Hjertesvikt- veien tilbake

Presentasjon om: "Hjertesvikt- veien tilbake"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hjertesvikt- veien tilbake
Jostein Grimsmo Rehabiliteringsavdelingen LHL klinikkene Feiring

2 En endeløs vei………? Ja, for mange med kronisk hjertesvikt er veien lang og til tider kronglete Veien fører ofte ikke helt tilbake, men kun delvis Mange med kongestiv (opphopning av væske) hjertesvikt etter infarkt, medfødt hjertefeil, alders - og hypertensjonsbetinget hjertesvikt(HFPEF), arvelig betinget hjertesvikt (kardiomyopatier) med flere vil ikke bli helt bra, men MÅ LEVE med SVIKTEN

3 Vanligste årsaker til kronisk hjertesvikt
I følge Lars Gullestad i læreboken Kardiologi 2011 Iskemisk hjertesykdom Hypertensjon Klaffefeil Kardiomyopati – mange former Arytmogen (atrieflimmer) Medfødte hjertefeil I følge Wikipedia Koronarsykdom Hypertensjon Klaffefeil Lungesykdom Andre årsaker

4 Gradering av hjertesvikt
New York Heart Association funksjonsinndeling NYHA I: hjertesvikt uten symptomer ved vanlig fysisk aktivitet NYHA II: symptomer ved moderat fysisk anstrengelse NYHA III: symptomer ved lett fysisk anstrengelse NYHA IV: symptomer i hvile og økende symptomer ved fysisk aktivitet Første steg på veien tilbake er naturligvis å behandle grunnsykdommen; Det vil si angripe årsaken til hjertesvikten, som i seg selv kan bedre eller i mange tilfeller helbrede svikten.

5 Rapport fra Kunnskapssenteret 2013
Alvorlig hjertesvikt Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til å dekke kroppens behov. Den vanligste årsaken til hjertesvikt er forsnevring eller tilstopping av kransarteriene. Pasienter med alvorlig hjertesvikt har betydelig forverret livskvalitet og forkortet levetid. Alvorlighetsgrad av hjertesvikt kan klassifiseres i fire kategorier (NYHA-klassifisering) hvorav NYHA IV er den mest alvorlige. Antall pasienter i Norge med alvorlig hjertesvikt i NYHA klasse IV er rundt 500 til 1000.

6 Behandling i følge Wikipedia
Medisinsk behandling går parallelt med eventuelt operativ behandling eller opptrer som eneste behandling hvis pasienten ikke blir operert. Sengeleie kan være aktuelt i dårlige perioder. Trening skal unngås. Samtidig børkosten være saltfattig, store væskeinntak unngås, alkohol skal ikke konsummeres, og overvektige pasienter bør slankes under veiledning av kostekspert.

7 Behandling i følge læreboken Kardiologi
Ikke medikamentell Vektkontroll Kosthold Salt-væskeinntak Røykestopp Alkohol Fysisk aktivitet Seksuell aktivitet Vaksine (influensa/ pneumokokk) Medikamentell behandling Annen behandling CRT ICD Kirurgi Hjertepumpe (LVAD) Hjertetransplantasjon

8 Veien tilbake gjennom avansert behandling (Kunnskapssenteret)
Disse pasientene får hovedsakelig medisinsk behandling som i tillegg til livstilstiltak og legemidler, også kan omfatte pacemaker, hjertestarter (ICD) og synkroniseringsbehandling (CRT). Hjertetransplantasjon er bare aktuelt for et begrenset antall egnede pasienter under 70 år gjennom en landsdekkende funksjon ved Oslo universitetssykehus (OUS) - (ca. 35 transplantasjoner hvert år, men et behov for ca. 50 iht. dagens kriterier).

9 LVAD (Kunnskapssenteret)
LVAD for langtidsbruk er pumper som avhjelper venstre hjertekammer enten i påvente av et egnet hjerte (bro til transplantasjon) eller som varig bruk. Varig behandling med LVAD betraktes som både livsforlengende og symptomlindrende behandling.

10 Hva er veien tilbake? Tre hoved- målsettinger Bedret livskvalitet
Bedret funksjonsevne Bedret overlevelse

11 Regelmessig oppfølging som inkluderer fysisk aktivitet
Basert på studier og vår erfaring er det for få som får et tilbud om oppfølging av fysisk aktivitet, som dermed overlates til pasienten selv. Langt flere burde vært søkt til og deltatt i rehabiliteringstilbud, med videre oppfølging i kommunehelsetjenesten Oppbyggingen av sykepleiedrevne hjertesviktpoliklinikker med lavterskeltilbud og tett oppfølging har vært svært viktig for et godt tilbud til hjertesvikt- pasientene for bedring av livskvalitet og funksjon Hva med fysioterapi?

12 Diagnosegrupper med svikt ved LHL klinikkene Feiring
Hjertesvikt etter infarkt og angina pectoris Hjertesvikt på grunn av dilatert kardiomyopati og hypertrofisk (obstruktiv) kardiomyopati Medfødt hjertefeil (Fallot, TGA mm) ARVD (arvelig høyresidig svikt) Høyresidig hjertesvikt ved pulmonal hypertensjon Tverrfaglig gruppebaserte inntak med betydelig individuell vurdering og behandling av 2-4 ukers varighet (fra neste år mulig direkte inntak fra sykehus før overgang til hjemmet

13 Fysisk aktivitet viktig
Det er god dokumentasjon for at de aller fleste med hjertesvikt skal og bør drive fysisk aktivitet som en del av oppfølgingen av grunnsykdommen Testing av funksjon (spesielt 6 min gangtest eller CPET) viktig for tilrettelegging av riktig aktivitet Forsiktighet og tilpasning hos de med langtkommen hjertesvikt (NYHA III-IV), noen med kardiomyopati, enkelte med medfødt hjertefeil, alvorlig aktivitetsutløst arytmi og ICD-brukere med dårlig pulskontroll eller stor risiko for støt.

14 Våre erfaringer Mange vil ha nytte av et rehabiliteringsopphold for å bedre psykisk status og spesielt livskvalitet Mange vil ha nytte mht. bedring av fysisk status (som i første rekke er bedring av muskulær status) Møte med andre i samme situasjon, psykolog- /terapeutkontakt i tverrfaglig team og opplevelse av mestring meget viktig i et rehabiliteringsopphold Trygghet for at det ikke er farlig med fysisk aktivitet, sammen med læring om og erfaring med at det går an å leve et tilnærmet normalt familie- og sosialt liv er sannynligvis den viktigste faktor for den bedringen av livskvalitet som oppleves.

15 Veien tilbake har begynt…
Den enkelte med hjertesvikt er den aller viktigste aktør i bedring av egen situasjon på veien tilbake MEN mange må få hjelp på denne veien: Regelmessig oppfølging ved Hjertesviktpoliklinikk Deltakelse i rehabiliteringsprogrammer tilpasset den enkeltes behov og ståsted Tilgang på fysioterapi i hjemkommunen for oppfølging av fysisk aktivitet Det trengs fortsatt et betydelig løft for denne voksende pasientgruppen

16 Takk for meg