Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Enevelde og opplysningstid 1700-tallet. Enevelde En stat der en kongelig eller keiserlig person har all makt. Arvelig makt. Adelen kunne ikke lenger velge.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Enevelde og opplysningstid 1700-tallet. Enevelde En stat der en kongelig eller keiserlig person har all makt. Arvelig makt. Adelen kunne ikke lenger velge."— Utskrift av presentasjonen:

1 Enevelde og opplysningstid 1700-tallet

2 Enevelde En stat der en kongelig eller keiserlig person har all makt. Arvelig makt. Adelen kunne ikke lenger velge konge (slik de hadde i middelalderen). Kongelig voldsmonopol. Kongen styrte ved hjelp av betrodde rådgivere. ”Staten, det er jeg”. Ludvig 14.

3 Stendersamfunnet 1.standen (geistlige) 2.standen (Adelen) 3.standen (borgere og bønder) 98 % av bef.! Stendersamfunnet utdatert i forhold til faktiske maktforhold. Innenfor 3. standen var det både rike borgere og fattige bønder Ingen mulighet for å bevege seg fra en stand til en annen

4 Opplysningsideene Vokser frem gruppen av utdannede byborgere og noen opplyste adelsmenn. Økende tro på fornuft og vitenskap. Makten skulle utgå fra et bredere lag av folket. Folket skulle opplyses om nye ideer om naturvitenskap og styresett. Ved hjelp av vitenskap og fornuft skulle et bedre samfunn bygges. Et sekularisert styre. (dvs. kirken bør miste sin makt)

5 Naturrett og folkerett Naturrett: felles rettferdighet for alle Fornuften skulle gi svar på hva som var rettferdig. Folkerett: at det samme måtte gjelde også for stater. Tanken om en folkerett har stått sterkt senere; menneskerettigheter og internasjonale domstoler.

6 Viktige tenkere – Locke (1632 – 1704) Mente at menneskene i naturtilstanden er fornuftige. Regjeringen skulle styre etter en samfunnskontrakt, der individets rettigheter ble ivaretatt. Makten skulle utgå fra folket – folkesuvereniteten. Locke var særlig opptatt av retten til liv, frihet og privat eiendom. Hvis regjeringen ikke styrer til samfunnets beste, kan folket i siste instans gjøre opprør.

7 Viktige tenkere – Voltaire (1694 – 1778) Hadde ikke noe konsekvent syn på styreform, men mente at folket ikke hadde tid eller evne til åndelig utvikling. Var mest opptatt av forsvar for tanke og trosfrihet. Gikk til hardt angrep på kirken. Mente religion var menneskeskapt og undertrykkende.

8 Spørsmål: Bør man ha mulighet til å si alt man mener?

9 Viktige tenkere – Montesquieu (1689 – 1755) Maktfordelingsprinsippet: skille den lovgivende, utøvende og dømmende makten. Disse skulle være like sterke, og sørge for at folk ble behandlet rettferdig.

10 Spørsmål: Hva er fordelene ved at makten en delt i tre og ikke er samlet hos en person?

11 Viktige tenkere – Rousseau (1712 – 1778) Radikal samfunnskritikk. Mente at menneskene i naturtilstanden er fri, hederlig og god, men at privat eiendomsrett og stater hadde ødelagt dem. Løsningen var små stater hvor man inngikk en samfunnskontrakt. Opprørsretten var viktig.

12 Spørsmål: Er mennesket godt?

13 1789 – Revolusjon i Frankrike BAKGRUNN: Staten var tom for penger. Hadde brukt mye på krig. Behov for å få adelen til å betale skatt: Kongen innkalte derfor til stenderforsamling. Juni: Stenderforsamlingen møtes, omgjøres til grunnlovgivende nasjonalforsamling. Overfører suverenitet fra kongen til nasjonen

14 1789 – Revolusjon i Frankrike 14. juli: Byrevolusjon i Paris og Bastillens fall. Dette markerer at folket slutter seg til revolusjonen og er derfor fransk nasjonaldag August: Bonderevolusjon og opphevelse av stendersamfunnet. 26. august: Menneskerettighets- erklæringen.

15 Spørsmål: Har folket rett til å gjøre opprør mot en eneveldig hersker?

16 Den franske menneskerettighetserklæringen Menneskene fødes og forblir frie og like i rettigheter. Opphavet til all suverenitet er etter sitt vesen hos folket. Friheten består i å kunne gjøre alt som ikke skader andre; utøvelsen av hvert menneskes naturlige rettigheter har altså bare de grenser som sikrer andre medlemmer av samfunnet de samme rettigheter.

17 Spørsmål Hva mener dere er de viktigste rettighetene vi bør ha som menneske?

18 Kilder Libæk, Stenersen, Sveen & Aastad (2001) Historie 1: Norge og verden før 1850 (utg. 5). Oslo: Cappelen.


Laste ned ppt "Enevelde og opplysningstid 1700-tallet. Enevelde En stat der en kongelig eller keiserlig person har all makt. Arvelig makt. Adelen kunne ikke lenger velge."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google