SGO1001 – høsten 2005 Per Gunnar Røe

Presentasjon om: "SGO1001 – høsten 2005 Per Gunnar Røe"— Utskrift av presentasjonen:

1 SGO1001 – høsten 2005 Per Gunnar Røe
Urbanisering SGO1001 – høsten 2005 Per Gunnar Røe

2 Byer er viktigere enn noensinne
Nesten halvparten av verdens befolkning bor i byer De store byene er sosiale, økonomiske og kulturelle sentre De største byene har bruttonasjonalprodukt på størrelse med nasjonalstater De utviklede landene er svært urbaniserte, mens mange perifere og semi-perifere land har en svært høy urbaniseringstakt Man (FN i 1996) regner med at 5 milliarder mennesker vil bo i byer i 2025 (80% i perifere og semi-perifere land)

3 Byenes rolle i organiseringen av det økonomiske og sosiale liv
Byers mobiliserende funksjon (effektive steder for organiseringen av arbeidskraft, kapital og råmateriale, og for distribusjonen av ferdige produkter) Byers kapasitet for beslutningstaking (konsentrasjon av politisk og økonomisk makt) Byers generative funksjon (steder for interaksjon og konkurranse, som fremmer innovasjon, kunnskap og informasjon) Byers transformerende kapasitet (befolkningens størrelse, tetthet og variasjon gir et mangfold av livsstiler og atferdsmønstre)

4 Bygeografi Bygeografi er studiet av byer og byregioners utvikling verden over, særlig med hensyn til likheter og forskjeller mellom og innenfor byer Bygeografer er dessuten interessert i årsakene til de mønstrene og regularitetene de finner Derfor er bygeografer også opptatt av de samfunnene som opprettholder byene (byenes økonomiske, sosiale, kulturelle og politiske kontekst)

5 Sentrale begreper Urbanisering: Byers demografiske vekst, samt andre kvalitative og kvantitative endringer Bysystem: Et gjensidig avhengig sett av byområder i en gitt region Byform: Byers fysiske struktur og organisering (arealbruk, byplan og bebygd miljø) Byøkologi: Den sosiale og demografiske sammensetningen av bydeler og nabolag Urbanitet: Den levemåten byene fostrer, som gir seg utslag i distinkte holdninger, verdier og atferdsmønstre Urbanisme: Sosiale og kulturelle forhold som er særegne for byer

6 Kjeldstadslis former for byidentitet
Byen er vår, ikke deres (elitens, innflytterelitens og arbeiderbevegelsens by) Bor vi i byen eller bydelen? (spenningen mellom byidentitet og bypatriotisme) Det er vår alles by (en positiv felles lokal identitet) Vi er byfolk (forskjellen mellom byen og bygda) Alle har et ”syskjenbarn på Gjøvik” (bysystemer og byhierarkier) Byforskeren – en kameldriver (byens særtrekk i historisk og romlig perspektiv)

7 De første byene Midt-Østen (spredte seg til Europa) 3500 f.Kr.
Indusdalen 2500 f.Kr. Nordre Kina 1800 f.Kr. Mellom-Amerika 100 f.Kr. Andesfjellene 800 e.Kr.

8 Forklaringer Et jordbruksoverskudd stort nok til å brødfø arbeidere utenfor jordbruket En overbefolkning som presset folk til marginale områder og over i andre næringer (handel, religion eller forsvar) Endringer i sosial organisering (grupper som kunne kreve inn penger, innføre skatter og kontrollere arbeidskraften på religiøst eller militært grunnlag) Framveksten av elitegrupper som bygde palasser, arenaer og monumenter for å framvise makt og status Spesialisering av ikke-jordbruksrettede aktiviteter (byggearbeid, håndverk, administrasjon, presteskap, militærvesen, osv)

9 Årsaker til byvekst i følge byøkonomisk teori (Vatne)
Territorielt ujevn fordeling av innsatsfaktorer Transportsystemenes strukturering av romlige økonomiske transaksjoner Kostnadsfordeler forbundet med stordrift Markedenes attraktivitet som lokaliseringssted for mange ulike gjøremål

10 Middelalderens europeiske byer
Kirkelige sentre eller universitetssentre (St. Andrews, Cambridge og Trondheim) Festningsverk (Italienske festningsverk på åsrygger og franske festningsbyer) Administrative sentre – for den øvre delen av det føydale hierarkiet (Köln og Winchester)

11 Byvekst før industrialismen
Framveksten av handelskapitalisme ga byvekst (på tallet) Utvidet handelskapitalisme, og økonomisk og sosial reorganisering som følge av reformasjonen og vitenskapens framvekst ( tallet), endret byene Renessansens reorganisering, sentralisering av makt, statsdannelse og begynnende industrialisering ga vekst Kolonisering utvidet det Europeiske bysystemet og etablerte kolonibyer Framvekst av perifere byer som på grunn av sin lokalisering ble bindeledd mellom land og regioner

12 Byenes betydning for industrialiseringen
Store mengder arbeidskraft Transportnettverk Den fysiske infrastrukturen av fabrikker, lagerbygninger, butikker og kontorer Forbrukermarkeder

13 Framveksten av den industrielle by
Urbanisering, ikke av militære, politiske, kirkelige eller merkantile årsaker, men for å samle råvarer og produsere, samle og distribuere fabrikkproduserte varer Eksempler på industribyer som ble verdensbyer (der en stor del av verdens viktigste politiske, økonomiske og kulturelle aktiviteter ble styrt): Manchester: i 1750, i 1801, i 1861 og 2,3 mill i 1911 Chicago: Under i 1850, i 1880, 1,7 mill i 1900 og 3,3 mill i 1930

14 Imperialisme og perifer urbanisering
Europeisk imperialisme førte til etableringen av nye innfallsporter (gateway cities) Kolonibyer ble etablert som sentre for administrasjon, politisk kontroll og handel: Kolonibyer (Mumbai) anlagt for å tilfredstille kolonimaktens behov (seremonielle plasser, kontorer, depoter, plantasjerepresentanter, regjeringsansatte, soldatleire og boliger for kolonimakten) Eksisterende byer (Delhi) som fikk betydning for kolonimakten Koloniarven kan også leses i bygninger og byplaner (kopier av vestens byer, ikke tilpasset lokale klimatiske, sosiale og kulturelle forhold)

15 Studier av bysystemer Studier av regionale bysystemer (sentralstedsteorien) Studier av nasjonale systemer (hierarki er vanlig) Studier av globale systemer (globalt hierarki og arbeidsdeling) Karakterisering av de største byene etter Befolkningsmengde – primatbyer funksjonell/økonomisk dominans – sentralbyer befolkningsmengde (over 10 mill) og nasjonaløkonomisk dominans – megabyer global betydning – verdensbyer

16 Verdensbyer er steder for
ledende globale markeder for varer, produktutvikling, investeringskapital, valuta, verdipapirer og aksjer ”clustere” av spesialiserte, avanserte og internasjonalt orienterte forretningstjenester konsentrasjon av selskapers hovedkvarterer (transnasjonale og nasjonale) konsentrasjon av nasjonale og internasjonale hovedkvarterer for handels- og yrkesorganisasjoner ledende og internasjonalt orienterte NGO’er og IGO’er de internasjonalt sett mektigste media-organisasjonene, nyhets- og informasjonstjenestene og kulturtjenestene terroristhandlinger, pga. deres betydning og synlighet

17 Urbanisering og urbaniseringsgrad
Halvparten av verdens befolkning bor i urbane områder (men tallene er usikre) Nord Amerika, der 77% bor i urbane områder, er det mest urbaniserte kontinentet (men forskjeller i bydefinisjoner gjør sammenligning vanskelig) Urbaniseringstakten (byveksten) er imidlertid langt større i u-landene (befolkningsvekst og jordbrukssvikt på landsbygda er viktige årsaker) Mange av utviklingslandenes storbyer vokser mellom 4 og 7% årlig

18 Overurbanisering i utviklingsland
Skjer i tilfeller der byer vokser raskere enn tilbudet av arbeidsplasser og boliger Skyldes ”push”-effekter heller enn ”pull”-effekter Fører til utviklingen av slumområder med dårlige bo-forhold og utilstrekkelig infrastruktur Et typisk trekk er framveksten av illegal bebyggelse eller ”squatter settlements”

19 Deindustrialisering og reurbanisering i vesten
Deindustrialisering og negative agglomerasjonseffekter førte til desentralisering av arbeidsplasser og mennesker De store byene hadde i en periode et netto befolkningstap til mindre byer og rurale områder Globaliseringen av økonomien og veksten i postindustrielle aktiviteter har ført til ny vekst for storbyene (i tillegg til innvandring og ”baby-boom”-generasjonens betydning)

20 IKT’s rolle i den nye globale urbaniseringen
Spesialiserte urbane sentra kan utvide sin makt, sine markeder og kontroll til stadig mer avsidesliggende områder Den økte hastigheten, kompleksiteten og usikkerheten knyttet til den globale økonomien krever en konsentrasjon av teknologisk infrastruktur og en kunnskapsbasert teknologikultur Etterspørselen etter IKT er i stor grad drevet fram av veksten i de urbane markedene

21 ”Splintering Urbanism” – de nye bysystemene
Enklaver for utvikling av Internett og digital multimediateknologi Teknopoler og ”clustere” for høyteknologisk innovasjon Steder rettet mot utenlandske investeringer i produksjonsvirksomheter Enklaver for internasjonale banker, finansnæringer og forretningsservice Moderniserte enklaver i megabyer og større regionbyer i utviklingsland Enklaver med ”sekundær-kontorer”, databehandling, e-handel og telefonsentraler ”Spesialsydde” logistiske soner som flyplasser, eksport-rettede soner