Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lokale forhandlinger Beregninger - begreper. Dette skal vi arbeide med i denne økta 3 viktige arbeidsfaser for en beregner Viktige grunnlagsdokumenter.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lokale forhandlinger Beregninger - begreper. Dette skal vi arbeide med i denne økta 3 viktige arbeidsfaser for en beregner Viktige grunnlagsdokumenter."— Utskrift av presentasjonen:

1 Lokale forhandlinger Beregninger - begreper

2 Dette skal vi arbeide med i denne økta 3 viktige arbeidsfaser for en beregner Viktige grunnlagsdokumenter for en beregner Viktige begreper en beregner må kjenne til: - lønnsmasse - grunnlønn - pott - pro rata - kostnad Nødvendig tallmateriale fra arbeidsgiver Side 2

3 Beregner i lokale forhandlinger Alle lokallag må ha en ”beregningsansvarlig”. Beregnerens oppgaver kan deles inn i tre hovedfaser: Side 3 ForberedelsesfasenForhandlingsfasenAvslutningsfasen Systematisere aktuelt tallmateriale Vite hva slags tallmateriale som eventuelt skal etterspørres Delta under beregning av pott (eventuelt lønnsmasse, pro-rata) Være tilgjengelig for forhandlingsdelegasjonen gjennom de lokale forhandlingene Fortløpende beregne kostnader i forhold til partenes krav og tilbud Kontroll av resultatet når forhandlingsfasen er over Være med på evalueringsarbeid i eget lokallag og bidra med opplysninger som fylkes- og sentralleddet vil etterspørre når forhandlingene er over.

4 To viktige grunnlagsdokumenter Side 4 Hovedtariffavtalen B-rundskriv nr 11 fra KS

5 Lønnsmasse Lønnsmasse er summen av en gitt gruppe arbeidstakeres lønn i løpet av en bestemt periode Eksempel: Lønnsmassen til Utdanningsforbundets medlemmer i kapittel 4 i en kommune/fylkeskommune i 2009, er summen av årslønnen, basert på stillingsprosent, til alle som jobber i disse stillingene i kommunen/fylkeskommunen i Side 5

6 ”3 vikitige” om lønnsmasse 1Lønnsmasse er grunnlaget for beregning av potten i kapittel 4 2Lønnsmasse er nødvendig for å kunne vurdere den økonomiske ramma i kapittel 3 og 5 3Lønnsmasse er nødvendig for å kunne regne ut pro rata Side 6

7 Grunnlønn Grunnlønn er lønn uten faste og variable tillegg og overtid (årslønna er den månedlige grunnlønna multiplisert med tolv) På en lønnsslipp vil grunnlønna som oftest stå øverst. Mange kommuner bruker begrepet regulativlønn Regulativlønn er grunnlønn korrigert for stillingsprosent Vi skal nå se et eksempel på en lønnsslipp: Side 7

8 Eksempel lønnsslipp Side 8 Årslønn. er grunnlønn i ett år i 100% stilling Peder Lønn er tilsatt i 80% stilling Regulativlønn er et begrep som mange kommuner bruker på sin lønnsslipp. Betyr grunnlønn korrigert for stillingsprosent. Denne summen er regulativlønna i en måned. Årlig regulativlønn får du ved å multiplisere månedlig regulativlønn med 12. Peder Lønn har tidligere fått et funksjonstillegg i lokale forhandlinger som matematikklærer. Peder Lønn er kontaktlærer. Lilleby kommune betaler sine kontaktlærere med kr ,- i året.

9 Pott Potten er den summen av tillegg som skal fordeles i de lokale forhandlingene (”kostnadsrammen”) Kap 4: Sentrale parter angir potten som en prosent av lønnsmassen (skjer i hovedtariffoppgjøret) Kap 3 og 5: Kun lokal lønnsfastsettelse uten noen definert pott i forkant av forhandlingene Side 9

10 Pott kapittel 4 Ofte beregnes pottens kronestørrelse av arbeidsgiver i kommunen/fylkeskommunen Hvordan kan vi da forsikre oss om at potten er riktig? – be om grunnlagsdata som gjør det mulig å kontrollere utregningen; alternativt gjøre et overslag – be om at det nedsettes et partsammensatt beregningsutvalg Side 10

11 Pott kapittel 4 Arbeidsgiver kan skyte inn egne midler. Potten er altså ikke en fastspikret masse, men et minimum Side 11

12 Pro rata Pro rata betyr ”forholdsmessig” - Eksempel: Hvis våre medlemmers lønn utgjør 10% av lønnsmassen, må vi ha 10% av potten for å oppnå ”pro rata” To viktige spørsmål: - Har vi det nødvendige tallmaterialet til å beregne pro rata? - Vet vi hvordan vi skal beregne pro rata? Side 12

13 Kostnad Kostnaden er tillegget korrigert for stillingsprosent Summen av kostnader skal være identisk med potten (eller større). NB! Følgende skal IKKE belastes pott: - Økninger i tillegg som følger av sikringsbestemmelsen (for eksempel midler som arbeidsgiver bruker for å oppfylle ped-leders sikringsbestemmelse i hovedtariffavtalen om å avlønnes høyere enn sentral minstelønn for førskolelærere) Side 13

14 Kreves fra arbeidsgiver Kapittel 4 Hele lønnsmassen som danner grunnlaget for pottutregningen, spesifisert på 4B og 4C Kapittel 3 og 5: Hele lønnsmassen i hvert av de to kapitlene Fra vedlegg 3 til Hovedtariffavtalen: Retningslinjer for lokale forhandlinger – God forhandlingsskikk: I forbindelse med lokale lønnsforhandlinger etter Hovedtariffavtalen kapittel 3,4 og 5 har tillitsvalgte rett til innsyn i lønnsopplysninger som er relevant for forhandlingene. Side 14

15 Husk I Det viktigste er at dere er enige med arbeidsgiver om forståelsen av de begrepene som brukes før forhandlingene starter Side 15

16 Husk II Etter at de lokale forhandlingene er sluttført, sender sentralleddet ut en undersøkelse til lokallagene via fylkeslagene. - Undersøkelsen etterspør tallopplysninger fra de lokale forhandlingene. Side 16

17 Du skal nå kjenne til… … hvilke viktige grunnlagsdokumenter du må sette deg inn i … hva lønnsmasse er … hva grunnlønn er … hva pott er … hva pro rata er … hva kostnad er … hvilket tallmateriale du har krav på fra arbeidsgiver før forhandlingene starter Side 17 Lykke til med arbeidet!


Laste ned ppt "Lokale forhandlinger Beregninger - begreper. Dette skal vi arbeide med i denne økta 3 viktige arbeidsfaser for en beregner Viktige grunnlagsdokumenter."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google