Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Praksismøte Fagrettet praksis i allmennlærerutdanningen 8. september 2009.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Praksismøte Fagrettet praksis i allmennlærerutdanningen 8. september 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 Praksismøte Fagrettet praksis i allmennlærerutdanningen 8. september 2009

2 Praksisopplæringen styres av: Rammeplanen for lærerutdanning fra 2003 Rammeplanen for lærerutdanning Studieplanen for allmennlærerutdanningen ved HiØ fra 2004 –revidert 2009 Studieplanen for allmennlærerutdanningen HiØ/AU´s Plan for praksis fra 2004,revidert i 2009Plan for praksis Skoleavtalen med praksisskolene for aktuelt år Skoleavtalen Praksisskolens avtalte semesterplan for studentenes praksis Forskrift for skikkethetsvurdering Øvingslæreravtalen

3 Webside for fagrettet praksis Lærerutdanning Allmennlærerutdanning 3./4. trinn:

4 Oversikt over fagrettet praksis Norsk: Gressvik u – Leif Erik Vold Engelsk: Strupe, Risum – Henrik Bøhn, Karen Patrick Knutsen Kroppsøving: Tindlund u – Ole Sveen/Arne Skaug Musikk: Hannestad – Elisabeth Giske K&H: Gimle + ? - Victor Tymczuk/Bodil Gusgaard Matematikk: Kvernhuset u - Erik Næss, Marianne Maugesten Samfunnsfag: Borge u, Gressvik u, Varteig b&u – Steinar Wennevold Naturfag: Kvernhuset u, Strupe u – Ingar Båtvik RLE: Risum – Henning Sandstrøm Studenter fordelt på skoler

5 Hensikten med fagrettet praksis 4 uker for årsstudier og 2 uker for halve årsstudier Hovedinnretting på praksis i fordypningsfaget Men: Fulle praksisdager, altså også mulig å ta andre undervisningsoppgaver og delta i planlegging, foreldrearbeid og annet Vår avtale er med en praksisskole – hele skolen kan være arena for studentene Likevel: Viktig å gi studentene mest didaktisk erfaring på det fagfeltet de fordyper seg i

6 Yrkesetiske utfordringer Vise respekt for elever, foreldre og lærere Følge opp reglene på arbeidsplassen Ta rollen som student i en læringssituasjon alvorlig Være konstruktiv i samarbeidet med lærere og medstudenter Skriftlige forberedelser til undervisning Ta imot veiledning positivt Komme presis, si fra til øvingslærer direkte ved sykdom og være innstilt på at disse ukene er en tilnærmet arbeidssituasjon som også krever bruk av fritida til forberedelse

7 Erfaringsutveksling i møtet mellom praksislærere og faglærere: Om samarbeidet med fagseksjonen?  Forventning: Høgskolens lærer skal ta initiativ til å avtale besøk/møter etter behov ( Minst ett besøk)  Hensikten med besøket: Generelt samarbeid – vise interesse for studentenes arbeid; praksislærer har hovedansvar for vurderingen av studenten Innspill med tanke på organiseringen av årets fagrettede praksis? Er det oppgaver eller mål i studieplanen som berører praksis?

8 Videre samarbeid Hva slags møter og samlinger bør vi legge opp til?  Direkte møter med fagseksjoner?  Fellesmøter for alle som jobber med fagrettet praksis? Informasjon på nett og med e-post – hvordan fungerer det? Andre ting?

9 Om skikkethet og vurdering av studenters praksis

10 Formål med skikkethetsvurdering Helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for læreryrket. TO PROSESSER: Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter ved lærerutdanninger som nevnt i universitets- og høgskoleloven § 54 b skal foregå gjennom hele studiet. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering

11 Virkemidler i løpende skikkethetsvurdering: Studenter kan stryke i fag eller praksis  I praksisopplæringen skal studentene ha veiledning og oppfølging. Studenter som viser at de ikke behersker praksissituasjonen, vil som hovedregel stryke i praksisdelen av utdanningen Dersom utdanningsinstitusjonen ser at en student ikke vil greie, eller vil ha store problemer med å fullføre lærerutdanningen, bør studenten få veiledning om dette, og eventuelt rådes til å avbryte lærerutdanningen

12 Vurdering av studenter på praksis i løpende skikkethetsvurdering Hva er de viktigste kriteriene? Yrkesetisk holdning Forberedelse og planlegging av undervisning og læringsaktiviteter – evne til å nyttiggjøre seg veiledning Tilrettelegging og gjennomføring av undervisning og læringsaktiviteter – faglig Kommunikasjon og kontakt med elever og kolleger Vurdering og begrunnelse av undervisning Samlet vurdering av skikkethet for læreryrket

13 Vurderingsprosessen – saksgang når noe går galt…: Oppstår det tvil om en student vil få praksis i en periode/et semester vurdert som bestått, skal øvingslærer gi melding til studieleder. Studieleder innkaller så til møte mellom berørte parter (student, veileder/øvingslærer og representant for lærerutdanningsavdelingen). Består tvilen etter møtet, gis studenten skriftlig beskjed om at praksisen ikke vil bli vurdert som bestått Praksisopplæring knyttet til det enkelte studieår må være bestått for å kunne gå videre i praksisopplæringen. Når en student ikke består en praksisperiode, må perioden eller deler av denne tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet. Får studenten vurdert samme praksisperiode til ikke bestått to ganger, må studiet normalt avbrytes.

14 Særskilt skikkethetsvurdering Innlevert tvilsmelding blir behandlet av institusjonsansvarlig Institusjonsansvarlig utreder saken og utarbeider eventuelt et utvidet veiledningsopplegg Behandling i skikkethetsnemnda:  Hvis utvidet veiledning ikke anses å være egnet til å hjelpe studenten, eller gjennomført utvidet veiledning ikke har medført den nødvendige endring og utvikling hos studenten Skikkethetsnemnda innstiller til styret, som fatter vedtak om studenten er skikket og eventuelt om utestenging

15 Vurderingskriterier i særskilte skikkethetssaker: Manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet Manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse

16 Vurderingskriterier forts. Unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet Manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet Manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning

17 Merknader: For at en student skal anses å være ikke-skikket, må minst ett av forholdene beskrevet i kriteriene foreligge i en slik grad at studenten ikke er skikket til å ha det ansvar for barnehagebarns og elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse som læreryrket innebærer Forhold eller hendelser som ligger utenfor studiesituasjonen kan bare tillegges vekt i den grad de har, eller må antas å kunne ha innvirkning på hvordan studenten vil utføre oppgavene som lærer Ved vurderingen av ulike momenter må det legges vekt på hvor langt studenten er kommet i studiet, og hvorvidt læring og utvikling i det videre studiet kan tenkes å gjøre studenten skikket til læreryrket.


Laste ned ppt "Praksismøte Fagrettet praksis i allmennlærerutdanningen 8. september 2009."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google