Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Et samarbeidsprosjekt mellom. St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Et samarbeidsprosjekt mellom. St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid."— Utskrift av presentasjonen:

1 Et samarbeidsprosjekt mellom

2 St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid

3 Utfordringer…. Det bør fremover legges vekt på å tydeliggjøre hva som er innholdet i sykepleiefunksjonen og hvordan dette integreres i den helhetlige helse- og omsorgstjenesten (s.56) - at det utdannes riktig omfang av ulike typer helsepersonell og at utdanningen gir kompetanse som er tilpasset helse- og omsorgstjenestens krav ( s. 36) St.meld.nr.47, Samhandlingsreformen

4 Pasientvolum Intensiv Poliklinikk Dagkirurgi Hjemme- Sykepleie Hospice Sykehjem Dagsenter kompetanse Omsorgs- boliger Operasjon Sengeposter

5 Akuttmottak Bachelor i sykepleie Eldre hjemmeboende pasient med hjertesvikt, faller og brekker lårhalsen under et svimmelhetsanfall. Sykepleietjenester etter samhandlingsreformen: Ortopedisk sykepleieIntensiv Anestesi Operasjon Bachelor i sykepleie Kardiologisk sykepleie, sviktpoliklinikk Fall (1 ½ linje, rotasjon) Bachelor i sykepleie Rehabiliteringsopphold Sykehusoppholdet Hjemme Bestillerkontor Bachelor i sykepleie Forsterket hjemmeopphold Kardiologisk sykepleie Bachelor i sykepleie Hjemmeboende

6 Haukelien & Vike (2009) Kompetanse og faglig infrastruktur i helse og omsorgstjenestene, rapport 252 Den norske velferdsstatens aller viktigste og vanskeligste mål: å sikre gode og lett tilgjengelige helse- og omsorgstjenester til alle som har behov for dem, helst i brukernes eget lokalmiljø. Denne oppgaven er ikke ny eller nødvendigvis spesielt annerledes enn tidligere. Det nye er for det første at tjenestene skal tilpasses langt flere og langt mer komplekse behov enn tidligere, og for det andre at kvalitetsnivået er i ferd med å bli definert og standardisert (s. 11)

7 Spørsmål et som det blir viktig å stille er: Hvem definerer kvalitetsnivået? Hvem beslutter hva som skal være standard for kvalitet?

8 Sykepleiere er nøkkelpersoner i helsevesenet Som nøkkelpersoner i helsevesenet er sykepleierne i en unik situasjon når det gjelder å opptre som forkjemper for en sunn verden……. Ettersom sykepleier og jordmødre allerede utgjør opp til 80% av de ansatte i de fleste lands helsevesen, representerer de en kraftfull styrke med hensyn til å innføre de forandringer som på til for at målet ”Helse for alle” i den 21.århundre skal nås. Deres bidrag til helsetjenesten omfatter faktisk hele spekteret av helseomsorg……. Det er tydelig at sykepleierne er ryggraden i de fleste helseteam” Gro Harlem Brundtland, Tale på hundreårskongressen til ICN i 1999

9 Spørsmål som vi bør stille oss er : Hvor tydelig fremstår denne ”ryggraden” når det gjelder synliggjøre fag og det som er sykepleietjenestens spesielle bidrag inn i helsetjenesten? Hvem setter de faglige standarder og krav til en organisering som fremmer faglig kvalitet i sykepleietjenesten ?

10 Haukelien & Vike (2009) Kompetanse og faglig infrastruktur i helse og omsorgstjenestene, rapport 252 Vekten på omsorgsfull ivaretakelse har vært det sentrale, ikke helseutfordringer og kvalitet fundert på profesjonelle prinsipper til tross for at helse- og omsorgstjenestene rent faktisk hele tiden har krevd høy kompetanse og vært knyttet til komplekst helsearbeid (s.27).

11 – Flere pasienter per sykepleier – Mindre tid til faglig fordypning og forskning – Fjerning av tradisjonelle lederstillinger for sykepleiere og innføring av profesjonsnøytrale lederstillinger – Større enheter og endrede kommandolinjer for ledelse – Fjerning av undervising og fagutviklingsstillinger – Mindre tid til veiledning av studenter – Evidence basert praksis Helsereformer, erfaringer fra andre land: Devaluering av det som er sykepleierens særegne funksjon Fremhever sykepleierense underordenhet i organisasjonens hierarki og med - bestemmelse i viktige beslutningsprosesser

12 Aiken et al., 2001 Økende antall pasienter per sykepleier: Redusert antall sykepleieledere: Fjerning av sjefsykepleier: USACanadaTyskland 83%64%44% 58%64%14% 17%25%23%

13 Aiken et al., 2001 Transportere pasienter Ordinere, koordinere og utføre ikke sykepleiefaglige oppgave Kjøkken og husarbeid USACanadaTyskland 46% 69% 34% 33% 72% 43% 54% 28%

14 Patient Outcomes Sensitive to Nursing Care Von Heede et al. (2007). Journal of Nursing Scholarship Fall Decubitus Embolier Aspirasjons pneumonie Postoperative luftveisinfeksjoner og urinveisinfeksjoner Sjokk og hjertestans Medisinerings feil Smerte Lengde på sykehusoppholdet Mortalitet

15 Halvard Vike Maktens samvittighet ( Gyldendal Akademiske 2002) Sykepleiere yter tjenester mer intens enn de gjorde før - uten å helt vite hvorfor og hvordan – og de gjør det med en sterkere overbevisning om at de selv er faglig og etisk mer utilstrekkelig enn tidligere. På denne måten produserer de vilkårene for sykehusets effektivitetsøkning samtidig som de skjuler sine egne spor og fremstår som et aspekt ved medisinsk behandling

16 Vike forts: Sykepleien blir dårligere siden legene ikke ser behovet og sykepleierne selv ikke klarer å synliggjøre hva de gjør. Sykepleiernes arbeid er ikke systematisert og forskningsbasert. Det savnes begreper og kategorier som kan sammenfatte sykepleiernes arbeid og anvendes mot økonomisk logikk.

17 Spirig et al 2001 ”Støtte til de daglige behov er vår spesialitet, dessverre er det ingen som vet det heller ikke vi selv!

18 Clark & Lang, 1992 Hvis vi ikke kan sette ord på hva sykepleie er, - kan vi ikke praktisere det, - kontrollere det, - forske i det, -finansiere det, - undervise i det eller markedsføre det for publikum og politikere

19 Et samarbeidsprosjekt mellom

20 Et internasjonalt prosjekt EU bevilgning innenfor 7. rammeprogram Ledes av et konsortium av forskere fra 15 land : Belgia, Finland, Tyskland, Hellas, Irland, Polen, Spania, Sverige, Sveits, Nederland, og Storbritannia, Botswana, Kina, Sør Afrika og USA

21 Et EU- prosjekt Konsortiet koordineres av Center for Health Services and Nursing Research, Katholieke Universiteit Leuven, Belgia med Center for Health Outcomes and Policy Research ved University of Pennsylvania (USA) som visekoordinator Norsk Sykepleierforbund har fått tilgang til prosjektet og har inngått et samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten som har prosjektledelsen av prosjektet Nurse Forecasting: Human Resources Planning in Nursing RN4CAST (Registered Nurse Forecast)

22 I studiet rettes oppmerksomhet mot: Egenskaper ved/variasjon i forvaltning av sykepleieressurser og sykepleietjenestens praksisvilkår, -egenskaper som forskning har vist står i sammenheng med: 1.Kvaliteten på sykepleie og på pasientsikkerhet 2.Produktivitet og til stabilitet i sykepleierstaben

23 I studiet rettes oppmerksomhet mot: Egenskaper ved/variasjon i forvaltning av sykepleieressurser og sykepleietjenestens praksisvilkår, -egenskaper som forskning har vist står i sammenheng med: 1.Kvaliteten på sykepleie og på pasientsikkerhet 2.Produktivitet og til stabilitet i sykepleierstaben

24 Formålet med studiet er : å videreutvikle eksisterende prognosemodeller ved å tilføye elementer som sykepleieres kompetanse og praksisvilkår – hvordan disse elementene er relatert til det å beholde sykepleiere, til produktivitet i pasientbehandlingen og til positive pasientresultater å rette oppmerksomhet mot pasientsikkerhet og andre indikatorer for kvalitet i sykepleietjenesten, og studere sammenhengen mellom sikkerhet/kvalitet på den ene siden og sykepleiernes kompetanse og praksisvilkår på den andre siden

25 Spørsmål som stilles i prosjektbeskrivelsen er: Må arbeidsstyrken i sykepleie øke så sterkt i framtiden som prognosene tilsier? – kan pasientresultater og produktivitet blir like bra eller bedre ved: mer hensiktsmessig bruk av sykepleiernes kompetanse og bedre tilrettelegging av sykepleietjenestens praksisvilkår?

26 Dataene fra undersøkelsen skal brukes til to formål: I Norge: Gi informasjon om arbeidsvilkår og pasientsikkerhet slik det vurderes av de ansatte. Informasjonen vil være en viktig beskrivelse både av nå-situasjonen og som utgangspunkt for å ”overvåke” endringer i årene som kommer. Internasjonalt: Prognosene tilsier at sykepleiermangel vil øke i tiårene som kommer. Mange sykepleiere krysser landegrenser for å ta seg arbeid, og det internasjonale perspektivet er viktig. Ved å gjennomføre undersøkelsen i mange land samtidig, kan man utvikle kunnskap gjennom å studere forskjeller og likheter.

27 Hvem skal delta? Sykehus med mer enn 100 senger Minimum 30 sykehus per land 36 sykehus er identifisert til å innfri inklusjonskriteriene i Norge Personell som er autorisert sykepleiere ihht EU’s definisjon Utfører direkte behandling Arbeider på generelle medisinske/kirurgiske poster eller intensiv, for voksne pasienter Er ansatt i 20% stilling eller mer fast, midlertidig eller i vikariat vikariat.

28 Karen Drenkard om prinsippene bak begrepet Magnet Å innføre prinsippene som ligger til grunn for magnet tankegangen kan sammenlignes med en reise i endringer for å skaffe tilveie en trygg og høy kvalitativ pasientbehandling og sykepleie, rekruttere og beholde en førsteklasses arbeidsstyrke, og skape en kultur for eksepsjonell gode prestasjoner og resultater. Etterspørsel etter sikkerhet og kvalitet på pasientresultater er viktigere enn noen gang.

29 Hovedbegrepene i Magnet tenkningen Lederskap Empowerment Profesjonell praksis Innovasjon og forbedring Måling av pasient resultater

30 Teresa Anderson, MSN, RNC-OB, NE-BC, Kathleen Stolzenberger, PhD, RN

31 Prinsippene i hovedbegrepene til Magnet tenkningen Hovedbegreper Prinsipper LeaderskapFaglig ledelse Lederskaps stil (Transformerende, forvandlende) EmpowermentOrganisasjonsstruktur HMS vilkår og program Faglig utviklingsprogram Tydelig sykepleiefaglig profil

32 Prinsippene i hovedbegrepene til Magnet tenkningen HovedbegreperPrinsipper Profesjonell praksis Modeller for sykepleiedokumentasjon Tydelig på hva som er sykepleierens særegne funksjon Autonomi Tverrfaglig samarbeidende og kollegialt forhold som er preget av gjensidig respekt Medbestemmelse i beslutningsprosesser

33 Prinsippene i hovedbegrepene til Magnet tenkningen Hovedbegreper Prinsipper Innovasjon og forbedringPasientsikkerhet Kvalitetssikring Forskning Kunnskapsutvikling Pasientresultater Sykepleiesensitive indikatorer

34 Viktige faktorer for utvikling av en Magnet tankegang Faglig og visjonære ledere på alle nivå Tydelig på hva som er sykepleierens særegne funksjon Visjoner som former konteksten for klar faglig profil, strategi og kvalitet i sykepleietjenesten En kultur som verdsetter verdier som setter pasienten først

35 Haukelien & Vike (2009) Kompetanse og faglig infrastruktur i helse og omsorgstjenestene, rapport 252 Faglighet danner grunnlag for autoritet. I helse- og omsorgstjenestene er det relativt vanlig at dette ikke er tilfellet, blant annet fordi aktiv faglig ledelse skaper ”sand i maskineriet”. Det betyr både at faglighet og faglige ambisjoner forblir privat, at fag diskuteres lite, at det etableres få og lite kvalitetsmessig robuste standarder, og koordineringen blir svak og at faglige begrunnelser ikke legges til grunn for mye av arbeidet.

36 Viktige faktorer for utvikling av et Magnet sykehus Et fungerende kvalitetssikringsprogram Ha en synlig organisert og tilgjengelig struktur på alle nivå som gir sykepleiere anledning til å gi innspill til og deltagelse i beslutningsprosesser som berører sykepleie og sykepleiere Sykepleiere har mulighet til å sitte i alle foretakets utvalg/komiteer Sykepleieledere på alle nivå i organisasjonen Felles dokumentasjon og IKT systemer

37 Viktige faktorer for utvikling av et Magnet sykehus Strategier for kompetanseutvikling og utdanning Strategier for utviklingsarbeid og forskning Utviklede systemer for måling av faglige og organisasjonsmessige indikatorer

38 Viktige faktorer for utvikling av et Magnet sykehus Bemanning sett i forhold til pasientenes kompleksistet, de ansattes behov for kompetanseutvikling, forskning og undervisning av studenter. Tverrfaglig teamarbid som har pasientens behov og hans/hennes familie som utgangspunktet for all behandling og sykepleie. Legenes anerkjenner sykepleiernes bidrag i pasientbehandlingen

39 For pasienter:For sykepleiere, hjelpepleier og fagarbeidere: For samfunnet /arbeidsgiverne: - Økt pasienttilfredshet - Lavere pasient- dødelighet - Færre komplikasjoner: trykksår, fall, UVI, postoperative luftveisinfeksjoner, smerter, ”failure to resque” - Lavere turn-over - Høyere grad av arbeidstilfredshet - Mindre utbrenthet, stress, frustrasjon og generell misnøye - Bedre arbeidsmiljø - Bedre tverrfaglig samarbeid (leger – sykepleiere) - Lavere kostnader Pga: - Lavere syke - fravær - Færre komplikasjoner - Lavere turn over - Bedre effektivitet og utnyttelse av ressursene - Kortere liggetider Bedre resultater enn sammenlignbare virksomheter. Dette gjelder både for pasienter, medarbeidere og virksomheter:

40 Sykepleiere – en investering i liv og helse

41

42


Laste ned ppt "Et samarbeidsprosjekt mellom. St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google