Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Verving Kurs for nye LL og HT i Nordland. TID FOR VERVING OG OPPDATERING. Oppstart av nytt skole- og barnehageår gir gode muligheter for verving av nye.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Verving Kurs for nye LL og HT i Nordland. TID FOR VERVING OG OPPDATERING. Oppstart av nytt skole- og barnehageår gir gode muligheter for verving av nye."— Utskrift av presentasjonen:

1 Verving Kurs for nye LL og HT i Nordland

2 TID FOR VERVING OG OPPDATERING. Oppstart av nytt skole- og barnehageår gir gode muligheter for verving av nye medlemmer Mange har skiftet stillinger og arbeidsplasser i løpet av sommeren. Kanskje er nye barnehager og skoler blitt startet opp. Da har vi gode muligheter til å gjøre en innsats for å verve nye medlemmer. Både vi på fylket, lokallag og tillitsvalgte på arbeidsplassen har en jobb å gjøre her. Sterk, engasjert, solidarisk og profesjonell er ord som beskriver organisasjonen og våre medlemmer. Jo flere vi er, jo sterkere er vi sammen! Manglende opplysning om endring av arbeidsplass fører til ukorrekte opplysninger i medlemsregisteret. Det er derfor viktig at alle blir minnet om å gå inn på "min side" på og se etter at alle opplysninger er riktig.

3 Vedtektene 3 MEDLEMSKAP 3.1Rett til medlemskap har: 3.1.1Pedagogisk personale med godkjent utdanning, som er tilsatt i barnehage, grunnskole, videregående opplæring, folkehøgskole, høgskole eller universitet Andre med kompetanse som lektor, adjunkt, faglærer, lærer eller førskolelærer Studenter ved høgskole og universitet innenfor studier som kan gi kompetanse som ovenfor, men ikke fyller betingelsene for ordinært medlemskap, jf. § 12.2.

4 3.1.4Pensjonister og trygdede som har vært medlemmer som yrkesaktive Andre etter særskilt søknad til sentralstyret. Slike søknader kan innvilges permanent eller for den perioden et ansettelsesforhold varer. 3.2Personer som pr. 31. desember 2001 var medlemmer etter unntaksbestemmelsene i medlemsparagrafene til Lærerforbundet og Norsk Lærerlag, beholder sitt medlemskap.

5 § 5 INN- OG UTMELDING 5.1 Innmelding sendes skriftlig til Utdanningsforbundets sentrale sekretariat, enten som papirskjema eller som elektronisk innmelding på Utdannings­forbundets hjemmesider. Medlemskapet trer i kraft fra det tidspunktet som er oppgitt i den skriftlige bekreftelsen medlemmet mottar straks innmeldingen er registrert. 5.2 Utmelding sendes skriftlig til Utdanningsforbundets sentrale sekretariat av medlemmet selv. Medlemskapet opphører fra det tidspunkt som er oppgitt i den skriftlige bekreftelsen som medlemmet mottar, og senest ved utløpet av måneden etter at utmeldingen ble mottatt. Organisasjonen kan melde ut medlemmer som unnlater å betale medlemskontingent etter purringer/påminnelse.

6 Medlemmer kan ikke ved å melde seg ut unndra seg påløpte økonomiske forpliktelser som følger av medlemskapet. Medlemmer kan heller ikke ved utmelding unndra seg sine medlemsplikter i situasjoner der streik eller annen arbeidskamp er varslet eller pågår.

7 § 12 STUDENTMEDLEMMER 12.1Studentmedlemmer (medlemmer med medlemskap etter § 3.1.3) organiseres i en studentorganisasjon med egne vedtekter godkjent av sentralstyret Studentmedlemmer i arbeid i utdanningssystemet som betaler kontingent i sitt arbeidsforhold, har fulle rettigheter og plikter som arbeidstaker­medlem.

8 MEDLEMSPLIKTER 7.1 Medlemmer av Utdanningsforbundet plikter: 7.1.1å rette seg etter disse vedtektene og vedtak som med hjemmel i vedtektene er fattet av organisasjonens besluttende ledd å følge pålegg gitt av organisasjonen å betale medlemskontingent, til vanlig ved lønnstrekk å melde fra til organisasjonen om endring av navn, adresse, e-post-adresse, arbeidssted, stilling eller kompetanse. 7.2Medlemskapet innebærer at Utdanningsforbundet har fullmakt fra det enkelte medlem til å beslutte og iverksette kollektiv plassoppsigelse i forbindelse med tariffoppgjør. Fullmakten omfatter også andre former for arbeidsnedleggelse eller blokade, jf. § 22.

9 Hva mener vi med verving? Verving: tiltak og aktiviteter som fører til at organisasjonen knytter til seg nye medlemmer Vi snakker også om å beholde medlemmer: Dette er et like viktig arbeid –Øke profesjonsbevissthet og fagforeningsbevissthet –Styrke vår profil som en sterk fagforening og samfunnsaktør s9

10 To viktige fakta Av medlemsundersøkelsen for 2010 Litt under 30 % ble vervet av tillitsvalgte 43 % ble vervet som studentmedlemmer Tillitsvalgte, spesielt på lokalt nivå, og Pedagogstudentene er viktige aktører for verving. Medlemmer gjør også en viktig jobb for å verve på arbeidsplassen. s10

11 Bakgrunn SSTs plan for organisasjonsutvikling fremhevet verving som et av ni satsingsområder Team for verving opprettet høsten 2011 Februar 2012: Utdanningsforbundets strategiplan for verving vedtatt (se fylkesinfo 6/12) Handlingsplan for SSTs strategiske plan 2012 Pkt. 4: Sterk og solidarisk fagforening og samfunnsaktør 4.1: Arbeide særskilt med verving s11

12 Hva har blitt gjort? Lansering av strategiplanen for verving –Fylkesinfo 6/12 –Presentasjon av planen på ulike kurs og seminar, inkludert kurs med storbyene og videokonferanse med alle fylkeslag Utvikling av ny vervebrosjyre og verveplakat Nye rapporter om medlemsutviklingen og utvikling av MinSide Tettere samarbeid mellom PS og Utdanningsforbundet Oppnevning av nye verveansvarlige i fylkes- og lokallag Integrering av verving i skoleringstilbud Økt aktivitet omkring vervearbeidet på alle nivå Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s12

13 Hvor vil vi? Systematisere vervearbeidet Utvikle årshjul for fylkes- og lokallag Utvikle et veiledningshefte? Styrke samarbeidet på alle nivå i Utdanningsforbundet og med PS Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s13

14 Hvorfor medlem av Utdanningsforbundet? 1.Bistand ved problemer på arbeidsplassen (over 60%) 2.Forbundet ivaretar mine lønnsinteresser (over 50%) 3.Jeg mener at man skal være organisert (litt under 30%) 4.Mulighet for juridisk bistand (litt under 15%) 5.Ulike medlemsfordeler (litt under 20%) Under 10% 6. Ingen alternativ organisasjon 7. UDF er en viktig samfunnsaktør 8. Ulike faglige tilbud (kurs, konferanser, tidsskrifter) 9. Jeg er enig i lønnspolitikken 10. Jeg er enig i utdanningspolitikken Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s14

15 Hvorfor ikke fagforeningsmedlem (AFI rapport) 1.Oppnår samme lønns- og arbeidsvilkår uansett (over 40%) a. «Free-rider» argumentasjon 2.Føler fagforbundene ikke ivaretar mine interesser (litt under 30%) a. Hva er de, og hvordan kan vi bli flinkere? 3.Prinsipiell motstander (litt under 25%) 4.Ingen fagforening på arbeidsplassen (litt under 25%) a. Ingen har spurt meg! 5.For dyrt (litt over 10%) 6.Redd for negative reaksjoner fra arbeidsgiver (2-3%) Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s15

16 Kollektiv bevissthet omkring fagorganisering Identitet og solidaritet er ikke en tilstand, men må bygges kontinuerlig Dette bygges ofte best gjennom kollektive handlinger Via kollektive handlinger får medlemmer en følelse av felleskap Aktiviteter på arbeidsplassen, i lokallag og i fylkeslag er avgjørende for å skape og vedlikeholde en kollektiv bevissthet omkring viktigheten av å være fagorganisert i Utdanningsforbundet Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."s16

17 Sentralstyret vedtok i februar 2012 Utdanningsforbundets strategiplan for verving (SST 32/12). For å beholde og styrke organisasjonens posisjon er det viktig å ha en stor og stabil medlemsmasse. Størrelse er ikke synonymt med makt, men størrelse er et av flere viktige element som bidrar til å opprettholde Utdanningsforbundets posisjon i samfunnet.

18 Medlemsutviklingen i og medlemspotensialet til Utdanningsforbundet Hvis studentmedlemmer, pensjonistmedlemmer og folkehøgskolemedlemmer tas bort fra totalmedlemstallet, var det en økning på 474 medlemmer i perioden Det har vært en liten nedgang i medlemsgruppene grunnskole og videregående opplæring Det er en stor økning i antall pensjonistmedlemmer Antall studentmedlemmer øker og er en viktig inngangsport for nyutdannede og unge medlemmer til Utdanningsforbundet Det er en nedgang i antall ledermedlemmer

19 Medlemspotensiale i kommune, stat og Pbl-a Det er registrert cirka potensielle nye medlemmer innenfor tariffområdene kommune, stat og PBL-A (se rapport om medlemspotensialet) Det er relativt god organisasjonsgrad innenfor eksisterende tariffområder Det er høyere organisasjonsgrad blant offentlig ansatte enn i private virksomheter Innenfor skoleverket er det høyere organisasjonsgrad i grunnskolen enn i videregående skole Det er delvis støtte for at de med høyest utdanning (lektor med tillegg) har en lavere organisasjonsgrad enn adjunkt.

20 Verveaktiviteter som fungerer på fylkes og lokallagsnivå Stand ved fagdager, fagmesser, på studiestedene og ved andre arrangement Ungseminar Jobbsøkerkurs/Arbeidslivsdag Egne lokale vervekampanjer med vervepremier Integrering av verving i skoleringstilbud Oppfølging av medlemmer i overgangsfaser, som overgangen fra student til yrkesaktiv, til lederstillinger og til pensjonisttilværelsen Profilering av Utdanningsforbundet ved arbeidsplassene Personlige besøk til arbeidsplassene for å informere om Utdanningsforbundet

21 Pedagogstudentene PS Medlemsundersøkelsen for 2010 viser at over 40 % av medlemmene i Utdanningsforbundet ble vervet som studenter Styrke samarbeid og kommunikasjon mellom Utdanningsforbundet og PS Tydeliggjøre rollene og arbeidsoppgavene til Utdanningsforbundet og PS ved verving på utdanningsinstitusjonene Styrke innsikten i og kjennskapen til hverandres organisasjon Styrke og opprette lokallag til PS. Her er det en mulighet for Utdanningsforbundet å spille en større rolle Bruke logoene både til PS og Utdanningsforbundet for å synliggjøre Pedagogstudentene sin tilhørighet til Utdanningsforbundet Utvikle et godt system for å sikre overgang fra studentmedlemskapet til gratisåret og fra gratisåret til betalende medlem i Utdanningsforbundet.

22 Verving: et ansvar for hele organisasjonen Skal organisasjonen lykkes med å styrke vervearbeidet, er det viktig å bygge på de positive erfaringene vi har, og til å sette ambisiøse, men samtidig, oppnåelige mål. Følgende prinsipp legges til grunn i Utdanningsforbundets vervearbeid framover: Verving skal være et prioritert arbeidsområde på alle nivå i Utdanningsforbundet Verving skal være en integrert del av organisasjonens arbeid på alle nivåer Verving skal bidra til å kommunisere tydelige og klare budskap inkludert verdien av et medlemskap i Utdanningsforbundet som en profesjonsorganisasjon, fagforening og samfunnsaktør. Verving skal bidra til å styrke Utdanningsforbundets medlemsnærhet.

23 For å styrke vervearbeidet og bygge en helhetlig og systematisk vervevirksomhet i organisasjonen legger strategiplanen opp til en tydelig ansvars- og arbeidsfordeling på alle nivå i organisasjonen:

24 Sentralplan har overordnet ansvar for å: koordinere og implementere strategiplanen for verving Utarbeide tiltaksplaner og årshjul for verving Produsere data og statistikk for hele organisasjonen Utarbeide felles vervemateriell og profileringsartikler Videreutvikle tydelige og klare budskap tilpasset de ulike medlemsgruppene Samordne vervearbeidet med fylkeslag, lokallag og PS Delta på og bidra til relevante konferanser, lærerstevner og skolering Videreutvikler viktige verktøy som Min Side, medlemsregisteret og andre relevante kommunikasjonsverktøy Bidra til å sikre tillitsvalgte på arbeidsplasser med medlemmer i Utdanningsforbundet

25 Fylkeslag har ansvar for å: Utarbeide konkrete handlingsplaner og årshjul for verving i fylkeslaget Implementere egne handlingsplaner for verving Samordne vervearbeidet med sentralleddet, lokallagene og PS Følge medlemsutviklingen i fylket og handle på bakgrunn av dette Delta på og bidra til relevante konferanser, lærerstevner og skolering Bidra til et godt vervearbeid i lokallag og klubber Bidra til å sikre tillitsvalgte på arbeidsplasser med medlemmer i Utdanningsforbundet

26 Lokallag har ansvar for å: Utarbeide handlingsplaner og årshjul for verving i lokallaget Implementere egne handlingsplaner for verving Koordinere og motivere til verving på arbeidsplassnivået Følge medlemsutviklingen i sin kommune og handle på bakgrunn av dette Følge opp nyopprettede stillinger, nyansatte og medlemmer i overgangsfaser i samarbeid med klubbene Bidra til å sikre tillitsvalgte på arbeidsplasser med medlemmer i Utdanningsforbundet

27 Klubber og arbeidsplassnivå har ansvar for å: Utarbeide egne handlingsplaner/strategier for å verve på arbeidsplassen Profilere og informere om Utdanningsforbundet på arbeidsplassen Informere nyansatte og andre om viktigheten av å være fagorganisert generelt og om fordelene ved medlemskap i Utdanningsforbundet spesielt Opprette og vedlikeholde sterke klubber som bidrar til å profilere Utdanningsforbundet og til å verve nye medlemmer Bruke fylkes- og lokallagene som støtte til vervearbeidet

28 Verdien av et medlemskap i Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet har en rekke argumenter for hvorfor det er viktig å være fagorganisert generelt og hvorfor det er viktig å være medlem av Utdanningsforbundet spesielt. Med bakgrunn i dette er det aktuelt å dele argumentene for medlemskap inn i følgende kategorier: Tradisjonelle fagforeningssaker, som lønns- og arbeidsvilkår Utdanningspolitiske og profesjonsfaglige saker Prinsipielle og ideologiske verdier, som solidaritetsprinsippet Materielle fordeler, som gode forsikringsordninger

29 Tillitsvalgte og ansatte oppfordres derfor til å benytte seg av alle de ovennevnte kategoriene i utformingen av informasjonsmateriell, medlemsargumenter og andre viktige budskap.

30 Etiske retningslinjer De ulike forbundene er stort sett tjent med å samarbeide og stå samlet overfor arbeidsgiver i forhandlinger og drøftinger. Det fordrer vilje til samarbeid, vilje til å finne gode kompromiss, og det fordrer at man ikke «tråkker i hverandres bed». Det har i mange år vært en enighet om at Utdanningsforbundet ikke forsøker å verve medlemmer organisert i andre fagforeninger. Utdanningsforbundet vil ikke ta del i «medlemskapring» fra andre organisasjoner, men vi skal være offensive i å verve personer som ikke allerede er organisert.

31 Frikjøp i lokallaget

32 Medlemstallet i lokallaget danner grunnlaget for frikjøpet dere får fra sentralt nivå. Flere medlemmer, mere frikjøp. Dette gjelder også de store klubbene i lokallaget: For klubber med 47 – 99 medlemmer: 5 prosent For klubber med 100 – 149 medlemmer: 10 prosent For klubber med 150 medlemmer →: 15 prosent

33 Brosjyrer

34

35

36 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen

37 Lokal introduksjon Nye tillitsvalgte på arbeidsplassene Velkommen som tillitsvalgt Besøk på arbeidsplass Lov og avtaleverk Andre hjelpemidler’ Brosjyrer osv Kurs.Modul 1

38 Min første jobb som nyutdannet førskolelærer

39 Min første jobb som nyutdannet lærer

40

41 Annonsene.pdfhttp://www.utdanningsforbundet.no/upload/Reklamekampanje/ Annonsene.pdf Fylkesinfo 06/2012 Lykke Til! Med vervearbeidet.


Laste ned ppt "Verving Kurs for nye LL og HT i Nordland. TID FOR VERVING OG OPPDATERING. Oppstart av nytt skole- og barnehageår gir gode muligheter for verving av nye."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google