Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Praksisvurdering; Utfordringer og tiltak når det er fare for at praksis vurderes til ikke bestått. Sissel Johansson Brenna, Høgskolelektor, HiB NSF LOS,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Praksisvurdering; Utfordringer og tiltak når det er fare for at praksis vurderes til ikke bestått. Sissel Johansson Brenna, Høgskolelektor, HiB NSF LOS,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Praksisvurdering; Utfordringer og tiltak når det er fare for at praksis vurderes til ikke bestått. Sissel Johansson Brenna, Høgskolelektor, HiB NSF LOS, ULF møte 7 mai 2014

2 A: Veilederutfordringer når det oppstår tvil om bestått praksis:  Hvem oppdager problemet og hvor meldes det?  Hvem kan/skal informeres / trekkes inn?  Når skal studenten informeres?  Hvor alvorlig skal det være før skriftlig varsel gis?  Har vi andre virkemidler enn ”ikke bestått”? B: Rutiner ved varsel om fare for ikke bestått praksis:  Utforming av skriftlig varsel  Opprettelse av studieadministrativ sak  Tre ukers fristen  Oppfølging av varsel  Hva hvis varsel ikke er gitt i tide? A + B: Hvilke lover og forskrifter forholder vi oss til?

3 Hva får oss til å tenke i retning av å vurdere praksis som ikke bestått? Er det når studenten viser manglende kunnskap? manglende ferdigheter manglende vurderingsevne? manglende forståelse for egen kompetanse? manglende skikkethet? en alvorlig episode der pasientens/klientens liv eller helse settes i fare? uakseptable holdninger? uakseptabel adferd sykdom? rus? Hvilke utfordringer gir disse ulike situasjonene?

4 Hvordan ser vi på praksis som læringsarena? Et sted å lære? Et sted å (be)vise at man kan? Meld. St. 13 ( ). Utdanning for velferd. Samspill i praksis To læringsarenaer Arbeidslivet spiller en viktig rolle som læringsarena i helse- og sosialfagene, i første omgang gjennom praksisdelen av utdanningene. Kvaliteten i praksisstudiene, og hvordan de virker sammen med undervisningen ved lærestedene, er avgjørende for den samlede studiekvaliteten. For å sikre at praksisundervisningen blir relevant og kvalitativt god, er det nødvendig med et nært samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og praksisstedet.

5 Ulike perspektiv på veileders rolle: •Veileder med vekt på studentens vekst og utvikling? •Fagperson som ivaretar fagets anseelse? •Pasientens/klientens ”advokat” som sikrer retten til å unngå dårlig praksis? •Studentens ”advokat” som sikrer retten til utdanning?

6 Noen veilederutfordringer: Rett til jevnlig veiledning/tilbakemelding;  Hva innebærer det, og hvor mye tid har/tar vi til å ”løfte de svake gjennom” når vi heller ville bidra til at de gode blir virkelig gode? Den som veileder er også den som vurderer…. Hvem har sett hva og er det egentlig så ille?  Når studenten og/eller veileder forklarer problemene med mangelfull oppfølging  Når omsorg og medfølelse skygger for faglig vurdering  Når oppgitthet og irritasjon skygger for faglig vurdering  Når belastningen blir mer enn lærer/veileder orker  Når det skapes allianser

7 Hvilke virkemidler har vi når studenten til tross for omfattende veiledning ikke oppfyller forventete krav? •Ikke bestått praksis? •Utvisning? •Manglende skikkethet? •Tap av autorisasjon?  U&H loven  Eksamensforskrifter  Rammeplanenes forskrifter  Forskrift om skikkethetsvurdering Lov om helsepersonell

8 Forskrift til rammeplan for videreutdanning i operasjonssykepleie ( m.fl) § 5 Praksisvurdering Høgskolens styre spesifiserer målene for den enkelte praksisperiode i fagplanen og utarbeider kriterier for vurdering av studentenes mestring. Studenten har krav på vurdering underveis i praksisstudiene, og skal halvveis eller seinest 3 uker før avsluttet praksisperiode få skriftlig melding dersom det oppstår tvil om godkjenning. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Dersom studenten i siste halvdel/de siste tre ukene av praksisperioden viser atferd som åpenbart gir grunnlag for ikke bestått, kan det gis slik vurdering selv om melding ikke er gitt etter andre ledd. Høgskolens styre utformer prosedyrer som til enhver tid sikrer informasjon om vurderingen mellom praksisveileder, student og høgskole. Prosedyrene må sikre at studenten har mulighet til å legge fram merknader. Studenten må ha bestått praksisstudiene for å kunne fortsette studiene og gå opp til eksamen. Høgskolens styre kan i særskilte tilfelle, for eksempel ved sykdom, gjøre unntak fra denne bestemmelsen. Ved ikke beståtte praksisstudier har studenten krav på å få tilrettelagt den aktuelle praksisperioden en gang til. Når det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke styret for høgskolen om å få tilrettelagt en tredje praksisperiode.

9 NB: Hva er en praksisperiode?

10 Utdanning ………………….. Studentens navn………………….. Dato…………… Praksisinstitusjon…………………… VARSEL OM FARE FOR IKKE BESTÅTT PRAKSIS 1. Hva studenten ikke mestrer: 2. Følgende krav må oppfylles for å bestå praksisstudiet: Vi er kjent med kravene som må oppfylles for at denne praksisperioden skal kunne bestås. ______________ student ___________________ ____________________ lærerpraksisveileder Kopi: - instituttleder - eksamenskontoret

11 AKTUELLE LOVER •Forvaltningsloven •Lov om universiteter og høgskoler •Forskrifter  Forskrift til rammeplaner  Eksamensforskrift for Høgskolen i Bergen  (Forskrift om skikkethetsvurdering) •(Lov om helsepersonell)

12 TRE SENTRALE DEFINISJONER i forvaltningsloven, I DENNE LOV MENES MED A)VEDTAK: EN AVGJØRELSE SOM TREFFES UNDER UTØVING AV OFFENTLIG MYNDIGHET OG SOM GENERELT ELLER KONKRET ER BESTEMMENDE FOR RETTIGHETER ELLER PLIKTER TIL PRIVATE PERSONER B)ENKELTVEDTAK: ET VEDTAK SOM GJELDER RETTIGHETER ELLER PLIKTER TIL EN ELLER FLERE BESTEMTE PERSONER C)PART: PERSON SOM EN AVGJØRELSE RETTER SEG MOT ELLER SOM SAKEN ELLERS DIREKTE GJELDER

13 PART PART….SKAL VARSLES FØR VEDTAK TREFFES OG GIS HØVE TIL Å UTTALE SEG INNEN NÆRMERE ANGITT FRIST… FORHÅNDSVARSLET SKAL GJØRE GREIE FOR HVA SAKEN GJELDER OG ELLERS INNEHOLDE DET SOM ANSES PÅKREVD FOR AT PARTEN PÅ FORSVARLIG MÅTE KAN IVARETA SITT TARV. I REGELEN GIS FORHÅNDSVARSEL SKRIFTLIG

14 Når benytter vi hva? •Ikke bestått praksis? •Utvisning? •Manglende skikkethet? •Tap av autorisasjon?  U&H loven  Eksamensforskrifter  Forskrift til rammeplaner  Forskrift om skikkethetsvurdering Lov om helsepersonell Informasjon til neste praksissted; Hva kan vi og hva bør vi?

15 VEDTAKET § 23 ENKELTVEDTAK SKAL VÆRE SKRIFTLIG § 24ENKELTVEDTAK SKAL GRUNNGIS SAMTIDIG MED AT VEDTAK TREFFES. § 25I BEGRUNNELSEN SKAL DET VISES TIL DE REGLER VEDTAKET BYGGER PÅ. DESSUTEN SKAL DE FAKTISKE FORHOLD SOM VEDTAKET BYGGER PÅ NEVNES. § 27SKAL ALLTID HA MED OPPLYSNING OM KLAGERETT § 28DET ER ALLTID KLAGERETT PÅ ENKELTVEDTAK

16 Lov om Universiteter og høgskoler: Kapittel 5. Klage § 5-2. Klage over formelle feil ved eksamen (2) Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for kandidatens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i § 5-3. § 5-3. Klage over karakterfastsetting – rett til begrunnelse (5) Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått.

17 Klagebehandling: «Høgskolen i Bergen skal ha en klagenemnd, klagenemnda, som på styrets vegne skal avgjøre klagesaker og andre saker som nevnt i punkt 3 (jf. lov om universiteter og høgskoler § 5-1». Hva betyr det når studenten får medhold i klagenemnda?

18 Konsekvens av at studenten får medhold i klagenemnda: U&H loven § 5-2. Klage over formelle feil ved eksamen (4) Finner styret eller klagenemnden at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve. NB: Klagenemnda kan oppheve et vedtak, IKKE omgjøre det.

19 Lov om Universiteter og høgskoler § 4-8. Utestenging og bortvisning (2) En student som grovt klanderverdig har opptrådt på en slik måte at det er skapt fare for liv eller helse for pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre som studenten har å gjøre med som del i klinisk undervisning eller praksisopplæring, eller som gjør seg skyldig i grove brudd på taushetsplikt eller i grovt usømmelig opptreden overfor disse, kan etter vedtak av styret selv eller institusjonens klagenemnd, jf. § 5-1, utestenges fra studier med klinisk undervisning og praksisopplæring og fratas retten til å gå opp til eksamen i disse studiene ved institusjoner under denne lov i inntil tre år. Andre universiteter og høyskoler under denne lov skal informeres om vedtaket. Institusjonen skal informere Sosial- og helsedirektoratet om utestenging etter dette alternativ når det gjelder studenter som følger utdanninger som kan utløse rett til autorisasjon etter helsepersonelloven § 48 første ledd. (5) Kandidaten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak om bortvisning eller utestenging er reist, eventuelt fra skriftlig advarsel etter første ledd er gitt. Utgiftene til dette dekkes av institusjonen.

20 Lov om helsepersonell mv, § 57, Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen. Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake dersom innehaveren til tross for advarsel unnlater å innrette seg etter lovbestemte krav. Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake også dersom vilkår fastsatt i forskrift etter §§ 48, 49 eller 51 ikke er oppfylt (omhandler vilkår for tildeling). Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land, kan kalles tilbake dersom godkjenningen i dette landet mister sin gyldighet. Tilbakekall er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

21 Oppsummering •Formalitetene er høgskolens ansvar •Dialog og samarbeid mellom skole og praksis er helt nødvendig •Dialog med studenten er selvsagt alltid ønskelig, stort sett mulig og noen ganger svært utfordrende Og helt til slutt: Oppsummering og erfaringsutveksling når jobben er gjort er uvurderlig!


Laste ned ppt "Praksisvurdering; Utfordringer og tiltak når det er fare for at praksis vurderes til ikke bestått. Sissel Johansson Brenna, Høgskolelektor, HiB NSF LOS,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google