Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Mennesker med utviklingshemning zIkke gjør de mer annerledes. zDefiner ressurser ikke bare patologi. zIkke ”dem og oss”. zUtviklingshemmede sliter med.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Mennesker med utviklingshemning zIkke gjør de mer annerledes. zDefiner ressurser ikke bare patologi. zIkke ”dem og oss”. zUtviklingshemmede sliter med."— Utskrift av presentasjonen:

1 Mennesker med utviklingshemning zIkke gjør de mer annerledes. zDefiner ressurser ikke bare patologi. zIkke ”dem og oss”. zUtviklingshemmede sliter med vansker som vi sliter med alle, å mestre ting, få overblikk, angst for kontrolltap, godta egne begrensninger, akseptere avhengighet av andre i dyp forstand, ha tiltro til andre.

2 Gode miljøer zMiljøet mennesker med utviklingshemning lever under er av vesentlig betydning for forløp av sykdom og livskvalitet zKultur, verdisyn og holdninger påvirker og vil kunne forebygge psykologiske og adferdsmessige vansker. zVerdighetsbevarende og integritetsbevarende samvær reduserer medikamentbruk

3 MÅL zBevare brukers identitet, egenverd og selvstendighet. zSkape et økologisk miljø som gir optimal fungering. zIdentifisere og kompensere for egenomsorgssvikt

4 Grunnprinsipper zSøk kunnskap om hvem personer er og har vært. zTiltak individuelle tilpasset forutsetninger og behov. zFokuser på tjenestemotakers ressurser zSkap mestringsopplevelser zTjenesteyter må tilpasse seg zTenk kreativt zInformasjon råd og støtte til pårørende, tjenesteytere

5 DEMENS zIkke se på all adferd og kommunikasjon som et resultat av hjerneorganisk reduksjon zIkke kontroll over nevrologiske endringer har kontroll over psykologiske og sosiale tap zHvis du behandler en sykdom kan du tape eller vinne behandler du personen vil du alltid vinne zIkke stress personen

6 Subjektivitet z”If I am no longer a woman, why do I still feel one? If no longer worth holding, why do I crave it? If no longer sensual, why do I enjoy the soft texture of silk against my skin? If no longer sensitive, why do moving lyric songs strike a reponsive chord in me? My every molecule seems to scream out that I do, ideed, exist, and that existence must be valued by someone! Without someone to walk this labyrinth by my side, without the touch of a fellow traveller who understands my need of self-worth, how can I endure the rest of this unchartered journey?” (McGowin 1993)

7 Psykologiske faktorer zPersonens følelser om deres vansker og tap zTap av selvtillit zPersonens følelse av å bli oppgitt og forlatt zPersonens følelse av å bli misforstått zTap av identitet og selvfølelse

8 Pasientens opplevelse av sykdommen z”Min levende begravelse” ( Fra ”Karen - en historie om Alzheimer”) z”Æ (jeg) glemmer. Hodet er tomt. Etter hvert begynner æ å tenke: Det er noe galt! Herregud, æ glemmer!” (gråter) z”Æ har større vansker med å uttrykke mæ nå i det siste. Derfor vil æ helst være aleina. (Fra ”Siden blir det vel bare verre...”)

9 Kognitiv funksjon ”Æ glemmer: Hodet er tomt!” ”Etter hvert begynte æ å tenke: Det er noe galt! Herregud, æ glemmer” (gråter).” ”Æ har større vanska med å utrykke mæ nå i det siste. Difor vil æ helst være aleina”. ”Æ veit at det ikkje e riktig at æ blir så sliten, så sliten”.

10 Selvbilde/Sosial rolle/Tap av andre ”Nå e æ ikkje normal”. Æ sei så mykje dumt”. ”Da e det bedre å være død” (Har du hørt om aldersdemens) ”Ja, det e sikkert. Herregud, skal det være slik så vil æ ikkje leve altså”. ”Æ e så ensom. Det er ikkje mange som kommer te mæ no”. ”De tok bilen min, veit du. Det va et slag. Og så skal æ ikkje arbeide lenger” det e`kj nokke liv sånn som det er no” Og siden blir det vel bare verre!? Nei..æ vil heller dø.”

11 Utviklingshemmede z”jeg begynner å dra på årene” z”jeg vil ikke være med lenger” z”jeg husker ikke” z”jeg har mere vondt”

12 Sosiale faktorer zBetydningen av holdninger til andre zBetydningen av andres adferd zBetydningen av tap av forhold til andre og i gjenkjenning av andre.

13 Subjektivitet zHva som er blitt skrevet av personer med demens. zLytt nøye til hva mennesker med demens faktisk sier zSe på deres adferd/handlinger zSøke kunnskap om andre med lignende type lidelser (depresjon) zRollespill zPoesi

14 HISTORIE zHvis du ikke kjenner historiene, kjenner du ikke personen zHjelper med å forstå ny situasjoner, og vanskelig adferd zVerdsette familie og personalet

15 Frontal lappen zHjernens dirigent zPlanlegging zFramdriftsplan zSete for bevissthet om en selv zOVERSTIMULERING ”fyrer feile program” zUNDERSTIMULERING ”frontal - lapp” sovner selvstimulering, selvskading, vandring

16 Frontal lapp syndrom zNedsatt dømmekraft zNedsatt planleggingsevne zUrealistiske ambisjoner zBegrenset innsikt zInitiativmangel zPerserverasjon stimulusbundet zKorte raseri og aggresjonsutbrudd

17 DEMENS BEHANDLING IKKE STRESS PERSONEN

18 GODE DEMENS MILJØER zKanskje det viktigste tiltaket i forhold til personer med demens vil være å øke tiden man er sammen med dem. zDu er vedkommendes viktigste hjelpemiddel.

19 DEMENS BEHANDLING z Realitetsorientering z Validering z RO

20 Realitetsorientering zEn måte å forholde seg til enkelt mennesker zEn måte å holde kontakt med her og nå situasjoner, tid, sted og hva som skjer zAktiv deltagelse i og informasjon

21 GODE DEMENS MILJØER zSkape et miljø som ivareta mestringsevne lengst mulig zIkke skap lært hjelpesløshet, lært passivitet Finne bad, (høyre pannelapp, cerebellum), ta på dusj, (igjenkjenne dusj, høyre temporal lapp), gjennomføre handlingen (pannelapp), huske slå av, korttidshukommelse. IKKE GJØR OPPGAVENE FOR DE DELER AV HJERNEN SOM ER INTAKT

22 GODE DEMENS MILJØER zSkape miljøer med balanse mellom krav og hjelp zMiljøene kan bli for lite stimulerende el. overstimulerende. BALANSE zVansker med å selektere, bearbeide og ha delt oppmerksomhet mot en kompleks stimuli bakgrunn, (overstimulering) kan trigge angst og forvirring. HJELP TIL Å HOLDE FOKUS zVansker med å sette i gang aktivitet, trenger stimulering

23 GODE DEMENS MILJØER zSKAP MILJØER SOM ER FORUTSIGBAR zSTRUKTURER DAGEN MED RO OG SOSIAL AKT. zDaglige rutiner bør opprettholdes, på/avkledning, personlig hygiene, spising, bruk de samme tidspunkt, sted og med få personer. FÅ PERSONER I DAGLIG OMSORG KJENTE PERSONER I NYE SITUASJONER

24 GODE DEMENS MILJØER LA BEBOERNE HA SIN EGEN RYTME zLa beboerne få bestemme tempo i dagen, demente personer trenger tid zLa de ha sine egne individuelle rutiner, når skal stå opp, godt tid i morgenstell, spise (la måltider bli en sosial situasjon, gi tid til å bli ferdig og sove zIkke kjør over (outpacing), du arbeider for fort. RYTME zIkke avbryt må kanskje starte på nytt

25 GODE DEMENS MILJØER SKAP MILJØER SOM ER BEROLIGENE zIkke for høy stemme, bruk lite instrukser/beskjeder, bruk tid, ikke stress, se an dagsform, lytt til signaler, vent på initiativ, gi ros (pos.forsterkning). zBruk lettgradig håndledelse zVær nær og tilstedeværende zBruk musikk GO WITH THE FLOW

26 GODE DEMENS MILJØER SKAP MENING zHvor er personen nå, hvilke signaler sendes ut, prøv å forstå, tilpass egen adferd zBruk visuelle hjelpemidler, bilder på dører (toalett, dusj, kjøkken etc.) zRealitetsorientering zValidering

27 GODE DEMENS MILJØER SKAP EN EVALUERENDE KULTUR zBruk observasjoner (f.eks video) av daglige omorgssituasjoner og sosiale situasjoner til justering av situasjon og samhandling zHar man samme rutiner i stellsituasjonene? zEr det en god kommunikasjon, er man konkret, hvor har man fokus? I spisesituasjonen, Per mer urolig, blir påvirket av medbeboer, personalet holder ikke tråden i kom. Tar inn andre emner, gjør ikke ting likt. Justering, annen plass ved bordet, bedre kommunikasjon.

28 Fokus områder zDu må være mer sammen med personen med demens zStrukturer dagen med aktiviteter som personen liker og adekvate sosiale situasjoner zStrategi for å ivareta mestring zIndividuelle tiltak zMiljøtiltak, fysiske endringer zAdekvat kommunikasjon zSikkerhetsvurdering zOppfølging av personalet (Prasher, 2005)

29 MILJØET MÅ VÆRE zRolig (Reduser og kontroller akt. nivå,red. støy,rolig musikk) zForutsigbar zKjent (Lite, hjemlig, tradisjonell) zOptimal stimulerende (Se ut, aktivitet,passe lydnivå) zVære forståelig zBruke tekniske hjelpemidler

30 Miljøregler zde individuelt relaterte miljøreglene sier noe om hvordan nærpersonene skal forholde seg til den enkelte person i bestemte situasjoner zdet å sette opp og følge miljøregler er et forebyggende tiltak zskaper oversiktlighet og et forutsigbart miljø for både tjenesteyter og tjenestemottaker

31 Rolig zReduser og kontroller aktivitets nivå zReduser og kontroller støy nivå zBruk beroligende musikk zKan bruke aromaterapi

32 GODE DEMENS MILJØER SKAPE GODE FØLELSER/RELASJONER zVær beste venn zLek (tilpasset humor) TENK zVær kreativ RELASJON zHa fokus på de positive øyeblikkene (suksessbok)

33 BEHANDLING VALIDERING zValidering (Naomi Feil, validation therapy) Akseptere følelser uten å avkrefte eller bekrefte virkeligheten. zMål: Ivareta egenverd, redusere stress, øke kommunikasjon og forebygge depresjon.

34 Valideringsteknikker zReager på følelser heller enn fakta, alle følelser er tillatt, ikke dobbelkommuniser, vær ærlig. zStill spm. hva, når hvem, hvor, hvor ofte hvordan. zSnakk i fortid zIkke hvorfor spm. zIkke motsi feiloppfatninger

35 Valideringsteknikker zVær med på tilbakeblikk zBruk følelser i svar zVær spørrende zOmformuler zNøkkelord zBruk samme type ord

36 KOMMUNIKASJON zTid zKonsentrasjon og oppmerksomhet zHukommelsessvikt zTidsforskyvning zAfasi (motorisk,anomisk, sensorisk) zHørsel zNedsatt syn

37 Kommunikasjon zFinn en rolig plass zNærm deg person framifrå få øyekontakt, ikke stirr. Vær innenfor vedkommendes oppmerksomhetsfokus zSmil når du blir sett zSi navnet ditt, bruk navnet deres. zIkke berør, før du er blitt sett. zTa opp viktige ting på riktig tidspunkt.

38 Kommunikasjon zSnakk langsomt og sakte. zEnkle spørsmål, et spørsmål om gangen. zSpør spørsmål som krever ja eller ei, ikke f.eks hva vil du ha. zGi mange påminninger om samme ting. zMer tid til å respondere. zSnakk om fortiden.

39 NON VERBAL KOMMUNIKASJON zPersoner med demens lett påvirkbar av andres emosjoner zVær rolig zIkke snu ryggen til zIkke vær stresset zIkke hev stemmen zSnakk med en person om gangen

40 EGEN ADFERD zSnakk slik du selv vil bli snakket til zSett deg i tjenestemottakers situasjon zIkke snakk overhode på tjenestemottaker zIkke tolk uten å ta med hele konteksten og vedkommende bakgrunn zSnakk tydelig, direkte og ikke dobbelt zTa ut dine private følelser privat.

41 KOMMUNIKASJON zIkke ta over samtalen zRO-holdning zVurder kroppsspråk

42 Reminisens zReminisens: ”minneaktivitet”, gjenkallelse og formidling av minner og erindringer”. zBruk av grupper og hjelpemidler (foto, video, film, musikk, temaer,oppgaver, lek etc.) zSamtale og dialog. zLivshistorier.

43 Utviklingshemmede og livshistorie zDu må kjenne den utviklingshemmede sin historie zLivshistoriene må være tilgjengelig - billedbok for og om den utviklingshemmede - livshistorien som et pedagogisk verktøy

44 Utviklingshemming og livshistorie zKontakt med pårørende zSamtale med den utviklingshemmede og pårørende personale, brev, foto, journaler, skolerapporter, andre rapporter. zLage oversikt slik at alle får et innblikk i vedkommendes liv. Oppvektsvilkår, begivenheter, årstall etc zUtviklingshemmede bli kjent med sin egne livshistorie

45 Kvalitetsforskrift z Kommunen skal etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at: z-tjenesteapparatet og tjenesteyterne kontinuerlig tilstreber at den enkelte bruker får de tjenester vedkommende har behov for til rett tid, og i henhold til individuell plan når slik finnes z-det gis et helhetlig, samordnet og fleksibelt tjenestetilbud som ivaretar kontinuitet i tjenesten z-brukere av pleie- og omsorgstjenester, og eventuelt pårørende/verge/hjelpeverge, medvirker ved utforming eller endring av tjenestetilbudet. Den enkelte bruker gis medbestemmelse i forbindelse med den daglige utførelse av tjenestene.

46 Kvalitetsforskrift zFor å løse de oppgaver som er nevnt foran skal kommunen utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med det menes bl.a.: z-oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet z-selvstendighet og styring av eget liv z-fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke), variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat z-sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet z-følge en normal livs- og døgnrytme, og unngå uønsket og unødig sengeopphold z-mulighet for ro og skjermet privatliv

47 Kvalitetsforskrift z-få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner (toalett) z-mulighet til selv å ivareta egenomsorg z-en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser z-nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand z-nødvendig tannbehandling og ivaretatt munnhygiene z-tilbud tilrettelagt for personer med demens og andre som selv har vanskelig for å formulere sine behov z-tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise z-tilpasset hjelp ved av- og påkledning z-tilbud om eget rom ved langtidsopphold z-tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter.


Laste ned ppt "Mennesker med utviklingshemning zIkke gjør de mer annerledes. zDefiner ressurser ikke bare patologi. zIkke ”dem og oss”. zUtviklingshemmede sliter med."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google