Muntlig eksamen i historie

Presentasjon om: "Muntlig eksamen i historie"— Utskrift av presentasjonen:

1 Muntlig eksamen i historie
UDE, Karsten Korbøl (Hartvig Nissen vgs)

2 Program 0900–0930 – Intro v/UDE 0930–1030 – Formål med faget, retningslinjer, utfordringer ved muntlig eksamen i historie 1030–1045 – Pause 1045–1130 – Gruppearbeid om oppgaveformuleringer 1130–1200 – Oppsummering 1200–1245 – Lunsj 1245–1330 – Eksamenssimulering – 2 x filmer 1330–1430 – Gruppearbeid – vurdering og spørsmålsstilling (inkl. pause på 15 min) 1430–1520 – Oppsummering 1520–1530 – Evaluering

3 Formålet med faget og eksamen
Les igjennom Formålet Hva legges det vekt på? Hvilken betydning har dette for undervisning og eksamensoppgaver? Del ut læreplanen.

4 Formål med faget Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt i menneskers tanker, liv og handlinger i ulike tidsepoker og kulturer. Historiebevissthet gir grunnlag for refleksjon over egne verdivalg. Opplæringen i faget skal gi innsikt i mangfoldet av leveforhold og livsbetingelser for mennesker i fortiden. Historiefaget skal bidra til å øke forståelsen for at alle samfunn representerer verdier og holdninger som er resultater av historiske prosesser. Det skal fremme toleranse, gjensidig respekt og forståelse for menneskerettighetene. Historiefaget skal gi innsikt i demokratiets betydning for vårt samfunn, og bidra til bevissthet omkring globale utfordringer. Faget skal stimulere til engasjement og aktiv deltakelse i samfunnslivet ved å utvikle evnen til kritisk, analytisk og kreativ tenkning. Historiefaget kan ha stor betydning for hvordan individet forstår og oppfatter seg selv og samfunnet, og for hvordan den enkelte skaper sin identitet og tilhørighet med andre. Opplæringen skal styrke elevens viten om og innsikt i sentrale begivenheter og utviklingslinjer i historien. Faget skal fremme evnen til å bearbeide og vurdere historisk materiale og annen informasjon. Historisk innsikt kan bidra til å forstå egen samtid bedre, og til å forstå at en selv er del av en historisk prosess og skaper historie. Rød = historiebevissthet / individdannende Grønn = historisk empati Blå = tankeferdiegheter / metodisk kompetanse Brun = Realhistorie Lilla = Samfunnsengasjement / nåtidsperspektiv på historie

5 Formål med faget Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt i menneskers tanker, liv og handlinger i ulike tidsepoker og kulturer. Historiebevissthet gir grunnlag for refleksjon over egne verdivalg. Opplæringen i faget skal gi innsikt i mangfoldet av leveforhold og livsbetingelser for mennesker i fortiden. Historiefaget skal bidra til å øke forståelsen for at alle samfunn representerer verdier og holdninger som er resultater av historiske prosesser. Det skal fremme toleranse, gjensidig respekt og forståelse for menneskerettighetene. Historiefaget skal gi innsikt i demokratiets betydning for vårt samfunn, og bidra til bevissthet omkring globale utfordringer. Faget skal stimulere til engasjement og aktiv deltakelse i samfunnslivet ved å utvikle evnen til kritisk, analytisk og kreativ tenkning. Historiefaget kan ha stor betydning for hvordan individet forstår og oppfatter seg selv og samfunnet, og for hvordan den enkelte skaper sin identitet og tilhørighet med andre. Opplæringen skal styrke elevens viten om og innsikt i sentrale begivenheter og utviklingslinjer i historien. Faget skal fremme evnen til å bearbeide og vurdere historisk materiale og annen informasjon. Historisk innsikt kan bidra til å forstå egen samtid bedre, og til å forstå at en selv er del av en historisk prosess og skaper historie. Rød = historiebevissthet / ”individdannende” Grønn = historisk empati Blå = tankeferdiegheter / metodisk kompetanse Brun = Realhistorie Lilla = Samfunnsengasjement / nåtidsperspektiv på historie

6 Særtrekk ved læreplanen
Fra nasjons- til individdanning? Historiebevissthet, historieforståelse, empati Metodisk kompetanse Sterkt element av ”historien for samtiden” Er det en nedtoning av historisk viten? Kanskje ikke, men det er flere perspektiver ved historiefaget Hvilken betydning har dette for undervisningen og for eksamen? Læreboka ikke hovedrollen, en av mange roller – større vekt på kilder og konstruksjon, også for å se at sammenfatningene er konstruert, men også stimulere tankferdigheter. Utfordre kanon – heller en ”kanon” som har relevans for samtidsforståelse.

7 Retningslinjer – Oppgaven
Sammenheng mellom undervisning og prøving! Eksamensoppgaven skal være i tråd med kompetansemål, tema og lærestoff i fagrapporten Prøve bredt! ”Eksamineringa skal gi elevane høve til å syne kompetanse i så stor del av faget som mogleg.” (Forskrift til opplæringslova, § 3-29 og 3-30) Åpne og muligheter for valg! ”Det forutsettes at oppgavene er såpass åpne at de gir elevene muligheter til å gjøre noen valg[…]. Elevene skal selv kunne velge hvordan han/hun vil løse oppgaven som er gitt. Oppgaveformuleringer og vurderingskriterier må derfor åpne for at ulike løsningstilnærminger og ulikt innhold kan gi samme karakter” (UDE, Retningslinjer… s. 17) Utfordrer elevens kompetanse! Bruke kunnskaper og ferdigheter, vise forståelse og selvstendighet. Ikke uvesentlig hvordan det er undervist i løpet av året.

8 Retningslinjer – Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse
Skal oppgis i eksamenssettet Minst tre nivåer på kjennetegn på måloppnåelse Grunnlaget for sensorenes vurdering ”Faglige krav må ses i sammenheng med lengden på forberedelsestiden, bruk av hjelpemidler, utforming av oppgaven og tid til rådighet.” (UDE, Retningslinjer… s. 17)

9 Utfordringer ved muntlig eksamen
Fakta vs refleksjon Historie vs. samtid Kildebruk – metodisk kompetanse – hvordan trekkes det inn? Dybde vs bredde VG2 vs VG3 «Hvorfor får dere problemstillinger som bare favner ett års pensum? Bastards. » Gi muligheter for å komme inn på begge år (elevens valg eller i samtalen) Historiebevissthet og empati – hvordan måle dette? Ser at historien ikke er låst, men muligheter og valg Bruker fortiden til å belyse problemer for fremtiden

10 Presentasjonen har viktige sider!
Ivareta skapergleden ved presentasjonen – initiativ og stolthet. Det er mye faglig arbeidet lagt ned i presentasjonen De har laget et manus, tatt valg og de får vist ferdigheter og analytiske evner. I samtalen merker vi om de virkelig har forstått det eller ikke! Vi må altså ikke se helt bort fra presentasjonen i vurderingen! ”[…] både presentasjonen […] og den påfølgende samtalen inngår i karaktergrunnlaget” (UDE, Retningslinjer, s. 19) Men det må trenes på dette i undervisningen!

11 5. Oppgaveformulering (Gruppearbeid)
Hva er gode sider ved oppgavene? Hva er problematiske sider ved oppgavene? Hva kan gjøres med oppgavene for å gjøre dem bedre? Er det noen vi mener vi ikke kan bruke? Hvilke kompetansemål kan dekkes? Forankring i læreplanen (kompetansemål)? Hva prøves? For mye, passe eller for lite? For vanskelig eller for ”snill”? Gir mulighet for valg?

12 Hensikten med muntlig eksamen
Eleven skal gis anledning til å dokumentere/vise sin kompetanse Det er ikke hensikten å lete etter hull i elevens kunnskaper eller ferdigheter

13 Elevens forberedelser
Vi vet at eleven legger (for) mye arbeid i presentasjonen eleven gruer seg til den, bruker mye energi eleven ikke forbereder seg til samtalen faglærer og sensor ser på samtalen som den viktigste delen av eksamen (bredde – dybde) samtalen måler helt andre sider av kompetansen at elevene ikke forbereder seg til samtale med både medelev (-er) – og faglærer og sensor Stålet fra Anne Kristin Dahl

14 Eksamenssimulering (gruppearbeid)
To eksempler på muntlige presentasjoner Oppgave 1: Hva vurderer vi presentasjonene til? Diskuter og vurder presentasjonene Individuell vurdering Oppgave 2: Hvilke spørsmål stiller vi i samtalen for at eleven skal få vist sin kompetanse? Hvilke spørsmål vil dere stille til kandidatene dere nettopp har sett? Hvor mye oppklaring? Hvordan utvider vi perspektivet, øker bredden? Dele ut oppgavene Forklare litt om situasjonen opptaket ble til i Oppgave 1 Se eksempel 1 Kort diskusjon + ind.vurdering + innsamling av resultater til statistikk Oppgave 2 Gjenta prosedyren Gruppe 1-6 – lager spørsmål til eksempel 1 Gruppe 7-12 – lager spørsmål til eksempel 2 Felles oppsummering.

15 Tips til samtalen Etter presentasjonen får kandidaten en kort liten kilde som han/hun blir bedt om å relatere til sitt foredrag. Kan også brukes til å vise kompetanse i kildevurdering eller utvide perspektivet osv. «I det øyeblikk at all makt og kraft samles her i denne sal til avgjørelse av samfunnets høyeste og viktigste anliggender, går der en stor vekkelse over landet.... Der kan ikke lenger regjeres uten Stortinget, der må regjeres med Stortinget.» Johan Sverdrup, 1872 (

16 Tips til samtalen Etter presentasjonen og første del av samtalen kan den avsluttes med: ”Hvis vi nå til slutt ser på problemstillingen din igjen, er det nå noe du ville gjort annerledes? Ville du stilt andre spørsmål, eller vinklet spørsmålet på en annen måte? Spørre om de store perspektivene: ”Kan vi samtale litt om 1900-tallet? Kan vi periodisere århundret? Hva var de store spørsmålene i dette århundret?”

17 Eksamen tenkt som et timeglass
En oppgave som spenner vidt… …som gir elevene mulighet til å snevre inn, begrense og foreta valg …Og som i samtalen kan utvides og føres videre ved å bringe inn andre og større perspektiver