Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

SGO 1900 – Byers geografi Tema: Byer og bygeografi Våren 2004 Per Gunnar Røe.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "SGO 1900 – Byers geografi Tema: Byer og bygeografi Våren 2004 Per Gunnar Røe."— Utskrift av presentasjonen:

1 SGO 1900 – Byers geografi Tema: Byer og bygeografi Våren 2004 Per Gunnar Røe

2 Bygeografi søker å forklare den geografiske fordelingen av byer og de sosio-romlige likhetene og forskjellene mellom byer og internt i byer (Pacione 2001)

3 Globale påvirkningsfaktorer Økonomiske drivkrefter (faser: fri- konkurransekapitalisme, organisert kapitalisme og avansert/disorganisert kapitalisme) Demografiske drivkrefter (fertilitet, mortalitet og flyttemobilitet) Politiske drivkrefter (endringer i politisk ideologi, planleggingspraksis og byutviklingsregime) Sosiale drivkrefter (makro-endringer i sosiale holdninger) Kulturelle drivkrefter (framveksten av materialisme, ”iøynefallende forbruk”, postmodernisme) Miljømessige drivkrefter (naturkatastrofer, klimaendringer, etc.)

4 Globalisering 1.Økonomisk globalisering (endringer i produksjon, utveksling, fordeling og forbruk av varer og tjenester) 2.Politisk globalisering (endringer i konsentrasjon og bruk av makt) 3.Kulturell globalisering (endringer i produksjon, utveksling og formidling av symboler som representerer fakta, oppfatninger, tro, preferanser, smak og verdier)

5 Globalisering er ikke alt Nasjonale, regionale og lokale agenter har også betydning Individer kan velge om de vil løsrive seg fra et sted, og operere globalt, eller knytte seg til et sted Mye av dagliglivet er for mange nokså stedbundet Globalisering kan framskynde letingen etter en lokal identitet i en mobil verden Konsekvensene av globalisering varierer i rommet, over tid og mellom sosiale grupper Selv de globale byene har underpriviligerte nabolag som er perifere i forhold til den globale økonomien Lokale og historiske kontingente faktorer har betydning ved å interagere med og mediere generelle drivkrefter

6 Resultat av påvirksningsfaktorene: Endringsprosesser i byer Urbanisering Suburbanisering Exurbanisering Avurbanisering Reurbanisering Perifer urbanisering Exo-urbanisering

7 Utfallet av disse prosessene Endringer i bysystemer, på lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt nivå Spredningen av urbanisme Endringer i den sosio-romlige konstruksjonen av ”by-steder”

8 Hvorfor studere bygeografi? Kunnskap om bygeografi er viktig for både studenter og for befolkningen for øvrig Bygeografien gir en forståelse av levekårene for en stor del av verdens befolkning Bygeografien avdekker de komplekse sidene ved byer og byers utvikling, ved å forklare fordelingen av byer og de sosio-romlige forskjellene som eksisterer mellom byer og internt i byer

9 Paciones globale perspektiv på bygeografi Sammenknytningen av globale bysamfunn som en følge av globalisering Det dialektiske forholdet mellom globale og lokale prosesser i konstruksjonen og rekonstruksjonen av bymiljøer Betydningen av lokale og regionale variasjoner i urbaniseringens natur, i en global verden

10 To bygeografiske tilnærminger 1.Studiet av systemer av byer: Den romlige fordelingen av byer og forbindelsen mellom dem 2.Studiet av byen som system: Den interne strukturen til steder i byer

11 Kriterier for å identifisere og avgrense byer 1.Befolkningsstørrelse (200 i Sverige, i Japan) 2.Økonomisk aktivitet (India: 75% yrkesaktive utenfor jordbruk) 3.Administrative kriterier (har ofte lite med byens fysiske utbredelse å gjøre) 4.Funksjonelle definisjoner (UK: ”Daily urban systems”)

12 Undersøkelser av urban mening 1.Kognitiv kartlegging: –Mentale kart for å undersøke den subjektive oppfattelsen av byer og steder –Postmoderne tilnærminger som kartlegger byens mening for ulike grupper som deler forståelsen a tekst (for eksempel en suburban mentalitet) 2.Urbanisme som en levemåte: –Chicago-skolen betraktet urbanisering som moralsk forfall og sosial disorganisering –Nyere perspektiver har forkastet bipolare begreper som urban-rural eller offentlig-privat

13 Ulike faser i bygeografiens historie Environmentalisme (tidlige, deskriptive arbeider med byer og deres tilblivelse og vekst) Positivisme (statistiske analyser og modeller av byutvikling og byprosesser) Atferdsgeografiske tilnærminger (positivistisk generalisering av menneskelig atferd) Humanisme (bruk av metodologier for å undersøke folks subjektive erfaringer av verden) Strukturalisme (avdekke underliggende årsaker til synlige mønstre av menneskelig atferd) ”Managerialism” (fokuserer på makten som ulike ”by-forvaltere” er i besittelse av) Postmodernisme (avviser de store teoriene og legger vekt på menneskelige forskjeller) Moralfilisofisk tilnærming (kritisk analyse av konkrete situasjoner i forhold til normative betingelser definert av etiske prinsipper)

14 Bygeografiens analysenivåer 1.Nabolaget (lokal økonomisk tilbakegang eller vekst, segregasjon, tjenestetilbud, etc.) 2.Byen (byens rolle, hvordan det påvirker byens sosioromlige form, fordelingen av makt, etc.) 3.Regionen (byenes innflytelse på omlandet, byenes romlige ekspansjon, framveksten av byregionar, etc.) 4.Nasjonalt bysystem (hvordan nasjonal politikk påvirker den inter- og intraurbane geografien i et land) 5.Verdens bysystem (reformulering av by-spørsmål som tidligere ble studert i en urban eller regional kontekst)

15 Childes karakteristikker av en bysivilisasjon 1.Størrelse og tetthet 2.Fulltids spesialisering i arbeidslivet 3.Konsentrasjon av overskudd fra jordbruket 4.Sosial klassestruktur 5.Statlig organisering 6.Monumentale offentlige bygninger 7.Handel over store avstander 8.Standardisert og monumental kunst 9.Skrivekunst 10.Aritmetikk, geometri og astronomi

16 Duncans betingelser for byvekst Befolkning: En befolkning av en viss størrelse med en fast bosetting på ett sted Miljø: Topografi, klima, sosiale forhold og naturressurser som la til rette for vanntilførsel og jordbruk Teknologi: Jorbruksteknikker og teknologi for å styre vannressursene Sosial organisering: En mer kompleks organisatorisk struktur

17 Teorier om byenes opprinnelse Hydraulisk teori: Behovet for store vanningssystemer krevde en sentralisert koordinering som igjen krevde en konsentrert bosetting Økonomisk teori: Utviklingen av komplekse og langtrekkende handelsforbindelser stimulerte framveksten av bysamfunn Militære teorier: Folk samlet seg for å beskytte seg mot ytre trusler Religiøse teorier: Betydningen av en velutviklet maktstruktur for dannelsen av byer Teoretisk konsensus? Byenes framvekst representerer en transformasjon som involverer en rekke faktorer

18 De første bysamfunnene 1.Mesopotamia (fra ca 3500 f.Kr.): Ur var en av de eldste 2.Egypt (fra ca 3500 f.Kr.): Forvokste landsbyer som ble samlet inn i politisk uavhengige enheter 3.Indusdalen (fra ca 2500 f.Kr.): Planlagt byutvikling ved hjelp av grid, sosio-romlig segregasjon 4.Den gule elv (fra ca 1800 f.Kr.): Individuelle byer ned et nettverk av landsbyer 5.Mesoamerika (fra ca 200 f.Kr.): Sentere for små stater styrt av en leder valgt fra presteskapet

19 Preindustriell byvekst i Europa Gresk byspredning Anleggelse av romerske byer (mange av dagens storbyer) Middelalderbyen (Hansatidens byer) Renessansetidens byer (frihet og borgerskap)

20 Industrialismens byvekst Framveksten av en industriell kapitalisme Behovet for et stort antall arbeidere Behovet for nærhet til tjenester og markeder Dette gjorde at fabrikker ble konsentrert til byer Suksessfulle byer trakk til seg ny økonomisk aktivitet og flere immigranter

21 Noen tall I 1800 var London med sine innb. Verdens største by Birminghams befolkning vokste fra i 1801 til i 1851 Manchester vokste fra i 1801 til i 1851 Glasgow vokste fra til i samme periode Samtidig vokste det fram en sosial struktur bestående av kapitalister og arbeidere, og en sosio-romlig segregering Befolkningsøkningen belastet infrastrukturen og det vokste fram slumområder preget av trangboddhet, dårlige sanitære forhold og sykdomsspredning

22 Prosessene bak bostedssegregasjon 1.Spekulative utbyggere, som ikke var særlig interessert i å bygge for de lavere klassene, stod bak mye av boligbyggingen 2.Individuelle lokaliseringsbeslutninger (på bakgrunn av inntekt, arbeid, tilgang til boligmarkedet, samt sosiale, demografiske og kulturelle karakteristikker) 3.Utviklingen av kommersielle og industrielle områder som la begrensninger på boligformen 4.Nasjonale og lokale myndigheters regulering og planlegging 5.Populære ”bilder” av ulike deler av byen

23 Bostedssegregering i den Victorianske byen ”Push”-faktorer: –Kommersiell inntreden i områder som grenset til CBD –Sosialt og fysisk forfall sentrum ”Pull”-faktorer: –Arealbrukskontroll som reserverte områder for høykvalitets boliger –Klausuler som regulerte atferd

24 Urbaniseringen av USA 1.Seilskips- og hestevognfasen til 1830 (få byer som var havner for handelen med Europa) 2.Damp og jernbane, (urbaniseringen spres til midtvesten) 3.Damp og stål, (de store byene vokser, NYC har 5.3 mill innb i 1920) 4.Privatbil og flytrafikk, (framveksten av store byregioner og metropoler) 5.Dekonsentrasjon, 1970 – i dag (befolkningsnedgang og økt segregasjon)

25 Den postindustrielle/ postmoderne by Fokus på service-sektoren framfor produksjon Større makt og status til profesjonelle og teknologiske arbeidere Større vekt på FoU Større fokus på klonsekvensene av teknologisk endring Utviklingen av avanserte informasjonssystemer og intellektuell teknologi

26 Sojas restruktureringstrender 1.Restruktureringen av det økonomiske grunnlaget for urbanisering 2.Utviklingen av et globalt system av verdensbyer 3.Den radikale restruktureringen av byers form 4.Den endrede sosiale strukturen, knyttet til byer og urbanisme 5.Framveksten av den ”avsperrede by” 6.En radikal endring i by-forestillinger


Laste ned ppt "SGO 1900 – Byers geografi Tema: Byer og bygeografi Våren 2004 Per Gunnar Røe."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google