Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kapittel 1 Økonomi og bedrift Læringsmål: 1.Skille mellom makro-, mikro- og bedriftsøkonomi. 2.Skille mellom markeds-, kommando og blandingsøkonomi. 3.Forklare.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kapittel 1 Økonomi og bedrift Læringsmål: 1.Skille mellom makro-, mikro- og bedriftsøkonomi. 2.Skille mellom markeds-, kommando og blandingsøkonomi. 3.Forklare."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 1 Økonomi og bedrift Læringsmål: 1.Skille mellom makro-, mikro- og bedriftsøkonomi. 2.Skille mellom markeds-, kommando og blandingsøkonomi. 3.Forklare på generell basis hvordan økonomien som mekanisme bygger bro mellom ressursknapphet og samfunnets ubegrensede eller umettelige behov/ønsker for varer og tjenester. 4.Beskrive produksjonsfaktorene og forklare hvorfor ressursknapphet er en av de viktigste begrensingene for økonomisk virksomhet. 5.Forklare hvordan markedet koordinerer tilbud og etterspørsel. 6.Forklare begrepet alternativkostnaden. 7.Forklare avkastningsbegrepet og sammenhengen mellom avkastning og risiko. 8.Drøfte interessent-, aksjonærverdi- og kundeverdimodellene som tilnærmeringer til bedriftens økonomiske målsetting. 9.På generelt grunnlag kunne drøfte mål i offentlig virksomhet. 10.Forklare hva som menes med etikk. 11.Forklare forskjell på industri-, handels- og tjenesteytende bedrifter. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 1 Rasmus Rasmussen

2 Økonomien Det økonomiske fagområdet handler om å studere hvordan hver enkelt av oss, bedriften og det offentlige bør tilpasse seg i en verden hvor det er knapphet på de aller fleste ressurser. Oppgaven til økonomien og økonomene er å anvise hvordan ressursene kan utnyttes for å gi størst mulig avkastning, f.eks.: –på hver investert krone i en næringsvirksomhet, –et best mulig offentlig tilbud i forhold til ressursinnsatsen. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 2 Rasmus Rasmussen

3 Økonomiske modeller Samfunnsøkonomene skal finne årsaks- sammenhengene på de nevnte spørsmål og gi anbefalinger om hva som til enhver tid bør gjøres i det offentlige, i bedriftene og hos den enkelte familie for best mulig å mestre endrede forhold i økonomien rundt oss. I arbeidet med å forklare kompliserte økonomiske sammenhenger, brukes ”modeller”. En modell er en forenklet beskrivelse av virkeligheten hvor forstyrrende elementer tas bort slik at oppmerksomheten konsentreres om noen få poenger. 3 BØK100 Bedriftsøkonomi 1Rasmus Rasmussen

4 I prinsippet tre økonomiske systemer: Markedsøkonomi –markedet bestemmer hva, hvor og for hvem (læreboken) Kommandoøkonomi –sentralisert planøkonomi - de tidligere kommunistland Blandingsøkonomi –markedskreftene og kommandoøkonomien i samspill –graden vil variere: USA  Sverige BØK100 Bedriftsøkonomi 1 4 Rasmus Rasmussen

5 Hva er makroøkonomi? Omhandler de økonomiske forholdene i samfunnet som helhet –Nasjonalproduktet –Sysselsetning –Konsum –Investeringer –Eksport/Import –Inflasjon –Rentedannelsen BØK100 Bedriftsøkonomi 1 5 Rasmus Rasmussen

6 Markedet koordinerer - likevekt BØK100 Bedriftsøkonomi Mengde enheter Samlet tilbud Samlet etterspørsel Overskuddstilbud Overskuddsetterspørsel Pris per enhet i kr Rasmus Rasmussen

7 Markedet koordinerer - likevekt Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 Tilbud Etterspørsel Pris Mengde Høy pris fører til overskuddstilbud. Dette medfører at prisene synker. Lav pris fører til underskuddstilbud. Dette medfører at prisene øker.

8 Markedet koordinerer I det økonomiske kretsløpet vil det oppstå ubalanse i hva bedriftene har å tilby og hva husholdningene etterspør. I en fri markedsøkonomi er reguleringen overlatt til det enkelte markedet, med prisen på varer og tjenester og produksjonsfaktorene som den dominerende regulator. Etterspørsel > Tilbudet = prisøkning vil øke tilbudet og samtidig redusere etterspørselen til det blir balanse. Vi får likevekt. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 8

9 Det økonomiske kretsløpet De viktigste aktører og markeder hvor samhandlingen foregår: Aktørene: husholdningene, det offentlige og bedriftene. Markedene: varemarkedene (der varer/tjenester blir kjøpt og solgt) og faktormarkedene (der produksjonsfaktorene blir kjøpt og solgt). Disponibel inntekt: det husholdningene har igjen av de pengestrømmer de mottar gjennom faktormarkedene, fratrukket det som det off. skal ha betalt for sine v/t gjennom skatter og avgifter. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 9

10 Samfunnsøkonomien og bedriftene Innsikt i samfunnsøkonomi er helt nødvendig for ledere og ansatte i det private næringsliv for å forstå de omgivelser de må forholde seg til i produksjon og markedsføring. -Jo tidligere endringssignalene oppfattes, dess tidligere kan bedriften forberede seg på en endret situasjon. Bedriften og dens omgivelser Bedriften - leverandører og kunder – teknologi, økonomisk politikk, lovgivning, kompetanse, konkurrenter – natur og miljø, kulturelle verdier, demografi, internasjonal politikk og økonomi. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 10

11 To grunnleggende forutsetninger i økonomisk teori Samfunnets materielle og immaterielle ønsker, dvs. de varer og tjenester som ønskes av dets innbyggere og institusjoner, er i prinsippet ubegrensede eller umettelige. Det er knapphet på økonomiske ressurser: –Arbeidskraft –Naturlige ressurser –Produserte produksjonsmidler BØK100 Bedriftsøkonomi 1 11 Rasmus Rasmussen

12 Produksjonsfaktorer Disse økonomiske ressurskategoriene kalles for PRODUKSJONSFAKTORER  Felles for produksjonsfaktorene er at de er begrenset i tilgjengelighet.  Vi har ikke nok ressurser til å dekke alle ønsker.  Vi må velge hva vi skal benytte ressursene til.  Ulike samfunn, bedrifter og enkeltpersoner velger ulikt  Produksjonsmulighetskurven, alternativkostnaden best mulig utnyttelse av ressursene for høyest mulig behovstilfredsstillelse Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 12

13 Økonomiske ressurser Vi deler de økonomiske ressursene i 3 kategorier: I.Naturressurser II.Arbeidskraft III.Produserte produksjonsmidler / realkapital - ressurser som vi mennesker har skapt gjennom produksjon NB! Penger er ingen ressurs i makroøkonomi Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 13

14 Økonomien Økonomien er den mekanisme som allokerer de begrensede ressurser til konkurrerende bruk. Mekanismen påvirkes av: –Forbrukernes behov og ønsker –Konkurransen blant produserende virksomheter om hvordan varene og tjenestene produseres BØK100 Bedriftsøkonomi 1 14 Rasmus Rasmussen

15 Mikroøkonomi –Omhandler de enkelte beslutningstageres adferd: hovedoppgaven er å studere hvordan pris, produksjon og omsetning bestemmes i markedet for hver vare BØK100 Bedriftsøkonomi 1 15 Rasmus Rasmussen

16 Eksterne og interne beslutninger påvirker bedriften og dens omgivelser 1Beslutninger som tas i bedriftens omgivelser –tas i hovedsak utenfor bedriftens kontroll Hva konkurrentene gjør, leverandørene, politiske beslutninger med hensyn til skatter, avgifter og generell økonomisk politikk (makroøkonomiske forhold) BØK100 Bedriftsøkonomi 1 16 Rasmus Rasmussen

17 Interne beslutninger 2 De interne beslutninger i bedriften –Prissetting, markedsføringstiltak, kostnadsmessige forhold og investeringer: hvordan produkter og tjenester skal produseres, osv. –En viktig oppgave er å utvikle bedriftsøkonomiske metoder og analyseverktøy for stadig å forbedre beslutningsgrunnlaget. Bedriftsøkonomien har sitt teoretiske grunnlag i mikroøkonomien. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 17 Rasmus Rasmussen

18 3 Beslutningenes konsekvenser for omgivelsene: –Hvordan vil kundene reagere? –Setter konkurrentene inn mottiltak? –Lokalsamfunnet? –Hvordan vil miljøet påvirkes av nye investeringer i maskiner og utstyr? BØK100 Bedriftsøkonomi 1 18 Rasmus Rasmussen

19 Alternativkostnaden Alternativkostnaden representer den muligheten vi lar gå fra oss dersom vi velger å benytte våre begrensede ressurser til å gjøre én ting fremfor en annen. Alternativkostbegrepet er helt sentralt i de aller fleste beslutningssituasjoner. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 19 Rasmus Rasmussen

20 Alternativkostnaden Alternativkostnaden (eller –verdien) til en ressurs brukt i et prosjekt, er verdien av ressursen i beste alternative anvendelse.Alternativkostnaden (eller –verdien) til en ressurs brukt i et prosjekt, er verdien av ressursen i beste alternative anvendelse. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 20 Rasmus Rasmussen

21 Alternativkostnaden BØK100 Bedriftsøkonomi 1 21 Rasmus Rasmussen

22 Risiko og avkastning Risiko og avkastning er to sider av samme sak. Avkastningen kan ha stor eller liten risiko. Men man må betale for høy avkastning med høy risiko: –Banksparing har lav risiko og lav rente. –Aksjesparing har høy risiko og større rente. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 22

23 Bedriftens økonomiske målsetting For å forbli konkurransedyktig må bedriften i det daglige tilpasse seg slik at den sikrer langsiktig inntjening. Målsettingen kan baseres på: –Interessemodellen –Aksjonærverdimodellen –Kundeverdier Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 23

24 Interessemodellen En bedrift er en koalisjon av ulike grupper med interesser i bedriften: Bedriftens eiere Bedriftens ledelse Bedriftens kunder Bedriftens leverandører Bedriftens ansatte Bedriftens långivere Bedriftens omgivelser / samfunnet Bedriftens målsetting blir et kompromiss mellom alle delmålene til interessentene. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 24

25 Aksjonærverdimodellen Målsettingen til bedriften er å maksimere eiernes forventede formue. Avkastningen må tilfredsstille følgende hovedkrav: må være høyere enn risikofri bankrente, må minst tilsvare investeringer med samme risiko – dvs. alternativkostnaden, nye prosjekter må gi minst like god avkastning som uten prosjektene. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 25

26 Aksjonærverdimodellen En forutsetning for overlevelse på sikt er at bedriften tjener penger, fokus på eieravkastning. Langsiktig overlevelse krever også at de øvrige interessentene tilfredstilles. Daglig fokus på kortsiktige aksjekurser farlig: o Nødvendige langsiktige investeringer neglisjeres. o Ensidig fokus på eierne kan gå på bekostning av øvrige interessenter (ansatte, samfunnet, etc.). o Unødig risiko, med svekket evne i dårlige tider. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 26

27 Fokus på kundeverdier Kundeverdien er hva et produkt er verd for kunden. En fornøyd kunde gjør gjenkjøp, og anbefaler produktet til andre. Om bedriften fokuserer på kundeverdier vil den samtidig sikre langsiktig avkastning til eierne og de øvrige interessentene. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 27

28 Bedriftens økonomiske målsetting Målet for økonomisk virksomhet er å maksimere fortjenesten på lang sikt ved å skape størst mulig kundeverdier. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1

29 Mål i offentlig virksomhet Mer kvalitative mål –ofte i form av serviceerklæringer. En utfordring er å omsette kvalitative mål til konkrete arbeidsmål som kan følges opp i ettertid –målene må operasjonaliseres. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 29 Rasmus Rasmussen

30 Etisk forretning Flere og flere virksomheter innfører etiske retningslinjer som skal styre både samhandling internt og med omgivelsene. Etikk (av ethos= sedvane, skikk, livsstil) er en gjennomtenkning av hva som er riktig og galt, godt og ondt – hvordan vi skal leve. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 30 Rasmus Rasmussen

31 Etikk er også læren om fellesskapsverdiene og normer og regler som må etterleves for at fellesverdiene skal realiseres. Etikken styrer moralen. At en handling er lovlig fritar oss ikke fra refleksjon over hva som er en god handling. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 31 Rasmus Rasmussen

32 Etisk forvaltning Mange investorer har etter hvert også utviklet etiske regler for sine investeringer (aksjefond, pensjonsfond, livselskaper). Investeringsobjekter må oppfylle FN- deklarasjoner og konvensjoner og ILOs grunnleggende konvensjon om arbeidsvilkår, samt ikke selge/tilvirke negative produkter. BØK100 Bedriftsøkonomi 1 32 Rasmus Rasmussen

33 Etikk i beslutningsgrunnlaget Etikk handler om å følge lover og regler, og å handle i samsvar med normalnormer som råder i samfunnet rundt oss. Seriøse bedrifter og ledere ønsker å bli oppfattet som redelig, inneha integritet, være til å stole på, være et positivt element i lokalsamfunnet og ikke minst være en bedrift som opptrer i økologisk harmoni. Lett at målet om profittmaksimering kan komme i konflikt med etikken= flere og flere bedrifter har egne etiske retningslinjer. 33 Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1

34 Etikk Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 34

35 Ulike typer bedrifter Industribedrift / produksjonsbedrift –Produserer varer basert på råvarer/halvfabrikat. Handelsbedrift –Videreselger varer tilvirket av andre. Servicebedrift / tjenesteytende virksomhet –Utvikler og selger tjenester. Produksjon og forbruk skjer samtidig. Tjenester kan ikke lagres. Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1 35

36 3 ulike typer virksomheter 1.Industribedriften: bearbeider varer ved å øke foredlingsgraden eller omskaper varene til helt andre varer. o Kjøper inn råvarer/halvfabrikat; råmaterialer. o Bearbeider disse i ulike produksjonsavdelinger/tilvirkningsavdelinger. o Sluttproduktet er ferdigvarer som tilbys oss for forbrukere gjennom markedet, eller o Industriprodukter som selges til annen industri. 36 Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1

37 3 bedriftstyper 2. Handelsbedriften: videreselger i uendret tilstand varer tilvirket av andre. o I tillegg selger mange en produktkompetanse utover selve varen eller at de også selger en vare som følger selve produktet. o Handelsbedriften er en del av distribusjonskanalen for v/t. Den selger v/t fra produsenter til sluttbrukere eller til en etterfølgende handelsbedrift i distribusjonskanalen på veien til den endelige sluttbrukeren. 37 Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1

38 3 bedriftstyper 3. Den tjenesteytende virksomhet: utvikler og selger tjenester. o Enhver virksomhet som produserer og tilbyr profesjonelle tjenester på markedet. o Godtgjørelsen for tjenesten beregnes på grunnlag av antall timer som er benyttet i arbeidet for denne kunden/klienten. o De fleste offentlige virksomheter driver med tjenesteproduksjon. Mottagere av tjenestene kalles her brukere. 38 Rasmus RasmussenBØK100 Bedriftsøkonomi 1

39 Økonomer Egen forening: BØK100 Bedriftsøkonomi 1 39 Rasmus Rasmussen

40 Mål, valg og beslutninger For å utnytte ressursene best mulig, må beslutningstakerne foreta valg mellom alternative handlingsmåter. En sentral oppgave: –å klarlegge de økonomiske konsekvensene av de alternative valgene Vi skal vite hva vi gjør! BØK100 Bedriftsøkonomi 1 40 Rasmus Rasmussen

41 Samfunnsøkonomiske utfordringer Noen samfunnsøkonomiske utfordringer og problemstillinger som påvirker bedriftens driftsbetingelser: 1.Den teknologiske utvikling o Hvordan påvirker den forbrukernes preferanser for og valg av produkter? o Hvordan kan bedriften nyttiggjøre seg de teknologiske nyvinningene for å bedre konkurranseevnen? BØK100 Bedriftsøkonomi 1 41 Rasmus Rasmussen

42 Samfunnsøkonomiske utfordringer 2.Internasjonal handel og konkurranse o Hva er det som bestemmer handelsmønstrene mellom de ulike landene? o Hvilke konsekvenser vil en sterkere kostnadsvekst i Norge enn hos våre handelspartnere få for norske arbeidsplasser? o Hvordan vil den sannsynlige utviklingen påvirke arbeidsbetingelsene for min virksomhet? o Hva kan og bør gjøres for å møte den økende konkurransen? BØK100 Bedriftsøkonomi 1 42 Rasmus Rasmussen

43 Samfunnsøkonomiske utfordringer 3.Komparative fortrinn o Hva er det som bestemmer handelsmønstrene mellom de ulike landene? o Hvilke konsekvenser vil en sterkere kostnadsvekst i Norge enn hos våre handelspartnere få for norske arbeidsplasser? o Hvordan vil den sannsynlige utviklingen påvirke arbeidsbetingelsene for min virksomhet? o Hva kan og bør gjøres for å møte den økende konkurransen? BØK100 Bedriftsøkonomi 1 43 Rasmus Rasmussen

44 ”Menneskeskapte” komparative fortrinn Liberalisering av handel –Irland er et eksempel på et land hvor en offensiv nærings- og handelspolitikk har skapt nye, robuste industrielle miljøer Stordriftsfordeler –Store land (USA) og virksomheter med et globalt fokus (Nokia) har oppnådd store produksjonsvolumer og skalafordeler Innovasjon, kunnskap og kvalitet –Utvikling av kunnskap kan skape sterkt, konkurransedyktige miljøer (Norge og maritime næringer) BØK100 Bedriftsøkonomi 1 44 Rasmus Rasmussen

45 Samfunnsøkonomiske utfordringer 4.Renter o Hvorfor går renta opp og ned? o Hvilke politiske og økonomiske utfordringer må gjennomføres for evt å få rentene ned og o Hvor store er kostnadene ved å gjennomføre slike endringer? 5.Miljøet o Hvordan løse de miljømessige utfordringene både som nasjon og privat virksomhet? BØK100 Bedriftsøkonomi 1 45 Rasmus Rasmussen

46 Samfunnsøkonomiske utfordringer 6.Det offentlige og vårt økonomiske system o Hvilken rolle bør offentlig sektor spille i vårt øk. system i fremtiden? o Hvordan kan den offentlige best løse sin produksjon av tjenester i en mer markedsstyrt økonomi? o Hvordan kan ”veggene” mellom off. og privat virksomhet rives ned for å muliggjøre større flyt av arbeidskraft mellom off. og privat sektor? o Hvor mye av folks inntekter skal omfordeles gjennom skatter og avgifter for å utjevne inntektsforskjellene? BØK100 Bedriftsøkonomi 1 46 Rasmus Rasmussen

47 Samf.øk utfordringer forts. o Hvor stor del av oljeformuen i Petroleumsfondet skal kunne nyttes innenlands årlig? = Handlingsregelen ble utformet i 2000/2001 og skal sikre at budsjettet er noenlunde stabilt over tid - jevn innfasing av inntektene om lag i takt med utviklingen av forventet avkastning (rentene) - bidra til å jevne ut svinginger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arb.ledighet 47 BØK100 Bedriftsøkonomi 1Rasmus Rasmussen

48 Oljepengespørsmålet DET STORE SPØRSMÅLET: Når Norge er verdens rikeste land, hvorfor bruker vi ikke mer av oljepengene til å løse de mange problemer og oppgaver det pekes på? Det er ikke penger det er knappet på, men ressurser. En vil unngå pris og lønnsvekst Fremtidig skattebyrde skal ikke overstige dagens skattebyrde. Konkurranseutsatte næringer utkonkurreres av offentlig etterspørsel. Unngå nedleggelser av bedrifter Å bruke mer penger for å løse et problem kan lett føre til at en kaster gode penger etter dårlige, f.eks at prosjekter som ikke er lønnsomme likevel bli finansiert 48 BØK100 Bedriftsøkonomi 1Rasmus Rasmussen


Laste ned ppt "Kapittel 1 Økonomi og bedrift Læringsmål: 1.Skille mellom makro-, mikro- og bedriftsøkonomi. 2.Skille mellom markeds-, kommando og blandingsøkonomi. 3.Forklare."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google