ROKOKKO WIENERKLASSISISMEN

Presentasjon om: "ROKOKKO WIENERKLASSISISMEN"— Utskrift av presentasjonen:

1 ROKOKKO 1725-1775 WIENERKLASSISISMEN 1750-1820

2 1700- Tallet opplysningstid
Napoleon Bonaparte Menneskelig fornuft Bedre levekår Menneskerettigheter og folkesuverenitet.(all makt til folket) Det opplyste eneveldet blir knust i 1789 med revolusjonen i Frankrike. Musikk for den borgelige kulturen 1600-tallet var preget av gamle tanker fra middelalderen. På 1700-tallet skjedde det store forandringer rundt om i verden. Gamle autoriteter og overtro måtte vike for den menneskelige fornuften. Filosofene mente for å få bedre levekår måtte folk opplyses. De som satt med makten derimot var mer opptatt av å styrke sine makt posisjoner enn å opplyse folket. Derfor tok det en stund før opplysningstidens ideer førte til eneveldets fall. Denne forandringen i samfunnet virket også inn på musikken. Tidligere ble musikken komponert til overklassen, men nå ble den i stede en del av den borgelige kulturen. Musikk og kunst ble nå en vare på lik linje med klær og møbler.

3 ROKOKKO Komponistene trengte tid på å omstille seg fra å lage musikk for makthaverne til å lage musikk for folket. Rokokko overgangsperiode mellom barokken og wienerklassisismen Motsetning til barokkens pompøse og overdådige stil Rokokko: ren, enkel og intim Overgangen mellom barokken og wienerklassisismen har fått navnet rokokko. Rokokkoen blir regnet å vare fra Dette begrepet ble i første omgang brukt om kunsten på denne tiden men ble også navnet på denne overgangsperioden i musikken. Rokokkoen var en reaksjon mot barokkens pompøse og overdådige stiltrekk. Nå ble musikken renere, enklere og mer intim.

4 TO STILER Den galante stil: elegant, lekende, avslappet og utsmykket
Den ekspressive stil: enkel, ordinær og ikke utsmykket Rokokko perioden fikk også navnet den galante stilen, i motsetning til denne sto den ekspressive stilen. Den galante stilen var elegant, lekende, avslappet og utsmykket, mens den ekspressive stilen var enkel, ordinær og ikke mye utsmykket. Disse to stil artene smeltet sammen i wienerklassisismen.

5 TO KOMPONISTER Domenico Scarlatti 1685-1757
forgangsmann av sonateformen Sonate nr 1 Johan Christian Bach Mozart sin lærermester To komponister i rokokkoen var Domenica Scarlatti og Johan Christian Bach. Scarlatti var fra Italia og var både komponist og pianist. Han laget over 500 sonater. Disse hadde en to delt oppbygning og la grunnlaget for senere utforming av sonaten. Bach var Johann Sebastian Bach sin yngste sønn. Han var både domkirke organist i Milano og senere hoffkapell mester i London. Han laget 12 operaer, 90 symfonier og mange konserter, kammer musikk og klaver stykker. Han var også Mozart sin lære mester og de komponerte også sammen.

6 WIENERKLASSISISMEN Wien var den musikalske hovedstaden i de omkring 70 årene perioden varte. Menneskene ønsket lettere og lystigere stykker fremfor den overdådige og storslåtte musikken i Barokken. Gainsborough`s Bach

7 Det nye instrumentet Klaveret eller pianoet har mye av æren til at overgangen gikk så raskt. I motsetning til spinett og cembalo kan man lettere variere styrkegraden.

8 Joseph Haydn ( ) Andante Levde mot slutten av sitt liv i Londons mangfoldige musikkverden Den første store wienerklassisisten Var tjener hos forskjellige fyrster. Den siste var han hos i 30 år(Miklos)

9 Wolfgang A. Mozart Skrev sin første menuett som 6 åring Barnegeni
( ) Skrev sin første menuett som 6 åring Første symfoni som 9 åring. Operaen ”Bastien og Bastienne” som 12 åring Barnegeni Døde ung men komponerte mengder med flott musikk Menuetto- Nattens dronning

10 Ludwig van Beethoven (1770-1827) Allegro con Brio Mest kjennte verk
De ni symfoniene Den femte symfonien med åpningstemaet ”Sjebnesmotivet. Tysk komponist Mest kjent for orkester- og kammer- musikken sin Allegro con Brio

11 De viktige stilartene Klaversonate Strykekvartett
Solokonsert med orkester Symfoni

12 Operaen lever videre Gjennom barokken var operaen viktig. Men var til for overklassen. Det nye borgerskapet ville bli underholdt og den gamle operaen passet ikke inn i opplysningens idealer. Komisk opera(opera buffa) Det ble drevet gjøn med overklassen og temaer som ofte gikk igjen var; tjenestepiken som ble husfrue; en kritikk av sosiale urettferdigheter, ofte satirisk.