Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Omfordeling Jon Fiva 31. Oktober, 2008. Omfordeling • Offentlige inngrep i økonomien virker omfordelende. – Skatter og avgifter – Overføringer • Eks.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Omfordeling Jon Fiva 31. Oktober, 2008. Omfordeling • Offentlige inngrep i økonomien virker omfordelende. – Skatter og avgifter – Overføringer • Eks."— Utskrift av presentasjonen:

1 Omfordeling Jon Fiva 31. Oktober, 2008

2 Omfordeling • Offentlige inngrep i økonomien virker omfordelende. – Skatter og avgifter – Overføringer • Eks. alderspensjon, trygd, sosialhjelp. – Offentlig produksjon av kollektive goder. • Eks. forsvar. – Offentlig produksjon av private goder. • Eks. helsetjenester, undervisning.

3 Hvorfor omfordele inntekt? • Hovedsaklig: – Inntektsfordeling som ren markedsøkonomi gir betraktes som uheldig. • Obs. Verdivurdering! jfr. Tidligere diskusjon av velferdsfunksjoner. • Dessuten: – Omfordeling kan være pareto-forbedring (altruisme). – Sikkerhetsnett fungerer som forsikring, som gir økt velferd. – Kan gi økt sosial stabilitet – Økt velferd på lengre sikt (hjelpe fattige barn)

4 Hva er sosialforsikring? • Privat forsikring: Tett sammenheng mellom innbetaling, risiko og evt. utbetaling. • Sosialforsikring: Omfordeler • Alderspensjon • Uføretrygd • Arbeidsledighetstrygd

5 Rasjonal for sosialforsikring • Advers seleksjon – Privat løsning: • Dersom risiko kan identifiseres: – Ulik risiko krever ulik premie (rettferdig?) – Kostnader forbundet med å identifisere risiko • Dersom risiko ikke kan identifiseres vil de med minst risiko ikke ønske å kjøpe forsikring (A.S.)  markedet fungerer dårlig. – Myndigheter kan tvinge alle individ til å kjøpe forsikring. • System som omfatter alle kan være billigere å administrere. • Paternalisme

6 Dagens forelesning 1.Hvordan måle ulikhet? 2.Noen stiliserte fakta 3.Hvordan påvirker fordelingspolitikk individuelle valg? 4.Hvilket styringsnivå bør ha ansvaret for støtte til de fattigste? 5.Velferdskonkurranse

7 Måle ulikhet • Gini-koeffisienten(G): – Ofte benyttet for å si noe om økonomisk ulikhet. – Definisjon (tre individ): G = [(X 3 -X 2 )+(X 3 -X 1 )+(X 2 -X 1 )]/[X 1 +X 2 +X 3 ] X 3  X 2  X 1, 1  G  0 • Maksimal likhet (X 3 = X 2 = X 1 )  G=0 • Maksimal ulikhet (X 3 >0, X 2 = X 1 =0 )  G=1

8 Stiliserte fakta – ulikhet Kilde: WikipediaWikipedia

9 9 Gini 0,241 0,236 0,245 0,249 0,238 0,242 0,262 0,229 0,264 0,274 0, ,4 20,3 21,2 21,6 20,1 21,4 23,3 19,9 23,2 24,1 24, ,4 20,3 21,2 21,6 20,1 21,4 23,3 19,9 23,2 24,1 24,8 Stiliserte fakta – ulikhet i Norge ,8 4,0 3,9 4,1 3,9 4,1 3,7 2 5,9 6,0 5,9 6,1 6,0 5,9 6,2 5,8 3 7,1 7,0 7,1 6,9 7,3 6,9 6,8 4 8,0 8,1 8,0 7,8 8,1 7,8 7,7 7,6 5 9,0 8,8 8,6 9,0 8,6 8,5 8,4 6 9,8 9,7 9,6 9,4 9,8 9,4 9,3 9,2 7 10,7 10,6 10,5 10,4 10,2 10,7 10,3 10,2 10,0 8 11,9 11,7 11,6 11,5 11,2 11,7 11,3 11,2 11,1 9 13,4 13,3 13,1 13,2 13,1 12,8 13,3 12,9 12,7 Percentage share of total income by deciles Gini-coefficient Note: Equivalent disposable income, EU equivalent scale Kilde: Statistics Norway, Survey of income and wealth. Mogstad (2008). Gini 0,241 0,236 0,245 0,249 0,238 0,242 0,262 0,229 0,264 0,274 0,278

10 10 Stiliserte fakta – fattigdom i Norge Note: Poverty line defined as 50 percent of the median equivalent income, OECD equivalence scale Source: Statistics Norway, Survey of income and wealth. Mogstad (2008). Poverty rate Year Fattige: personer med under 50% av median inntekt.

11 Fattige i Norge? • Typisk: – Enslige voksne uten familie – Enslige mødre – Ikke-vestlige innvandrere – Langtidsledige – Langtids sosialklienter

12 Fordelingspolitikk • Hvordan påvirker fordelingspolitikk individuelle valg? • Disinsentiv-effekter, eksempel: – Arbeidsledighetstrygd  øker ledigheten, mindre innsats (moralsk hasard) – Sosialhjelp  kan skape ‘avhengighet’, mindre innsats (moralsk hasard).

13 Disinsentiveffekter: arbeidsmarkedet • Arbeidsbeslutning. • Max U(X, F) X inntekt F fritid • Budsjettbetingelse W*T = P*X + W*F P*X = W(F-T) X = W(F-T) (P=1) • Prisen på fritid er alternativkostnaden (w) |Helning|: w Fritid Inntekt Tidsrestriksjon T

14 Disinsentiveffekter: arbeidsmarkedet • Arbeidsbeslutning. • Max U(X, F) X inntekt F fritid • Budsjettbetingelse W*T = P*X + W*F P*X = W(F-T) X = W(F-T) (P=1) • Prisen på fritid er alternativkostnaden (w) Fritid Inntekt Tidsrestriksjon T FritidArbeid

15 Disinsentiveffekter: arbeidsmarkedet • Introduserer sosialhjelp, 4000kr per mnd. • Sosialhjelp reduseres krone-for-krone når inntekt er under 4000kr. • Som om skatt er 100% for inntekt under 4000kr. Fritid Inntekt Tidsrestriksjon T 4000kr

16 Disinsentiveffekter: arbeidsmarkedet • Eksempel 1 Fritid Inntekt Tidsrestriksjon T 4000kr

17 Disinsentiveffekter: arbeidsmarkedet • Eksempel 2 Fritid Inntekt Tidsrestriksjon T 4000kr

18 Disinsentiveffekter: arbeidsmarkedet • Eksempel 3 Fritid Inntekt Tidsrestriksjon T 4000kr

19 Disinsentiveffekter: arbeidsmarkedet • Konklusjon: sosialhjelp kan skyve grupper ut av arbeidsmarkedet. • Et annet problem er at sosialhjelp kan føre til ’welfare dependency’. – Hva skjer med individets indifferenskurver etter lang tid på sosialhjelp?

20 Hvilket styringsnivå bør ha ansvaret for omsorg for de aller fattigste? • Tradisjonelt – lokalt ansvar. Hvorfor? • Kjenner kostnadsstruktur, bedre mulighet til å rette overføringer til dem som virkelig trenger dem. • Norske kommuner har ansvar for sosialhjelp. • Sikrer minstenivå: mat, klær, bolig. • Skal være midlertidig støtte. Men:

21 Hvilket styringsnivå bør ha ansvaret for omsorg for de aller fattigste? • Kommunene benytter sin handlefrihet. – Sosialhjelpssatsene varierer fra ca 3000kr til 6000kr for en enslig klient per måned. – Kan ikke forklares som følge av ulik kostnadsstruktur etc. • Ingen økning i gjennomsnitt fra 1995 til 2004 (når man korrigerer for prisstigning)

22 Gitt lokalt ansvar: Finansiering? • To alternativ med statlig finansiering: 1.Øremerket tilskudd 2.Rammeoverføring • US: gikk fra 1 til 2 på 1990-tallet (AFDC  TANF) • Norge: 2

23 Gitt lokalt ansvar: Finansiering? Utgifter til sos.hjelp Andre utgifter

24 Gitt lokalt ansvar: Finansiering? • Rammeoverføring • (IE) Utgifter til sos.hjelp Andre utgifter

25 Gitt lokalt ansvar: Finansiering? • Øremerked tilskudd (‘matching grant’) • Prisen på sosialhjelp går ned. • (IE + SE) Utgifter til sos.hjelp Andre utgifter

26 Gitt lokalt ansvar: Finansiering? • Går fra øremerket tilskudd til rammeoverføring. • SE gjør at mindre av inntekt brukes på sos.hjelp. • Velferd øker. • Rammeoverføring er mer effisient, gir ikke vridninger. Utgifter til sos.hjelp Andre utgifter

27 Velferdskonkurranse • Konkurranse mellom bedrifter betraktes generelt som gunstig. Det er ikke nødvendigvis slik for konkurranse mellom myndigheter. • Kan virke disiplinerende på lokale myndigheter. – Exit: Husholdninger og bedrifter flytter fra kommuner som er ineffektive. – Voice: ’Benchmarking’ gir insentiver til effektivitet. Velgerne kan evaluere politikernes prestasjoner relativt til andre kommuner. • Men kan også gi et negativt press på omfanget av offentlig sektor generelt og spesielt vanskeliggjøre omfordeling av inntekt. – H. W. Sinn (1997): ”Since governments have stepped in where markets have failed, it can hardly be expected that a reintroduction of a market through the backdoor of systems competition will work. It is likely to bring about the same kind of market failure that justified government intervention in the first place.”1997

28 Velferdskonkurranse • Kommunene har insentiver til å opptre strategisk når de bestemmer nivået på sin sosialhjelp. – Ønsker å unngå å bli ’velferdsmagneter’. – Likevekt karakterisert med for lite omfordeling. – I sin mest ekstreme form ’race-to-the-bottom’.

29 Velferdskonkurranse: Empiri • Responderer sosialhjelpsklienter på endringer i sosialhjelpssatsene med å flytte? (Fiva, 2008)2008 • Utfordrende å etablere klare årsakssammenhenger: 1) Flyttemønster primært drevet av andre faktorer. 2) Kausaliteten går begge veier: satsene påvirker flyttemønster og flyttemønster påvirker satsene. • Løsning: 1) Sammenligne flyttemønster mellom to ellers like grupper 2) Utnytte reform som fant sted i • Sentrale myndigheter innførte sentrale retningslinjer. Dette gir eksogen variasjon i endringer i sosialhjelp. – “Formålet med retningslinjene er å bidra til en mer ensartet praksis ved utmåling av økonomisk stønad i kommunene og større likhet i utmålt stønad for like stønadstilfeller”. • Fungerer som et ’naturlig eksperiment’.

30 Velferdskonkurranse: Empiri • Analysen bekrefter velferdsmigrasjonshypotesen. • På linje med anekdotisk bevis: – “Vi har en del tilflytting av folk fra Trondheim som mener de kan få høyere stønad til livsopphold her. Dette merker vi særlig nå, etter at det ble gratis ferge mellom Rissa og Trondheim” (sosialleder i Rissa til kom.rapport, 30mars). – “Folk uten tilknytning til kommunen flyttet hit (Finnøy) fra Stavanger og dro med seg rus og andre problemer. Tilflytningen var bare på fem-seks personer. Men det var nok til å fordoble våre sosialhjelpsutgifter fra 2004 til 2005” (rådmann i Finnøy til kom.rapport, 30.mars.) • Kan bidra til å forklare hvorfor sosialhjelpssatsene i gjennomsnitt ikke har økt fra 1995 til • Normative implikasjoner for hvilket styringsnivå som bør ha ansvaret for sosialhjelp.

31 Pensum • JS kap 14,15: en del om amerikanske system som ikke er relevant. F.eks. – Kap14: ‘Should social security be reformed?’ – Kap14: ‘Reforming social security’ – Kap15: ‘A brief description of major US welf. Programs’ – Kap15: ‘Welfare reform: integration of programs’


Laste ned ppt "Omfordeling Jon Fiva 31. Oktober, 2008. Omfordeling • Offentlige inngrep i økonomien virker omfordelende. – Skatter og avgifter – Overføringer • Eks."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google