Barokk og opplysningstid

Presentasjon om: "Barokk og opplysningstid"— Utskrift av presentasjonen:

1 Barokk og opplysningstid
Bildet Charles Joseph Natoire: Venus og Adonis Rokokkomaleri (etterfulgte barokken): Skulle behage tilskueren Hovedmotiv i kunsten var: forelskelse, erotisk lek, begjær og lyst. Myten: Da Adonis var født, tok Afrodite (Venus) ham under sine vinger, forførte ham med hjelp fra Helene, hennes venninne, og var fascinert av hans ujordiske skjønnhet. Hun gav ham til Persefone for at hun skulle passe på ham, men Persefone var også forundret over hans skjønnhet og nektet å gi ham tilbake. Diskusjonen mellom de to gudinnene ble løst av enten Zeus eller Kalliope, hvor Adonis tilbrakte fire måneder med Afrodite, fire måneder med Persefone og fire måneder av året på egenhånd. Adonis ble til slutt drept av den sjalu Ares. Afrodite ble advart om hans sjalusi og ble fortalt at Adonis ville bli drept av et villsvin som Ares forandlet seg til. Hun forsøkte å overbevise Adonis til å bli værende med henne hele tiden, men hans kjærlighet til jakt ble hans fall. Mens Adonis jaktet, fant Ares ham og spiddet ham i hjel. Afrodite ankom akkurat tidsnok til å høre hans siste åndedrag. Hun tømte nektar på sårene hans, som blodrøde anemoner dukket opp av. Det sies også at Afrodite fødte en datter av Adonis, Beroe. MH - Kippermoen ungdomsskole 2011

2 MH - Kippermoen ungdomsskole 2011
Samfunnsliv i verden: Urolig tid – fra enevelde til demokrati Konflikt mellom kirke og vitenskap Kolonisering og krigføring Den industrielle revolusjonen Modernisering og teknologi Arbeiderklassen vokser Dårlige arbeidsforhold Menneskets egenverdi i fokus Frihet, likhet og brorskap Resulterte i borgerkriger der folket krevde sin rett De britiske koloniene i Nord-Amerika erklærte seg uavhengige i 1776 Den franske revolusjonen 1789 – mer makt til folket, ville avsette kongen som hadde all makt Blodig borgerkrig hvor motstandere av revolusjonen ble henrettet i giljotinen Dampmaskinen og spinnemaskinen endret samfunnet – Den industrielle revolusjonen Maskiner overtok for menneskekraft Moderniserte jordbruket Folk måtte inn til byene for å få jobb i industrien Lange dager og dårlige forhold MH - Kippermoen ungdomsskole 2011

3 MH - Kippermoen ungdomsskole 2011
Samfunnsliv i Norge: Eneveldet Danmark-Norge innføres i 1660 København – viktig by for forfattere og litteratur Befolkningsvekst pga. bedre levekår Bønder og husmenn Borgerskap og handelsmenn 1607: Latinskole i alle byer 1739: Norsk skoleordning Urolig tid i Norden med flere kriger og store samfunnsmessige forandringer På 200 år gikk folketallet opp fra til i Norge Gårder sto øde etter svartedauden, mye jord til disposisjon Kongen solgte unna jordstykker for å tjene penger, og mange gikk fra å leie jord til å eie jord – Odelsbønder Ny gruppe i samfunnet: de som ikke hadde råd til å eie jord men leide hos bønder og jobbet for dem – Husmennene Borgerskap og handelsmenn ble en ny og mektig gruppe i samfunnet etter hvert som byene vokste seg større I de store katedralskolene ble opp til 200 elever undervist samtidig, og alt måtte pugges og læres utenat Bare borgerskapets barn hadde råd til skolegang og det ble undervist i religion og latin 1739 – en del av undervisningen skulle foregå på dansk Nye skolelover sikret stadig flere barn skolegang MH - Kippermoen ungdomsskole 2011

4 MH - Kippermoen ungdomsskole 2011
Filosofi og vitenskap René Descartes: ”Hvordan bevise at jeg er til?” ”Har mennesket fri vilje?” 1750: Encyklopedien ble gitt ut for første gang Aviser ble trykket og utgitt daglig fra 1770-årene Jean-Jaques Rousseau: Ville la følelsene styre filosofien Fri barneoppdragelse Folk flest kjente ikke tankene og ideene fra renessansen, de forholdt seg til det som ble lært i kirken + overtro og myter Filosofene ville ha bort denne uvitenheten. De trodde bare på det som kunne bevises Descartes: grunnleggeren av den moderne filosofien Cogito ergo sum – jeg tenker, altså eksisterer jeg Utfordret kirkens syn på skapelsen og den frie vilje Spinoza ble forsøkt myrdet på grunn av sine ideer MH - Kippermoen ungdomsskole 2011

5 Kunst og musikk i barokken
En overdådig og pompøs stil Brukte alle virkemidler for å få fram bevegelse, storhet og sterke kontraster Brøt med renessansens ideal om ro og harmoni Kunst, arkitektur og musikk: full av små, kronglete detaljer og ornamenter Kjente komponister: Johan Sebastian Bach Antonio Vivaldi Georg Friedrich Händel Barokk – uregelmessig formet perle MH - Kippermoen ungdomsskole 2011

6 MH - Kippermoen ungdomsskole 2011
Kunstnere: Lorenzo Bernini Rembrandt van Rijn Peter Paul Rubens I Europa ble det vanlig at overklassen lot seg avbilde på malerier Trenden kom også til Norge, hvor rike hjem prydet veggene med portretter malt av innleide portrettmalere Bernini – grunnleggeren av barokken i Italia. Mange av hans arbeider finnes i Roma den dag i dag Rembrandt og Rubens – Nederland Kvadraturen i Oslo er bygget i barokk stil MH - Kippermoen ungdomsskole 2011

7 Rubens: The union of earth and water
Peter Paul Rubens (født 28. juni 1577 i Siegen i Westfalen i Tyskland, død 30. mai 1640 i Antwerpen i Belgia) var en flamsk maler, tegner, grafiker og diplomat som i hovedsak var virksom i Antwerpen. Rubens var en av de aller fremste malerne innen barokken i europeisk malerkunst på 1600-tallet, og er kjent for sine store malerier preget av bevegelse, farge og sensualitet. Maleriet: Skulle vise unionen mellom de to elementene. Hentet elementer fra mytologien. Viser havguden Neptun som hviler på krukken og representerer vannet. Gudenes mor, Cybele, står med overflødighetshornet i hånden og representerer jorden. Seiersgudinnen kommer ned fra Olympen og velsigner unionen. Triton har kommet opp fra havets dyp og spiller på konkylien MH - Kippermoen ungdomsskole 2011

8 Bernini – The rape of Proserpina
MH - Kippermoen ungdomsskole 2011

9 MH - Kippermoen ungdomsskole 2011
Bernini- detalj MH - Kippermoen ungdomsskole 2011

10 1700-tallet: Opplysningstid og nyklassisisme
Ny interesse for den klassiske kunsten fra antikkens Hellas Renhet, enkelhet og harmoni Slottet i Oslo Wienerklassisismen i musikken Wolfgang Amadeus Mozart Ludwig van Beethoven Slottet ble bygd mellom 1824 – 1849 Klassisismen, eller også nyklassisismen, er betegnelsen på en periode i kunst, arkitektur og litteratur på 1700-tallet. Klassisismen plasseres gjerne i opplysningstiden, men strekker seg egentlig fra den engelske revolusjonen i 1688 til den franske revolusjonen i 1789. Klassisistene var inspirert av kunst og litteratur fra antikken, og ved hjelp av særlig Aristoteles fant de fram til regler for hvordan litteraturen skulle skrives. Slik kom de fram til de tre enhetene i dramatisk diktning: det skulle være enhet i tid, sted og handling. Det vil si at stykket skulle fortelle en sammenhengende, avsluttet historie. Stykket skulle ikke strekke seg over mer enn én dag, og det skulle utspille seg på ett og samme sted. Fulgte man disse reglene mente man at man kunne få et fullkomment stykke. I denne perioden oppstod det også nye prosasjangere. De viktigste var epigram, epistel, essay og romanen. Romanen blir av mange hevdet å være borgerskapets viktigste sjanger. Innen billedkunsten gikk klassisistene bort fra barokkens og rokokkoens sterke virkemidler som det svulmende og billedrike og overlessede. Nå ble et enklere og mindre følelsesladet uttrykk dominerende. En grunn til interessen for antikken var utgravningene i Italia og Hellas, spesielt i Pompeii. I arkitekturen er klassisime brukt om alle de retninger og perioder som har brukt gresk og romersk arkitektur som inspirasjon. Klassisismen gjenoppsto inspirert av utgravingene i Pompeii i En hadde da funnet byggverk rett fra antikken som ikke hadde gått veien via renessanse og barokk. En variant av klassisisme er empire, som er oppkalt etter Napoleons keiserdømme. MH - Kippermoen ungdomsskole 2011

11 Det kongelige slott i Oslo
MH - Kippermoen ungdomsskole 2011

12 Litteraturen utenfor Norge
1600-tallets litteratur: Barokken Innviklet følelsesliv, forholdet til Gud, livet og døden Forfatterne ville overraske og brukte ofte voldsomme kontraster og mange ord i skildringene Salmer og dikt (figurdikt) Gud og syndefallet var et vanlig motiv for handlingen MH - Kippermoen ungdomsskole 2011

13 MH - Kippermoen ungdomsskole 2011
Reaksjon på Barokken: Klassisismen vokser fram Ønsket strammere linjer, klarhet, orden og harmoni Antikken og renessansen var forbildene Komedier og tragedier Jean Baptiste Molière (komedie) Jean Racine (tragedie) Ludvig 14. – Solkongens palass i Versailles Daniel Defoe – Robinson Crusoe Jonathan Swift – Gullivers reiser Molière og Racine var tilknyttet det hoffet i Versailles Kongen selv var en ivrig danser og teatertilhenger MH - Kippermoen ungdomsskole 2011

14 MH - Kippermoen ungdomsskole 2011
1700-tallets litteratur: Opplysning, klarhet og enkelhet var litteraturens idealer Stadig flere kunne lese Populære sjangrer: Dikt, romaner, dagbøker og reiseskildringer Johan Wolfgang von Goethe – Den unge Werthers lidelse De store følelsenes tid På vei inn i Romantikken MH - Kippermoen ungdomsskole 2011

15 MH - Kippermoen ungdomsskole 2011
Johan Wolfgang von Goethe, Jean Baptiste Molière, Jonathan Swift, Jean Racine og Daniel Defoe MH - Kippermoen ungdomsskole 2011

16 Litteraturen i Danmark-Norge
Barokken: Frodige skildringer – beskrive hverdagen med mange følelser Livet, døden, kjærligheten og forholdet til Gud var tema Svulstig språk Kontraster: liv/død, lys/mørke Språklige bilder Rikt illustrerte bøker Dikt, salmer og dagboknotater Etter reformasjonen ble salmene viktig Thomas Kingo Petter Dass Dorothe Engelbretsdatter MH - Kippermoen ungdomsskole 2011

17 MH - Kippermoen ungdomsskole 2011
Opplysningstiden: Tekstene skulle ikke lenger bare handle om enkeltmenneskers følelser, hjerte og smerte Litteraturen skulle være kilde til fornuftig tenkning Lære opp folk til å delta i samfunnet på en bevisst og kritisk måte Ludvig Holberg Det Norske Selskab i København Engasjerte studenter Opptatt av nasjonal selvstendighet og folkestyre Johan Nordahl Brun (Bergens bysang) Johan Herman Wessel Det Norsk Selskab – en gruppe norske studenter i København Sang, leste og diskuterte politikk Sterkt opptatt av nasjonal selvstendighet 250 medlemmer MH - Kippermoen ungdomsskole 2011

18 MH - Kippermoen ungdomsskole 2011
Ludvig Holberg, Dorothe Engelbretsdotter, Johan Herman Wessel og Petter Dass MH - Kippermoen ungdomsskole 2011