Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Leseopplæring og nasjonale prøver Kontekstualisering og bruk av resultater fra nasjonale prøver.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Leseopplæring og nasjonale prøver Kontekstualisering og bruk av resultater fra nasjonale prøver."— Utskrift av presentasjonen:

1 Leseopplæring og nasjonale prøver Kontekstualisering og bruk av resultater fra nasjonale prøver

2 Hvordan skal vi bruke nasjonale prøver i opplæringen? Kartlegging av resultater på skolenivå Kartlegging av resultater på klassenivå Kartlegging av elevens leseferdigheter i alle fag Vurdering av lærere for skoleledere og for lærernes egenvurdering Læreren kan spørre: Har jeg lyktes med leseopplæringen min i klassen fra 1. til 4. trinn?

3 Noen forutsetninger Vi skal alltid kontekstualisere resultater fra nasjonale prøver Vi skal se på elevens prestasjon i en kontekst Vi skal se på klassenes prestasjoner i en kontekst Vi skal se på skolenes prestasjoner i en kontekst

4 Hvem skal nasjonale prøver rapportere til? Nasjonale prøver skal kunne brukes til å rapportere til mange ulike nivåer: Til politikere som støtte for politiske tiltak Til skoleeiere for å kunne iverksette tiltak på kommunenivå Til rektorer om utviklingen av leseopplæringen til skolen Til lærere om utviklingen av leseopplæringen i klassene Til elevene om elevenes egen ferdighetsutvikling Til foreldrene om deres barns leseferdigheter Dette kan gjøre det vanskelig å utvikle nasjonale prøver godt nok for alle disse gruppene. Nasjonale prøver skal rapportere til mange forskjellige instanser og grupper, og en utfordring er å gjøre bruk av leseprøvene som et verktøy som er godt nok for hver enkelt gruppe. Det er en motsetning mellom alle disse ulike brukerne og intensjonen om å lage nasjonale prøver som kan utnyttes til didaktiske formål

5 Pedagogisk bruk av resultater fra nasjonale prøver Dette er vår utfordring Hva i all verden kan vi bruke disse resultatene til? For at vi skal kunne svare på det spørsmålet må vi kunne svare på spørsmålet om hva nasjonale prøver i lesing på 5.trinn måler og hvordan vi måler dette.

6 Hva måler vi med nasjonale prøver i lesing på 5. trinn Måler vi leseferdigheten som såden? Vi måler tre av fire delferdigheter slik dette er definert i PIRLS og PISA Å finne informasjon i tekster Å tolke tekster Å reflektere over tekster Nasjonale prøver måler ikke elevenes avkodingsferdigheter Nasjonale prøver måler ikke elevenes ordforståelse, eller lesehastighet, eller motivasjon for å lese, eller evne til å diskutere tekster med medelever, eller leseerfaring eller andre sosiale dimensjoner ved lesing eller bruk av leste tekster i klasserommet. Nasjonale prøver er konstruert for å måle tre delferdigheter, det som med et fellesbegrep kan kalles leseforståelse.

7 Leseforståelse operasjonalisert Med nasjonale prøver i lesing måler vi presist og godt elevenes leseforståelse Her ligger muligheten til å tenke systematisk og annerledes om leseopplæringen Hvordan bedriver vi en leseopplæring som fremmer elevens mulighet til å finne informasjon i tekster? Hvordan bedriver vi en leseopplæring som fremmer elevens mulighet til å tolke tekster? Hvordan bedriver vi en leseopplæring som fremmer elevens mulighet til å reflektere over tekster form og innhold på en kritisk og selvstendig måte? En slik leseopplæring skal vi drive for å lykkes med nasjonale prøver i lesing.

8 Hvilke prinsipper for leseopplæringen gir dette oss? Betyr det at vi skal rette leseopplæringen inn mot disse tre delferdighetene hos elevene? Nei, disse tre delferdighetene henger tett sammen og kan ikke sees isolert fra avkodingsferdigheter eller ordforståelse. Vi vil heller ikke lykkes med leseopplæringen hvis vi ser bort fra avkoding. Det er mye som tyder på at å ha balanse mellom instruksjon og hjelp til avkoding og leseforståelse er det mest hensiktsmessige, ref. Michael Pressley (2006): Reading Instruction that Works. The Case for Balanced Teaching. Det betyr heller ikke at vi skal tenke leseferdighetene uavhengig av den organisatoriske og sosiale konteksten som klasserommet utgjør. Utfordringen er å tenke ferdighetsutvikling og didaktiske utfordringer samtidig.

9 11 bud for leseopplæringen 1.Vi skal arbeide med å utvikle elevenes evne til å bruke hensiktsmessige lesestrategier når de leser tekster. 2.Vi skal utvikle elevenes tekstkompetanse, ordforråd og språkkompetanse. 3.Vi skal lese høyt med elevene våre. 4.Vi skal utvikle elevenes avkodingsferdigheter. 5.Vi skal drive leseopplæring med sakprosa på alle trinn i alle fag. 6.Vi skal ha stor bredde i tekstutvalget som vi bruker i leseundervisningen på skolen. 7.Vi skal jobbe med å utvikle elevenes leseforståelse gjennom å tolke og vurdere tekster sammen med elevene våre. 8.Vi skal være kritiske til lærebøkene. 9.Vi skal kartlegge leseferdighetene til elevene på en måte som gjør at alle lærere vet hvilke leseferdigheter elevene i klassen eller gruppen har. 10.Vi skal samtale og skrive mer før og underveis i leseprosessen. 11.Vi skal tenke på lesing og leseopplæring hver gang vi går inn i klasserommet med en ny tekst og stille oss spørsmålet: Hva skal jeg gjøre for å lykkes med denne teksten?

10 Kontekstualisering av elevens resultater Prestasjonen til eleven må settes inn i en sammenheng: Hvem er eleven? Hvilke andre indikatorer kan jeg bruke for å vurdere prestasjonen til eleven akkurat denne dagen? –Kartleggingsprøver –LUS –Observasjoner av elevens lesing –Observasjoner av eleven i samtale om tekster Er det andre særskilte faktorer som jeg som lærer skal tillegge vekt? Motivasjonsproblemer? Sykdom? Fravær? Konsentrasjonsproblemer? Andre sosiale forhold? Alt dette er viktige forhold å innreflektere for å vurdere enkeltelevers prestasjoner på en enkeltstående prestasjon på leseprøven.

11 Hvordan kan prøveresultatene diskuteres på skolenivå? Tre observasjoner: Resultatene varierer til dels mye på samme skole Utviklingen i resultatene på nasjonale prøver går ikke en vei Resultatene på skolenivå må knyttes til sosiale forhold i foreldregruppen som utdannings- og inntektsnivå. Variasjonen kan forklares med at ulike grupper av lærere lykkes i ulike grad med å implementere en plan for hvordan vi skal arbeide med lesing som grunnleggende ferdighet på ulike trinn.

12 Hvordan kan prøveresultatene diskuteres på skolenivå? Variasjonen er avhengig av skolespesifikke forhold Variasjonen er avhengig av forhold som er spesifikke for trinnet Variasjonen er avhengig av forhold i elevgruppen og relasjonene mellom lærere og elever Det som ikke varierer fra år til år er utdannings- og inntektsnivået til foreldrene. Særlig hvis vi har en stor skole vil variasjonen her være minimal. Det er andre forhold enn sosiale forhold som kan forklare variasjonen. Men: Hva skal vi bruke dette til på skolenivå? Nøkkelen til å utnytte resultatene på skolenivå ligger selvsagt i å vurdere og fortolke skolens variasjon på en hensiktsmessig måte.

13 Hvordan kan prøveresultatene diskuteres på skolenivå? Forutsetningen for at vi skal lykkes er at vi får en stor og åpen dialog på skolen der alle får anledning til å bli hørt, slik at vi kan få tilgang til mest mulig informasjon, og slik at konklusjonene etter diskusjonen forplikter oss i den opplæringen på driver på skolen. Ser vi noen mønstre/tendenser i resultatene for vår skole? Har vi annen type informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene fra nasjonale prøver? Indikerer resultatene fra nasjonale prøver at det er behov for ytterligere kartlegging? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyd med? Er det forhold i Elevundersøkelsen som er med å indikere hva vil lykkes eller mislykkes med? Hvis vi har fått særlig gode resultater på et trinn: Hva har vi lyktes med? Hva har vi gjort på dette trinnet som vi ikke lyktes med i fjor? Hvis vi har fått dårligere resultater enn forventet: Hva har vi ikke lyktes med? Hva er annerledes på dette trinnet enn tidligere trinn? Er det spesifikke sosiale faktorer som slår inn? Har det vært stabilitet på lærersiden? Har vi noen spesifikk utfordringer på dette trinnet? Hvor lang tid tar det å lykkes med nasjonale prøver

14 Utfordringer på skolenivå Arbeidet på en skole med å lage en systematisk tilnærming til lesing som grunnleggende ferdighet i opplæringen er krevende. Det skal involvere alle for å kunne være forpliktende for alle. Vi har ulike styrker som ledere og lærere, og vi skal lykkes med sammensatte og komplekse utfordringer for å lykkes over tid. Eksempel 1: Byskole utenfor sentrum. Åpne løsninger. Høyt utdannet foreldregruppe. Homogen elevgruppe. Og ett spesifikt trinn fikk middels resultater i kommunen, når trinnene året før og året etterpå var enten best i kommunen eller blant de fem beste skolene i kommunen. Eksempel 2: Bynær skole med store forskjeller mellom leseferdighetene til gutter og jenter på 5.trinnet. Hva er anomalien? Jakten på den rette fortolkningen. Eksempel 3: Forstadsskole i storby: Høy andel minoritetsspråklige elever. Ett enkelt trinn får vesentlig svakere resultater på lesing, i regning og i engelsk. Konklusjonen til skolen i forhold til resultatene: Trinnspesifikke årsaker i kombinasjon med at vi nå trodde at vi gjorde alt riktig: Vi driver veiledet lesing (på trinn) og LUS. Det vil gi oss gode resultater. Vi reduserte fokuset og fikk dårligere resultater. Eksempel 4: Skole med svært svake resultater bestemmer seg for å satse på å gi et klarere oppdrag til elever og lærere. De får ny rektor. De jobber systematisk med leseopplæringen og læringsstrategier i ett år og får vesentlig bedre resultater allerede året etter. Grunnen til at dette var mulig var fordi skolen underpresterte i forhold til både elevgruppen og lærergruppen, i flere år. Skolen gikk fra å være kommunens svakeste skole til å score over gjennomsnittet i kommunen på tre år. Konklusjon: Bedring er mulig. Systematikk og herming av naboskoler eller andre skoler som lykkes, er hensiktsmessig. Husk: All endring tar tid. På skolenivå gjelder regelen: Vi lykkes sammen, eller vi lykkes sjelden

15 Arbeidet på trinnivå etter at resultatene foreligger: Jeg stiller en rekke spørsmål til skoler som jeg bidrar i forhold til for å utvikle leseferdighetene: Se eget ark En grunnleggende forståelse av at i opplæringen henger alt sammen med alt. Å drive god skole er komplisert, med andre ord. Generelt: Obs! Vi må være forsiktige når vi beveger oss ned fra skolenivå og til trinnivå for å evaluere leseopplæringen. Hvordan har vi lyktes med å utvikle de grunnleggende ferdighetene til elevene? Hva har vi fått til med elevene når det gjelder leseforståelse? Har vi en leseopplæring hvor vi lykkes med å utvikle leseforståelsen til elevene? Hvordan har ferdighetsutviklingen vært for elevene på 5.trinnet fram til de tar prøven? Hvordan gikk selve gjennomføringen av prøven?

16 Hva kan lærere gjøre med resultatene? Lærere kan evaluere sin egen innsats som lærere med en gruppe eller klasse. De kan stille seg spørsmålet: Hvordan har jeg lyktes med leseopplæringen til mine elever? Gå igjennom resultatene for klassen din. Se på enkeltelevers prestasjoner. Se på hvilket mestringsnivå elevene er på. Hvilke elever overrasker deg og hvilke overrasker deg ikke? Er det noen sammenheng mellom resultater på nasjonale prøver og resultater på kartleggingsprøver? Har elever på mestringsnivå 1, også scoret på kritisk nivå i karleggingsprøvene? Har vi arbeidet systematisk nok med å løfte elever på kritisk nivå på kartleggingsprøvene?

17 Hva kan lærere gjøre med resultatene? Er problemet mitt at jeg har for mange elever på mestringsnivå 1 og/eller mestringsnivå 2? Hvordan har jeg lyktes med elever som jeg har fått løftet til mestringsnivå 2 og 3? Hvilket samlet resultat har du fått? Hvis vi skal gå lenger trenger vi mestringsbeskrivelsene og hva vi kan jobbe mer med i forhold til hvordan en god leseopplæring virker. Lærere er ikke alene om å være ansvarlige for resultatene: Vi lykkes sammen og vi lykkes mindre sammen! Lærergrupper, ledelse, SFO, elever og foreldre er sentrale bidragsytere i forhold til prestasjonene til elevene.

18 Elever på ulike mestringsnivå: Mestringsnivå 1 Finne - lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med lite konkurrerende informasjon Tolke - trekke enkle slutninger og kombinere informasjon fra flere steder i teksten Reflektere - bruke personlige meninger til å kommentere tekstens innhold

19 Hva skal vi gjøre med elever på mestringsnivå 1? Vi skal kartlegge de videre med fokus på avkodingsferdigheter Vi skal undersøke hvilke utviklingsområder som de har størst potensiale i forhold til. Vi skal legge om leseopplæringen. Mer av det samme som de allerede har fått, vil antakelig svekke motivasjonen deres. De må også få noe annet. Hver enkelt elev er forskjellig, og vi må finne ut hva enkeltelevene trenger å få støtte til, for å kunne lykkes. Veiledet lesing for svake lesere, er en svært god løsning, fordi dette gir mulighet for å gi direkte instruksjon og individuell tilpassing. Og veiledet lesing for disse skal vi ha med større intensitet enn med de andre elevene, ref intervju med lærer på YouTube: søk: ”Guided reading” interview i YouTube.

20 Mestringsnivå 2 Finne - lokalisere tydelig uttrykte elementer i en tekst med klart konkurrerende informasjon Tolke - oppfatte hovedtemaet og forstå sammenhenger som ikke er tydelig uttrykt i teksten Reflektere - identifisere formelle trekk ved tekster og ta stilling til eller vurdere tekstens innhold

21 Nivå 2 Elever som skårer på nivå 2 – kan ha utbytte av å (øve på å) - finne informasjon i tekster som byr på utfordringer - forstå og formulere den samlede meningen eller temaet i tekster der de for eksempel ikke forstår alle ordene, og der det krever litt arbeid å formulere sammenhenger i teksten - argumentere for sin forståelse av teksten overfor medelever - beskrive formelle trekk ved tekster - gjengi ulike framstillinger av samme tema - formulere og begrunne egen forståelse og vurdering av tekstens innhold

22 Mestringsnivå 3 Finne - skille sterkt konkurrerende informasjon fra informasjon som er relevant for oppgaven Tolke - forstå motsetningsfylt innhold og komplekse sammenhenger i teksten Reflektere - bruke kunnskap om språk og tekst til å identifisere og forholde seg til mer komplekse trekk ved tekstens form og innhold

23 Det videre arbeidet med elever på ulike mestringsnivåer - Nivå 3 For leserne på nivå 3 ligger utfordringene i stor grad i å utfolde og videreutvikle allerede gode tolkningsferdigheter og selvstendig refleksjon på tekster som i tilstrekkelig grad byr på motstand.

24 Nivå 3 Elever som skårer på nivå 3 – kan ha utbytte av å øve på å: - arbeide kildekritisk: finne fram til kilder, finne og sammenholde informasjon fra ulike kilder - forstå og formulere den samlede meningen eller temaet i krevende tekster - stille kritiske spørsmål til teksten - sammenlikne og vurdere krevende tekster


Laste ned ppt "Leseopplæring og nasjonale prøver Kontekstualisering og bruk av resultater fra nasjonale prøver."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google