Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Evaluering av barnevernreformen ( Delprosjekt A): Den vanskelige samhandlingen: Det statlige barnevernet og andre relevante aktører Trine Myrvold Forskningssjef.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Evaluering av barnevernreformen ( Delprosjekt A): Den vanskelige samhandlingen: Det statlige barnevernet og andre relevante aktører Trine Myrvold Forskningssjef."— Utskrift av presentasjonen:

1 Evaluering av barnevernreformen ( Delprosjekt A): Den vanskelige samhandlingen: Det statlige barnevernet og andre relevante aktører Trine Myrvold Forskningssjef NIBR NOBOs landsmøtekonferanse,

2 Overordnet analysemodell (1) Tiltaks- struktur/ tiltaksbruk (2) Forvaltning/ samhandling (3) Faglig utvikling av tjenestene (4) Samarbeid med tilgrensende tjenester

3 Organiseringen av evalueringen •Samarbeid mellom NIBR og Telemarksforskning: –Vekt på statsvitenskapelig og økonomisk kompetanse –Erfarne forskere: omfattende evalueringskompetanse og solid kompetanse på kvalitative og kvantitative metoder •Bredt sammensatt referansegruppe –Brukerorganisasjoner –Ansatte i kommunale barneverntjenester –Representant fra NOBO –Ansatte i Bufetat –Ansatt i psykisk helsevern –Ansatt hos Fylkesmannen –Ansatt i FO –Ansatt i KS

4 Datatilfang •Litteratur- og dokumentstudier •Kvantitative data og analyser –Registerdata –Spørreundersøkelser •Alle landets kommuner v/barnevernleder •Alle ansatte i fagteam •Leder av familievernkontorene •Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (leder) •Kvalitative data og analyser –Totalt er 88 informanter intervjuet, inkl. casestudier i 9 kommuner NB!Det er det statlige barnevernet som er evaluert, begrensede analyser av kommunene

5 Informantintervjuer •”Landsdekkende” intervjuer med: –BLD, BUFdir, samtlige regionkontorer –Kompetansemiljøer: Høgskoler, Utviklingssentre, Atferdssenteret –Brukerorganisasjoner –Tilgrensende tjenester sentralt (direktoratsnivå) •Case-studier i 9 kommuner med ”tilhørende” instanser –Kommunalt barnevern –Tilgrensende kommunale tjenester –Fagteam –Fylkesnemnder –Fylkesmenn –Tilgrensende statlige tjenester

6 Hovedtema 1: Tiltaksstruktur og tiltaksbruk Mer likeverdig tilbud til kommunene? •Beskrivelse av egenskaper ved tiltakstilbudet –Variasjon i bruk av ulike tiltak –Faktisk bruk vs. opplevd tiltaksbehov (”gap”) –Tilgjengelighet til tiltak (ventetid, avstander) –Kvalitet og relevans ved det statlige tilbudet •Hva forklarer variasjon i bruk av tiltak? –Årsaker med opphav i Bufetat –Årsaker med opphav i kommunene

7 Hovedtema 1: Tiltaksstruktur og tiltaksbruk Utvikling i bruk av tiltak med statlig ansvar

8 Hovedtema 1: Tiltaksstruktur og tiltaksbruk Fordeling av tiltak med statlig ansvar

9 Hovedtema 1: Tiltaksstruktur og tiltaksbruk Andel akuttplasseringer av alle institusjonsplasseringer

10 Hovedtema 1: Tiltaksstruktur og tiltaksbruk Stor variasjon mellom kommuner i bruk av statlige tiltak – henger bl.a. sammen med (1) •Kommunenes inntekter og kommunenes satsing på et bredt tjenestetilbud: –Økonomisk godt stilte kommuner og kommuner med godt utbygde helsesøstertjenester mv har bedre forebyggende barnevernarbeid (mindre bruk av institusjoner, fosterhjem, MST, akuttvedtak) •Kommunenes egen tiltaksbruk innenfor barnevernet: –Kommuner som bruker mye ressurser i egen barneverntjeneste etterspør mer tiltak fra staten –Pga. større behov, større ”evne” til å fange opp problemer og etterspørre tiltak…? •Interkommunalt samarbeid: –Samarbeid gir mer robuste barneverntjenester (mindre bruk av bl.a. akuttvedtak)

11 Hovedtema 1: Tiltaksstruktur og tiltaksbruk Interkommunalt samarbeid Ordinær kommunestruktur og struktur etter interkommunale samarbeid om barnevern Prosent.

12 Hovedtema 1: Tiltaksstruktur og tiltaksbruk Stor variasjon mellom kommuner i bruk av statlige tiltak – henger bl.a. sammen med •Samarbeidsklima mellom kommune og fagteam –Godt samarbeidsklima – mindre gap mellom tilbud og etterspørsel •Geografiske avstander: –Kommuner som ligger langt fra fagteamet har en ganske annen tilgang på og etterspørsel etter statlige tiltak enn kommuner som ligger mer sentralt –Dette er særlig markant for MST

13 Hovedtema 3: Fag- og tiltaksutvikling •Tiltaksutvikling –Har det skjedd en utvikling i hvordan tiltaksspektret brukes? –Har det skjedd en utvikling innenfor enkelttiltak? •Kompetanseutvikling –Hva slags kompetanse finnes i kommunene? –Hvordan tilføres kommunene kompetanse?

14 Hovedtema 3: Fag- og tiltaksutvikling i barnevernet •Top-down kunnskaps- og tiltaksutvikling •Stor vekt på evidensbasert tiltaksutvikling, lite systematisk forskning på andre tiltak •Høyskolene og universitetene lite involvert •Praksisfeltet og forskningsmiljøene opplever at deres kunnskap tillegges liten vekt •Større og ressurssterke kommuner ønsker en større rolle i tiltaksutviklingen

15 Hovedtema 3: Fag- og tiltaksutvikling I hvilken grad har fagteamet bidratt til kompetanseutvikling i kommunen? I meget/nokså stor grad. Kommunenes vurdering

16 Hovedtema 3: Fag- og tiltaksutvikling I hvilken grad har fagteamet bidratt til kompetanseutvikling? Fagteamenes vurdering. I meget/nokså stor grad

17 Hovedtema 4: Samarbeid med tilgrensende tjenester •Hvem samarbeider Bufetat med? •Hvordan foregår dette samarbeidet? •Hva fremmer og hemmer samarbeid? •Ser spesielt på samarbeid med: –BUP –Familievern

18 Hovedtema 4: Samarbeid med tilgrensende tjenester •Fagteamansatte samarbeider relativt hyppig med skole og BUP, og ønsker mer samarbeid •MEN: Siden det er kommunene som har ansvar for barna, oppfattes fagteamene som mindre aktuelle samarbeidspartnere •Samarbeidet mellom barnevern og psykisk helsevern for barn og unge er noe bedret over tid •MEN: Fortsatt problemer pga ulikheter i roller, organisering, lovverk og tilbud – og ressurser •Svært lite samarbeid mellom fagteam og familievern: –Fagteam ønsker mye mer samarbeid –MEN: Familievern ser ikke noe poeng i samarbeid

19 Hovedtema 4: Samarbeid med tilgrensende tjenester Andel fagteamansatte som sier de samarbeider svært/ganske ofte med andre tjenester Prosent. N=106

20 ”Samarbeid mellom fagteam og familievern synes som en kjepphest – lite fundert på reelle behov for våre brukere. Men samarbeid med kommunen er viktig og viktigere for våre brukere” (Survey til familievernkontor)

21 Hovedtema 2: Samhandling mellom stat og kommune Bedre samarbeid og bedre tjenester? •Kommunalt barneverns syn på statlige strategier, tjenester og samarbeid •Bufetats syn på statlige strategier, tjenester og samarbeid •Hvorfor oppstår det et samarbeidsbehov? •Hvorfor oppstår det samarbeidsproblemer? •Hvordan oppnå interorganisatorisk samarbeid?

22 Hovedtema 2: Samhandling mellom stat og kommune Bedre samarbeid og bedre tjenester? •Kommunene ganske fornøyd med fagteamene MEN: •Kritiske til tiltakstilbudet, både til tiltakenes bredde, tilgjengelighet og kvalitet – spesielt institusjonstilbudet –Store kommuner er mest kritiske, særlig til institusjoner og fosterhjem, mens kommuner med lang reiseavstand til fagteam er mest kritiske til hjemmebaserte tiltak •Kritiske til fagteamenes rammebetingelser og retningslinjer fra regionkontorene –Faglige, økonomiske og politiske hensyn blandes –Opphav til mistillit mellom nivåene

23 Hovedtema 2: Samhandling mellom stat og kommune Kommunenes vurderinger av hvor godt Bufetat dekker behovet for MST i forhold til reiseavstand til fagteam

24 Hovedtema 2: Samhandling mellom stat og kommune Kommunenes vurdering av det statlige barnevernet

25 Hovedtema 2: Samhandling mellom stat og kommune Kommunenes vurdering av saksbehandlingen i Bufetat

26 ”Jeg opplever i større grad at Bufetat vil inn å kontrollere kommunens arbeid i sakene. Det oppleves som en form for mistillit i forhold til om saksbehandler kan jobben sin godt nok. (…). Det oppleves som om Bufetat vil føre tilsyn med kommunene, slik Fylkesmannen gjør. (…)” (Survey til kommunale barnevern)

27 Hovedtema 2: Samhandling mellom stat og kommune Hvordan vurderer fagteamene sin arbeidssituasjon? •Fagteamansatte synes styringssignalene er klare, men mange mener at: –Signalene vanskelige å omsette i praksis, og gir ikke alltid rom for å finne best mulig tiltak for barna –Signalene endres for ofte –Fagteamene opplever at de ikke får støtte fra regionkontoret, og at regionkontoret ikke har nok tillit til fagteamene –Faglige, økonomiske og politiske hensyn ikke alltid forenelige –Enige i mye av kritikken fra kommunene, både mht tiltakene og styringen •Ulike kulturer mellom regionkontor og fagteam

28 Hovedtema 2: Samhandling mellom stat og kommune Fagteamansatte opplevelse av samarbeidet med Bufetats regionkontor. N=138

29 ”Regionkontorets føringer oppleves av og til som et paradoks til barnevernloven. Føringene er styrt av økonomiske hensyn, og ikke hensynet til barnets beste. Sånt blir det kluss av, og setter fagteamrådgiver i en klemme” (Survey til fagteam)

30 Hovedtema 2: Samhandling mellom stat og kommune Hva kan bedre samarbeidet? Fagteamenes vurdering

31 Hovedtema 2: Samhandling mellom stat og kommune Mistillit mellom kommunalt og statlig barnevern •Manglende sammenfall mellom ansvar og myndighet: –Staten må finansiere kommunenes beslutninger. Kan gi kommunene insentiv til å skyve kostnader over på staten, og øker statens behov for å kontrollere kommunene –Kommunene har ansvar for barna: må ta ansvar for statens beslutninger om konkret plassering •Kanalisering av politiske styringssignaler via fagteamene: –Utfordrer kommunenes beslutningsmyndighet, de føler seg kontrollert og forsøkt overstyrt –Vanskelige rollekonflikter for fagteamene: faglige, økonomiske og politiske hensyn ikke alltid forenelige –Kommuner reserverer seg mot å benytte veilederrollen for å unngå den ”politiske” rollen

32 Utfordringer i organiseringen av barnevernet •Organiseringen må ta hensyn til: –En svært heterogen kommunestruktur med ulike ressurser og behov lokalt – samtidig som kommunenes autonomi respekteres –Behovet for en praktisk arbeidsdeling – samtidig som det ikke oppstår dobbeltarbeid og uavklarte ansvarsforhold –At finansieringsordningene må utformes slik at kommunene ikke blir altfor sårbare – samtidig som insentivene til å velte kostnader over på staten ikke blir for store

33 Alternative modeller for organisering av barnevernet 1.Revidering av dagens samarbeidsmodell –Mer governance, mindre hierarki – mer gjensidig tillit! 2.Styrking av det kommunale barnevernet –Flere oppgaver og mer ressurser til kommunene –Evt. krav til samarbeid mellom kommuner 3.Differensiering av Bufetats tjenester overfor kommunene –Ulikt statlig tilbud til ulike kommuner –Krevende i fht å opprettholde/utvikle et differensiert tilbud

34 En annen type fagteam? Rendyrking av fagteamenes faglige rolle? i.Fortsatt tilknyttet Bufetat, de politiske styringssignalene kanaliseres mer gjennom BLDs/Bufdirs myndighets- oppgave (via Fylkesmannen), og mindre gjennom fagteamene ii.Fagteamene får en rendyrket fagrolle gjennom en annen tilknytning til direktoratet (f.eks. via kompetansesentrene for barn og unge) iii.En modell der kommunen møter en samordnet stat: et bredt sammensatt ambulant team/inntaksteam, som har i oppgave å vurdere hjelpebehov og bestille statlige tjenester innenfor statlig barnevern, psykisk helsevern, rustjenesten, evt. familievernet

35 Rapporten kan lastes ned fra


Laste ned ppt "Evaluering av barnevernreformen ( Delprosjekt A): Den vanskelige samhandlingen: Det statlige barnevernet og andre relevante aktører Trine Myrvold Forskningssjef."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google