Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Warsame Ali & Manmeet Kaur, NAKMI Khat – en kunnskapsoppsummering.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Warsame Ali & Manmeet Kaur, NAKMI Khat – en kunnskapsoppsummering."— Utskrift av presentasjonen:

1 Warsame Ali & Manmeet Kaur, NAKMI Khat – en kunnskapsoppsummering

2 . Visjon for NAKMIs arbeid Mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn i Norge skal kunne realisere sitt helse potensiale på lik linje med majoritets befolkningen GOD HELSE FOR ALLE

3 Overordnet mål for NAKMIs arbeid Å skape og formidle forskningsbasert kunnskap som kan fremme likeverdige helsetjenester for personer med minoritetsbakgrunn

4 Formål og metode Hva er khat? Helsemessige konsekvenser av khatbruk Behandlingstilbud i Norge og utlandet Anbefalinger Innhold

5 Et samarbeidsprosjekt mellom NAKMI og KORUS Å frembringe kunnskap om ulike sider av khatbruk Anbefalinger til behandlingsapparatet Formålet med oppsummeringen

6 Litteratursøk med sortering Innsamling av relevant litteratur mellom 4. juli og 10. august 2012 Søket basert på ulike begrepskombinasjoner. For eksempel: -Khat og psykisk helse; khatbruk og innvandrere; khatbruk i USA; khatbruk i Storbritannia, m.m. Metode

7 PubMed Central Cochrane Library SveMed OVID Medline Mighealthnet Helsebiblioteket Google Scholar Databasesøk

8 Helsedirektoratet SSB FHI NOVA NAKMI SIRUS KORUS Landsforbund mot stoffmisbruk Lovdata Nasjonale Rapporter

9 Verdenshelseorganisasjon Europeisk overvåkingssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) Advisory Council for Misuse of Drugs (ACMD), UK Home Office, UK National Institute of Health, USA Canadian Centre for Substance Abuse Australian Centre for Addiction Research + Diverse juridiske dokumenter om narkotika Internasjonale Rapporter

10 Inklusjonskriterier

11 Eksklusjonskriterier

12 Hva er khat?

13 En plante som tilhører spolebuksfamilien Ble artsbestemt av Peter Forsskål i 1775 på en ekspedisjonsreise til Jemen. Inneholder opptil 40 alkaloider, glykosider, gravesyre, aminosyrer, vitaminer B og C, jern og mineraler (1-3). Catha edulis forssk – en definisjon

14 Kommer mest sannsynlig fra Etiopia Dyrkes hovedsakelig i Etiopia, Kenya og Jemen. Gror vilt også i Sør – Afrika, Uganda, Zimbabwe, Tanzania og Rwanda. Har mange navn, blant annet, ‘qat, tschat, catha, jimaa, miraa, murugu, Bushman’s tea, African Salad, Flower of Paradise, Abyssinian Tea, osv.’ Catha edulis Forssk – forts.

15 - Europeisk overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EONN) estimerer at omlag 20 millioner invider bruker khat jevnlig Forskningen viser at khatbrukk er, så langt, et begrenset fenomon blant immigranter fra Afrikas Horn og Midt-Østen Viktig å studere khatbruk siden det for mange anses som et folkehelseproblem blant brukergruppen. Hvorfor studere khatbruk?

16 Dyre- og menneskestudier viser at khat kan knyttes til Akkut psykose Depresjon Anoreksi Lavvekt hos nyfødte barn Mage- og tarmproblemer Høyt blodtrykk Khat studier

17 Khatbruk er også hyppig blant invider som har flyktet fra krigsherjede områder Studier blant somaliske flyktninger i Storbritania viser at khatbruk er en risikofaktor for angst, depresjon og selvmordstanker Når dette er sagt vet man ikke om det er khatbruk som fører til disse problemene eller om helseproblemer fører til khatbruk.

18 Lite forskning gjort i Norge Man vet lite om hvor stor andel av den norske befolkningen bruker khat Vet lite om hvordan brukerer blir behandlet av det eksisterende helseapparatet

19 Tre biologisk isolerte psykoaktive virkestoffer: katinon, katin og norefedrin. Av disse er katinon og katin de viktigste. Alle tre tilhører alkaloidgruppen fenylpropylaminer. Katinon: Analog av amfetamin men halvparten så potent. 7 – 10 ganger sterkere enn katin. Litt farmakologi

20 Kjemisk struktur av amfetamin og katinon ©2003 by The Royal Collge of Psychiatrists

21 Tygging: den vanligste måten å innta khat Ulik bruk men gjerne over flere timer (gj. 3 – 4 t) Svelger saften av khatbladene. Selve blader spyttes ut. Gravesyreinneholdet bestemmer smaken Yngre blader – rike på katinon, smaker søtere enn de eldre bladene. Bruk av khat

22 Absorpsjon av katinon og katin: hovedsakelig gjennom munnslimhinnen Noe katinon kan tas inn via tarmen. 1g ferske og unge blader: 1 mg katinon, 0.9 mg katin og 0.5 mg norefedrin. Katinon  norpseudoefedrin + norefedrin »90% utskylles i urinen »Mindre enn 7% inntatt katinon elimineres i urinen Farmakokinetikk

23 Kan finne spor av katinon i urinen opptil 1 døgn senere. Farmakokinetikk forts.

24 Mye av det vi vet om fysiologiske effekter av khatbruk kommer fra dyrestudier og kontrollerte labrotoriestudier blant friske, ikke-brukere Litteratursøket fant få studier som fokuserte på moderat og langvarig khatbruk I følge Cox & Rampes (2003) er det hovedsakelig katinonen som fører til avhengighet da den fungerer som forsterker i det sentrale nervesystemet Helsemessige konsekvenser av khatbruk

25 Blir da viktig å skille mellom khat som ferskvare og khat som er tørket. Forskningen tyder på at eldre blader er syrligere og tygges i kortere i perioder enn yngre blader før de spyttes ut. I enkelte land hvor khat kun transporteres som en tørket vare (enkelte delstater i Australia), vil khatbruk ha forskjellige helsemessige konsekvenser enn der hvor khat transporteres ferskt. Helsemessige konsekvenser av khatbruk

26 Siden khat innas oftest ved tygging og i sosiale sammenhenger, er det veldig vanskelig å avgjøre farmakokinetiske evner av denne planten Fleste studier som har prøvd å teste hvordan kroppen håndterer de mest kjente virkemidlene i khat har foregått i kliniske situasjoner Og oftest blant friske mennesker som aldri har tygget khat før eller brukt andre narkotiske stoffer Helsemessige konsekvenser av khatbruk

27 Mye av litteraturen tyder på at rusen fra khat kan deles i to faser som følger etter hverandre Første fasen inkluderer følelsen av velvære og eufori Andre fasen preges av irritabilitet og mild hukommelsestap Effekter av khattygging

28 Tabell 1: Oversikt over rusfaser og sinnstilstand hos khattyggere

29 Litteratursøket vårt viste at psykiatriske helseproblemer blir oftest rapportert i forbindelse med langvarig khatbruk Patel et al sin brukerundersøkelse blant somaliske khatbrukere i London, Birmingham og Sheffield tar opp ulike former for khatbruk Beskriver en slags ”cut-off” verdi hvoretter khatbruk fører til akutte eller kroniske helseproblemer Khat og psykisk helse

30 De som tygger khat i opptil 2.8 dager per uke rapporterer kun milde eller ingen helseproblemer De som tygger khat i opptil 3.8 dager per uke rapporterer vekttap og redusert matlyst Blant de som tygger khat i 4.1 eller mer dager per uke forekommer det hallusinasjoner Khat og psykisk helse

31 Warfa et al foretok en litteraturstudie hvor de oppsummerte den kausale assosiasjonen mellom khat og psykisk helse Delte opp funnene i to kategorier Kliniske kasustikker Epidemiologiske studier Khat og psykisk helse

32 De inkluderte kasustikkene viste en kausal relasjon mellom omfattende khatbruk og psykose eller psykotiske symptomer I de inkluderte kasustikkene ser man khatbruk som vesentlig for så å utvikle psykose og ikke omvendt Noen beskriver antipsykotika som den beste behandlingsmetoden for de psykiatriske symptomene relatert til khatbruk. Relaps kun i de tilfeller hvor pasienten begynner å bruke khat igjen Kasustikk

33 Andre gruppen i Warfa et al sin studie. Viser ingen kausal relasjon mellom khatbruk og psykiske lidelser Når dette er sagt, viser fire av de inkluderte studiene moderate eller omfattende psykiske helseproblemer blant khatbrukere som tygger over lange perioder Epidemiologiske studier

34 Odenwald et al viser at omfattende khatbruk kan føre til akutt psykoser dersom man begynner å tygge khat i en tidlig alder og ut lengre perioder i livet. Lignende studie av Dhadphale og Omolo viste ingen store forskjeller blant “moderate” khatbrukere og kontroller Større frekvens av psykiske lidelser blant “omfattende” brukere.

35 Warfa et al poengterer at selvom kliniske kasustikker gir nyttig innsikt i hvordan man kan behandle khatbrukere, er de ikke metodisk sterke nok til å påvise en kausal lenk mellom psykose og khatbruk Forfatterne mener også at det ikke er gjort gode nok studier for å vise om det faktisk finnes en reell assosiasjon mellom khatbruk og psykose Begrensninger

36 De fleste epidemiologiske studier er tversnittsstudier eller kasus-kontroll studier som ikke viser det helhetlige sykdomsbildet og prevalensen av akkut psykose blant brukerne. Viser kun en assosiasjon mellom omfattende khatbruk og psykose Omfattende psykose ikke godt nok definert Begrensninger

37 Trengs gode retningslinjer hvor “cut-off” punktet ligger når bruk blir misbruk Også gjort lite forskning på pre-eksisterende psykiske lidelser før påbegynt khatbruk Man kan si veldig lite om hvorvidt khatbruk fører til psykiske lidelser når vi ikke vet om brukere hadde underliggende psykiske problemer fra før Begrensninger

38 I følge Gundersen kommer mange av brukerne fra krigsherjede områder og har opplevd mange traumer Kan godt hende at disse mennesker bruker khat for å maskere underliggende problemer Begrensinger

39 I følge Patel et al beskrev langtidsbrukere khat som et slags sosialt lim, som gir brukerne en grunn til å være sammen med andre somaliere i eksil Virket som ensomhet var en av de største utfordringene informantene sto ovenfor Khatbruk gjør at dagene går fortere Utfordringer blant khatbrukere

40 Cox og Rampes skriver at langvarig khatbruk kan føre til tap av arbeidstid, fære økonomiske ressurser for å kjøpe khat, underernæring og arbeidsledighet blant brukere Faktorer som igjen kan ha store konsekvenser for både brukeren og hele familien Kalix et al skriver at opptil en tredjedel av inntekt kan gå til khatkjøp Utfordringer blant khatbrukere

41 Flere studier tyder på at siden menn tygger khat langt utover natten, kommer de hjem sent og sover gjennom dagen. Ikke tilstede i familiens hverdagsliv. Kan føre til skillsmisser og krangel Griffiths sin undersøkelse blant khatbrukere i London viser at blant de som har en omfattende khatbruk også røyker flere sigaretter per dag. Utfordringer blant khatbrukere

42 - Gundersens undersøkelse blant khatbrukere i Norge viser at rundt 250 kjøper og bruker khat hver dag på Grønlandskafeen. Ytterligere 250 kjøper og bruker khat utenfor denne kafeen I Stor-Oslo Hvis man inkluderer andre byer er tallet rundt 1400 Konklusjon og anbefalinger til hjelpeapparatet

43 Finnes ingen stor oversikt over hvor stort folkehelseproblem khat utgjør Gundersen poengterer at det globale samfunnet aldri har nådd enighet i synet på khat, og khat står oppført som en lovlig “grønnsak” i mange land Konklusjon og anbefalinger til hjelpeapparatet

44 Litteratursøket vårt viser ikke klare assosiasjoner mellom khatbruk og psykisk helse Vanskelig å vite om brukere hadde et pre- eksisterende psykiske problemer eller om de fikk det på grunn av khatbruk Derfor vanskelig å pålegge khaten all skylden for psykiske problemer blant brukere. Konklusjon og anbefalinger til hjelpeapparatet

45 Brukere kommer fra krigsherjede land og kan komme med traumer Psykiske problemer kan også oppstå i det nye landet med tanke på lang ventetid på asyl samt ensomhet og savn En del av disse vil ha psykiske problemer som behøver behandling både med og utenom khatbruk Konklusjon og anbefalinger til hjelpeapparatet

46 Klarere sykdomsbilde blant gruppen Screene khatbrukere samt ikke-brukere for å se prevalensen av psykiske problemer blant somaliere i Norge Vi argumenterer ikke for særintervensjon fra helsevesenet Konklusjon og anbefalinger til hjelpeapparatet

47 Kjenner til bivirkninger av stoffer som katinon og katin som er amfetamin-lignende stoffer, selvom den ikke er like sterk. Kan derfor behandles i en klinikk. Observere ulike komplikasjoner av omfattende khatbruk og så behandle disse klinisk uten særintervensjoner Konklusjon og anbefalinger til hjelpeapparatet

48 Men ikke nok å bare behandle symptomene av khatbruk Må ta tak i de underliggende problemene som Ensomhet PTSD Fremmedgjøring i nytt samfunn Arbeidsledighet Konklusjon og anbefalinger til hjelpeapparatet

49 I tillegg til klinisk behandling av fysiske problemer vil individer ha nytte av rådgivning og psykiatrisk behandling samt terapi Litteratursøkene viser at man ikke vet hvor stort omfanget av khatbruk er i Norge Blir viktig å kartlegge andelen av den norske befolkningen som bruker khat, og eventuelt andre hardere stoffer, før man sett i gang nye intervensjoner Konklusjon og anbefalinger til hjelpeapparatet

50 Hva foregår i praksis? Key informants: Organisasjoner, fagfolk. Tøyen DPS. Brukernes oppfattning av responsen til helsesystemet. Fokusgrupper med en del fra den somaliske befolkningen delt etter tre grupper, som ser ut til å ha forskjellige meninger om khat Religion, kjønn og alder Se på behandlingssystemet og kliniske apparater. Undersøkelsen

51 TAKK FOR MEG!


Laste ned ppt "Warsame Ali & Manmeet Kaur, NAKMI Khat – en kunnskapsoppsummering."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google