Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva skiller undervektig lungesyk fra undervektig lungefrisk ? •Kronisk lungesyk : –Har økt stofskifte fra økt pusting, inflammasjon, hypoksemi, hormoner.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva skiller undervektig lungesyk fra undervektig lungefrisk ? •Kronisk lungesyk : –Har økt stofskifte fra økt pusting, inflammasjon, hypoksemi, hormoner."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva skiller undervektig lungesyk fra undervektig lungefrisk ? •Kronisk lungesyk : –Har økt stofskifte fra økt pusting, inflammasjon, hypoksemi, hormoner og eller medisinbruk –Har økt energibehov ved aktivitet –Til sammen gjør dette at alvorlig lungesyk trenger ca 50% mer energi og de har et økt proteinbehov Presentasjon laget av: Kjøkkensjef og kostøkonom Janicke Gurijordet

2 Hva skiller undervektig lungesyk fra undervektig lungefrisk ? •Blir fort mett( de har store lunger, diafragma presser på lunge og gir ubehag og eller tidlig metthet) •Har mindre overskudd samt ofte lite matlyst •Karbohydrat rik mat gir økt CO2- produksjon, som kan forverre pusten hos langt kommene lungesyke. Kål, løk o.l- lettkost •UNDERVEKT og (overvekt) gir økt moralitet hos terminale lungepasienter. •Ved behandling med steroider – redusere risiko for beinskjørhet sørg å få i seg anbefalt kalsium og vit D

3 LUNGESYKE DELES IKKE INN I SAMME BMI- SKALA SOM LUNGEFRISKE UndervektKMI <20<18,5 Normal - idealvektKMI 20 – – 24,9 overvektKMI >30>25 Denne tabellen er hentet fra Glitreklinikken KMI = VEKT HØYDE *HØYDE VOKSEN: LUNGESYK LUNGEFRISK

4 Underernæring = stor utfordring •Sykehus: ca. 25 % •Sykehjem : opptil 60 %* •Hjemmetjenesten: 46 %* * Kilde: Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, Helsedirektoratet 2009

5 Hva sier retningslinjene? Dokumentasjon om ernæringsstatus skal være en naturlig del av det kliniske undersøkelses- og behandlingstilbud Alle pasienter/beboere skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse og ukentlig i sykehus, månedlig i sykehjem

6 Hva sier retningslinjene? • Personer i ernæringsmessig risiko skal ha en Ernæringsplan • Tiltak vurderes i prioritert rekkefølge. • Faglige, etiske og juridiske aspekter må ivaretas i beslutningsprosesser - både om og type ernæringsbehandling

7 Forankring i regelverket •Plikten til forsvarlighet i helsepersonelloven §4 og i helsetjenestelovgivningen[1] innebærer at helsepersonell eller virksomheter som yter helsehjelp har et helhetlig ansvar som inkluderer ansvar for å gi adekvate medisinske, behandlingsmessige og ernæringsmessige tiltak, samt god omsorg. • Forsvarlighetskravet angir en minstestandard. [1] Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og kommunehelsetjenesteloven §6-3

8 Mest utsatt for underernæring •Sykdom er den viktigste årsaken Særlige risikogrupper: •pasienter med kroniske lidelser som kreft, leddgikt,osteoporose og hjerte- og lungesykdom. •funksjonshemmede •psykiatriske langtidspasienter •rusmisbrukere •eldre, demente

9 Konsekvenser – kan være vanskelig å oppdage •Feil- og underernæring forsterker symptombildet ved for eksempel demenssykdom: •apati – likegyldighet, miste interesse •initiativløs •konsentrasjonsvansker •fysisk svekking •depresjonstendens •Irritabilitet / adferdsvansker / uro

10 Ernæringsplan Faktorer som må vurderes : Ernæringsstatus Appetitt Matvaner Tannstatus Tyggeevne Svelgevansker Evne til å spise selv Planen må også inneholder: •Pasientens energi- og væskebehov •Pasientens energi- og væskeinntak •Tiltak og mål for behandlingen (oppstart, opptrapping, oppfølging og avslutning av ernæringsbehandlingen)

11 Ernæringsstatus •Vekt og vektendring er grunnleggende > 5% siste mnd, eller  10% siste halvår = ALVORLIG VEKTTAP. • Uansett utgangsvekt vil pasienter ha dårligere immunforsvar ved alvorlig vekttap. • Vekt og vektendring sammen med høyde(KMI) er tilstrekkelig for å vurdere ernæringsmessig risiko, samt grad av undervekt og overvekt.

12 Nøkkelrådskost Fett: % Protein: % Karbohydrat: % Energi- og næringstett kost (mindre volum) Fett: % Protein: % Karbohydrat: % Hovedkostene : ult.aspxhttp://www.helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/kosthandboken/Sider/defa ult.aspx link til kosthåndboken.

13 KAP 10 Kosthåndboka

14 Beregne energibehov • Tommelfingerregel: • 30 kcal* • Væskebehov • 30 ml * • Proteinbehov • 1 gram*

15 Kap 14 Kost og ernæringsbehandling ved for eksempel: •Diabetes •Cystisk fibrose •Forstoppelse •Kronisk obstruktiv lungesykdom •Parkinson sykdom •…..

16 STANDARD ENERGINIVÅ EnerginivåAktuell: 2000 kcal (8,5 MJ) På sykehjem 2400 kcal (10 MJ) På sykehus

17 Energi- og næringstettkost - matvarevalg Mer fettrike matvarer ••Helfete meieriprodukter ••Fete kjøttvarer ••Fet fisk ••Fete sauser og dressinger ••Margarin, olje, smør ••Grønnsakstuinger ••Avokado Mer proteinrike matvarer ••Kjøtt/fisk ••Gjerne egg daglig ••Ost, cottage cheese, kesam/skyr, E+ Tips er drikk etter måltidet, vann, væske tar mye plass Unngå lett produkter Tilpass konsistens – Thick and up kan brukes over brødskiva og i kaffen !

18 Fett – vår største kaloribombe! Olje (100%), margarin/smør (80%) Fete meieriprodukter Rømme (38 %) Fløte (38 %) Ost (27 %) Majones (80 %) og dressinger Avokado (ca 21%) og nøtter (ca 50%) Pølser og farsemat 1 ss olje = 100 kcal

19 Yoghurt 1 beger (125 ml) = ca 120 kcal 1 ss rapsolje = ca 100 kcal Totalt = ca 220 kcal 1 ss 3 ganger om dagen gir 300 kcal ekstra! …. i eggerøra, havregrøten, semulepuddingen, vaffelrøra, smoothien, i kefir over flatbrødsoll eller grøten, kveldssuppa…. Bare fantasien begrenser!

20 Lettere å spise en halv enn to skiver Mindre brød og mer pålegg. Mer energi i drikken. 460 kcal400 kcal Sakset fra Sykepleien 13/2012

21 Hvem vet hva pasienten liker å spise? •https://vimeo.com/ https://vimeo.com/

22 Berik med mer kalorier i alle måltider •Ost, cottage cheese, kesam Revet ost på supper, pastaretter, til gratinering •Egg/eggeplomme Alene, smoothie, næringsdrikker, gryter, supper •Smør/margarin/olje På grøten, i supper, gryteretter, steking, saus •Fløte/seterrømme/kesam/cottage cheese Saus, supper, gryteretter, grøt, til kake/frukt •Næringspulver, næringsdrikker, tørrmelk Meritene, Nutrison pulver, Nutricia Protifar, Fantomalt NB! Finnes melkefrie alternativer

23 Spinatsuppe (eller andre grønnsaker •Vanlig suppe 2-3 ss hvetemel 1 liter buljong 400 g spinat 1/2 dl fløte krydder •Kaloririk suppe 2-3 ss hvetemel 50 g flytende marg. eller olje 1 liter lettmelk 2 buljongterninger 400 g spinat 2 eggplommer 1 dl fløte krydder Tallerken (2,5 dl) 400 kcal 15 gr protein 29 gr fett Tallerken 2,5 dl 80 kcal 5 gr protein 4 gr fett

24 Havregrøt •Havregrøt på vann: 70 kcal •Havregrøt på H-melk: 200 kcal •+3 måleskjeer Nutrison powder: 280 kcal •Tilsatt 2ss kremfløte: 380 kcal Over 5 ganger så mye energi, samme volum.

25 Rett i koppen ”original”: 80 kcal… Rett i koppen beriket: ½ dl vann er erstattet med kremfløte = 250 kcal, 3,2 g protein Doble proteinmengden? - ½ kokt egg i biter - 1 ss/20-35 g smøreost (mager variant) - 1,5 måleskje proteinpulver Protifar

26 Kanskje kan mellommåltidene virkelig bidra kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett

27 Tilskudd •VITAMIN D (10 ug/dag) Til alle eldre og syke •OMEGA 3 (1gram/dag) Tran eller kapsler Fet fisk •Vitamin- og mineraltilskudd Dersom energiinntaket er under 1750 kcal

28

29 McDonalds – til inspirasjon Hvordan få i en småspist mat for en halv dag? •Happy meal – barnemeny 655 kcal ••Mye fett (35% av energien) ••Kalorier i drikken ••Smaker godt ••Tilsett selv: salt, pepper og ketchup ••Fingermat ••Lett tilgjengelig, raskt ••Lett å spise, lite å tygge ••En atmosfære barna elsker

30 Næringsdrikk med appelsinjuice (SIV-dikk) Gir 2 dl: 1 egg 1 dl appelsinjuice ½ dl kremfløte 1-2 ss sukker 377 kcal 10 gram protein Sakset fra Sykepleien nr 13/2012 Banan og mye sukker kan virke slimdannende – spør pasienten! Vann, stekt krydder, varme drikker og supper kan virke slimløsende

31 •Løfte mattilbudet til personer i risiko for underernæring •Produktutvikling (E+) •Kompetanseheving •Ny kunnskap/forskning •Nye løsninger for å nå hjemmeboende

32 •Mye energi (350 kcal per 2 dl plussdrikk 200 kcal per 100 g kremet måltid) •Ekstra protein (15 g per glass, 6 g per beger) •Beriket med vitamin C og vitamin D (20-25 % av ADI per porsjon) •Naturlig rikt på kalsium •Litt tykk og glatt konsistens •Tilsatt rapsolje (~1/3 av fettmengden) •Naturlig og god smak

33 Oppsummering - Hva skal til for å øke næringsinntaket? •(Riktig medisinering) •Tannstell •Spisemiljø •Tilstrekkelig med hjelp • Fristende mat • Riktig kost • Energirikt (mindre volum) • Proteinrikt •Valgmuligheter/fleksibilitet •Energirik drikke og mellommåltider •God tilgang på mat hele døgnet •Vitamin-/mineraltilskudd

34 En stor takk til : TINE og Marianne Hope Abel Klinisk ernæringsfysiolog TINE SA For lån av undervisningsmateriell


Laste ned ppt "Hva skiller undervektig lungesyk fra undervektig lungefrisk ? •Kronisk lungesyk : –Har økt stofskifte fra økt pusting, inflammasjon, hypoksemi, hormoner."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google