Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 1 Økonomi og bedrift BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 1 Økonomi og bedrift BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen1."— Utskrift av presentasjonen:

1 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 1 Økonomi og bedrift BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen1

2 Skille mellom makro-, mikro- og bedriftsøkonomi. Skille mellom markeds-, kommando og blandingsøkonomi. Forklare på generell basis hvordan økonomien som mekanisme bygger bro mellom ressursknapphet og samfunnets ubegrensede eller umettelige behov/ønsker for varer og tjenester. Beskrive produksjonsfaktorene og forklare hvorfor ressursknapphet er en av de viktigste begrensingene for økonomisk virksomhet. Forklare hvordan markedet koordinerer tilbud og etterspørsel. Forklare begrepet alternativkostnaden. Forklare avkastningsbegrepet og sammenhengen mellom avkastning og risiko. Drøfte interessent-, aksjonærverdi- og kundeverdimodellene som tilnærmeringer til bedriftens økonomiske målsetting. På generelt grunnlag kunne drøfte mål i offentlig virksomhet. Forklare hva som menes med etikk. Forklare forskjell på industri-, handels- og tjenesteytende bedrifter. Læringsmål 2

3 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen3 knapphet på ressurser Det økonomiske fagområdet handler om å studere hvordan personer, organisasjoner og nasjoner bør tilpasse seg i en verden med knapphet på ressurser. Oppgaven til økonomisystemer og økonomene er å anvise hvordan ressursene kan utnyttes for å gi størst mulig nytte: på hver investert krone i en næringsvirksomhet, et best mulig offentlig tilbud i forhold til ressursinnsatsen. Økonomi

4 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen4 En modell er en forenklet beskrivelse av virkeligheten hvor forstyrrende elementer tas bort slik at oppmerksomheten konsentreres om noen få poenger. Samfunnsøkonomene analyserer årsaks- sammenhengene i økonomisystemene og gir anbefalinger om hva som til enhver tid bør gjøres i det offentlige, i bedriftene og hos den enkelte familie for best mulig å mestre endrede forhold i økonomien rundt oss. Økonomiske modeller

5 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen5 Omhandler de økonomiske forholdene i samfunnet som helhet: Nasjonalproduktet Sysselsetning Konsum Investeringer Eksport/Import Inflasjon Rentedannelsen Makroøkonomi

6 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen6 Markedsøkonomi markedet bestemmer hva, hvor og for hvem. Kommandoøkonomi sentralisert planøkonomi - de tidligere kommunistland. Blandingsøkonomi markedskreftene og kommandoøkonomien i samspill. graden vil variere: USA  Sverige. 3 økonomiske systemer

7 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen7 Markedet koordinerer - likevekt Tilbud Etterspørsel Pris Mengde Høy pris fører til overskuddstilbud. Dette medfører at prisene synker. Lav pris fører til underskuddstilbud. Dette medfører at prisene øker.

8 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen8 I det økonomiske kretsløpet vil det oppstå ubalanse i hva bedriftene har å tilby og hva husholdningene etterspør. I en fri markedsøkonomi er reguleringen overlatt til det enkelte markedet, med prisen på varer og tjenester og produksjonsfaktorene som den dominerende regulator. Etterspørsel > Tilbudet = prisøkning vil øke tilbudet og samtidig redusere etterspørselen til det blir balanse. Vi får likevekt. Markedet koordinerer

9 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen9 De viktigste aktører og markeder hvor samhandlingen foregår: Aktørene: Husholdningene, Det offentlige, Bedriftene. Markedene: Varemarkedene (der varer/tjenester blir kjøpt og solgt), Faktormarkedene (der produksjonsfaktorene blir kjøpt og solgt). Disponibel inntekt Det husholdningene har igjen av de pengestrømmer de mottar gjennom faktormarkedene, fratrukket det som det off. skal ha betalt for sine v/t gjennom skatter og avgifter. Det økonomiske kretsløpet

10 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen10 Innsikt i samfunnsøkonomi er helt nødvendig for ledere og ansatte i det private næringsliv for å forstå de omgivelser de må forholde seg til i produksjon og markedsføring. Jo tidligere endringssignalene oppfattes, dess tidligere kan bedriften forberede seg på en endret situasjon. Bedriften og dens omgivelser: Bedriften, leverandører og kunder, teknologi, økonomisk politikk, lovgivning, kompetanse, konkurrenter, natur og miljø, kulturelle verdier, demografi, internasjonal politikk og økonomi. Samfunnsøkonomien og bedriftene

11 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen11 Samfunnets materielle og immaterielle ønsker, dvs. de varer og tjenester som ønskes av dets innbyggere og institusjoner, er i prinsippet ubegrensede eller umettelige; behovene er ubegrenset. Det er knapphet på økonomiske ressurser: Arbeidskraft, Naturlige ressurser, Produserte produksjonsmidler. Penger er ingen ressurs i makroøkonomi. To grunnleggende forutsetninger i økonomisk teori

12 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen12 Økonomien er den mekanisme som allokerer de begrensede ressurser til konkurrerende bruk. Mekanismen påvirkes av: Forbrukernes behov og ønsker, Konkurransen blant produserende virksomheter om hvordan varene og tjenestene produseres.. Økonomien

13 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen13 Omhandler de enkelte beslutningstageres adferd. Hovedoppgaven er å studere hvordan pris, produksjon og omsetning bestemmes i markedet for hver vare. Eksterne og interne beslutninger påvirker bedriften og dens omgivelser. Mikroøkonomi

14 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen14 Beslutninger som tas i bedriftens omgivelser tas i hovedsak utenfor bedriftens kontroll: Hva konkurrentene gjør, leverandørene, politiske beslutninger med hensyn til skatter, avgifter og generell økonomisk politikk (makroøkonomiske forhold). De interne beslutninger i bedriften: Prissetting, markedsføringstiltak, kostnadsmessige forhold og investeringer: hvordan produkter og tjenester skal produseres, osv. En viktig oppgave er å utvikle bedriftsøkonomiske metoder og analyseverktøy for stadig å forbedre beslutningsgrunnlaget. Bedriftsøkonomien har sitt teoretiske grunnlag i mikroøkonomien. Eksterne og interne beslutninger

15 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen15 Beslutningenes konsekvenser for omgivelsene: Hvordan vil kundene reagere? Setter konkurrentene inn mottiltak? Lokalsamfunnet? Hvordan vil miljøet påvirkes av nye investeringer i maskiner og utstyr? Eksterne konsekvenser av beslutninger

16 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen16 Alternativkostnaden representer den muligheten vi lar gå fra oss dersom vi velger å benytte våre begrensede ressurser til å gjøre én ting fremfor en annen. Alternativkostbegrepet er helt sentralt i de aller fleste beslutningssituasjoner. Alternativkostnaden (eller –verdien) til en ressurs brukt i et prosjekt, er verdien av ressursen i beste alternative anvendelse. Alternativkostnaden

17 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen17 Eksempler på alternativkostnad

18 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen18 For å forbli konkurransedyktig må bedriften i det daglige tilpasse seg slik at den sikrer langsiktig inntjening. Målsettingen kan baseres på: Interessemodellen Aksjonærverdimodellen Kundeverdier Bedriftens økonomiske målsetting

19 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen19 En bedrift er en koalisjon av ulike grupper med interesser i bedriften: Bedriftens eiere Bedriftens ledelse Bedriftens kunder Bedriftens leverandører Bedriftens ansatte Bedriftens långivere Bedriftens omgivelser / samfunnet Bedriftens målsetting blir et kompromiss mellom alle delmålene til interessentene. Interessemodellen

20 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen20 Målsettingen til bedriften er å maksimere eiernes forventede formue. Avkastningen må tilfredsstille følgende hovedkrav: må være høyere enn risikofri bankrente, må minst tilsvare investeringer med samme risiko – dvs. alternativkostnaden, nye prosjekter må gi minst like god avkastning som uten prosjektene. Risiko og avkastning er to sider av samme sak. Avkastningen kan ha stor eller liten risiko. Men man må betale for høy avkastning med høy risiko: Banksparing har lav risiko og lav rente. Aksjesparing har høy risiko og større rente. Aksjonærverdimodellen

21 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen21 En forutsetning for overlevelse på sikt er at bedriften tjener penger, fokus på eieravkastning. Langsiktig overlevelse krever også at de øvrige interessentene tilfredsstilles. Daglig fokus på kortsiktige aksjekurser farlig: Nødvendige langsiktige investeringer neglisjeres. Ensidig fokus på eierne kan gå på bekostning av øvrige interessenter (ansatte, samfunnet, etc.). Unødig risiko, med svekket evne i dårlige tider. Aksjonærverdimodellen

22 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen22 Kundeverdien er hva et produkt er verd for kunden. En fornøyd kunde gjør gjenkjøp, og anbefaler produktet til andre. Om bedriften fokuserer på kundeverdier vil den samtidig sikre langsiktig avkastning til eierne og de øvrige interessentene. Målet for økonomisk virksomhet er å maksimere fortjenesten på lang sikt ved å skape størst mulig kundeverdier. Fokus på kundeverdier

23 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen23 Mer kvalitative mål, ofte i form av serviceerklæringer. En utfordring er å omsette kvalitative mål til konkrete arbeidsmål som kan følges opp i ettertid, Målene må operasjonaliseres. Mål i offentlig virksomhet

24 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen24 Flere og flere virksomheter innfører etiske retningslinjer som skal styre både samhandling internt og med omgivelsene. Etikk (av ethos= sedvane, skikk, livsstil) er en gjennomtenkning av hva som er riktig og galt, godt og ondt – hvordan vi skal leve. Etikk er også læren om fellesskapsverdiene og normer og regler som må etterleves for at fellesverdiene skal realiseres. Etikken styrer moralen. At en handling er lovlig fritar oss ikke fra refleksjon over hva som er en god handling. Etisk forretning

25 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen25 Mange investorer har etter hvert også utviklet etiske regler for sine investeringer (aksjefond, pensjonsfond, livselskaper). Investeringsobjekter må oppfylle FN-deklarasjoner og konvensjoner og ILOs grunnleggende konvensjon om arbeidsvilkår, samt ikke selge/tilvirke negative produkter. Etisk forvaltning

26 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen26 Etikk handler om å følge lover og regler, og å handle i samsvar med normalnormer som råder i samfunnet rundt oss. Seriøse bedrifter og ledere ønsker å bli oppfattet som redelig, inneha integritet, være til å stole på, være et positivt element i lokalsamfunnet og ikke minst være en bedrift som opptrer i økologisk harmoni. Lett at målet om profittmaksimering kan komme i konflikt med etikken, derfor har flere og flere bedrifter har egne etiske retningslinjer. Etikk i beslutningsgrunnlaget

27 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen27 Etikk

28 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen28 Industribedrift / produksjonsbedrift. Produserer varer basert på råvarer/halvfabrikat. Handelsbedrift. Videreselger varer tilvirket av andre. Servicebedrift / tjenesteytende virksomhet. Utvikler og selger tjenester. Produksjon og forbruk skjer samtidig. Tjenester kan ikke lagres. Ulike typer bedrifter

29 BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen29 Egen forening:


Laste ned ppt "BØK100 Bedriftsøkonomi 1 Kapittel 1 Økonomi og bedrift BØK100 Bedriftsøkonomi 1 - Rasmus Rasmussen1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google