«Naturfag og språk – i barnehagen»

Presentasjon om: "«Naturfag og språk – i barnehagen»"— Utskrift av presentasjonen:

1 «Naturfag og språk – i barnehagen»

2 Den magiske boksen Hvordan ser den ut inni?

3 Sammenhengen naturfag og språk
Naturfag har mange fine utgangspunkt for ulike opplevelser Å oppleve noe sammen kan styrke fellesskapsfølelse og tilhørighet til barnehagen Opplevelse av tilhørighet til barnehagen er et godt utgangspunkt for å styrke språket og å ta i bruk et andrespråk Ingen eier månen! Erobre verden

4 Å finne ut av ting og å bruke språket
Naturfagdidaktisk forskning ser på språk som et redskap for tenkning, og sentralt for å lære om naturvitenskapelige fenomen (Søvik og Remmen 2011). Foyn-Bruun og Østreborge (2008, s.102) uttrykker det slik: «Når et barn er i et forskende fellesskap er språket og dialogen viktig: Teorier, hypoteser, generaliseringer blir prøvd ut først og fremst blant lekende medforskere, noe som bør være en positiv utfordring for personalet å fange opp». Å finne ut av ting og å bruke språket-et naturfagdidaktisk eksempel Naturfagdidaktisk forskning ser på språk som et redskap for tenkning, og sentralt for å lære om naturvitenskapelige fenomen (Søvik og Remmen 2011). Dette innebærer blant annet å legge til rette for og følge opp situasjoner der barn kan få gode erfaringer som kan stimulere språkutvikling og begrepslæring. Foyn-Bruun og Østreborge (2008, s.102) uttrykker det slik: «Når et barn er i et forskende fellesskap er språket og dialogen viktig: Teorier, hypoteser, generaliseringer blir prøvd ut først og fremst blant lekende medforskere, noe som bør være en positiv utfordring for personalet å fange opp». I språket har vi mange ord som kan ha to eller flere betydninger, f.eks bønner (bønder). Det er ikke alltid like lett å skjønne at dette er tilfelle.

5 Heuristiske tekster Matre (2000) studerte samtaler mellom barn i alderen 5 til 8 år. Et av funnene var at alt som 5-åringer brukte barna en vitenskapelig måte å diskutere seg imellom for å komme fram til en konklusjon. Barna stilte hypoteser eller spørsmål og argumenterte for og imot. Matre kalte disse samtalene heuristiske tekster og de fleste av samtalene mellom 5- åringene som deltok i studien var slike type tekster. Solem & Eikerås (2011) tillater seg å spørre på bakgrunn av alle de tenkende barna de har møtt, om ikke slike heuristiske samtaler mellom barn også opptrer hyppig mellom enda yngre barn. Matre (2000) studerte samtaler mellom barn i alderen 5 til 8 år. Studien var en kartlegging av hva slags type samtaler barna hadde seg imellom. Et av funnene var at alt som 5-åringer brukte barna en vitenskapelig måte å diskutere seg imellom for å komme fram til en konklusjon. I disse samtalene stilte barna hypoteser eller spørsmål og argumenterte for og imot. Matre kalte disse samtalene heuristiske tekster og de fleste av samtalene mellom 5- åringene som deltok i studien var slike type tekster. Solem & Eikerås (2011) tillater seg å spørre på bakgrunn av alle de tenkende barna de har møtt, om ikke slike heuristiske samtaler mellom barn også opptrer hyppig mellom enda yngre barn.

6 Naturen som læringsarena
Det er avgjørende at barna møter variasjon. Det at noe skiller seg ut gir grunnlag for oppmerksomhet og læring. Johannesson og Pramling Samuelsson 2011 Variasjonsteori av Prof. Ference Marton i Gurstavsson og Pramling 2013.

7 Refleksjoner rundt «hverdagsbegreper»
Barn tar opp vitenskapelige begreper på samme måte som hverdagsbegreper. Når barn lærer nye begreper i for eksempel naturfag, kan de utvikle evnen til å bruke begrepet korrekt uten at en fullt utviklet kognitiv forståelse er på plass. Språkutviklingen går forut tenkningen fordi ord og begreper framstår i meningsfulle sammenhenger (Sageidet, 2012). Barn kan bruke nye begreper i samtaler før de har full forståelse av dem, det er nettopp gjennom bruk av begrepene at forståelsen for begrepene utvikles. Derfor blir det også viktig å sette faglig riktige navn på ting og beskrive fenomener faglig korrekt.

8 Erobre verden gjennom naturfag
Seminar med Natufagsenteret/NAFO med følgende mål: styrke kunnskap om og implementering av naturfag i flerkulturelle barnehager skape felles kultur – og språkarenaer i barnehagene styrke barnas begrepsutvikling Å presentere ulike måter å jobbe med naturfag sammen med barn. Naturen som arena for språkutvikling. Aktiviteter som inviterer til samtaler. Erobre verden

9 Temaer Et danningsperspektiv på språkutvikling
Fysikklek i barnehagen – ingen eier fysikktema Astronomi- stjernehimmelen – alle har stjerner over seg Lek og læring i naturen. Uteliv for turvante og ikke-turvante barn Deltakerne var ansatte i barnehager med mange flerspråklige barn i bydel Sagene og Lørenskog kommune. Deltakerne hadde kursdager på HiOA en gang i måneden, med forelesning og aktiviteter. En gang var vi ute i skogen. Mellom kurskveldene hadde de en oppgave Erobre verden

10 Andre erfaringer Fysikklek er moro: Medvirkning handler også om å velge å delta. Trygghet: «Jeg var i en barnehage der hvor jeg kjenner barna godt og de hverandre. De er på en måte en egen lekegruppe.» Dialog mellom barna:«det var faktisk når de snakket sammen av seg selv at jeg hørte mest av det naturfaglige, for når jeg brøt inn ble det til at de ventet på det naturfaglige» «Vi har erfaring med at for mye planlegging virker stressende og ødeleggende» Fysikklek gir mange muligheter for å styrke språkopplæring i barnehagen. Slike aktiviteter gir fellesopplevelser som fremmer tilhørighet i barnegruppen. Fellesopplevelsene kan fremme språklig samhandling og bidra til å motivere barna til å utvidet språket. En engasjert barnehagelærer med et godt vokabular er en viktig støtte for barn uansett bakgrunn.

11 Utforsking av lyd Vi ønsket å se etter hvilke ord barna satte på lydene og deres forståelse av begrepene. Vi ønsket å støtte barnas begreper med naturvitenskaplige ord, samt gi dem et større forråd av naturfaglige ord Utstyr: Metallkleshenger Hyssing Kjeler Øser Visper Stekepinsett Pølseklype Tesil Desilitermål i plastikk Rivjern

12 Ord og begreper kort- lang (varighet), myk - hard Lyd
Bruse, dryppe, brake, Klang God lyd, glad lyd, trist lyd, behagelig - ubehagelig lyd, uønsket lyd, trygg – nifs lyd, Summetone, ringelyd, fuglelyder, rytmisk sang Musikk, tempo Klukkende, skjærende, sprø eller susende lyd Stillhet Lage lyd ved å banke, plukke, blåse, gni Lyd Høy og lav, sterk, svak (toner, volum) desibel Bølger, lydbølger, svingninger Mørk og lys tone (frekvens) Skingrende, hard, bråk, støy (desibel måler støy) Materiale Hastighet, ekko

13 Lydkategorier rundt barnehagen
Menneskelige lyder Snakking Fottrinn Hosting Latter Plystre Roping Gråt Slossing Klappe Animalske lyder Fuglesang Vingeslag bjeffing Mjauing Insekter Naturlige lyder Vind Regn Vann Bølger Torden Kastanjer som faller Mekanisk lyd operasjonelle Drill Biler Sykler Tog Trikker Motorsykler Kaffemaskin Heis Oppvaskm. Projektor Lysrør Air conditioning Mekaniske lyder-signaler Traffikklys-pip Rygge-pip Mekaniske stemmer Sirener Klokker Rådhusklokka Kirkeklokker Brannalarm Isbilen Mobil PC- lyd Musikk Stormagasin Butikker Gatesangere Bil stereo Mp3 lyd Fotell om audacity. Installere den?  Human sounds Footsteps (different speeds) Voices (taped, live, communication) Animal soundsBirds Dogs Cats Horses Flies Bees Sounds of nature Wind Rain Waves Signals Sirens, alarms, telephones, computers, bicycle bells, church bells, taped voices (bus or tram). Mechanical sounds Operational sounds. Motors, elevators,  Traffic, Motors, Brakes, Machines, Computers, Light tubes (What do sounds do to us?) Music Commercial, Private , Live

14 Hvordan fremme samtale eller behov for naturfaglige begreper
«Seinare på dagen tenkte eg at barna som var med kunne vise dei andre på avdelinga. Barna tok denne oppgåva veldig seriøst, og prøvde også å forlare kvifor ballongen for opp. Et barn sa engasjert « det er lufta som gjør at den får fart, den kjem ut bak akkurat som flammene på ein ekte rakett» Matre (2000) studerte samtaler mellom barn i alderen 5 til 8 år. Studien var en kartlegging av hva slags type samtaler barna hadde seg imellom. Et av funnene var at alt som 5-åringer brukte barna en vitenskapelig måte å diskutere seg imellom for å komme fram til en konklusjon. I disse samtalene stilte barna hypoteser eller spørsmål og argumenterte for og imot. Matre kalte disse samtalene heuristiske tekster og de fleste av samtalene mellom 5- åringene som deltok i studien var slike type tekster. Solem & Eikerås (2011) tillater seg å spørre på bakgrunn av alle de tenkende barna de har møtt, om ikke slike heuristiske samtaler mellom barn også opptrer hyppig mellom enda yngre barn.

15 Forskerfrø.no KOM MED BIDRAG, ROS OG RIS TIL FORSKERFRØ.NO
HUSK Å SENDE INN BIDRAG TIL FORSKERFRØPRISEN – FRIST FORSKERFRØKONFERANSE DMMH OG OSLO SANNSYNLIGVIS 2. OG 3. JANUAR Presentasjonens tittel

16 Kilder Gustavsson og Pramling (2013): The educational nature of different ways teachers communicate with children about natural phenomena. Int. Journal of Early Years Education. London, Routledge Hammer, A.S.E(2012) Undervisning i barnehagen? I E.E.Ødegaard (red) Barnehagen som dannelsesarena (s223 – 244) Bergen, Fagbokforlaget. Matre, S. (2000). Samtalar mellom born. Oslo: Det Norske Samlaget Sageidet, Barbra Inquirybaserte naturfagaktiviteter i barnehagen. I Vist, Toril og Alvestad, Marit: Læringskulturer i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Solem, I.H. & Reikerås, E.K.L.(2011). Det matematiske barnet. Oslo: Caspar Forlag Valvatne, H. og Sandvik, M Barn, språk og kultur. Oslo: Cappelen