Nordisk konferanse i Oslo 4. og 5. desember 2008

Presentasjon om: "Nordisk konferanse i Oslo 4. og 5. desember 2008"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nordisk konferanse i Oslo 4. og 5. desember 2008
Tvangsekteskap og botilbud Samordning og oppfølging fra hjelpeapparatet Nordisk konferanse i Oslo 4. og 5. desember 2008

2 Innhold Prosjektet i Drammen Samarbeid Status - betraktninger
Hvorfor søkte vi prosjekt Mandat, oppgaver, framdrift Hva har vi gjort - erfaringer Samarbeid Arbeidsprosesser Utfordringer Rutinearbeid Status - betraktninger Hvor er vi nå Hvilken lærdom trekker vi med oss i videre arbeid 4. og 5. desember 2008 Nordisk konferanse om tvangsekteskap og botilbud

3 Nulltoleranse mot vold i Drammen
Politisk vedtak 14.novemer 2006 – kommuniserer tydelighet Ansatte skal så langt det står i deres makt, gjøre sitt til å forhindre at noen utsettes for vold Utøvelse av vold er en kriminell handling og skal behandles deretter Vold skal ikke unnskyldes eller bortforklares som et kulturfenomen eller annet som kan bidra til noen form for legalisering Tjenesteapparatet har en plikt til å prioritere mistanke om vold, især vold mot barn, høyt i sitt daglige arbeid Bystyrekomite oppvekst, utdanning og sosial gjennomførte 17. oktober 2006 et miniseminar om familievold og voldstendenser i ungdomsmiljøene. Den 14. november oppsummerte bystyrekomiteen seminaret, og det ble innført nulltoleranse mot vold i alle etater. Hva betyr nulltoleranse Professor i sosialmedisin ved Universitetet i Oslo, Per Fugelli, sier det slik i sin bok ”0-visjonen”: "Zero-toleranse ble funnet opp av en barsk sheriff, eller var det borgermester, i New York tidlig på 1990-tallet. Med Zero-toleranse fjernet han flekkene fra The Big Apple; med Null-toleranse for pissing, tigging og tagging gjorde han etter sigende voldspølen New York om til en speiderleir. Nå er Null-toleranse blitt et moteord i de mektiges krets. Statsministeren lover Null-toleranse for mobbing, Helseministeren forkynner Null-toleranse for røyking, Justisministeren bebuder Null-toleranse for vold, skolene ønsker seg Null-toleranse for stygge ord i klasserommet. Null-toleransen er smittsom.” 4. og 5. desember 2008 Nordisk konferanse om tvangsekteskap og botilbud

4 Erfaringer – politieksempler fra Drammen
Redd for å bli drept Faren og broren er tiltalt for å ha tvangsgiftet den 17 år gamle jenta i Irak. -Jeg føler meg truet og orker ikke å forklare meg mer, sier hun. Hennes far i 40-årene og broren i 20-årene sitter på tiltalebenken i Drammen tingrett. Begge sitter varetektsfengslet. Hun lever på sperret adresse med politibeskyttelse i frykt for at hun skal bli drept. Det er et familiedrama med påståtte trusler og tvangsekteskap retten skal behandle i tre dager. I LIVSFARE. Jenta dukket uventet opp i rettssalen i går. Via tinghusets hemmelig inngang kom hun, men først etter at retten hadde pålagt faren og broren å forlate rettssalen. Politifolk trues på livet Ansatte i politiet i Drammen er truet på livet i kjølvannet av rettssaken om tvangsekteskap. Føler seg uthengt Folk hilser ikke på dem på gaten lenger. De er kurdere og føler seg uthengt. BESKYTTER. - Vi har iverksatt strenge sikkerhetstiltak, sier politimester Christine Fossen. FOTO: BJØRN HAAKON NILSEN Drammen Politikammer og Søndre Buskerud politidistrikt var først i Norge med å reise sak og tiltale i forhold til den nye lovhjemmelen mot tvangsgifte som kom i 2005. Arbeidet med saken, og ikke minst rettsaken, viste med all mulig tydelighet store mangler i rutiner, kompetanse og ikke minst i samarbeid, mellom offentlige instanser. Med denne bakgrunnen ble de etablert en arbeidsgruppe som formulerte en søknad om statlige midler til et treårig tverrfaglig og tverretatlig nasjonalt pilotprosjekt i Drammen rundt temaet æresrelatert vold. Søknaden ble likelydende sendt til tre departementer og fikk tildelt midler i et tverrdepartementalt samarbeid. BLD koordinerer det statlige arbeidet. Prosjektoppstart var september 2007, og er i Drammen er organisert som en del av SLT-arbeid. Har sikret seg mot tvangsekteskap To drammensjenter har alliert seg med barnevernet for å få hjelp dersom de blir giftet bort mot sin vilje i ferien. Barnevernet slår til dersom de to jentene ikke kommer hjem til Drammen i høst. Tvangsgiftet 16-åring En ny tvangsgiftesak ryster Drammen. En 16 år gammel jente holdes skjult for politiet. Anne Lovise Dirdal-Sille 4. og 5. desember 2008 Nordisk konferanse om tvangsekteskap og botilbud

5 Erfaringer fra straffesaken
Skole trenger interne rutiner Hvordan møte utfordringene i skolehverdagen Hvordan/når kontakte barneverntjenesten og politi Barneverntjenesten trenger interne rutiner for hvordan jobbe med slike utfordringer rutiner for å anmelde straffbare forhold (arbeides med) trenger tilpassede tiltak og oppfølging av tiltakene Politi har utarbeidet interne rutiner vitnebeskyttelse ikke egnet for disse jentene behov for samarbeidsrutiner – barnevernssak vs. straffesak Sosialtjenesten Ikke kapasitet / rutiner for å møte oppgavene BUF etat Manglende kunnskap om tema og behovene/innhold i nødvendige tiltak 4. og 5. desember 2008 Nordisk konferanse om tvangsekteskap og botilbud

6 Kontaktpersoner fornærmede må forholde seg til
Politi EtterforskningslederEtterforsker Skole - rådgiver - lærer - helsesøster Rettssak Røde Kors Beredskapshjem Fornærmede Venner Buf-etat - saksbehandler - fagteam Familie/ nettverk Det var mange som måtte ivareta sine lovpålagte oppgaver – og dermed mente de alle måtte snakke personlig med jenta. Totalt 40 personer – jenta fortalte sin historie mer enn 40 ganger til ulike personer. Jeg personlig tror dette kom av at alle hadde en oppgave, men de trodde ikke helt på historien og detaljene – det kommer av lite kunnskap om akkurat dette. –Hvem ”eide saken”? Var det en barnevernsak eller en straffesak – liten/ingen avklaring underveis – de fleste kjørte sitt løp – mye hopp og sprett! Viste store mangler i rutiner, kompetanse og ikke minst i samarbeid, mellom offentlige instanser. Endte med at vi kommunen og politiet søkte midler for å jobbe med Samarbeid Rutiner og kompetanseheving.. Prosjektet er i Drammen er organisert som en del av SLT-arbeid – . Setteverge Barnevernsak Barnevern mottak Bistandsadvokat - straffesak - nemdsak BV Barnevern tiltak Barnevernsak Straffesak 4. og 5. desember 2008 Nordisk konferanse om tvangsekteskap og botilbud

7 Hvorfor nasjonalt prosjekt i Drammen?
Drammen har landets høyeste konsentrasjon av ikke-vestlige minoritetsgrupper (utenom Oslo) Drammen er stor nok til å ha mye erfaring og kompetanse, men liten nok til å ha oversikt og gode samhandlingsrutiner Har en etablert organisasjon under SLT-paraplyen (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) Har allerede etablert god kontakt med kompetanse på i Norge og Sverige 4. og 5. desember 2008 Nordisk konferanse om tvangsekteskap og botilbud

8 Prosjektets effektmål
Den allmenne kunnskapen om æresrelatert vold og dens konsekvenser er økt Terskelen for å søke bistand i tjenesteapparatet har blitt vesentlig lavere Ansatte kjenner klare rutiner for hvordan møte utsatte og gi tilpasset bistand – og dermed selv opplever trygget i arbeidet Reduksjon i tilfeller av æresrelatert vold 4. og 5. desember 2008 Nordisk konferanse om tvangsekteskap og botilbud

9 Suksessfaktorer Helhetlig satsning - God forankring –
Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid Kompetanseheving til ”alle” Kunnskap om ulike virksomheters rolle, oppdrag og lovverk God forankring – Politisk, administrativt og i den enkelte virksomhet / tjeneste Helhetlig fokus – Fra barn til voksen, og på alle arenaer Alle virksomheter involvert 4. og 5. desember 2008 Nordisk konferanse om tvangsekteskap og botilbud

10 Aktiviteter i prosjektet
Utarbeidet ”Veileder mot vold i nære relasjoner” Utviklet rutiner for alt samarbeid i saker relatert til vold i nære relasjoner Utviklet opplæringsprogram med fokus på vold i nære relasjoner og æresrelatert vold Gjennomfører kompetanseheving for alle ansatte i kommunens sentrale virksomheter og i politiet Utvikler og gjennomfører opplæringsmodul for 2. språklige lærere ved Introduksjonssenteret Aktiviteter for å nå målene: Veileder, hvor alt lovverk, både i forhold til samarbeidsmuligheter/begrensninger og straffelovgivning av betydning for arbeidet gjennomgås, og samarbeidsrutiner er tydeliggjort Samarbeidsrutiner – som alle skal følge Det er utviklet et opplæringsprogram som tilbys ansatte i politi, sosialtjeneste, Senter for oppvekst Virksomhet helsestasjonene Skoleansatte Barnehageansatte (både KF og private) Ved årets utgang har ca ansatte i Drammen kommune og politi motatt denne kompetanseheving. Skolering sentrale virksomheter: Vår 08: Senter for oppvekst, sosialsenteret og Drammen politistasjon – ca. 300 pers. Høst 08. Alle skoler (barne- og ung.skoler, barnehage KF og private barnehager – ca personer. 2. Språklige lærere ved Introduksjonsenteret møter en viktig del av foreldregruppen i Drammenssamfunnet. De møter også enkeltpersoner utsatt for æresvold. For å kunne gi god opplæring i bl.a. samfunnssundervisningen – der vold i nære relasjoner er en del av temaene, er det viktig at disse har god fenomenforståelse og kan formidle temaet på en god måte. Derfor samarbeider HiBU, Introduksjonssenteret og æresprosjektet om å utvikle og gjennomføre en modul ”vold i nære relasjoner” i løpet av vinteren 08/09. 4. og 5. desember 2008 Nordisk konferanse om tvangsekteskap og botilbud

11 Ufravikelig prosess i alle saker som dreier seg om vold og/eller overgrep mot mindreårige
Mistanke vekkes i ”primærtjenestene” skole, barnehage, helsestasjon eller lignende Melding til barnevernet Anmeldes til politiet Avklaring mot melder Saken etterforskes Leder kontaktes Melding avklares innen en uke Drøftes med barnevernet Drøftes med barnevern anonymt Melding settes i undersøkelse Saken henlegges Melding henlegges Drøftes med politiet Samtaler gjennomføres planlagt Tilbakemelding til off. melder Undersøkelse henlegges Leder avgjør oppfølging Samtykke vurderes / drøftes Følges ikke opp med spesifikt tiltak Godt samarbeid ”hånd i hanske” Vedtak om barneverntiltak fattes Saken straffeforfølges Veilederens virkeområde i første fase

12 Case: Akutt? En jente vil ikke gå hjem fra skolen. Hun ”vet” at familien skal reise til opprinnelseslandet på ferie og hun er redd hun blir tvangsgiftet eller ikke får være med hjem til Norge etter endt ferie. Hvordan defineres denne saken – akutt eller ikke? En gutt blir hentet av sin pappa på SFO. Pappa er tydelig ruset. Gutten blir stille når han ser pappa, men henter fort sakene sine og gjør seg klar til å gå hjem. De bor rett ved skolen. Hvordan defineres denne saken – akutt eller ikke? En jente forteller på skolen at hun fikk juling av moren sin i går. . Jenta halter litt, fordi mor sparket henne i benet. Jenta er hoven i ansiktet, noe som tyder på at hun har grått hele natten. Jenta forteller at mamma ble sint i dag tidlig også, og at hun fikk en ørefik rett før hun gikk til skolen: Hvordan defineres denne saken – akutt eller ikke? En gutt forteller til helsesøster at mamma ikke klarer å hjelpe han med leksene. ”Hun bare ligger på sofa’n. Hun snakker høyt med ”Gud” og det syntes jeg er skummelt. Det blir litt bedre når storebror kommer hjem fra skolen – da kan han hjelpe meg med leksene”. Hvordan defineres denne saken – akutt eller ikke? Ingen av sakene er i utgangspunktet akutt – MEN de haster! OM saken skal behandles som akutt, avhenger av hva man klarer å gjøre i løpet av dagen. Det beste for barnet og familien er om en sak kan planlegges – IKKE PLASSERE AKUTT MED UFORUTSETTE HENDELSER FOR BARNET! Avgjørende om jenta mener de skal reise i dag eller om 4 dager – skal de reise i ettermiddag er det akutt. Om det er sikkert at avreide er om noen dager haster saken, og barnevern og politi må straks involveres for å planlegge aktiviteten for de neste dagene. Ikke akutt, med mindre faren kjører bil. Om han kjører bil skal IKKE du stoppe bilen, men ringe politiet – ta bilnr. Evnt. få en kollega til å ”snakke/oppholde” faren om mulig. Jenta er ikke i mors varetekt, men på skolen – dermed utenfor livsfare i nå-situasjonen. Saken haster – avgjørende hva man får gjort i løpet av skoledagen om denne saken blir akutt eller om man har tid til noen dagers god planlegging. Ikke akutt – gutten har en bror som kan hjelpe han – samtidig som barnevernet har tid til å planlegge videre saksbehandling 4. og 5. desember 2008 Nordisk konferanse om tvangsekteskap og botilbud

13 4. og 5. desember 2008 Nordisk konferanse om tvangsekteskap og botilbud

14 Egenerklæring 4. og 5. desember 2008
Nordisk konferanse om tvangsekteskap og botilbud

15 Formelle bestemmelser av betydning for samhandling og samarbeid
Taushetsplikt Avvergelsesplikt Meldeplikt/opplysningsplikt Informasjon til foreldre om melding til barneverntjenesten Anonymitet Anmeldelse 4. og 5. desember 2008 Nordisk konferanse om tvangsekteskap og botilbud

16 Sentrale virksomheter – fokusområder 08-09
Vridning fra kompetanse mot tiltak Politiet skal utvikle metode for dialog Helsestasjoner fokus på kjønnslemlestelse Ungdomshelsetjenesten bl.a. skolekampanjer Barneverntjenesten ”bo- og behandlingstilbud” Sosialsenteret ”bo- og behandlingstilbud” Politiet skal utvikle metode for dialog, som et forebyggende tiltak for å søke å hindre ytterligere voldsutøvelse i utsatte familier Helsestasjoner gjennomfører samtaler med familier for å hindre kjønnslemlestelse Ungdomshelsetjenesten jobber forebyggende ved bl.a. skolekampanjer med tema tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barneverntjenesten har kontinuerlig fokus på og bistår familier hvor vold utøves Sosialsenteret søker å finne gode løsninger for personer som av sikkerhetsmessige grunner må relokaliseres av sikkerhetsmessige grunner. okusområder i prosjektets nåværende fase. 4. og 5. desember 2008 Nordisk konferanse om tvangsekteskap og botilbud

17 Bo- / behandlingstiltak og samhandling
Helt konkrete rutiner basert på erfaring fra faktisk arbeid Skriftliggjøring Ansvarsdeling og – avklaring Klarhet i ressurs- og økonomispørsmål Skille over og under 18 år Sosialtjenestelov eller barnevernlov Noen utfordringer er like – andre helt forskjellige Erfaringer De utsatte ”gir opp” i ensomheten Et helt annet behov for oppfølging enn hva som har vært vanlig i de fleste eksisterende botiltak 4. og 5. desember 2008 Nordisk konferanse om tvangsekteskap og botilbud

18 Samhandling umyndige Barnevernet ”eier” saken
Politi Statlig barnevernmyndighet – BUFetat Skole Foreldre og storfamilie Finnes systemer – bruk dem! Ansvarsgrupper – Nettverksarbeid Tiltaksplaner Plassering på skjult adresse Utfordringer Relevante og gode nok plasseringsalternativer Kompetanse og kapasitet i ”apparatet” Bruke humanitære / frivillige i relevante oppgaver 4. og 5. desember 2008 Nordisk konferanse om tvangsekteskap og botilbud

19 Samhandling voksne Den utsatte ”eier” eget liv
Sosialtjeneste og politi deler ansvaret Medspillere - ressurser NAV arbeid Fylkeskommunen (utdanning) Annet hjelpe- og tjenesteapparat etter individuell behovsvurdering Minoritetsrådgivere Humanitære / frivillige organisasjoner Etablere forpliktelser mellom partene - verktøy ”Ansvarsgrupper” IP Utfordringer Avklare alle ressursspørsmål (rutiner) Kapasitet 4. og 5. desember 2008 Nordisk konferanse om tvangsekteskap og botilbud

20 Andre utfordringer registrert i Drammen
Økt kompetanse om temaet, fører til økt avdekking i primærtjenestene som igjen fører til økt press på virksomheter som sosial, barnevern og, ikke minst, politiet. Dette setter samhandlingen og samarbeidet også på prøve………. Våre nye gode samarbeidsrutiner gjør at utsatte får god og riktig hjelp i 1. linje. Prosjektet har fokus på helhet – hvilket betyr at vi i tiden fremover også må har fokus på bo- og behandlingstilbud til de utsatte. Erfaringer og kunnskap fra Drammen etterspørres av bl.a. Buf.dir, som igjen har ansvaret for å utvikle og tilby gode bo- og behandlingsplasser. Drammen har behov for denne type tilbud for egne borgere, og bidrar for å dele erfaringer og øke kompetansen i arbeidet med å skape gode nasjonale bo- og behandlingsplasser 4. og 5. desember 2008 Nordisk konferanse om tvangsekteskap og botilbud