Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Språkutvikling hos barn

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Språkutvikling hos barn"— Utskrift av presentasjonen:

1 Språkutvikling hos barn
Språkutvikling hos barn Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i Oslo kommune 2014 Unni Espenakk – i samarbeid med Kirsten Bjerkan, Torun Einbu, Merethe Mørk

2 OSLOSTANDARD Systematisk oppfølging av barns språkutvikling

3 OSLOBARNEHAGEN Her finner dere samtykkeskjema før bruk av TRAS, tiltaksplan etter kartlegging etc. Oslostandarden, forelesninger etc. Espenakk m.fl. /2014

4 Viktige refleksjoner Hvorfor er det viktig å følge med på – og kartlegge språkutviklingen hos barn? Hva er konsekvensen hvis barn som trenger støtte, ikke får det? Forskning viser at de språklige forutsetningene barn har når de starter i 1. klasse bestemmer 40% av resultatene på deres avgangseksamen. Altfor mange elever faller fra før de når så langt og går ut av skolen uten utsikt til å få en utdanning som kan gi dem et selvstendig og verdig liv (Wagner, Frost 2012) Hva kan kartlegging være? Espenakk m.fl /2014

5 OSLOSTANDARDEN Hvis pedagogen mener at barnet har behov for ekstra språkstøtte, eller er usikker på dette, skal foreldrene tilbys kartlegging av barnets norskspråklige utvikling med TRAS. For å sikre at barnehagen ikke overser noen barn med behov for ekstra språkstøtte, skal det være lav terskel for å tilby språkkartlegging. Foreldrene skal informeres om observasjonsverktøyet TRAS og at det er dette verktøyet barnehagen bruker. Foreldre kan også selv be om kartlegging. De fleste foreldre vil sette pris på at barnehagen bryr seg om barnets språkutvikling, men noen foreldre kan synes det er vanskelig å få høre om at barnet kan ha behov for ekstra språkstøtte Espenakk m.fl /2014

6 Hva vektlegger vi? Individ og/eller systemperspektiv?
Hva vektlegger vi? Individ og/eller systemperspektiv? Vi trenger samspill og ikke motsetning mellom individperspektiv og systemperspektiv Begge perspektivene er nødvendige for at barna skal få de optimale utviklingsbetingelsene som loven foreskriver Ingen av perspektivene (individ og system) har forrangen Espenakk m.fl /2014

7

8 Hva kjennetegner et godt kartleggingsverktøy?
Hva kjennetegner et godt kartleggingsverktøy? Observasjon i daglig samspill er viktig Formålet med kartlegging er å sette opp tiltak for de enkelte barn Personalet må samarbeide om vurdering av resultater Man bør ikke benytte særskilte voksentilrettelagte situasjoner Kartlegging og tiltak må forekomme med utgangspunkt i et sosiokulturelt læringssyn Barnet må observeres i situasjoner som de selv er med på å definere Foreldre må involveres  (kilde: Vurdering av verktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager. Rapport fra Ekspertutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet 2010/2011. Dette er forhold som allerede er vektlagt i TRAS Espenakk m.fl /2014

9 Systematisk oppfølging av barns språkutvikling
Oslostandard for Systematisk oppfølging av barns språkutvikling - Rutinene i denne standarden skal følges av alle kommunale barnehager. - Ikke-kommunale barnehager bør gjøre det samme. Espenakk m.fl. /2014

10 Flerspråklighet Flerspråklige barns første ytringer på norsk ligner ofte på ord og setninger til yngre barn Å kunne flere språk er verdifullt. Når barn har annet morsmål enn norsk, eller lærer flere språk samtidig, kan den norskspråklige utviklingen skje langsommere og ha et annet forløp enn for barn som kun lærer norsk. Likevel er det vanlig at barn som lærer flere språk samtidig vil tilegne seg de grunnleggende språklige milepælene i omtrent samme rekkefølge på de ulike språkene. Tempoet vil ofte være langsommere på andre- og tredjespråket Temaet barn med flere språk blir mer utdypet senere i dag. Espenakk m.fl. /2014

11 Hva sier forskningen? Barns tidlige ordforråd predikerer leseutvikling - spesielt leseforståelse (Hagtvet m.fl. 2011) Ordforrådet både ved 4 og 6 år predikerer leseforståelse ved 9 år Ordforrådet ved 7 år er språkvariablen som best forklarte forskjellen mellom gode og dårlige lesere på 9. trinn (Lyster 2000) Matteus effekten akselererende – den som har mye– skal få mer Amerikanske barns ordforråd i første klasse forklarte hele 30% av variasjonen i leseforståelse 10 år senere Espenakk m.fl /2014

12 Vi bruker begreper og ord når vi skal tenke, snakke og kategorisere enheter i verden som omgir oss (Lyster m.fl. 2010) Størrelsen på ordforrådet korrelerer høyt med sosiale oppvektsvilkår og foreldres sosioøkonomiske status Fonologisk bevissthet og vokabular påvirker gjensidig hverandre og danner sammen et viktig grunnlag for leseutviklingen Individuelle forskjeller i ordforrådsveksten kan være mer avhengig av miljø enn av gener (ibid) Espenakk m.fl /2014

13 Ordforrådet hos tre åringer har nær sammenheng med leseferdigheter helt opp til 16 årsalder (Frost et.al. 2005) Barn med lite ordforråd i førskolealder forblir ofte svake lesere gjennom hele skolegangen Barn med godt ordforråd – fortsetter å øke forspranget gjennom hele skoletiden (ibid) Espenakk m.fl. /2014

14 The Language Gap (Juel 2005)
Språksterke barn i 1. klasse kan omkring ord Språksvake barn i 1. klasse kan omtrent 5000 (Moats 2001) Forskjellen øker med alder! Forskjeller i ordforråd avgjør fremtidige utdannelsesmuligheter! Frafall i videregående – kan noe av årsaken spores til førskolealder? Espenakk m.fl. /2014

15 Variasjonen i den tidlige språkutvikling er merkbare
Variasjonen i den tidlige språkutvikling er merkbare Noen begynner tidlig å snakke- andre starter senere Språkforståelse og språkproduksjon Disse to sidene ved språkutvikling er avhengige av hverandre og påvirker hverandre gjensidig (Språkveilederen 2007) Espenakk m.fl /2014

16 Kommunikasjon Kommunikasjon er overføring av meningsfull informasjon enten verbalt eller ikke verbalt, til ett eller flere mennesker Kommunikasjon er nært knyttet til språk og selve ordet kommer fra det latinske ordet communicare, som betyr å gjøre felles Verbal kommunikasjon: ord og ytringer for å formidle og forstå meningen Ikke-verbal kommunikasjon: mening uttrykkes gjennom kroppsspråk, gester, stemmebruk osv. Espenakk m.fl /2014

17 Språk Kan defineres som:
Språk Kan defineres som: …det å uttrykke og motta ideer og følelser (Critchley 1975) Eller ….en samling ord og et knippe regler for hvordan disse ordene kan kombineres…(Kristoffersen 2005) Språk er ….et komplekst og dynamisk system av konvensjonelle symboler som brukes på ulike måter i tenkning og kommunikasjon…(ASHA 1982) Espenakk m.fl /2014

18 Språket griper inn i hele barnets livssituasjonen- fordi gjennom språket lærer vi å reflektere og organisere tankene våre Språkferdighetene påvirker både den sosiale, emosjonelle og intellektuelle utviklingen hos barnet En forsinket utvikling vil dermed ikke bare være et språklig problem, men noe som berører hele barnets livssituasjon Espenakk m.fl /2014

19 Forholdet mellom tenkning og språk/tale…
Forholdet mellom tenkning og språk/tale… En måte å tenke på…. Begynnende intellektuelle reaksjoner foregår uavhengig av språk (Vygotsky 2001) Babling, gråt, første ord er stadier av tale-utviklingen –som ikke har noe med utvikling av tenkning å gjøre Gradvis krysser utviklingskurvene for tenkning og språk/tale hverandre – mens de før gikk hver sin vei – og smelter sammen for å innlede en ny atferdsform; Barn gjør sitt livs oppdagelse og forstår at hver ting har sitt navn (Stern 1914 i Vygotsky 2001) Espenakk m.fl /2014

20 Teorier om språktilegnelse
Det er ulike teorier om hvilke forutsetninger som må være til stede for at barn skal kunne tilegne seg språk, og om hvordan språk tilegnes Generativ grammatikk (Chomsky 1965; Chomsky og Lasnik 1993); Antar at barn er født med kunnskaper om en universell grammatikk. Denne grammatikken inneholder prinsipper for hvordan språk er bygget opp (alt som er felles for språk) Kognitiv grammatikk (Goldberg 1995; Tomasello 2003); Barn lærer språk ved å imitere det de hører rundt seg. De generaliserer på bakgrunn av det de hører, og lager egne hypoteser om hvordan språklige strukturer er bygget opp Espenakk m.fl /2014

21 og ikke bare som et resultat av naturlig utvikling (Piaget 1969)
Kognitive ferdigheter må ses på som et sosiokulturelt byggverk –som utvikles i interaksjon med omgivelsene (Vygotsky) og ikke bare som et resultat av naturlig utvikling (Piaget 1969) Språk tilegnes i et god samspill mellom arv og miljø! Espenakk m.fl /2014

22 Språklæring er en kreativ og aktiv prosess
Dialogen bidrar til å utvikle forståelse, begreper, oppklare misforståelser, se sammenhenger og løsninger Språklig mening må forstås utfra en kontekst. Det «rare» svaret fra barnet kan skyldes at den voksne stiller spørsmål som er uforståelige for barnet (Hundeide 2003) Espenakk m.fl /2014

23 Hvor er barnets utviklingsalder?
Faktisk utviklingsnivå Potensielt utviklingsnivå Avstanden mellom disse to nivåene kalles; sonen for den nærmeste utviklingen Utvikling av språket handler derfor ikke bare om medfødt kapasitet, men også av barnets kapasitet til å nyttiggjøre seg av erfaringer fra kommunikasjon og samarbeid med andre – det dialogiske øyeblikket (Vygotsky 2001) Espenakk m.fl /2014

24 Hvordan støtter vi barnet?
Stillasbygging (scaffolding) Stillas for å bygge et hus, men når huset er ferdig kan stillaset fjernes Støtte opp om barnets aktivitet, inntil barnet er i stand til å utføre aktiviteten selv – uten støtte Espenakk m.fl /2014

25 Språktreet Bladene representerer språklyder og uttale av ord og
Språktreet Bladene representerer språklyder og uttale av ord og setninger Grenene representerer språkproduksjon som ordforråd og grammatikk Stammen representerer språklige ferdigheter som språkforståelse og pragmatikk Røttene representerer det kognitive, sansemessige og følelsesmessige grunnlaget for språket Espenakk m.fl /2014

26 Biologiske forutsetninger – medfødte evner og ferdigheter
Miljøets betydning – som påvirker Barnet er også en pådriver Barn som fikk minimal stimulering nådde milepælene til omtrent samme tid som andre barn, men fikk likevel problemer med å løfte seg ut av hverdagsspråket og utvikle god språklig resoneringsevne (Hagtvet 2004) Espenakk m.fl /2014

27 U.Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell (1979) med tillegg fra Ogden og Klefbeck 1995
Minosystemet Mikrosystemet Mesosystemet Eksosystemet Makrosystemet Espenakk m.fl /2014

28 Norsk versjon av MacArthur-Bates CDI
Norsk versjon av MacArthur-Bates CDI Foreldrebasert studie av norske barn i alderen åtte måneder til tre år Stor variasjon i utvikling av ordforrådet Stor økning i ordforrådet i løpet av det andre leveåret (vokabularspurt) Produktivt ordforråd er sterkt relatert til grammatisk utvikling (Kristoffersen & Simonsen 2011) Disse norske resultatene er i overensstemmelse med internasjonal forskning - og med utviklingsmilepælene i TRAS Espenakk m.fl /2014

29 CDI – forts. Grammatisk utvikling (kombinasjon av ord) ca. 17 – 22 mnd. Første grammatiske markeringen – eiendomspronomen; mammas, pappa sin - ca. 18 mnd. Bestemthetsmarkeringen; gutten, jenta, toget – ca. 20 mnd. Flertallsbøyning ved substantiv og presens og fortidsbøyning ved verb – ca. 21 mnd. Espenakk m.fl /2014

30 Språkforståelsen utvikles før produksjon av tale
Språkforståelsen utvikles før produksjon av tale Passivt ordforråd (forståelse) mellom 71 og 394 ord ved 20 mnd. Aktivt ordforråd (produktivt) mellom 19 og 615 ord ved 24 mnd. Vokabularspurten starter ved 50 ords merket – med et spenn på åtte måneder De tidligste barna kommer i vokabularspurten ved 14 mnd. alder De seneste ved 22 mnd. alder (Kristoffersen & Simonsen 2011) Funnene i studien er i god overensstemmelse med spørsmålene og utviklingsmilepælene i TRAS! Espenakk m.fl /2014

31 Tidlig språkutvikling
Tidlig språkutvikling Turtaking og overfortolkning - positiv innflytelse på kommunikasjonsutviklingen Begrepsutviklingen - fra det spesifikke til det generelle Førstehåndserfaring; se, røre, høre, gjøre Situasjonsavhengig språk - her og nå Når knytter barn mening til et ord? De imiterer ord de ikke forstår Første ordene knyttet til rutinesituasjoner – voksne gjentar ordet flere ganger og på ulike måter Barn har ofte ”egne” ord, som nønne for nøkkel, mesh for smør osv. Se kapittel om Språkutvikling 0-2 år i TRAS bok (2011) Espenakk m.fl /2014

32 Når barnet imiterer – er det aktivt lærende
Hvordan gi barnet akkurat den støtten det trenger? Når er en støtte god nok? Faglig vurdering må legges til grunn mht. hvor mye støtte og hvilken støtte vi gir HUSK - OSLOSTANDARDEN! Espenakk m.fl /2014

33 Fra halvannet til to år Barnet er aktivt nysgjerrig og spør «hva er det»? Rask og sprangvis vekst i barnets ordforråd (vokabularspurten) Barnet har et situasjonsavhengig språk, dvs. her og nå språk (Språkveilederen 2007) Barnet har på dette tidspunktet et antall ord som de bruker aktivt, men det passive ordforrådet er større Behov for å lære de språklige symbolene som er knyttet til gjenstander; De synes å ha oppdaget ordenes symbolske betydning (Vygotsky 2001) Espenakk m.fl /2014

34 Vokabularspurten Mot slutten av 2. leveår:
Vokabularspurten Mot slutten av 2. leveår: Vokabularspurten/ ordsamlerstadiet - etter den omstendelige innlæringen av de første ordene (Vygotsky 2001) Innlæringen av ord går nå raskere, og barn fra 1½ -6 år kan plukke opp ca. 10 nye ord daglig i gjennomsnitt (Bloom 2002) Dette støttes også av funn i den norske CDI- studien (Kristoffersen og Simonsen 2011) Espenakk m.fl /2014

35 2 års - alder 2 års alderen kjennetegnes av kraftig økning i ordforrådet – ordsamlerstadiet 2 åringen har ofte ytringer som refererer til personer, gjenstander, hendelser m.m., eks. hoppe seng, mek mamma Disse ytringene (ikke setninger) mangler preposisjoner og andre småord, og ordene er oftest ubøyde De fleste har et Aktivt ordforråd på ca. 50 ord ved 1 ½ til 2 år Espenakk m.fl /2014

36 2 - 3 årsalder 2 åringer bruker ofte 2 - 3 ords ytringer
2 - 3 årsalder 2 åringer bruker ofte ords ytringer Pronomen jeg, du, han, hun Kan bruke substantiv og verb fra dagliglivet - kaste ball, kjøre bil Uttale av ord oftest forståelig – og tydelig hos noen Etablering av lydene /m/, /n/ - /p/, /b/, /t/, /d/ i ord 3 åringen har ca aktive ord – men forstår langt flere (Språkveilederen 2007) Espenakk m.fl /2014

37 3 - 4 årsalder Der og da kommunikasjon
3- 4 ords setninger – i riktig rekkefølge. Lengre setninger er ofte vanlig Bruker og - men Forstår - og bruker fargenavn Spørreord hva, hvem, hvorfor Overbegrep dyr, frukt Tøyser og tuller med språket Uttale ord med /k/, /g/, /f/, /s/, /v/ Mestrer stavelser i ord Klassifisere og kategorisere begreper 4 åringer kan bruke rundt 2000 ord aktivt – men forstår langt flere! Espenakk m.fl /2014

38 4 – 5 årsalder Økende oppmerksom mot hvordan ord er bygget opp og satt sammen Oppmerksom på at mange verb ender på -te eller -de jidde, ledde, blitte Mestrer konsonantgrupper i ord trapp, klokke, plaster Begynner å bruke fordi setninger Kan fortelle hva noe er hva er en bok? Opptatt av å leke med språket (språklig bevissthet) Begynner å bli opptatt av vitser og gåter 5 åringer kan bruke ca ord aktivt Espenakk m.fl /2014

39 Basisferdighetene i språket etablert ca. 4 årsalder
Basisferdighetene i språket etablert ca. 4 årsalder et godt hverdagsspråk et ordforråd til å snakke om det meste uttale av lyder/ord, som gjør at det blir forstått av andre Konversasjonsferdighetene i 4 års alder kan også være gode Språk utvikles imidlertid langt utover 4 års alder og både ordforrådet, begrepsdybden og forteller kompetansen utvides videre 6-8 åringen kan samtale om det meste, forstår abstrakt språk og forstår dobbeltheter som vitser og gåter Espenakk m.fl /2014

40 Bloom & Lahey’ modell (1978)
Bloom & Lahey’ modell (1978) En språkmodell Fonologi Morfologi Syntaks Semantikk FORM INNHOLD Pragmatikk BRUK Espenakk m.fl /2014

41 Begrepsavklaringer (Kristoffersen m.fl. 2005)
Begrepsavklaringer (Kristoffersen m.fl. 2005) Semantikk: Hva ord og ytringer betyr og hva de refererer til Morfologi: Læren om hvordan ord kan dannes, be-stå Hvordan de bøyes som i bil-er Settes sammen som i mat-pakke Morfem er betegnelsen på de minste meningsbærende elementene i språket Syntaks: Hvordan ord kan settes sammen til meningsfulle og grammatiske fraser og setninger som formidler mening Espenakk m.fl /2014

42 Pragmatiske ferdigheter:
Pragmatikk: Læren om hvordan språket blir brukt i kommunikasjon med andre Pragmatiske ferdigheter er nært knyttet til sosial kompetanse og handler om å lære seg kulturens regler for bruk av språket Pragmatiske ferdigheter: Ta språklig initiativ Etablere felles fokus Vite hva som passer seg å snakke om Gi og ta tur Holde seg til tema i samtalen og innføre nye tema der det er naturlig Oppklare misforståelser Avslutte samtalen (Språkveilederen 2007) Espenakk m.fl /2014

43 Begrepsutvikling Vanlig definisjon på begrep
Mental forestilling eller en ìde om noe……. Et begrep (Wiktionary) Ei eining ein kan tenke noko om. Noko som lar seg navngje Espenakk m.fl /2014

44 Ordforrådet / vokabularet antas å være summen av ordene vi forstår og bruker
Variasjonen i ordforrådsutviklingen tilsier at barn møter barnehage og skole med svært ulike forutsetninger for kommunikasjon, språktilegnelse og læring Barn med lese- og skrivevansker har ofte dårlig organiserte begreper, ordletingsvansker og også problemer med å forstå mer komplekse grammatiske strukturer (Hagtvet m.fl.1996) Espenakk m.fl /2014

45 Språklydsutvikling Det vises til tre nivåer for taleproduksjon
Språklydsutvikling Det vises til tre nivåer for taleproduksjon Fonologisk nivå: organisering av lyder/lydkontraster (sentralt nivå) Fonetisk nivå: motorisk programmering av talebevegelser (sentralt nivå) Artikulatorisk nivå: bevegelser i taleapparatet (perifert) (Grunwell 1978) Espenakk m.fl /2014

46 Fonologi Fonologi er læren om den funksjonen språklydene har i et språk. Fonologisk utvikling omhandler det å oppfatte systemet av språklyder og at skillet mellom dem får fram ulik mening Fonem = den minste ordskillende lyden i ordet - for eksempel topp - kopp Foneminventar = sett av lyder Espenakk m.fl /2014

47 Stadier i tidlig lydproduksjon (Frank 2013)
Stadier i tidlig lydproduksjon (Frank 2013) Alder (mnd.) Typisk lydproduksjon 0-1 Gråt, refleksmessig lyd, svake, nasale vokaler 2-3 Tydeligere vokaler, bakre k/g- aktige lyder 4-6 Vokal lek: veksling mellom lyse og mørke lyder og lyder med høy og lav lydstyrke, leppefriksjoner, voksenlike vokaler, marginal babling 6-10 Korte KV-stavelser: enkeltstående eller redupliserte 10-18 Komplekse stavelser som inkluderer ulike konsonanter, variasjon i trykkmønster og intonasjonskontur, ordlignende former Espenakk m.fl /2014

48 Den fonologiske utviklingen starter når barnet begynner å bruke lydkombinasjoner for å formidle mening I tidlig alder er noen lydkombinasjoner for vanskelig å uttale for barn og det er normalt at de bytter ut vanskelige lyder med noen som for dem er lettere å uttale. For eksempel vil det være lettere for et barn i toårsalder å si tate for kake, fordi /t/ lyden etableres tidligere i utviklingen enn det /k/ gjør. Espenakk m.fl /2014

49 Lydutvikling (Grunwell 1985)
Lydutvikling (Grunwell 1985) Alder år Lydproduksjon 0:9-1:6 /m/ - /n/, /p/ - /b/, /t/ - /d/ Mann, nese, pappa, bil Tann, dame 1:6-2:0 /ŋ/, /k/, /g/, /h/ Seng, ku, gutt, hår 2:6-3:0 /f/, /s/, /l/, /j/ Fugl, sol, lys, jente 3:0-4:6 /∫/, /ç/ Sjokolade, kino, kjole Oversikten er laget med utgangspunkt i engelskspråklige barn. Kan brukes overfor norske barn med reservasjoner Espenakk m.fl /2014

50 Noen eksempler på uttaleforenklinger
Bot - bok Dadine - gardiner Dutt - gutt Tod - tog Nøtla nøkler Totodille - krokodille Teng - seng Dyne - kjole Kakkbapp - kaffekopp Espenakk m.fl /2014

51 Påpp - kopp Kakk - hatt Vakke nese - vaske nese Pise - spise
Uttaleforenklinger er vanligvis ikke noe man bare kan rette på ved å lære barnet «korrekt» uttale Det dreier seg ofte om problemer med tilegnelse av det fonologiske system, som handler om å oppdage forskjeller mellom lyder og lydgrupper – ikke bare å lære seg hvordan man uttaler enkeltlyder Espenakk m.fl /2014

52 Gi barnet mange og varierte muligheter for språklig utfoldelse
Barn med litt sein uttaleutvikling skal man ikke «rette» på – men heller gjenta riktig Barnehagen kan tilrettelegge miljøet og oppmuntre til god språkbruk og være gode språkmodeller for barna Å være i mindre grupper er fint for å skape sosial trygghet som bakgrunn for språklig utfoldelse Gi barnet mange og varierte muligheter for språklig utfoldelse Noen ganger kan det være nødvendig at en logoped har ansvaret for tiltak ved uttaleproblemer Espenakk m.fl /2014

53 Jente 5;6 år. Hva er de sterke sidene i hennes språkutvikling?
Jente 5;6 år. Hva er de sterke sidene i hennes språkutvikling? Hvordan vil dere tolke dette resultatet? Hvilke aktiviteter vil dere Sette i gang? Følger hun en normal språkutvikling? Espenakk m.fl /2014


Laste ned ppt "Språkutvikling hos barn"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google