Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Sosiale medier & frivillige organisasjoner

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Sosiale medier & frivillige organisasjoner"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sosiale medier & frivillige organisasjoner
Presenter deg selv og takk for at du kunne komme. Jeg har jobbet med ”vanlige menneskers” bruk av nettet i mange år, med fokus på hva det betyr for den enkelte bruker. Kvalitativ forståelse. Neste steg er å forstå hvordan sosiale medier kan benyttes som verdifulle verktøy i organisasjonssammenheng. Forventingene er store, Men det er også utfordringene…

2 Hva skal jeg snakke om? Introduksjon: Situasjonen i Norge og best practice eksempler Forventninger Utfordringer Hvordan skal man gå frem for å bruke sosiale medier SINTEFs intensjoner med forskning innenfor sosiale medier og frivillige organisasjoner Oppsummering og konklusjon Hvilken nytte kan sosiale nettversktjenester ha for frivillige organisasjoner? Hype eller virkelighet? Del 1: Introduksjon: Situasjonen i Norge Best practice eksempler Del 2: Forventninger og sentrale begreper og ideer Massenes visdom, crowdsourcing, demokratiserende, engasjerende. Del 3: Utfordringer med brukerskapt innhold/konfliktdimensjoner Del 4: Hvordan skal man gå frem for å unytte fordelene og for å møte utfordringene? Kan man gjøre alt selv? Del 5: Hvordan vi i SINTEF ser for oss at sosiale medier kan være til nytte for frivillige organisasjoner (med eksempler fra NETPOWER-søknad). Del 6: Oppsummering og konklusjon Men la oss begynne kort med situasjonen i Norge i dag. Hvorfor skal vi satse mer på bruk av Internett generelt og sosiale medier spesielt som kommunikasjonskanal innad i organisasjoner og eksternt med medlemmer og aktører?

3 Internettbruk en gjennomsnittsdag Fra SSBs mediebarometer 2007
Introduksjon - Forventninger - Utfordringer - Hvordan - SINTEF - Konklusjon Internettbruk i Norge Internettbruk en gjennomsnittsdag Fra SSBs mediebarometer 2007 Fordi nettutbredelsen i Norge er svært stor Første tabell fra SSBs årlige mediebarometer viser andelen som har brukt Internett en gjennomsnittsdag. Det er ganske betydelig. Disse tallene inkluderer forøvrig både bruk hjemme, på arbeid, på skole og andre steder. Går vi til statistikken over hvordan vi bruker nettet en gjennomsnittsdag, kan kanskje noen bli ganske overrasket. 13% oppgir å ha brukt Internett en typisk gjennomsnittsdag. Det er vel ganske lite. Eller? (kommenter bivariate sammenhenger). Og sammenlign med e-post som har holdt seg stabilt over flere år (dog med en viss nedgang). I mai 2008 sendte vi ut en survey til 2000 deltagere, landsrepresentative nettbrukere for alderen år. Alders- og kjønnsfordelingen, samt geografi og utdanning skal være landsrepresentativt Det antas at utvalget har en svakhet knyttet til at det kan inneholde en overvekt av teknologiinteresserte brukere, siden utvalget er trukket ut i et Internettpanel og ikke et telefonpanel. Svarprosenten for undersøkelsen var på 71 prosent. Vi stilte ikke spørsmål om gjennomsnittsdag, men om hvorvidt man hadde brukt sosiale nettverkstjenester (vi stilte selvfølgelig også andre spørsmål).

4 Sosiale nettverkstjenester i Norge
Introduksjon - Forventninger - Utfordringer - Hvordan - SINTEF - Konklusjon Sosiale nettverkstjenester i Norge 53 % av nettbefolkningen i en SINTEF-undersøkelse fra mai 2008 svarte at de hadde brukt sosiale nettverkstjenester. Spørsmålet som ble spurt var følgende (det samme som SSB Mediebarometeret benytter): Har du noen gang brukt internett til å delta i nettsamfunn som for eksempel MySpace, Facebook, Nettby eller Blink? Kommenter i forhold til alder, og bemerk at stadig flere voksne brukere også registrerer seg som brukere av sosiale nettverkstjenester. Jeg blir ofte spurt om sosiale nettverkstjenester er noe som kommer til å gå over (omtrent slik medieforskere for noen år siden ble spurt om reality-fjernsyn er noe som kommer til å gå over). Vel, det tror jeg bestemt ikke. Like lite som jeg tror at vi kommer til å slutte å ringe hverandre, sende tekstmeldinger eller bruke Skype. Vi mennesker har en tendens til å omfavne alle kommunikasjonsmidler som hjelper oss å fylle de sosiale tomrommene når vi ikke er sammen. Spørsmålet er om sosiale medier og brukerskapt innhold kan benyttes til noe mer og kan ha en verdi for eksempel for frivillige organisasjoner. Det tror jeg det kan ha. Spesielt hvis vi skal tro på sentrale begreper innenfor diskusjoner om sosiale medier. Finnes det noen best practice eksempler som kjapt kan vise hvilken betydning sosiale medier har?

5 Introduksjon - Forventninger - Utfordringer - Hvordan - SINTEF - Konklusjon
Best practice? Ikke akkurat non-profit organisasjon, men fordi det er mye å lære av den amerikanske presidentkampanjen, starter jeg med det: best representert ved Barack Obama, men kampanjens bruk av sosiale medier er strengt tatt som kampanjestyrte massemedier. Det er egentlig i liten grad snakk om å endre på maktforholdet mellom velgerer og politkere. Samtidig er det helt klart at denne bruken kan lære oss et og annet om fordelene ved sosiale medier: Det er en direkte kanal til velgerne (alternativt medlemmer og potensielle medlemmer) Du har redigeringsmakten (ikke en journalist) Sosiale medier oppfordrer til aktivitet og deltakelse blant velgere (alternativt medlemmer). Det finnes en rekke andre eksempler vi kan la oss inspirere av:

6 Introduksjon - Forventninger - Utfordringer - Hvordan - SINTEF - Konklusjon
Fixmystreet muliggjør diskusjon og innrapportering av forfall og diverse i nabolaget der du bor, som graffiti, søppel, hærverk og lys etc.

7 Introduksjon - Forventninger - Utfordringer - Hvordan - SINTEF - Konklusjon
PatientsLikeMe (PLM) er et privatfinansiert selskap med målsetning om å hjelpe pasienter til å hjelpe hverandre. Dette er med andre ord et nettsamfunn hvor folk kan dele helse og pasienterfaring med hverandre. Men nettsamfunnet er mer enn en utveksling av pasienterfaringer: Informasjonen som folk legger inn blir fortløpende systematisert gjennom avansert programvare. På denne måten kan pasienten følge med på sin egen sykdomsutvikling og på forventet behandlingsresultat. Man kan bl.a. legge inn (i) Sykdomshistorie, med diagnose og symptomdebut. (ii) Medikamentbruk inkludert startdato, sluttdato og dose. (iii) Symptombeskrivelser. Slike data er mye verdt for legemiddelindustrien, medisinske rådgivere, forskergrupper og nonprofit organisasjoner. Det er også disse dataene som er PLMs største ressurs. Kostnadene ved å drifte nettsamfunnet dekkes av partnere som får tilgang til anonymiserte data fra nettsamfunnet. PLM har følgelig også en utførlig personvernspolicy. For helserelaterte nettsamfunn kan det derimot være gode grunner for at deltakere velger å ha en pseudonym tilstedeværelse. Verdien ved å delta er uansett potensielt sett betydelig: pasienter drar nytte av hverandres sykdomshistorier og behandlingsformer, og får videre muligheten til å knytte bånd til andre i samme situasjon.

8 COLLECTIVE INTELLIGENCE CROWDSOURCING
Introduksjon - Forventninger - Utfordringer - Hvordan - SINTEF - Konklusjon WISDOM OF CROWDS COLLECTIVE INTELLIGENCE CROWDSOURCING Denne typen informasjon kan også skapes, produseres og deles av den alminnelige borger – eBorger2.0, men da handler det om brukerskapt offentlig informasjon, en utsetting av informasjonsdriften. Dette er også beskrevet som «outsourcing» eller «crowdsourcing» av offentlig sektors informasjons og tjenesteoppgaver. Crowdsourcing er et begrep som betegner en form for arbeidsmodell eller informasjonsdugnad hvor en stor udefinerbar gruppe gjør en felles oppgave. Ofte handler dette om at brukerskapt innhold i form av tips, egenerfaringer og kunnskap formidles i storskala gjennom medvirkning og selvorganisering istedenfor kontroll og hierarki. «Crowdsourcing» henspiller på utrykket «outsourcing» hvor et firma kan bruke krefter utenfor seg selv for å nå et mål. «Crowd» henspiller på at det er massenes deltagelse og den kollektive intelligensen som er informasjonsbærere – gjennom en mange-til-mange modell.

9 DELEKULTUR DEMOKRATISERENDE ENGASJERENDE
Introduksjon - Forventninger - Utfordringer - Hvordan - SINTEF - Konklusjon DELEKULTUR DEMOKRATISERENDE ENGASJERENDE

10 Introduksjon - Forventninger - Utfordringer - Hvordan - SINTEF - Konklusjon
“These new forms enable firms to harvest external knowledge, resources, and scale that were all previously impossible. Whether your business is closer to Boeing or P&G, or more like YouTube or Flickr, there are vast pools of external talent that you can tap with the right approach. Companies that adopt these models can drive important changes in their industries and rewrite the rules of competition” Ingen steder er forventnigene tydeligere enn i en av fjorårets hypede utgivelser. Don Tapscott og Anthony Williams' "Wikinomics: How Mass Collaboration Changes Everything" er i følge The Economist, Financial Times og The Wall Street Journal en av de mest interessante businessbøkene som kom ut i Boka gir en engasjert, overveldende optimistisk, lettlest og ukritisk innføring i nye mediefenomener og fremtidens forretningsmodeller. Tapscott og Williams mener å se konturene av dype strukturelle endringer og en ny modus operandi for økonomien, oppsummert i nyordet "wikinomics". Wikinomics betegner en økonomi basert på åpenhet, deling og brukerskapt innhold. Tapscott og Williams har skrevet en bok for mennesker som ikke umiddelbart forstår hvordan det å dele noe kan skape merverdi. Hovedpoenget er å demonstrere at kommunikasjon, kunnskap og informasjon i sin natur er ganske annerledes enn en blåbærpai. Videre legger de (komisk nok) vekt på å forklare at det å dele kunnskap ikke er grunnleggende kommunistisk. Nå har du for eksempel muligheten til å "arbeide for P&G (Procter & Gamble) uten å være på lønningslista deres" (side 13 i Wikinomics). Du kan altså være med å løse gigantselskapets utfordringer helt uten garantier om vederlag. Det er enkelt: registrer deg på InnoCentive.com, og bruk fritida på å løse problemene til P&G, eventuelt problemene til et utall andre små og store virksomheter. I det fjerne lokker pengepremier på mellom 5000 og en million dollar, samt en plass på InnoCentives wall of fame. P&G vet å utnytte massenes visdom og er klare for fremtiden. Wikinomics beskriver nye nettfenomener på en overdreven og ukritisk måte, men samtidig kan boka bidra til å forklare hvorfor store aktører satser på deg og meg som innholdsleverandører: De har noe å tjene på det. Om ikke nødvendigvis direkte i kroner og øre, så indirekte gjennom mer lojale konsumenter, kunder og brukere. Kroneksemplet på muligheten er sevlfølgelig WIKIPEDIA

11 Introduksjon - Forventninger - Utfordringer - Hvordan - SINTEF - Konklusjon
Det dugnadsbaserte nettleksikonet som på få år har gått fra å være mistrodd til en svært hyppig referert kilde både i journalistikken og blant studentbesvarlser (og tom. blant forskere). Men det er dessverre ingen automatikk i at sosiale medier nødvendigvis fungerer slik disse plussordene antyder. Alle organisasjoner som ønsker å integrere sosiale medier som en kommunikasjonsstrategi bør være klar over at det finnes en rekke utfordringer:

12 Styrker demokratiet eller fordyper skiller?
Introduksjon - Forventninger - Utfordringer - Hvordan - SINTEF - Konklusjon Styrker demokratiet eller fordyper skiller? Styrker ytringsfriheten eller går utover ytringsfrihetens grenser? Økt informasjonsutveksling eller manglende informasjonskvalitet? Hurtig og fleksibel innholdsutveksling eller brudd på åndsverkloven? Åpenhet eller personvern? Dugnadsånd eller kommersiell utbytting? Samhandling og interessefellesskap eller meningsgettoer? Konlfiktdimensjonene mellom mulighetene og utfordringene har vi diskutert kort i en rapport vi har skrevet for Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Jeg skal her kun repetere noen av punktene, fordi de gir en retning på hva man skal passe på når man setter i gang med å integrere sosiale medier som en del av ens egen kommunikasjonsstrategi. Klikk for hvert punkt og kommenter kort (se vedlagt tabell). Hvordan går man så frem for å bruke sosiale medier i organisasjonssammenheng?

13 Facebook? Nettby? Ning? Origo? Utvikle noe eget?
Introduksjon - Forventninger - Utfordringer - Hvordan - SINTEF - Konklusjon Facebook? Nettby? Ning? Origo? Utvikle noe eget? Hvordan skal man gå frem for å utnytte fordelene (kollektiv intelligens) og for å møte utfordringene? Skal man utvikle egne løsninger Eller satse på eksisterende sosiale nettverkstjenester? Være overalt? Wiki? Det enkleste og lureste er kanskje å være der medlemmen er? Det betyr i stor grad nettby og Facebook. Det krever heller ikke fryktelig mye ressurser. I og med at Rune Røsten er her, kommer jeg ikke til å snakke om Nettby, men vi kan jo for eksempel se på hvordan Facebook kan brukes?

14 Introduksjon - Forventninger - Utfordringer - Hvordan - SINTEF - Konklusjon
Legg merke til at det finnes egne muligheter til å lage Facebook-grupper for non-profit organisasjoner. Legg merke til at Greenpeace har en tilstedeværelse også i andre populære sosiale medier Og legg merke til at de satser sterkt på dette og faktisk søker etter en “online marketing and promotion specialist”, en som har sosiale medier i blodet og som gjerne også har journalistisk erfaring. På Facebook åpner de i tillegg for fanbilder og fan-videoer og de har en relativt aktivt diskusjonstavle (vel 62 diskusjonstemaer er kanskje ikke så mye når de har over fans). Det Greenpeace-eksemplet viser er at det krever innsats å bruke sosiale medier som en kanal for overfor gamle medlemmer og overfor nye medlemmer. Men det bør være snakk om en realokkering av eksisterende ressurser. Informasjonsarbeider i dag bør kanskje bruk noe av tiden sin på Facebook? Samtidig understreker det at man kanskje har muligheten til å rekruttere nye medlemmer ved å være synlig i de sosiale mediene de fleste av oss allerede er en del av? Dette bringer oss over på hva vi egentlig ønsker å oppnå med sosiael medier:

15 Hva ønsker man å få ut av sosiale medier?
Introduksjon - Forventninger - Utfordringer - Hvordan - SINTEF - Konklusjon Hva ønsker man å få ut av sosiale medier? Forbedre interne kommunikasjonsprosesser? Øke medlemsaktiviteten, få gode innspill fra medlemmer? Rekruttere/verve nye medlemmer? Øke synligheten i samfunnsdebatten?  Konsekvenser for hvordan man bruker sosiale medier. Det er en del spørsmål man bør stille seg og som bør ha konsekvenser for hvordan man velger å arbeide med sosiale medier. Det kan godt være man ønsker å oppnå noe i forhold til alle disse punktene. Men hva skal vi si helt konkret: hvordan skal vi går frem?

16 Introduksjon - Forventninger - Utfordringer - Hvordan - SINTEF - Konklusjon
INNSATSVILJE Vi har ikke alle svarene på hvordan, men det som sannsynligvis er helt sikkert, er at en vellykket bruk av sosiale medier krever innsats. Jeg har tenkt litt på dette, og lurer på om vi kanskje kan lære noe av andre vellykkete eksempler på bruk av sosiale medier? Som Lasse Gjertsen på YouTube? Han gir oss bra innhold! Og hvorfor får noen så mange kommentarer på nettdagboken sin? Fordi de gir oss bra innhold og i tillegg tar seg bryet med å svare! Men hvordan får du andre til å bidra med sine historier, synspunkter og erfaringer? Du oppfordrer til det slik som “Media that matters film festival” gjør. Når det gjelder det tredje punktet kunne jeg også vist dere Dagbladets satsning på leserkommentarer, eller kanskje NRK Betas involvering av publikum i ide- og utviklingsprosesser. De to siste eksemplene er kanskje spesielt interessante, fordi Dagbladet har slitt en del med uønskede kommentarer, mens NRK Beta har en hard kjerne av bidragsytere, som virkelig ønsker å gjøre en forskjell. Dette kommer sikkert Eirik Solheim til å fortelle mer om. Oppsummert kan vi derimot med sikkerhet si at en vellykket bruk av sosiale medier krever stor innsats og betydelig ressursbruk. Selv om det er medlemmene som skal stå for mye av innholdet. Spille på lag med bidragsytere, verdsette aktiviteten uten å utnytte Legge til rette for medlemskontrollerte mekanismer (varsle upassende innlegg)

17 Men også utfordringene er betydelige:
Introduksjon - Forventninger - Utfordringer - Hvordan - SINTEF - Konklusjon Mulighetene for bruk av sosiale medier i non-profit organisasjoner er betydelige: Styrker demokrati, ytringsfrihet, informasjonsutveksling, engasjement, innovasjonsmuligheter, tilfredshet Men også utfordringene er betydelige: Digitale skiller, ytringsfrihetens grenser, manglende kontroll og informasjonskvalitet, personvern, åndsverkloven DERFOR SATSER SINTEF IKT PÅ FORSKNINGSPROSJEKTER DER UTFORDRINGENE MØTES SAMTIDIG SOM MULIGHETENE UTNYTTES. Vi har nettopp sendt inn en søknad til Forskningsrådet som omhandler noe av denne problematikken, og der mulighetene for non-profit organisasjoner er et av hovedpunktene. Dette kommer vi til å satse på også i tiden fremover, og vi er alltid interessert i å komme i kontakt med mulige partnere som ønsker å satse på dette. Vel og merke, dersom ønsket om å satse på sosiale medier faktisk innebærer at ressurser i form av egeninnsats settes av til eventuelle prosjekter.

18 Fyndordene avspeiler likevel ikke nødvendigvis virkeligheten.
Introduksjon - Forventninger - Utfordringer - Hvordan - SINTEF - Konklusjon Situasjonen i Norge tilsier at en satsning på sosiale medier innen frivillige organisasjoner er naturlig og nødvendig. Sosiale medier kan fungere som en direkte kommunikasjonskanal til befolkningen der de befinner seg (tenk Obamakampanjens bruk av sosiale medier). Men de virkelig store mulighetene dreier seg om å engasjere folk til å delta og bidra aktivt med innhold (tenk FixMyStreet). Fyndordene avspeiler likevel ikke nødvendigvis virkeligheten. Og utfordringene er store. Derfor krever bruk av sosiale medier innenfor frivillige organisasjoner betydelig innsats.

19 TAKK!


Laste ned ppt "Sosiale medier & frivillige organisasjoner"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google