Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 4.1. Electrophilic Addition to Alkenes 4.1.1. Addition of Hydrogen Halides 4.1.2. Hydration and Other Acid-Catalyzed Additions of Oxygen Nucleophiles.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 4.1. Electrophilic Addition to Alkenes 4.1.1. Addition of Hydrogen Halides 4.1.2. Hydration and Other Acid-Catalyzed Additions of Oxygen Nucleophiles."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 4.1. Electrophilic Addition to Alkenes 4.1.1. Addition of Hydrogen Halides 4.1.2. Hydration and Other Acid-Catalyzed Additions of Oxygen Nucleophiles 4.1.3. Oxymercuration-Reduction 4.1.4. Addition of Halogens to Alkenes 4.1.5. Addition of Other Electrophilic Reagents 4.1.6. Addition Reactions with Electrophilic Sulfur and Selenium Reagents 4.2. Electrophilic Cyclization 4.2.1. Halocyclization 4.3. Electrophilic Substitution a to Carbonyl Groups 4.3.1. Halogenation a to Carbonyl Groups 4.4. Additions to Allenes and Alkynes 4.5. Addition at Double Bonds via Organoborane Intermediates 4.5.1. Hydroboration 4.5.2. Reactions of Organoboranes 4.5.3. Enantioselective Hydroboration 4.5.4. Hydroboration of Alkynes and Related Reactions Kapittel 4 Electrophilic Additions to Carbon-Carbon Multiple Bonds

2 2 Kapittel 4. Elektrofil addisjon til bindinger introduksjon av nye funksjoner på dbl/trippel-bindinger via polare intermediater/TS; viktige, nyttige reaksjoner som supplerer andre alken rx-typer: nukl addisjons- / sykloadd- / fri radikal-reaksjoner her; syntetiske anvendelser (mek i Fys. Org kjemi) Addisjon av H + X - (HBr, HCl …) Hydratisering og syrekat. addisjon av O-nukleofiler Oxymerkurering – reduksjon; Hg 2+ - hydrid / Nu - Addisjon av X 2 til C=C (halogen til alkener) Addisjon av andre elektrofile reagenser Addisjonsreaksjoner med elektrofile S og Se reagenser 4.1 Elektrofil addisjon til alkener

3 3  Addisjon av HX (og RCOOH) via mest substituerte karbokation; ”Markovnikov’s lov”; karbokation stabilitet : + CH 2 CH 2 R < CH 3 + CH-R < CH 3 CH + Ar < CH 3 C + R 2 < CH 3 C + Ar 2 (NB omleiringer) prim sek sek/benzyl tert tert/benzyl HCl (fra SOCl 2 ) på SiO 2 forenkler protonering pga aktivering av silanolgrupper: TMS-Cl (TMSCl-hydrolyse gir HCl), Ex: også nucl løsn.m kan addere; her karboksylsyrer; dannelse av syklohexyl acetat, Ex: tegn ut! Mekanismer: termolekylær mekanisme (vanligst) gir anti: ionepar mek (ikke stereospesifikk); alkener som gir stabile karbokationer: ionepar med kort levetid, rask kollaps, gir syn lang levetid, fleksibelt, gir syn/anti

4 4 4.1 Elektrofil addisjon til alkener  Syrekatalysert hydratisering (+ H 2 O) og addisjon av andre O -nukleofiler følger Markovnikov’s lov; omleiringer (til mer stabile karbokation) kan skje, Sterk syre / kraftige betingelser; ikke for syre-ustabile forbindelser (se alt. mildere oxymerkurerings-red-rx) O-nukleofiler:  H 2 O ( med eks. H 2 SO 4 ), Ex: tegn ut!  MeOH (med sterk sur katalyse), Ex: tegn ut!  RCOOH, Ex: tegn ut!  TFA (sterk nok syre i seg selv), Ex: tegn ut!

5 5 4.1 Elektrofil addisjon til alkener  Oxymerkurering - reduksjon tilsvarende rx, mildere metode, i) H + er skiftet ut med (annen elektrofil) Hg 2 +, Hg(OAc) 2 oftest brukt; gir kvikksølv/mercurium ion; (mer reaktive; Hg(OTFA) 2, Hg(OTf) 2, Hg(NO 3 ) 2 ) ii) nukleofilt angrep gir Nu/Hg-addukt nukleofiler: iii) hydrid reduksjon; NaBH 4 gir slutt-produkt  total-rx; add av Nu - + H - til C=C:  gir Markovnikov produkt: NaBH 4 -red; radikal mekanisme; red av Hg 2+ (til Hg 0 ) v/ hydrid reduksjon: O 2 fanger radikal før produkt dannelse; gir ROH produkt:

6 6 4.1 Elektrofil addisjon til alkener  Oxymerkurering – reduksjon; anvendelser: alkohol, Ex: tegn ut! eter Nu = i-PrOH (løsningsmiddel) + Hg(OTFA) 2, Ex: tegn ut! amid Nu = acetonitril (løsningsm.) og Hg nitrat, Ex: tegn ut! peroksyd Nu = t-BuOOH og Hg(OAc) 2, Ex: tegn ut! amin Nu = Bn-NH 2 + Hg perklorat, Ex: tegn ut!

7 7 4.1 Elektrofil addisjon til alkener  Oxymerkurering - reduksjon (forts) stereokjemi; produkt fra anti add. indikerer mercurium (Hg + ) ion mekanisme: reaktivitet: (som for elektrofil add; sterisk / elektr) regioselektivitet: Ex. selektiv add (ellers Markovnikov): dirigerende effekt: Oksygen substituent gir Hg–O interaksjon; diastereoselektivt Nu angrep / mest anti-2,3-diol; steriske årsaker: acetat; acetoxy dirigerer, gir syn-2,3-diol elektrontiltrekkende grupper (EWG) gir merkurering på nærmeste C:

8 8 4.1 Elektrofil addisjon til alkener  Addisjon av X 2 (og X + / H 2 O) til C=C; halogen til alkener Br 2 / Cl 2 : rask reaksjon, øker når R = e-don subst og motsatt: mekanisme; via syklisk bromonium ion; gir anti produkt: mix syn/anti produkter kan dannes fra Ph-substituerte substrater pga bensylisk stabil karbokation kan svekke ”Br-bro”: Cl mindre str; mindre polariserbar, danner svakere bro; mer kation karakter av TS; derfor: - syn (i tillegg) i enda større grad for tilsv Cl-rx (over) - eliminasjon vanligere for Cl enn Br: Ex: (total rx; utskifting av H + med Cl + ) - omleiring (+ elim) for egnede intermediater, Ex: omleiring og elim: nukleofile løsningsmidler kan addere (til benzylisk kation), Ex: MeOH: Ex: AcOH:

9 9 4.1 Elektrofil addisjon til alkener  Halohydriner (nukl løsn.m = H 2 O); anti, Markovnikov X + -addukt addisjon av X + / H 2 O; krever lav kons av Br 2 for å tillate nukl angrep av vann; kan oppnås med NBS (+ vann) som genererer (ved radikal mek) en lav kons Br 2 : (succinimid anion er en dårlig nukl; tillater derfor angrep av H 2 O) : DMSO / NBS / H 2 O gir (anti i) høye utbytter via hydrolyse av alkoksy sulfonium ion: chirale sulfoksy grupper i substratet kan gi stereoselektiv rx (inv på S): Ex: ”Br + ” eller ”I + ” kan også genereres ved bisulfit reduksjon av NaBrO 3 eller NaIO 4 (periodat) in situ dannelse av hypohalo syre; HO-X, Ex; HO (-) Br (+), HOI

10 10 4.1 Elektrofil addisjon til alkener  addisjon av F 2: F: e-negativt, liten str, svært lite polariserbart atom; svært reaktivt forventer svak bro; mer kation karakter (se Cl foran) stor grad av syn produkter indikerer kation intermediat; Ex: F 2 / MeOH; løsningsmiddel-addisjon; Ex, tegn ut! (som for Cl 2 / MeOH og Bn substrater foran) CF 2 O (-) F (+) / CF 3 COOF; gir F + addisjon ; Ex: andre F + -kilder N-fluorpyridinium salter (pyridin er elektrontiltr): gir - add-produkt i nukl løsningsmidler, Ex, via Bn’isk kation: - elim-prod i non-nukl løsningsmidler: Ex:  addisjon av I 2 ; fotokjemisk: men di-iod forbindelser er ustabile, lite brukt

11 11 4.1 Elektrofil addisjon til alkener  Addisjon av andre elektrofile reagenser via halonium bro-intermediat - gir anti add; - Markovnikov produkt

12 12 4.1 Elektrofil addisjon til alkener  Addisjonsreaksjoner med elektrofile RS- og RSe- reagenser mekanisme via bro (tilsvarende for Se) C-S binding er sterkere (kortere) enn C-Br (tidl) ; - derfor er steriske effekter mer dirigerende ved nukleofilt angrep; - kan gi anti-Markovnikov produkt: Ex: reagenser: RS-X RSe-X X = mer elektroneg gruppe; ex - Svovel reagenser; (RS + X - ) - Selen reagenser : Spesielt; Pummerer omleiring med R-SO-tBu + (TFA) 2 O: i) red av sulfoxyd til sulfonium ion, ii) fragmentering gir RS +

13 13 4.2 Elektrofil syklisering  Halosyklisering Tilsv rx som foran, men intern Nu; exo, endo cyclisering: E + : iod / I + i form av I 2 brom / Br + i form av NBS (også RS +, RSe +, Hg 2+ ) Nu (O, N, S) kan være: foretrukket ring-størrelse: 5 > 6 > 3 > 4 foretrukket syklisering: n = 2: 5-endo >> 4-exo n = 3: 5-exo > 6-endo n = 4: 6-exo >> 7-endo tetragonal (sp 3 ), trigonal (sp 2 ), digonal (sp) angir hybridisering ved sykliserings-atom hvorfor intra- og ikke intermolekylær rx? - intramol TS mest stabil; spesielt for 5- og 6-ringer (vist ved beregninger) iodosyklisering mer vanlig enn bromo-: Ex: cycl med sulfat /OSO 3 - som Nu; her, 6-endo bromosyklisering av pga mest stabilt Bn-carbocation: tegn ut 5-exo!

14 14 4.2 Elektrofil syklisering  Iodlaktoniserings-reaksjoner: (rx med karboksylsyre substrat med C=C og I 2 ) anti addisjons produkt dannes, 5-ring favoris. intern CO 2 - er Nu, pga baksideangrep åpning av iodonium ion intermediat ; Ex: reaktant konformasjon kan bestemme stereokjemi i produktet: (NB. her terminal C=CH 2, gir ikke mulighet for synlig anti produkt) ved termodynamiske betingelser (rev prosess, likevekt innstilles) mest stabilt produkt, her trans; Ex: NB. Alle rx via iodonium ion kinetisk kontrollerte betingelser, (raskest rx, lav-energi TS; minst stabilt prod. kan dannes) produkt via mest foretrukket konformasjon av substrat; her cis; Ex: høyere subst C=C, mest e-rik, har størst reaktivitet: andre nukleofile grupper: - alkohol, Ex; 5-endo: - amid, via iminolacton, hydrolyserer til lacton, Ex: - amid via O,N-diTMS imidat, Ex: Nu = N:

15 15  a-halogenering (gir substitusjon og ikke addisjon) Reaksjonen (1. trinn) er analog til elektrofil addisjon av halogen til alken (se foran) ; her elektrofil add til enol / enolat enol-dannelse kan være syre- eller base-katalysert: enol / enolat er nukleofil gjendannelse av karbonyl gir a-halogenert produkt: (dvs ingen nukleofil i siste trinn som for alkener) total rx; utskifting av H + med Br + reaksjon med X 2 er selvkatalytisk, dannelse av HX usymmetriske ketoner kan gi blanding av produkter (to mulige a-pos) Monohalogenering ved syrekatalyse; halogensubst deakt. for C=O protonering, enolisering, polysubst. Polyhalogenering mulig ved basekatalyse; polar halogensubst aktiverer enolisering (svekker C-aH-bind); Ex, haloform rx av methylketoner; spalting til carb.syre : tegn ut! vanligste rx-betingelser er Br 2 / HOAc (surt) eller NBS (skånsomt), Ex: tegn ut prod! andre substrater: - silyl enol etere (enol derivat), Ex: - enamin (enolat N-ekvivalent) Ex: gir samme prod, via imin: - syre; via syreklorid (SOCl 2 ), Ex: evt kvant enolat dannelse vha ex LDA a-F-ketoner kan dannes vha en rekke reagenser, Ex: ”F-OH” 4.3 Elektrofil substitusjon a til karbonyl

16 16 4.4 Addisjon til allener og alkyner  Allener; C=C=C addisjon av HX, via mulig i) allyl kation eller ii) vinyl kation; ikke-substituerte allen; protonering skjer på terminalt C, gir vinyl kation: (ikke res-stab allyl kation; forventet mest stabil) gir 2-halo-produkt, : Ex: donor effekt av halogen kan gir 2,2-dihalo produkt, Ex: tegn ut! (rx med begge dbl-bind): substituerte allener, protonering skjer på sentralt C, gir allyl kation, Ex: Alkyner (acetylener); add av HX; (terminal alkyn; Markovnikov add), tegn ut! egnet reagens = kvart amm bromid salter + TFA; Ex: Hydratisering av alkyner gir ketoner: Markovnikov prod: - syrekatalysert hydratisering, Ex: - oftest vha kvikksølv (Hg 2+ ) katalyse (via merkurium ion; Nu åpning på mest pos C), Ex: tegn ut! - terminale alkyner gir methyl ketoner: - subst. alkyner kan gi blandinger Gull(I) katalysert addisjon til alkyn; tilsvarende produkt add av X 2 ; Ex: produkt-blanding:

17 17 4.5 Addisjon til C=C dobbeltbinding via organoboran intermediater A. Hydroborering = addisjon av boran (eller deriv) til alken; gir alkylboran intermediater egnet for B) videre reaksjoner boran = BH 3 ; e-fattig elektrofilt reagens, foreligger som H-bundet B 2 H 6 dimer; danner Lewis-syre komplekser med e-par donorer (O, N, S; mest vanlig dimetylsulfid, THF) Mekanisme; NB; B mer elektrofilt enn H; ” B d+– H d-” concerted via fire-ring TS; gir syn produkt, samme side: BH 3 + 3 alken = trialkylboran; tegn ut! - regioselektivt; B adderer til minst subst C (Markovnikov) av steriske og elektroniske årsaker; - øket regioselektivitet med - bulky reagenser hhv mono-/dialkyl boraner : - haloboraner (BH n X m ): -spesielle boraner, mindre reaktive (e-don O), men godt egnet for metal kat. hydroborering

18 18 4.5 Addisjon til C=C dobbeltbinding via organoboran intermediater A. Hydroborering (forts) (dia)stereoselektiv hydroborering av funksjonaliserte alkener, Ex: ether, -OR; i) med, ii) uten metall-kat - bruk av kirale ligander, Ex Rh-BINAP: kan gi (enantio)stereoselektiv hydroborering omleiring (migration); hydroborering er reversibel (elim (a,b) / add (c) ved varming); vil derfor kunne gi omleiret produkt; B-gruppen vandrer langs kjeden (gjerne til terminal pos) intramolekylær mek via p-komplex: migrering til minst sterisk hindret / minst subst / terminal posisjon særlig ved: - oppvarming av sterisk hindrede trialkyl boraner, Ex : tegn ut! - evt med metall-kat (gir mildere betingelser)

19 19 4.5 Addisjon til C=C dobbeltbinding via organoboran intermediater B.Organoboran reaksjoner erstatter R 3 B, Bor-gruppe med I) OH ( gir alkohol, carbonyl), II) NH, III) X ; (C i kap 9) I) Alkohol / karbonyl dannelse; oksydasjon med basisk H 2 O 2, Mekanisme; trinn i), ii) (x3), iii): bibehold av alkyl stereokjemi (trinn ii) alkylvandring) kombinasjon av Ex, tegn ut! gir godt definert produkt, gir anti-Markovnikov sluttprodukt, Ex: Ex, oxymerkurering-red; tegn ut! prod dannet via kationisk intermediat? motsatt! Alt: andre ox-midler; O 2 /perfluorerte løsn.midler, Ex: kraftigere ox-midler gir ox til karbonyl; Ex prod? II) Amin dannelse; organoboran + amin-X (X = utg gruppe; -Cl, -OSO 3 ), Ex: tilsv mek; i) ii), iii), som rx m/ H 2 O 2 over (men oftest bare 2x): - gir prim amin - sek amin vha alkyl azid, Ex: III)Alkylhalid v/ subst av B med I/Br, I-Cl, evt I 2 / Br 2 + base/OH - Ex, tegn ut! Regioselektivitet, terminal alken gir prim halid; prod dannet via kationisk intermediat (ex HBr)? motsatt!

20 20 4.5 Addisjon til C=C dobbeltbinding via organoboran intermediater  Enantioselektiv hydroborering chirale boraner kan fremstilles fra chirale terpener; ex: bis(isopinocampheyl)boran, (Ipc) 2 BH, begge enantiomere er tilgjengelige: (Ipc) 2 BH og Z-alkener inntar favorisert TS, muliggjør A.diastereosel alkylboran-dannelse og B. enantiosel prod dannelse (Z- bedre enn E-alkener): både Z- og E-vinyl etere gir høy selektivitet, Ex: Metode for regenerering av terpen: Metode A gir gjendannet pinen ved dannelse av dietoksyboran intermediat ved rx med acetaldehyd: H 2 O 2 ox gir produkt alkohol + HB(OEt) 2 : Metode B gir dannelse av produkt alkohol, ROH, og Ipc-OH (går tapt): andre reagenser: monoisocampheylboran, IpcBH 2 ; haloboranes; chloroborane bromoborane, Ex : Stereoselektiv dannelse av aminer og alkylhalider; tilsvarende som for alkoholer

21 21 4.5 Addisjon til C=C dobbeltbinding via organoboran intermediater  Alkyn hydroborering i)alkyn rx med disubst boran gir vinylboran, syn add; ii)protonolyse gir cis/Z alken; iii)ox (H 2 O 2 ) gir enol prod --  keton term alkyn gir aldehyd; Ex; tegn ut!: NB, syrekat. hydratisering gir Markovnikov prod: merkurium ion eller H + ; Nu åpning på mest pos C dvs. terminale alkyner gir methyl ketoner, tegn ut! iv)rx med Br 2 gir vinyl bromid; anti add (av Br-Br), rotasjon og anti elim (av B / Br) gir anti produkt v) hydrolyse med vann gir vinylborsyre rx med I 2 gir E vinyl iodid OPPSUMMERING


Laste ned ppt "1 4.1. Electrophilic Addition to Alkenes 4.1.1. Addition of Hydrogen Halides 4.1.2. Hydration and Other Acid-Catalyzed Additions of Oxygen Nucleophiles."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google