Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Dramatikk i ambulanse og akuttmottak Lars Wik Anestesioverlege dr. med., seniorforsker NAKOS, OUS, Ullevål sykehus.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Dramatikk i ambulanse og akuttmottak Lars Wik Anestesioverlege dr. med., seniorforsker NAKOS, OUS, Ullevål sykehus."— Utskrift av presentasjonen:

1 Dramatikk i ambulanse og akuttmottak Lars Wik Anestesioverlege dr. med., seniorforsker NAKOS, OUS, Ullevål sykehus

2

3 Omfang • Ca har hjertesvikt i Norge. • Vi regner at 10% av nordmenn over 75 år har hjertesvikt. • Hjertesvikt er årsak til minst 5% av alle sykehusinnleggelser i medisinsk avdeling. • I allmennpraksis utgjør tung pust 2-4% av alle kontaktårsaker. • I over 70% av tilfeller med tung pust, er det sykdommer i lunger eller luftveier som er årsaken. • I ca. 20% av tilfellene er det sykdommer i hjerte eller kretsløp som er årsaken.

4

5

6 Hjertesvikt - symptomer • Venstesidig hjertesvikt: tungpust dominerende symptom. – Tungpustet i liggende stilling, pusten bedre i sittende stilling (Ortopné). – Funksjonstungpust: tungpustet ved anstrengelse. – Hviletungpust: tungpustet uten anstrengelse (svært alvorlig). • Høyresidig hjertesvikt – Ankelødemer/Declive ødemer – Tretthetsfølelse – opp om natten for å tisse (Nokturi).

7 Hjertesvikt - mekanisme • Blodgjennomstrømning prioriteres til: – Hjertet. – Hjernen. – Muskulatur. – Hormonproduserende organer. • Redusert blodgjennomstrømning: – Lever. – Nyrer. – Hud. – Mage-tarm-kanal. • Reduserte blodgjennomstrømning i nyrene fører til at natrium og vann holdes tilbake. • Som igjen fører til økt blodvolum og økt belastning på hjertet. • Om natten klarer hjertet å tilfredsstille kroppens krav til minuttvolum og dermed holdes ikke lenger natrium og vann tilbake i kroppen. • Dette medfører vannlating om natten (Nokturi). • Vannlating om natten er således et symptom på hjertesvikt, men kan også skyldes prostataplager (hos menn).

8 Hjertesvikt - årsaker • Hjerte-karr sykdom – Akutt hjerteinfarkt når en større del av hjertemuskelen ødelegges eller denne ikke får nok surstoff på grunn av nedsatt blodgjennomførsel. – Utvikling av utposning av hjertemuskelveggen (hjerteanaurisme) øker også tendensen til hjertesvikt. • Forhøyet blodtrykk – Ved høyt blodtrykk øker arbeidsbelastningen på hjertets venstre hjertekammer. – Gir forstørret muskel i venstre hjertekammer. – Blodtrykksbehandling hindrer utviklingen av forstørret hjertemuskel. – Uten denne behandlingen oppstår det hjertesvikt da man får økt tykkelse og stivhet i hjertemuskelen, samt mindre plass for blod som skal pumpes ut i det store kretsløpet. • Klaffefeil – Medfødt eller ervervet, øker hjertets arbeidsbyrde og kan føre til hjertesvikt. Det er spesielt vanlig med ervervet klaffefeil i venstre hjertehalvdel, noe som først fører til venstresidig hjertesvikt. – Raske hjertearytmier (f.eks. atrieflimmer) kan medføre hjertesvikt. Dette grunnet dårligere blodgjennomstrømning i hjertemuskelen. Her er spesielt syke eldre utsatt, fordi unge friske hjerter tåler slike arytmier bedre enn eldre. • Lungesykdom – Lungesykdommer (f.eks. kronisk bronkitt eller emfysem) øker arbeidsbelastningen på høyre hjertekammer på grunn av økt motstand i lungekretsløpet) – En lunge blodpropp kan gi en akutt belastning på høyre hjertekammer som fører til hjertesvikt.

9 To typer hjertesvikt • Høyresidig hjertesvikt – Blodet danner kø bakover i det store kretsløpet. – Fører til utbuling på venesiden (økt trykk best synlig i halsvenene) – Førstørret lever pga utbulingen (hepatomegali) – Forstørret milt pga utbulingen (splenomegali) – Økt blodtrykk i kapillærene som igjen fører til væske ansamling (ødem). – Videre kan utsiving av væske fra kapillærene føre til væske i mellomrommet mellom brystveggen og lungens overflate (pleurahulen, pleuravæske). – Samme prinsipp får væske ut i magen (peritonealhulen, ascites). • Venstresidig hjertesvikt (sjelden alene, føre til kombinert hjertesvikt). – Blodet stuves bakover i lungekretsløpet og gir økt trykk i lungekapillærene. – Væske siver inn i skilleveggen mellom kapillærene og alveolene. – Tungpust oppstår, – I verste fall kan det oppstå lungeødem

10 Hjertesvikt er en tilstand der rundkjøringen (hjertet) ikke greier å få gjennom trafikken (bilene, blodet) slik at det tyter ut kø (hevelse og bobling fra lungene)

11 Hjertesvikt - behandling • Medisinsk behandling: – Vanndrivende. – ACE-hemmere. – Betablokker. – Langtidsvirkende nitrater (nitroglycerinlignende). – Hjerteglykosider. • Alvorlig hjertesvikt kan pasienten få lungeødem (væske hoper seg opp i lungene på bakgrunn av redusert funksjon i hjertets venstre ventrikkel). • I slike tilfelle blir akutt behandling: – CPAP (continuous positive airway pressure), – Nitroglycerin infusjon, – Vanndrivende – Morfin.

12

13

14

15 Hjertesvikt - klassifisering • New York Heart Associations (NYHA) inndelingen av hjertesvikt: • Klasse I: Hjertesykdom foreligger, uten nedsatt funksjon, ingen symptomer eller begrensninger i fysisk aktivitet. • Klasse II: Pasienten opplever tungpust og noe begrensninger ved moderat fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile. • Klasse III: Pasienten opplever tungpust og betydelige begrensninger ved lett fysisk anstrengelse. Ingen symptomer ved hvile. • Klasse IV: Pasienten opplever pusteproblemer i hvile. NYHA - klasseFunksjonsnivåEtt års dødelighet (med behandling) I Ingen symptomer på hjertesvikt ved vandlig fysisk aktivitet ca 5 % II Symptomer på hjertesvikt ved moderat fysisk aktivitet ca 10 – 15 % III Symptomer på hjertesvikt ved lett fysisk aktivitet ca 20 – 30 % IV Symptomer på hjertesvikt i hvile og økende symptomer ved all fysisk aktivitet. ca 35 – 50 %

16 Konklusjon • Hjertesvikt sniker seg på. • Krever god og profesjonell oppfølging. • I akuttfasen kan den være livstruende. • Krever umiddelbar behandling.

17

18 Referanser 1.Lars Gullestad/ Arne Westheim : Hjertesvikt – Årsaker, diagnostikk og behandling, 8.utgave - 12.opplag, desember Tidsskriftet for den norske legeforening nr 2/18 januar 2007, Kronisk hjertesvikt- etiologi og diagnostikk. 3.Tidsskriftet for den norske legeforening nr 2/18 januar 2007, Behandling av kronisk hjertesvikt 4.ESC Retningslinjer for diagnose og behandling av kronisk hjertesvikt. retningslinjer-for-diagnose-og-behandling-av-kronisk- hjertesvikt;jsessionid=5C9E971B642193D784D2EACE retningslinjer-for-diagnose-og-behandling-av-kronisk- hjertesvikt;jsessionid=5C9E971B642193D784D2EACE


Laste ned ppt "Dramatikk i ambulanse og akuttmottak Lars Wik Anestesioverlege dr. med., seniorforsker NAKOS, OUS, Ullevål sykehus."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google