Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Årsbudsjett som et sentralt politisk styringsinstrument Konstituerende møte i Komite for finans – 7. november 2007.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Årsbudsjett som et sentralt politisk styringsinstrument Konstituerende møte i Komite for finans – 7. november 2007."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Årsbudsjett som et sentralt politisk styringsinstrument Konstituerende møte i Komite for finans – 7. november 2007

2 2 Sentrale budsjettbegreper (I) Tjeneste:  Vanligvis et konkret sluttprodukt levert til en bestemt bruker, men kan også være allmenne goder: Eksempler: –Vanlig grunnskoleundervisning –Sykehjem – døgnopphold Tjenesteområde:  Samling av tjenester (bystyret vedtar budsjettet på tjenesteområdenivå) Vi har 21 tjenesteområder. Eksempler: –Barnehage og skole –Eldre og særlig omsorgstrengende Byrådsavdeling:  Organisatorisk enhet under fagbyråd/kommunaldirektør. Eksempler –Byrådsavdeling for helse og omsorg –Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling Resultatenhet i en byrådsavdeling:  Enhet der leder har selvstendig og entydig økonomiansvar

3 Konstituerende møte i Komite for finans – 7. november 20073 Sentrale budsjettbegreper (II)  Skiller mellom drifts- og investeringsbudsjett:  Investeringsbudsjett: –Utgifter av investeringsmessig karakter – samt finansiering av disse (lån, fonds, tilskudd, overføringer fra driftsbudsjettet) Driftsbudsjett: Oversikt over ”løpende” inntekter og utgifter  Driftsbudsjettet –En byrådsavdeling har normalt budsjettbeløp på flere tjenesteområder – og to eller flere byrådsavdelinger kan ha budsjettposter på samme tjenesteområde  Sentrale budsjettposter –er poster utenom byrådsavdelingene (skatt, rammetilskudd, renter og avdrag, generelle statstilskudd, overføringer til investeringsbudsjettet, avsetninger til kommende lønnsoppgjør)

4 Konstituerende møte i Komite for finans – 7. november 20074 Sentrale budsjettbegreper (III)  På hver tjeneste føres det mange typer utgifter (lønn, kjøp av varer og tjenester etc) og inntekter (brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter, refusjoner etc  Brutto utgifter er summen av alle utgiftene som føres på en tjeneste, et tjenesteområde, en byrådsavdeling etc  Netto utgifter er brutto utgifter fratrukket inntektene

5 Konstituerende møte i Komite for finans – 7. november 20075 Årsbudsjett - økonomiplan  Årsbudsjettet …Alle tall føres opp i prisnivået for budsjettåret. Dette gjøres med basis i de forventninger til pris- og lønnsvekst som fremgår av statsbudsjettet  Økonomiplanen omfatter en periode på 4 år – inklusive budsjettåret (dvs 3 år utover budsjettåret)  Alle tall i økonomiplanperioden føres opp i samme prisnivå som i budsjettåret – dvs at endringer i beløp ifht budsjettåret vil representere realendringer

6 Konstituerende møte i Komite for finans – 7. november 20076 Mål i budsjettdokumentet  Årsmålene i budsjettdokumentet skal være konkrete og etterprøvbare, og for øvrig konsistente med vedtatte planer og saker.  Årsmålene skal om mulig inneholde en angivelse av status for dagens situasjon – slik målets ambisjonsnivå kommer tydelig frem.  Oppfølging og rapportering: Tertialrapporter og årsmelding skal inneholde status for grad av måloppnåelse på alle årsmål i budsjettdokumentet.

7 Konstituerende møte i Komite for finans – 7. november 20077 Litt om budsjett-dokumentasjonen (I) Hoveddel (162 sider): Vedleggsdel (96 sider):

8 Konstituerende møte i Komite for finans – 7. november 20078 Om forslag til formelt budsjettvedtak (I) Finnes innledningsvis i hoveddokument: Punkter vedr hhv drifts- og investeringsbudsjettet:  ”Bystyret vedtar totalt netto budsjettbeløp for 2008 til tjenesteområdene slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med de endringer som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. ”  ”Bystyret vedtar investeringsbudsjettet for 2008 for bykassen og kommunale foretak slik det framgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med basis i det prosjektvise investeringsprogram som er presentert, samt de endringene som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. ”

9 Konstituerende møte i Komite for finans – 7. november 20079 Om forslag til formelt budsjettvedtak (II) Skattevedtak:

10 Konstituerende møte i Komite for finans – 7. november 200710 Om forslag til formelt budsjettvedtak (III) Lånevedtak: ”Bystyret vedtar å oppta lån i år 2008 i samsvar med vedtatt budsjett for bykassen, de kommunale foretak, Bergen og Omland Havnevesen samt kommunens lånefond” ”Lånene i kapitalmarkedet forutsettes gitt en samlet løpetid på inntil 25 år. ”

11 Konstituerende møte i Komite for finans – 7. november 200711 Kommunale foretak m.m. (I) ”Bystyret vedtar inntekter og utgifter for 2008 for lånefondet og rammer i 2008 for de kommunale foretak – i tråd med overføringspostene mellom bykassen og de enkelte foretak - slik det fremgår av budsjettdokumentasjonen og byrådets tilleggsinnstillinger og med de endringene som er foretatt i budsjettbehandlingen i bystyret. ” Bergen Bolig og Byfornyelse KF Bydrift Bergen KF Bergen Vann KF Gullstølen Kjøkken KF Bergen hjemmetjenester KF Bergen Parkering KF Bystyret gjør formelt vedtak om økonomiske driftsrammer for de enkelte foretakene, dvs overføringsbeløp fra bykassen til foretaket eller overføringer fra foretakene til bykassen. Styrene i KF-ene vedtar sine egne detaljbudsjetter for driften.

12 Konstituerende møte i Komite for finans – 7. november 200712 Kommunale foretak m.m. (II) Budsjettinnspill fra følgende øvrige enheter sendes frem som vedlegg til byrådets budsjettinnstilling: Bergen kirkelige fellesråd: Egen ”jurdisk person” som forestår bygging, drift og vedlikehold av kirker og anlegg og drift av kirkegårder. I tråd med Kirkelovens § 15 overfører Bergen kommune drifts- og investeringsmidler til Bergen kirkelige fellesråd Bergen og Omland Havnevesen: Er å betrakte som et interkommunalt samarbeidsorgan med hovedkontor i Bergen.

13 Konstituerende møte i Komite for finans – 7. november 200713 Tertialrapporter - budsjettendringer  Endringer av budsjettet gjøres i løpet av året av bystyret, byrådet eller – etter fullmakt fra byrådet – av administrasjonen. Kompetansen til å gjøre budsjettjusteringer er regulert av økonomireglement og budsjettfullmakter som vedtas av bystyret  I hovedsak gjøres budsjettjusteringene i bystyret i de to tertialrapportene som sendes frem ( i juni og november)  Tertialrapportene skal for øvrig inneholde informasjon om økonomisk status inneværende år, investeringer og status på målrapportering fra byrådsavdelingene


Laste ned ppt "1 Årsbudsjett som et sentralt politisk styringsinstrument Konstituerende møte i Komite for finans – 7. november 2007."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google