Framtidens kommune – kriterier for politisk oppslutning KS FoU 134004 NIBR 2013.

Presentasjon om: "Framtidens kommune – kriterier for politisk oppslutning KS FoU 134004 NIBR 2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 Framtidens kommune – kriterier for politisk oppslutning KS FoU 134004 NIBR 2013

2 Prosjektets formål Å undersøke oppslutningen om ansvars- og oppgavefordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune, samt hvilke endringer i oppgavefordelingen det vil kunne være oppslutning om

3 Problemstillinger 1.Hvilke oppgaver og ansvarsområder vil det kunne være allmenn politisk oppslutning om at kommunene skal ha i overskuelig framtid? 2.Hvilke konkrete endringer i oppgavefordelingen mellom stat, fylkeskommune og kommune vil det kunne være allmenn politisk oppslutning om å gjennomføre i neste stortingsperiode? 3.Hva oppfattes som sentrale drivere (muligheter og trusler) for oppgave- og ansvarsfordelingen?

4 Datagrunnlag •Intervjuer med til sammen 26 informanter: –Stortingspolitikere fra alle partier, dvs. medlemmer av : •Kommunal- og forvaltningskomitéen •Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen •Transport- og kommunikasjonskomitéen –Personer med en sentrale roller i de ulike partienes programkomiteer og valgkomiteer –Én representant fra partiet Rødt –Representanter for ungdomspartiene –Lokalpolitikere som sitter i referansegruppen til KS’ prosjekt om kommunestruktur –Journalister •Dokumentstudier –Partiprogrammer og annet skriftlig materiale fra partiene –Relevante presseoppslag

5 Sterkere politisk fokus på kommunenes oppgaver og funksjon •Økt vilje til å diskutere: –Fremtidig kommuneinndeling –Kommunenes evne til å utføre sine oppgaver og funksjoner –Omfanget og graden av statlig styring av – og kontroll med – kommunal virksomhet –Fylkeskommunens fremtidige eksistens eller form •Påtroppende regjering ønsker færre og større – ”mer robuste” – kommuner

6 Lite konkret om oppgaver – mer om kommunestruktur •Informantene og partiprogrammene er ofte lite konkrete med hensyn til hvilke endringer i kommunenes oppgaver og ansvar som kan være aktuelle •Mange opplever kommunestrukturen og fylkeskommunens framtid som mer presserende spørsmål, og at dette må avklares før det er aktuelt og relevant å gjøre konkrete vurderinger av endringer i oppgave- og ansvarsfordelingen. •Spørsmålene blir dermed: –Hvordan sees oppfatninger om oppgave- og ansvarsfordelingen i sammenheng med spørsmålet om endringer i kommunestruktur? –Hvilke drivere oppfattes som viktige for både oppgaver og struktur? –Hvordan vurderes disse oppfatningene i lys av mer varige verdier og prinsipper knyttet til kommunenes rolle og balansen mellom lokalt selvstyre og nasjonal styring?

7 Hovedtemaer i debatten

8 Vektlegging av ulike argumenter •Spørsmålet om kommunenes kompetanse og kapasitet til å yte gode tjenester er mer fremtredende •Mindre vekt på innsparinger ved sammen- slåing •Spørsmålet om demokratisk nærhet og tilhørighet er fremdeles fremme, men mer i noen partier enn i andre

9 Viktige drivere for endring

10 «Kommunestruktur 2013» •Strukturendring må sees i sammenheng med oppgavefordeling (og omvendt). En reform må bero på et helhetlig statlig initiativ og organisering av prosess. Klare målsetninger, økonomiske incitamenter og åpenhet i forhold til grensejusteringer forventes. •Tydelig initiativ fra statens side, med helhetlig koordinering og kommunikasjon mellom statlige instanser og videre ut vil kommunene. Det må gis rom for lokal medbestemmelse, og prosessen må ikke sette stopper for lokale prosesser. •Lokale forhold: Store geografiske avstander og ulik sentralitet, folketall, og økonomi sees på som viktig av nesten alle fylkene. Sammenslåing kan ha sentraliseringseffekt som kan gjøre det vanskelig å vedlikeholde et tjenestetilbud i perifere områder. Det bør fokuseres på infrastruktur for kommuneinterne reiser. •KS lokalt bør være en innspiller til sentrale prosesser for å fremme regionens perspektiver, og sørge for lokale arenaer for kommunikasjon og informasjon. KS må bistå kommunene i arbeidet med endringer i kommunestrukturen. KS bør også bidra til å koordinere endringsprosessene lokalt/regionalt slik at også disse sees i et mest mulig helhetlig perspektiv.

11 Partienes syn: kommunestruktur SPSV/KrFAPFrPH/V Mangfoldig struktur Ønsker større kommuner Strukturreform: større kommuner Endringer kun ved direkte medvirkning lokalt Stimulering til sammenslåing Primært frivillighet, men åpner for noe tvang Utfasing av småkommune- tillegget Betinget frivillighet, mulighet for tvang Stimulere til samarbeid mellom kommuner

12 Partienes syn: oppgavefordeling og regionenes framtid SVAPSPVKrFHFrP Lite konkret, ønsker endring? Status quoRegionmodellModell uten region-nivå Ønsker et regionalt nivå, ”som fylkes- kommunen” Flere oppgaver og mer makt til fylkeskom- munen Færre og større regioner Avskaffe fylkeskommunen Rettighets- festing Nasjonale standarder Nasjonale standarder Ikke rettig- hetsfesting Redusere statlig styring av kommunen Redusere statlig styring av kommunen, men innføre kvalitetskrav Rettighets- festing Nasjonale standarder Ønsker desentrali- sering av oppgaver innenfor bl.a. helse, skole, barnevern En rekke oppgaver fra fylke til kommune + noen statlige oppgaver

13 Partienes syn: lokalt selvstyre SVAPSPVKrFHFrP Vil ikke grunnlovs- feste Ønsker grunnlovsfesting av kommunalt selvstyre Ønsker mer direkte demokrati, folkeav- stemninger og direkte valg av ordfører Styrket representa- tivt demokrati lokalt Individ- orientert demokrati Individ- orientert demokrati: økt vekt på direkte demokrati lokalt Ønsker tviste- løsningsorgan mellom stat og kommune Ønsker statlige kvalitets- standarder Stykkpris- finansering + rettighets- festing + standardkrav = begrenset lokal handlefrihet