Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Bruk av lystgass ved forventede prosedyresmerter hos barn Et prosjekt ved barneortopedisk poliklinikk St. Olavs Hospital May Helen Wennberg Barnesykepleier.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Bruk av lystgass ved forventede prosedyresmerter hos barn Et prosjekt ved barneortopedisk poliklinikk St. Olavs Hospital May Helen Wennberg Barnesykepleier."— Utskrift av presentasjonen:

1 Bruk av lystgass ved forventede prosedyresmerter hos barn Et prosjekt ved barneortopedisk poliklinikk St. Olavs Hospital May Helen Wennberg Barnesykepleier

2 Bakgrunn for prosjektet Ikke narkose om det ikke er nødvendig Færre sengeplasser på avdelingen Redusert operasjonstilgang for ”ortopediske barn”

3 Mål Minske behov for generell anestesi Kortere ventetid og behandling for større operasjoner Øke dagkirurgisk behandlingskapasitet Øke poliklinisk behandling

4 Forutsetninger Tekniske  sentralt beliggende behandlingsrom  anestesiapparat med N 2 O og O 2  avsug som innfrir krav til godt arbeidsmiljø Kompetanse  sykepleiere som administrerer lystgass  ortoped som kan utføre det aktuelle inngrepet  sykepleier som assisterer legen

5 Ansvarlige Lars Fosse overlege barneortopedisk seksjon Sigurd Fasting seksjonsoverlege, anestesiavdelingen Frode Strømman avdelingsykepleier anestesi Hallgeir Solligård medisinsk-teknisk avdeling 2 sykepleiere som har fått opplæring

6 Oppstart Høst 2007 Vi startet opp uten ekstra ressurser i form av stillinger 1. pasient 7/9-07 Etter 6 måneder: 32 prosedyrer/inngrep utført i lystgassedering

7 Lystgass (N 2 O) Brukt som sedativ siden 1840 Smertefulle prosedyrer  tannbehandling  under fødsler Astrid Lindgrens Barnsjukhus, siden 2000

8 Lystgassedering Dette er ikke anestesi, det driver de med på operasjonsstua Sedering kan vi etter opplæring gjøre på avdelingen Varighet av sedering er max 30 minutter

9 Lystgass (N 2 O) N 2 O blandes med O 2 N 2 O-andel < 50 %  fargeløs  søtlig lukt  irriterer ikke luftveiene

10 Klinisk effekt Sentrale nervesystem  øker smerteterskel  minsker smerteopplevelse  gir munterhet og forandret persepsjon  Gir lett amnesi Respirasjon  tidalvolum faller  frekvens øker

11 Pasientens opplevelser Kroppslig  varmefølelse i kroppen  ”murring” i føtter og hender  øresus, økt følsomhet for lyder  blir lett trøtt Kognitive  tyngdeløs  mister begrep om tid  drømmer  amnesi

12 Bivirkninger Kvalme, brekninger Mareritt Motorisk uro/eksitasjon Økt trykk i lukkede hulrom Diffusjonshypoxi ved avslutning. OBS! Alltid 100% O2 i noen minutter ved avslutning

13 Kontraindikasjoner Kvalme og oppkast Kommunikasjonsvansker Psykisk stresset pasient Øvre luftveisinfeksjoner Hjerte- og lungesykdommer B12-mangel

14 Sedasjonsgrad Nivå 1  pasienten samarbeider, velbefinnende Nivå 2  pasienten er rolig og avslappet Nivå 3  pasienten har økt muskelspenning og motorisk uro  samarbeider dårlig  mareritt, kvalme og oppkast

15 Dosering

16

17 Prosedyrer/inngrep Botoxinjeksjoner Fjerne perkutane pinner Sårskift, pinnestell ext.fix Reponere og gipse enkle frakturer Fjerne ekstern fiksasjonsapparatur Leddinjeksjoner Legge inn venflon Sedere spesielt engstelige pasienter

18

19

20

21 Forberedelser

22 Faste  fast føde: innen 4 timer  drikke: 1 time før Paracetamol/NSAID gis minst 2 timer før inngrepet

23 Forberedelser Gå gjennom hva som skal skje Demonstrere masken og hvordan den skal ligge over nese og munn Barnet og familien må få den tiden de trenger for å bli trygge og rolige før behandlingen starter

24 Kommunikasjon Administrasjon av lystgass krever et samarbeid mellom barnet og sykepleieren som gir lystgass Sykepleieren styrer til en viss grad samtalen, for å unngå skremmende drømmer og fantasier Forsikre barnet om at uønskede tema skal unngås, så de slipper å være redde for å ”dumme” seg ut

25 Forberedelser Kirurgisk utstyr forberedes før sedasjon Kirurg og assiterende sykepleier er tilstede når sedasjon innledes Ro i rommet under hele prosessen

26 Oppgaver Sykepleier som gir lystgass: Gi pasienten positive assosiasjoner Langsomt øke til lystgassandel til % Få klarsignal for kirurgi fra sedert pasient Gi 100 % O 2 etter inngrepet

27 Oppgaver Lege og assisterende sykepleier: Være tilstede ved innledning av sedasjon Unngå unødvendig støy Vente på klarsignal fra pasient Utføre behandlingen effektivt innen 30 min.

28 Evaluering for hver pasient Pasientdata (alder, diagnose, kirurgi) Tid (forberedelse, sedasjon, kirurgi) Medisinske komplikasjoner Tekniske problemer Tilfredshet (pasient, pårørende, personale)

29

30 Kommentarer fra pasienter Alt føltes morsomt Føltes som om jeg var på månen, artig Helt greit Gikk fint Ok Drømte om stall og syden Kult Kjempefint

31 Kommentarer fra foreldre Over all forventning Veldig greit Mye bedre enn narkose Veldig bra. Glad for å slippe narkose Kjempefint, veldig fornøyd Supert, glad for muligheten Positivt, topp

32 Foreløpige erfaringer 32 prosedyrer/behandlinger utført i lystgassedering Bivirkninger: 1 pasient drømte ubehagelig Fornøyde pasienter og pårørende

33 Takk for oppmerksomheten


Laste ned ppt "Bruk av lystgass ved forventede prosedyresmerter hos barn Et prosjekt ved barneortopedisk poliklinikk St. Olavs Hospital May Helen Wennberg Barnesykepleier."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google