Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Optimalisert næringsinnhold i fôret Torger Gjefsen Bioforsk Vest, Særheim Samvirkekonferanse/VRI-seminar, 20.01.2012.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Optimalisert næringsinnhold i fôret Torger Gjefsen Bioforsk Vest, Særheim Samvirkekonferanse/VRI-seminar, 20.01.2012."— Utskrift av presentasjonen:

1 Optimalisert næringsinnhold i fôret Torger Gjefsen Bioforsk Vest, Særheim Samvirkekonferanse/VRI-seminar,

2 Innhold  Begreper: Hva snakker vi om?  Handel med fôrvarer: Bakgrunn og konsekvenser  Fôring som biologisk forbrenning  Nærmere om fosfor  Aktuelle tiltak og nødvendige forutsetninger

3 Optimalisert næringsinnhold Å optimalisere: ”Å gjøre så god som mulig, gjøre at noe virker best mulig” Næringsinnhold: Innhold av energi, proteiner (aminosyrer), mineraler, vitaminer og fettsyrer

4 Optimalisert næringsinnhold i fôr Sørge for at fôret har et næringsinnhold som  Er smakelig og appetittvekkende  Dekker dyras behov for næring til vedlikehold og produksjon  Sikrer dyras helse både på kort og lang sikt, og som dessuten tar hensyn til andre forhold som:  Økonomi – fôrpris og totaløkonomi  Teknikk og praktisk bruk  Produktkvalitet  Samspill mellom næringsstoffer i fôrrasjonen  Minimalt utslipp av næringsstoffer som kan forurense omgivelsene

5 Fôret  Fôr til husdyr, det vil først og fremst si storfe, sau, svin og fjørfe  Drøvtyggerne storfe og sau eter grovfôr og kraftfôr  De enmaga dyra svin og fjørfe eter kun kraftfôr

6 Grovfôr Gras og engvekster som i all hovedsak er dyrka lokalt, enten på egen gard eller i regionen Innholdet av næringsstoffer i grovfôret påvirkes først og fremst av jordsmonn, plantemateriale og gjødsling. Konservert grovfôr påvirkes av lagring. (Næringsinnholdet kan bli redusert, men aldri forbedra ved konservering!) Er det rimelig at kravet til spredeareal for enga er likt enten en tar en eller tre – fire slåtter per år??

7 Kraftfôr Her til lands i all hovedsak fabrikkframstilte blandinger av mange ulike råvarer. Fysisk bearbeiding med varme og/eller trykk De viktigste gruppene av råvarer er:  Korn og kornprodukter  Proteinrike råvarer som soya, raps, erter, sildemjøl  Makromineraler som kalsium, fosfor, natrium  Fett  Tilsetninger som inngår i mindre mengder, av:  Vitaminer  Mikromineraler  Krystallinske aminosyrer

8 Kraftfôr i landbrukspolitikken 1.Ingrediensene i kraftfôrblandinger egner seg godt for lagring og transport. Dette har lagt grunnlag for en arbeidsdeling mellom regioner både innen og mellom land, ved at noen regioner har kunnet spesialisere seg i kornproduksjon og andre i husdyrproduksjon 2.Siden kraftfôr er eneste fôr til svin og fjørfe og det kan erstatte grovfôr til drøvtyggere, blir prisen på korn og kraftfôr en ”gullstandard” som bestemmer verdien av alt fôr, så vel innkjøpt som hjemmeavla, og dermed styrer mye av økonomien i landbruket.

9 Korn og ”regional arbeidsdeling”  ”Regional arbeidsdeling” har gitt grunnlag for utvidelse og utvikling av husdyrproduksjonen i enkelte regioner, langt utover det som disse regionene har naturgitte forutsetninger og biologisk grunnlag for  Mange regioner som har relativt karrig jordsmonn og klima som ikke egner seg godt for produksjon av korn, har i moderne tid fått et oppsving i produksjon og levestandard bygd på korn importert til regionen Eks.: Rogaland, Jylland, Nederland, Bretagne, Irland

10 Internasjonal handel med andre fôrvarer Proteinrike råvarer som soya og raps importeres Er soyamjøl framstilt ved at soyabønder dyrka i Brasil får fettet fjerna i Norge, en norsk råvare?? Mineraler – som fosfor – importeres fra der de utvinnes Fosfor en begrensa ressurs! (20 år eller 200 år?) Hentes fra gruver, særlig i Vest-Sahara og Canada Tilgjengelighet og pris (100 NOK per capita i N nå)

11 Sentral for biologisk forbrenning De ”nye” husdyrregionene blitt sentraler for biologisk forbrenning av organisk materiale fra store arealer.

12 Konsekvenser av biologisk forbrenning 1.Plantemateriale blir omgjort til husdyrprodukter som mjølk, kjøtt og egg – med påfølgende verdiskaping 2.Forbrenning innebærer at lagret carbon forbindes med oksygen, slik at energi frigjøres og CO2 dannes 3.Andre stoffer enn carbon forbrennes ikke, men akkumuleres over tid 4.Aska blir igjen i gjødsla etter forbrenninga

13 Forbrenning i biogassanlegg Sørger for mer fullstendig forbrenning av carbon i gjødsel enn det den biologiske forbrenninga i dyra fører til De ikke brennbare delene av gjødsla forbrennes fortsatt ikke Tilgjengeligheten av mineralene kan være høgere i biorest enn i ubehandla husdyrgjødsel når disse brukes som gjødsel

14 Tradisjonell optimalisering av næringsinnhold i fôr legger vekt på:  Smak  Dyras behov for næring til vedlikehold og produksjon  Dyras helse både på kort og lang sikt,  Økonomi - fôrpris,  Teknikk og praktisk bruk  Produktkvalitet  Samspill mellom næringsstoffer i fôrrasjonen  Minimalt utslipp av næringsstoffer som kan forurense omgivelsene

15 Kan vi i framtida legge større vekt på å forhindre utslipp av næringsstoff? Må da legge vekt på hva som ikke forbrennes biologisk, og hvilke stoffer som kan være skadelig for miljøet Tilsier mer målretta og bedre tilpassa innhold av de delene av fôret som ikke inneholder carbon, det vil særlig si nitrogenholdige stoffer, fosfor og andre mineraler Større vekt på å forhindre utslipp må forutsette at de øvrige kriteriene for optimalisering av fôr fortsatt blir vektlagt og ivaretatt

16 Hva kan vi endre blant øvrige hensyn som tas ved optimalisering av fôr? Kan ikke gå på akkord med, men kan vurdere:  Smak  Dyras behov for næring til vedlikehold + produksjon  Dyras helse  Produktkvalitet Trolig lite å hente på:  Teknikk og praktisk bruk  Samspill mellom næringsstoffer i fôrrasjonen Da gjenstår:  Fôrpris - økonomi

17 Særlig oppmerksomhet om fosfor  Jord og vassdrag er i husdyrområda er metta på fosfor  Viktig grunnlag for krav om spredeareal  Fosfor livsviktig for planter og dyr  Beinstruktur, nerveimpulser, energiomsetning  Stor variasjon i tilgjengelighet  Ikke tilgjengelig fosfor innebærer ”fosfor på gjennomreise”

18 Vurdering av husdyras behov for fosfor Hvor mye P trenger dyra til vedlikehold og produksjon, og hvordan kan det mest effektivt tilføres gjennom fôret? Fôret:  Grovfôr eller kraftfôr?  Vegetabilsk kraftfôr, animalsk kraftfôr eller fosfat? Dyret:  Omsetningen av fosfor ulik hos drøvtyggere kontra enmaga dyr

19 Behovet for fosfor til drøvtyggere  Grovfôret danner basis. Vanskelig å påvirke P-nivået  Kraftfôret er påvirkelig, men bare halve (?) rasjonen  Stor grad av resirkulering gjennom spytt (over 50 %)  Normene vurdert i forbindelse med NorFôr 2010  Danske forskere indikerer mulighet for 25 % reduksjon  Kanskje er det grunn til å vurdere de nordiske normene på nytt, med utgangspunkt i ønskelig vs tilstrekkelig

20 Behovet for fosfor til enmaga dyr  Kraftfôr i praksis eneste fôr  Biologisk tilgjengelighet låg i vegetabilsk kraftfôr på grunn av binding til fytinsyre  Biologisk tilgjengelighet bedre i animalsk krf og fosfat  Tilsetting av fytinspaltende enzymer (”fytaser”) bedrer fordøyeligheten  Lenge siden norske normer har vært gjennomgått

21 Konklusjoner fra Wageningen (Nl) Optimalisering av fôret for å redusere fosfatuskillinga fra husdyrholdet (M van Krimpen, WLR, infoblad nr. 16):  Gjennom tilpasning av fôringa kan utskillinga av fosfat fra husdyrholdet reduseres vesentlig  En reduksjon på 20 % er fullt oppnåelig uten at det går ut over dyras ytelse eller helsetilstand  En slik reduksjon vil kunne føre til en maksimal prisøkning på 4 %  Dette vil redusere P-utslippene i Nl med t/år

22 Aktuelle tiltak for å optimalisere bruk av fosfor i fôr  Forskning: UMB, AU og Wageningen  Mer målretta fôring  Utvikling og bruk av nye typer fytase til enmaga dyr  Økonomiske insentiver??  ”Fosfor-regnskap” bør vurderes

23 Hva må til for å oppnå bedre optimalisering av fosfor i fôr i Norge? 1.Mentalitetsendring Å redusere fosfor i fôr er den ubetinga mest effektive måten å redusere utslipp på!!! 2.FoU Vi trenger ny forskning om normer for drøvtyggere og enmaga dyr, og erfaringsinnhenting for å vurdere mulige tiltak 3. Effektive insentiver Tiltak kan koste penger. Disse må kompenseres, enten direkte eller indirekte, f. eks. ved spredeareal


Laste ned ppt "Optimalisert næringsinnhold i fôret Torger Gjefsen Bioforsk Vest, Særheim Samvirkekonferanse/VRI-seminar, 20.01.2012."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google