Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forelesninger i bygeografi SGO1001 Høst 2003 Per Gunnar Røe.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forelesninger i bygeografi SGO1001 Høst 2003 Per Gunnar Røe."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesninger i bygeografi SGO1001 Høst 2003 Per Gunnar Røe

2 Byen som fenomen Hva er en by? Hva er byrom og hva slags rom har byen? Hva er urbant og hva er urbanitet? Hva er det å være urban? Hva er urbanisme? Hvordan studerer man byen?

3 Byen som materielt rom Geografisk avgrensning (tettstedsdefinisjoner) Arealbruk,bystruktur og byform Fysisk morfologi og topologi Bebyggelsesstruktur og byrom Byøkologi Bysystemer (sentralstedsteorien)

4 ”Norges tettbygde steder” (Myklebost 1960) 1.Folketetthet (vanskelig å skaffe informasjon) 2.Husavstand (maks. 50 m mellom husene) 3.Næringsstruktur (maks. 25% med hovedyrke innen jord og skogbruk) 4.Minste folketall (200 innb.) 5.Forstadsbegrepet (tettsteder som går i ett med eller ligger et lite stykke fra byen, men hvor minst 1/3 av bef. Har sitt arbeid i byen)

5 Byen som økonomisk rom Byfunksjoner og bredde i tjenestetilbud Romlig arbeidsdeling (i og mellom byer) Transport og transportkostnader Byers økonomiske betydning Byer som arena for investeringer

6 Byen som sosialt rom Sosial interaksjon i byen Reisemønster (byer som funksjonelle enheter) Klasseformasjoner og romlig segregering Den relasjonelle byen (møtepunkter for ulike kulturer, mennesker og strømmer) Byen som node i strømmenes rom Den globale byen

7 Byen som kulturelt rom Urbane levemåter og livsstiler Urbane meningsdannelser (fornuftsmessig, etisk-moralsk og estetisk) Urbane identiteter Byidentitet

8 Urbanisme Byforming gjennom fysiske planlegging og arkitektur (Pløger) –Organisering av byens rom med tanke på ulike sosiale aktiviteter –Iscenesettelser av særskilte former for hverdagsliv En levemåte knyttet til det å bo i en by (eksistensen av en bykontekst som påvirker individet) Den samfunnsmessige utbredelsen av sosiale og kulturelle karakteristika ved ”bylivet”

9 Urbanitet Bestemte dannelsesformer og væremåter som er karakteristiske for bybeboere Håndteringen av tilfeldige møter, interaksjoner og relasjoner med mange mennesker Aksepten av forskjellige verdier, preferanser og levemåter Sennett/Pløger: Man må lære å omgås som fremmede for hverandre, og samtidig utveksle forskjellige former for meningsfull kontakt og omgang

10 Urbanisering Byvekst, ved at en økende befolkningsandel bor i byer og konsentrasjonen i større byområder Som et ledd i kapitalismens framvekst (i sentrum av dens produksjons-, distribusjons- og utvekslingsformer) Diffusjonen (spredningen) av verdier, holdninger, atferdsmønstre og tilhørende materielle objekter

11 Byen som studieobjekt 1.Byer som objektive størrelser (topografi, sosiale formasjoner og økonomi) 2.Byer som subjektive opplevelser (av hva byen var i fortid, nåtid og framtid) 3.Byer som diskursive fenomener (dannelsen av ulike meningsfellesskap)

12 Kjeldstadslis former for byidentitet 1.Byen er vår, ikke deres (elitens, innflytterelitens og arbeiderbevegelsens by) 2.Bor vi i byen eller bydelen? (spenningen mellom byidentitet og bypatriotisme) 3.Det er vår alles by (en positiv felles lokal identitet) 4.Vi er byfolk (forskjellen mellom byen og bygda) 5.Alle har et ”syskjenbarn på Gjøvik” (bysystemer og byhierarkier) 6.Byforskeren - en kameldriver (byens særtrekk i historisk og romlig perspektiv)

13 Byenes historiske framvekst og økonomiske betydning Administrative sentra for territoriell kontroll Beskyttelse mot aggresjon utenfra Økt varebytte og handel som krevde sikre depoter ved viktige transportårer Etableringen av et finansvesen lokalisert i byene Byprivilegier, intern autonomi og urban kapitalisme Etableringen av en førindustriell, håndverksbasert produksjon Befolkningsøkning i byene skapte et marked for jordbruksprodukter Industrialisering og framveksten av industribyer ved råvarekilder, energiressurser eller transportknutepunkter

14 Årsaker til byvekst i følge byøkonomisk teori Territorielt ujevn fordeling av innsatsfaktorer Transportsystemenes strukturering av romlige økonomiske transaksjoner Kostnadsfordeler forbundet med stordrift Markedenes attraktivitet som lokaliseringssted for mange ulike gjøremål

15 Urban segregering Den sosiale differensieringens romlige mønstre Er bestemt av sosiale strukturer (for eksempel klasser) Påvirkes av de romlig-materielle resultatene av tidligere tiders sosiale deling

16 Christianias standssamfunn Skiller etter makt, rikdom, forrettigheter og rang De sosiale båndene gikk loddrett (mellom over- og underordnet) heller enn mellom likestilte høy og lav var ikke adskilt i rommet Paternalistiske bedriftseiere bodde i eller nær bedriftsområdet Det viktigste sosio-geografiske skillet gikk mellom byen og de fattige forstedene (småhandel uten borgerbrev og boliger unntatt murtvang)

17 Klassesamfunnets by De sosiale båndene gikk ikke lenger vertikalt Individet ble atomisert og det ble dannet horisontale relasjoner mellom likestilte (fagforeninger og politiske organisasjoner) Den sosio-romlige segregasjonen økte –Skille mellom forgårder og bakgårder –Skille mellom hele bydeler (forskjeller i evne og ønske) Myndighetene sementerte delingen (segregert boligbygging og forskjeller i reguleringspraksis)

18 Klassemotsetningene dempes Det offentlige demper virkningene av markedet Kommunen bygget boliger selv (sosial boligbygging) Det ble gitt garantier til selskaper med et sosialt tilsnitt Man fremmet kooperativ boligbygging (OBOS)

19 Forsterkede eller nye skiller Segregering etter sosial status eller klasse Romlige forskjeller p.g.a. demografi (alder, livsløpsfase og sivilstand) Betydningen av etnisitet Gentrifisering Rehabilitering (Oslo byfornyelse) Privatisert byutvikling


Laste ned ppt "Forelesninger i bygeografi SGO1001 Høst 2003 Per Gunnar Røe."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google