Www.nifustep.no NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Norske erfarenheter av Bolognaprocessen Agnete Vabø.

Presentasjon om: "Www.nifustep.no NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Norske erfarenheter av Bolognaprocessen Agnete Vabø."— Utskrift av presentasjonen:

1 www.nifustep.no NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Norske erfarenheter av Bolognaprocessen Agnete Vabø

2 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning NIFU STEP Uavhengig forskningsinstitutt  Studier av innovasjon, forskning og utdanning  Studier av grunnopplæring  Studier av høyere utdanning  Studier av forskning og innovasjon  Statistikk og indikatorer  Handlingsorientert og policyrelatert forskning  Sentral premissleverandør for norsk utdannings- og forskningspolitikk  Oppdragsgivere: Norges forskningsråd, departementer og underliggende enheter, arbeidstaker-, arbeidsgiver- og interesseorganisasjoner, utdanningsinstitusjoner, fylkeskommuner  Europeiske og nordiske prosjekter  86 ansatte, 75 forskere

3 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Høyere utdanning i Norden  Mange likhetstrekk mellom nordiske velferdsstater, sosialt, politisk, institusjonelt og kulturelt  Som region har Norden et vel utviklet system for høyere utdanning  Bolognaprosessen har generelt vært viktig men særegne nasjonale trekk og dynamikker vil prege utfallet av prosessene  Systemperspektivet (samordning fra overnasjonale organ som EU)  Akademiske tradisjoner og disipliner er drivkraft  Institusjonene  Statlige reguleringer og politikker

4 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Sverige og Norge: Ulike akademiske tradisjoner  I Norge var Bolognaprosessen en unik anledning til å iverksette reformer som lenge hadde vært ønsket hos sentrale myndigheter. (Bachelor, Master, Ph.d)  Reformeringen av det svenske gradssystemet i 1977 gav Sverige et annet utgangspunkt for Bolognaprosessen.  Lillemor Kim (2002) Lika olika: en jämförande studie av högre utbildning og forskning i de nordiska länderna. Stockholm: Högskoleverket

5 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning “Å gjøre Norge til en ledende kunnskapsnasjon” Kvalitetsreformen implementert høsten 2003  Økt autonomi  Styrke faglig ledelse  Insentivbasert finansieringssystem  Internasjonalisering  Ny gradsstruktur  Pedagogiske reformer  Kvalitetssikring  Kriterier for oppgradering til universitet www.nifustep.no

6 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Gradsreform og pedagogisk reform (fra høsten 2003)  Bologna prosessen (3+2+3) = forkorte cand.mag graden med ett år  Tettere oppfølging av studentene (nye lærings- og evalueringsformer)  Modulisering = fleksibilitet  Internasjonalisering – studiemobilitet  Kvalitetssikring

7 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Kritikk av Kvalitetsreformen. Universitet = ”pølsefabrikk”  Modulisering – vs. fordypning i disiplinen  Oppfølging vs.kritiske selvstendige intellekt  Forkorting av studietiden  Det Humboldske universitetsideal  Nedsettelse av et eget ”Dannelsesutvalget”  Intern sensurering vs. studentenes rettigheter  Organiserte utenlandsopphold vs. klassisk dannelse  Protester fra fremstående intellektuelle i Norge; krever eksempelvis at fireårig laveregrad gjeninnføres, restaurasjon av examen philosophicum, økning av budsjettene med mer.

8 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Noen positive effekter av Kvalitetsreformen  Evaluering av Kvalitetsreformen ved NIFU STEP og Rokkansenteret (2003-2006) konkluderte:  Nye kreative (gjerne) tverrfaglige studietilbud  Studentene får bedre oppfølging  Det produseres flere studiepoeng  Det publiseres mer forskning

9 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Men……………..  Frafallet gjennom og etter det første studieår har endret seg lite  Studieinnsatsen har ikke økt  Studiereformen går dessuten på bekostning av fagpersonalets sammenhengende tid til forskning. Tidsbruksundersøkelse skal gjennomføres ved universiteter og høgskoler i 2011.

10 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning For tidlig å vurdere hvorvidt reformen har påvirket kandidaters muligheter på arbeidsmarkedet, men…  Innholdsmessig  Undervises på engelsk  Tematisk gjerne orientert mot internasjonale problemområder (geografiske studier, utviklingsarbeid, eks Gender and Development)  Organisatorisk  Tilbys i samarbeid med utenlandske institusjoner  Opprettet for å tiltrekke utenlandske studenter  Tverrfaglighet (Eks:Naturressursforvaltning NTNU)  Fag koples på nye måter  Subdisipliner (”Development Geography”)  Profesjonalisering/Vitenskapeliggjøring (Master i Journalistikk)

11 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Kompetanseprofiler  Tematisk mangesidig, men noen cluster  Kultursektoren  Entreprenørskap/innovasjon  Helse  Utdanning/læring  Ledelse  IT  Områdestudier  Utviklingsstudier  Ny teknologi  Økologi

12 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Kompetansebehov; eksempler  Nye løsninger på nye problem (globale)  Respons på kompetansebehov i nye industrier/næringer  Nye løsninger på gamle problem (ledelse)  Master i psykologi  Health Economics, Policy and Management  Water Resources and Coastal Management  Helseledelse og økonomi  Science Project Management  Teknologiledelse (diverse Marin bedriftsledelse)  Endringsledelse  Strategi og kompetanseledelse  Innovation Management  Utdanningsledelse

13 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Samfunnsmessig utvikling som aktualiserer utdanningsreform  Behovene i en kunnskapsbasert økonomi  Generelle ferdigheter  Livslang læring  Kompleks/omskiftelig yrkesstruktur/kompetansebehov  Globalisert massekultur  Demokratisering  Fokus på individets behov for mening og (selv) realisering  Sosial ingeniørkunst på internasjonalt nivå  Samspillet med de interne akademiske og strategiske interessene  Interessentenes makt  Program

14 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Masse vs. Elite: Et vedvarende spenningsforhold  Hvordan produsere forskning (og forskere) av høy kvalitet innenfor masseutdanningssystemet?  ”Excellence” – eliteforskning (eliteuniversitet) forskerskoler  Forholdet mellom de globale, nasjonale og regionale systemene  Kjøpe studieplasser hos de beste ute?  Innføre studieavgift?  Skarpere skille mellom lange forskningsrettede og kortere yrkesrettede studier  Øke budsjettene Bolognaprosessen: Ingen endelig løsning på et vedvarende spenningsforhold mellom masse og elite!

15 NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Noen aktuelle referanser  Kehm, Barbara, Michelsen, Svein & Vabø, Agnete 2010 “Towards the Two-cycle Degree Structure: Bologna reform and Path Dependency in German and Norwegian Universities”, Higher Education Policy Vol. 23, 2 Palgrave  Vabø, Agnete and Per Olaf Aamodt (2008) ”Nordic Higher Education in Transition” in Structuring Mass Higher Education. The Role of Elite Institutions. Palfreyman, D. & T, Tapper (eds.) New York: Routledge  Vabø, Agnete (2007) ”Den norske kvalitetsreformen og universitetene som masseinstitusjon”. i Askling, B., R.F. Lindblad & G. Wärvik (2007) Expansion och kontraktion. Vetenskapsrådets rapportserie 9:2007. Stockholm: Vetenskapsrådet