Barn og massemedier n Hva er spesielt med massemedier? n organisasjoner og teknologi som produserer massekommunikasjon n Budskap som produseres og spres.

Presentasjon om: "Barn og massemedier n Hva er spesielt med massemedier? n organisasjoner og teknologi som produserer massekommunikasjon n Budskap som produseres og spres."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Barn og massemedier n Hva er spesielt med massemedier? n organisasjoner og teknologi som produserer massekommunikasjon n Budskap som produseres og spres slik at store grupper mottar samme budskap på tilnærmet samme tid. (Basert på Pax, 1993) n De tre "viktigste” –Fjernsyn, radio, dagspresse

3 Hva er spesielt med massemedier (forts.) n Felles kjennetegn: Når ut til omtrent hele befolkningen hver dag. n Forforståelse v.s. Forskningen –Når det gjelder barns forhold til masesmedier: •Alle har oppfatninger de er sikre på –Hva sier forskningen? –Et viktig hovedtrekk - at medienes påvirkning ikke er entydig

4 Modeller for mediepåvirkning n Stimulus - Respons n Stimulus - "organisme" - Respons n Modeller m. fler mellomliggende faktorer. n 2-stegshypotesen –Mediepåvirkning virker bedre dersom budskapet formidles videre via "opinionsledere”

5 Kritikk av den lineære modellen n Sjelden påvist direkte sammenhneng n Reflekterer en forutinntatt modell n Naturvitenskaplig tenkemåte n Som innen medisin eller ernæringsfysiologi n Holder derfor ikke når det gjelder beskrivelser av massemediers påvirkning på barn.

6 En holistisk (helhetlig) tilnærming n Grunnlaget. –Generell sosialiseringsgteori •"Litt etter litt å involvere seg i en kultur" (Werner, 1994: s. 17, forenklet). –Handler om forholdet mellom individ og samfunn

7 En holistisk (helhetlig) tilnærming (fig.) Werner (1994)

8 n Innhold, Instans, Prosess n Mead vektlegger prosessen (feedback (interaksjon) og identitetsproduksjon). Det "sosiale selvet". –Selvoppfatningen dannes ved andres oppfatning av oss. n Trevarthen •Personlig kommunikasjon langt mer effektiv enn via TV-skjermen –Når blikkontakten (gjensidigheten) manglet - fungerte kommunikasjopnen barn-mor dårligere Barn og medier? tenk sosialiseringsteori!

9 3 virkeligheter?

10 Mot en mediediedaktikk?

11 To hovedmodeller i forskningen –Modell som legger vekt på effekter og bruk •Hva gjør medier med menneskene? –Hvordan påvirker mediene menneskene •Hva gør menneskene med mediene? –Hvordan påvirker menneskene sin egen kommunikasjonssituasjon –Modell som legger vekt på produksjon av mening –Ulike tolkninger, ikke påvirkning –Illustrasjon av de to modellene

12 Mediebruk og passivitet. Er barna mer passive i dag p.g.a. ny medieteknologi?

13 (Forts. -fig.)

14 Kommentarer n "Hva slags medier?", heller enn "passive barn?” n I stedet for frykt for endring fra aktive til passive barn, må vi heller se nærmere på endringer i mediebruken! (Tabell - mediebruk) (Tabell - mediebruk)

15 Mediebruk (fig.) Basis: tall fra Ukens statistikk nr. 13-14 1999, ”tabell 01. Andel som har benyttet ulike massemedier en gjennomsnittsdag 1998” (utvalg) i % Statistisk SentralbyråUkens statistikk nr. 13-14 1999

16 Mediebruk (fig.)

17 Barns tidsforbruk og ulike massemedier

18 Barns tidsforbruk - TV (småbarna)

19 Konsekvenser av økt medietilbud (og variasjon)? n Virker økende på forskjellen mellom generasjoner? n Økt forskjell mellom de som mestrer teknologien og de som ikke gjør det?

20 Kjønn og medier n Idrett –Mindre grad av kjønnsforskjell n Boklesing –Større grad av kjønnsforskjell –I tradisjonelt kjønnsrollemønster, er dette et klassisk skille mellom jenter og gutter –(Guttene glade i teknologi)

21 –Jentene leser bøker –http://www.ssb.no/www- open/statistikk_etter_emne/07fritid/sa12/15.txthttp://www.ssb.no/www- open/statistikk_etter_emne/07fritid/sa12/15.txt –http://www.ssb.no/www- open/statistikk_etter_emne/07fritid/sa12/12.gifhttp://www.ssb.no/www- open/statistikk_etter_emne/07fritid/sa12/12.gif Kjønn og medier (forts.)

22 Andel boklesere og minutter brukt til boklesing en gjennomsnittsdag, etter kjønn 1991-1995. Bearbeidet etter tabell 15 i Norsk mediebarometer 1995, Statistisk sentralbyrå, i % http://www.ssb.no/www-open/statistikk_etter_emne/07fritid/sa12/tab.html http://www.ssb.no/www-open/statistikk_etter_emne/07fritid/sa12/tab.html

23 Minutter brukt til boklesing en gjennomsnittsdag, etter kjønn 1991-1995. Bearbeidet etter tabell 15 i Norsk mediebarometer 1995, Statistisk sentralbyrå, http://www.ssb.no/www-open/statistikk_etter_emne/07fritid/sa12/15.txt#Kjønn og boklesing http://www.ssb.no/www-open/statistikk_etter_emne/07fritid/sa12/15.txt#Kjønn og boklesing

24 Hva viser statistikken? n Klare kjønnsforskjeller mht. mediebruk? –http://www.ssb.no/www- open/statistikk_etter_emne/07fritid/sa12/27.txthttp://www.ssb.no/www- open/statistikk_etter_emne/07fritid/sa12/27.txt n Spesielt mht. video og data? –VideoVideo –DataData –Pc-statistikkPc-statistikk

25 Undersøkelse fra 1970-åra n Jo mer barna så på T.V, desto mer tradisjonelle kjønnsrolleoppfatninger utviklet de. n Senere svenske undersøkelser: –T.V. virker motsatt på jenter og gutter –Virker negativt på jenters selvfølelse –Positivt på gutters

26 Undersøkelse fra 1970-åra (forts.) n Antatt forklaring –Mennene fortsatt nesten alltid ledende roller eller hovedroller –Både i film og i samfunnet generelt

27 Det kommersialiserte barnet n Annonse - skjønnhetskonkurranse Annonse - skjønnhetskonkurranse n Skjønnhetskonkurranser i USA - egen industri Skjønnhetskonkurranser i USA - egen industri n Det arbeidende barnet n Barneprostitusjon n Barnepornografi n Linker til skjønnhetskonkurranser Linker til skjønnhetskonkurranser

28 (forts.) n Det kommersialiserte barnet 1 -Og vinneren er… Det kommersialiserte barnet 1 -Og vinneren er… n Det postmoderne barnet? –Hvor ble det av skillet mellom voksen og barn n Sunburst Sunburst (det kommersialisertebarnet 2)