Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Side 1 Norsk nærings-, industri-, energi- og miljøpolitikk i lys av EU/EØS Nei til EU Juni 2009.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Side 1 Norsk nærings-, industri-, energi- og miljøpolitikk i lys av EU/EØS Nei til EU Juni 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 Side 1 Norsk nærings-, industri-, energi- og miljøpolitikk i lys av EU/EØS Nei til EU Juni 2009

2 Side 2 Tema 1.Dagens tilknytningsform, EØS 2.Nærings- og industripolitikk 3.Energi 4.Miljø 5.ESA 6.Påverknad med og utan EU-medlemskap

3 Side 3 Kva EØS er •Like reglar og konkurransevilkår for varer, arbeidskraft, kapital og tenester (dei fire fridomar)

4 Side 4 Kva EØS ikkje er •Utanriks- og tryggjingspolitikk •Internasjonale avtalar, herunder miljøavtalar •Tollunion og handelspolitikk med tredje land •Landbrukspolitikk •Fiskeripolitikk •Bistandssamarbeid •Justis- og asylpolitikk •Finans- og pengepolitikk, ØMU •Skatter og avgifter •EUs framtidige politikk

5 Side 5 Direktiv vedtekne i EU vs Noreg Ny lovgjeving vedteke i EU (blått) og EØS (svart) i åra Kjelde: EUR Lex og EFTAs årsrapporter.

6 Side 6 Tema 2 Nærings- og industripolitikk

7 Side 7 Kva vart sagt i ? Varig nedtur? “Ved et nei 28. november blir det en varig nedtur, som begynner 29. november. Fra den dagen vil investeringene bli mindre og mindre.» Dåverande NHO-direktør Karl Glad VG 14. november 1994

8 Side 8 Og den faktiske situasjonen.. Kraftig høykonjunktur "Norsk økonomi er inne i en kraftig høykonjunktur. Siden våren 2003 har den årlige veksten i fastlandsøkonomien vært over 4 1/2 pst. i gjennomsnitt. Veksten har vært bredt basert, med sterk oppgang i både vare- og tjenesteproduserende sektorer. Vi må helt tilbake til begynnelsen av 1970-årene for å finne en tilsvarende sterk vekstperiode." Nasjonalbudsjettet 2008 (St.meld. nr. 1 ( ), side 17).

9 Side 9 «Det finnes ikke økonomiske argumenter for at Norge skulle bli medlem i EU» Tidligere EU-ambassadør Gerhard Sabathil, Aftenposten 4. januar 2004

10 Side 10 Økonomi og sysselsetting EU-25Noreg Økonomisk vekst (%)2,28 %2,73 % Arbeidsløyse (februar 2009)8,2 %3,1 % Sysselsette, år (2008)66,3 %78 % Sysselsette, kvinner, år (2008)59,4 %75,4 % Sysselsette, år (2008)45,7 %69,2 %

11 Side 11 Sysselsette i ulike næringar

12 Side 12 Marknadstilgang •Frihandelsavtalen, 1973: –Toll- og kvotefri marknadstilgang for alle industrivarer •EØS-avtalen, 1. januar 1994: –Reduserte tollsatsar for visse fiskeslag •WTO-avtalen, 1. januar 1995: –Tak på tollsatsar –Tvisteløysingsmekanisme

13 Side 13 Tenestedirektivet •Tjenestemarkedet –70% av BNP i EU –utgjør bare 20 % av handel over landegrensene •EU-traktaten § 49 og EØS-avtalen artikkel 36: ”det skal ikke være noen restriksjoner på adgangen til å yte tjenester innen avtalepartenes territorium” •Innebære kraftig press på norske arbeidsplasser i tjenestesektoren

14 Side 14 Forbodet mot offentleg støtte •All offentleg støtte som kan påverka konkurransen er i utgangspunktet forbode (§ 59, 61-64)‏ •Omfattar tilskott, gunstige lån, skatte- og avgiftsfordelar, sal av eigendom, varer og tenester under marknadspris •Visse unnatak •ESA, årsskiftet 2008/09: 82 saker om statsstøtte til behandling

15 Side 15 Lovleg statsstøtte •ESA: State Aid Guidelines, 400 sider, om lovleg og ulovleg statsstøtte •Unnatak frå forbodet (§ )knyta til –Naturkatastrofer –Manglande øk. utvikling (i definerte område)‏ –Prosjekt som er viktige på europeisk nivå •Norsk statsstøtte, 12,6 mrd (2005)‏ –0,55% av BNP (mot 0,42% i EU)‏ –Mesteparten er regionalstøtte og vert gjeven gjennom skatte- og avgiftsfritak

16 Side 16 Industrikraft •«Handlingsrommet for politisk styrte avtaler eller til å gi statsstøtte, er svært begrenset p.g.a. EØS-avtalen» Enoksen, •Langsiktige kraftavtalar frå 50- og 60-talet går ut neste åra •Marknadspris kan bety nedlegging eller utflagging •Forhandlingar med ESA om industrikraft har så langt ikkje lukkast

17 Side 17 Leige av kraftverk? •Leigeavtale med Statkraft –Kraftstasjonane Tyssefaldene, Saudafaldene og Svelgen –Boliden (Odda), Tinfos Titan & Iron (Odda) og Elkem Bremanger •Leige av kraftverk ikkje like gunstig –På marknadsvilkår (på avtaletidspunktet)‏ –Klausul om tørrårssikring med løpande marknadspris (dersom >35 øre/kwh i 7 døger)‏ •Leige av kraftverk kan strida mot EFTA- domen om heimfall

18 Side 18 Industrikraft i Trøndelag •5 bedrifter med stortingsbestemte kraftkontraktar (smelteverk og papir)‏ •Kontraktane går ut seinast 2010 •Over 1000 arbeidsplassar i fire lokalsamfunn •Med marknadspris på kraft er utflagging ofte alternativet •Utflagging er dårleg miljøpolitikk – norske miljøkrav blant dei strengaste

19 Side 19 Ervervslov – litt historikk •Konsesjonslov fram til 1. januar 1994: –Diskriminerte mellom utanlandsk og nasjonalt eigarskap –Kunne påleggja sal framfor nedlegging •Ervervslov : –Meldeplikt når eigarskap passerte visse tersklar –Departementet kunne stilla vilkår for kjøp (men ingen oppkjøp vart stoppa)‏ –ESA stilte spørsmål •Konkurranselov, –Konkurransetilsynet: Kan ikkje hindra nedlegging

20 Side 20 Ny ervervslov •Regjeringa har varsla ny ervervslov •Hovudhensikt: –hindra nedlegging av lønsomme bedrifter ved å pålegga sal viss det finst nye eigarar som er villige til å ta over drifta •Lovkomité: Vil vurdera forslaget opp mot EØS-reglane om fri flyt av kapital og fri etableringsrett

21 Side 21 Jordbruket Inntektstap i norsk jordbruk ved EU- medlemskap: Kjelde: Norges Bondelag

22 Side 22 Vil WTO letta tilpassinga til EU? •Sidan 1994 har avstanden til EU blitt større (LMD-rapport)‏ •Eventuell ny WTO-avtale vil føra til kutt i støtte og tollvern i både EU og Noreg. •Den relative skilnaden mellom Noreg og EU blir derfor omtrent uendra

23 Side 23 Næringsmiddelindustri •Næringsmiddel- og drikkevareindustrien tilsette (2006)‏ •Landbruksbaserte delen av næringsmiddelindustrien underkant av arbeidsplassar •Redusert nasjonal råvareproduksjon fører til tilsvarande reduksjon i næringsmiddelindustrien

24 Side 24 Norsk fiskeeksport •Noreg er verdas 3. største eksportør av sjømat •Auka med 18 % i dei 6 fyrste månadene i 2006, samanlikna med fjoråret •67% av eksporten går til EU •Over 75 prosent av norsk fisk og fiskevarer til EU blir importert til berre 2 prosent eller lågare toll. •EU ein av verdas største sjømatimportørar. • –Nettoimporten opp 44 % –Produksjon ned 20 % •Framover: Ikkje marknadstilgang, men ressurstilgang som er viktig. Norge som sit med dei gode korta.

25 Side 25 Felles EU-hav •Felles EU-hav mil •”Equal access” grunnlaget for fiskeripolitikken sidan 1970 •Prinsippet om ”historiske rettar” og ”relativ stabilitet” midlertidig ordning (EUs grønbok om den framtidige felles fiskeripolitikk, mars 01)‏ •Prinsippet om relativ stabilitet kan opphevast med kvalifisert fleirtal

26 Side 26 Kvotehopping •På kort sikt den største trusselen ved EU- medlemskap •Betyr oppkjøp av kvoter gjennom kjøp av fiskebåtar med kvote •Fleire EU-dommar mot Storbritannia •Alt tidleg på 90-talet var kvar 6. britiske fiskebåt på utanlandske hender

27 Side 27 Ulike forvaltningsregime •Utkasting av fisk under minstemål –Påbod i EU –Forbod i Noreg, Island, Færøyane, Grønland, Canada og Russland •Noreg: periodisering og stenging av fiskefelt •EU: talet på fiskedøger •Stor overkapasitet i EUs fiskeflåte •Manglande kontroll: Tjuvfiske på torsk i Nordsjøen og Skagerak berekna til 30-50% av totalkvota

28 Side 28 Internasjonale forhandlingar •§12 i grunnlova: Unionen har einerett til å inngå internasjonale avtalar (WTO, havrettsspørsmål, FN, etc)‏ •EU vil representera Noreg i norsk-russisk fiskerikommisjon, NAFO, NEAFC

29 Side 29 Nasjonalstaten ”En ny EU-søknad kan ikke komme før EU har funnet en ny tilnærming til ressursspørmål. Dette dreier seg om viktige spørsmål for et land som bygger mye av sin næringsvirksomhet og bosetting på naturressursene, men det er også avgjørende for vår felles sårbare klode” ”Det er nettopp når det gjelder landbruket og fiskeriene jeg mener nei- siden hadde mye rett” ”Jeg har sett fra innsiden hvordan EU presser på for å komme inn på nye fiskebanker.” ”Den nasjonalstaten som blir mest påvirket, er best egnet til å regulere bruken av naturen på vegne av alle.” ”Jeg er altså blitt overbevist om at ansvaret for ressursene ikke kan overlates til folk som har dem på lang avstand.” Torbjørn Jagland, ”Vår sårbare verden”, januar 2002

30 Side 30 Utanfor EU kan vi styra pengepolitikken •Noreg: –Valutaforskrift fastlagt av Stortinget –Grunnlova fastslår at Stortinget skal driva oppsyn med sentralbanken –Stortinget vedtek rammene for statsbudsjettet –Rente ut i frå norske forhold •EU: –”Valutaforskrifta” traktatfesta –Forbode å styre sentralbanken –EU set krav til m.a. budsjettunderskot –Felles rente ut i frå ”EU-forhold” Et ja til euro (og EU) vil avskaffe norsk penge-politikk og bety en nedlegging av Norges Bank. Det er å gå vel langt. ” Steinar Strøm, professor ved Økonomisk Institutt UiO, Dagsvisen, 8. november 2002

31 Side 31 Best i økonomisk politikk? •Noreg kom best ut i ei spørjeundersøking blant alle nolevande nobelprisvinnarar i økonomi (Wall Street Journal). •VG ( ) skriv at nobelprisvinnarane roser norsk økonomi ”opp i skyene” •Scorer særleg på utjamning mellom samfunnslag og velferd

32 Side 32 Tema 3 Energipolitikk

33 Side 33 Litt ressursgeografi •Noreg er største havmakta i Europa –2 millionar km2 hav, mest like stort som Middelhavet •Nest-størst samla areal (land og hav) i Europa •Noreg er ressursrikt: –Verdas nest største eksportør av gass (30% av EUs import kjem frå N)‏ –Verdas 3. største eksportør av olje (over 20% av EUs import kjem frå N)‏ –Verdas 3. største skipsfartnasjon

34 Side 34 Hva er hjemfall? •Etter reglene om hjemfall overtas alle kraftverk i privat eie vederlagsfritt av staten etter 60 år. Disse reglene gjelder ikke kommunale/fylkeskommunale kraftverk. •Selger kommunen, fylkeskommunen eller staten til private eller utenlandske eiere mer enn en tredjedel av kraftverket, begynner hjemfallstiden å løpe og staten kan kreve hjemfall etter 60 år, regnet fra opprinnelig konsesjonstidspunkt. •Nitti prosent av kraftverkene her i landet er offentlig eid, og hjemfallsordningen utgjør i dag en sterk barriere mot salg av offentlige kraftverk.

35 Side 35 Hva er konflikten? •Brundtland-regjeringen slo fast at hjemfallsretten ikke var i strid med EUs regelverk. •Likevel meldte ESA i 2002 at de mener den norske hjemfallsretten er i strid med EØS-avtalen.

36 Side 36 ESAs syn •Bjørn T. Grydeland, tidligere norsk EU- ambassadør i Brussel og president for ESA, sier til Bergens Tidende 26. april 2006: –”Vi mener ordningen bryter med EØS-avtalen på to punkt: Både når det gjelder retten til fri bevegelse av kapital og retten til fri etablering.” –”Vi har ikke noe imot hjemfallsinstituttet som sådan. Men det må være en likebehandling mellom private og offentlige aktører.”

37 Side 37 Hva er problemet? •Innføring av hjemfall for offentlige kraftverk vil føre til et press på kommuner og fylkeskommuner for å selge kraftverkene så fort som mulig fordi verdien vil synke for hvert år (ettersom hjemfallstidspunktet nærmer seg). •Det vil åpne for at utenlandske eiere kan overta store deler av den norske vannkraften. Det finnes i dag ingen innenlandske kjøpere som har nok kapital til å kjøpe opp en større andel av de offentlige eide kraftverkene.

38 Side 38 Betydningen av norsk vannkraft •Samlet inntekt for norske kraftprodusenter –2003: 70 milliarder kroner –2004: nærmere 40 milliarder kroner •90 prosent av kraftverkene i Norge eies av kommuner, fylkeskommuner og staten. Det betyr at alle i Norge får sin andel av denne formidable verdiskapninga. •Blir norske kraftverk kjøpt opp av utenlandske eiere forsvinner mye av denne verdiskapninga til utlandet, både for oss og for framtidige generasjoner

39 Side 39 EFTA-dommen •Domstolen ga 26. juni 2007 ESA medhold i at hjemfallsordningen var i strid med EØS- regelverket •Domstolen pekte på manglende konsistens i praktiseringen av hjemfallsordningen. •Men domstolen anerkjente offentlig eierskap for å ivareta miljø- og forsyningsinteresser

40 Side 40 Regjeringas «anordning» •«Konsolideringsmodell», 10. august 2007, enkelte endringer i Industikonsesjonsloven av 1917: –Ingen nye konsesjoner til private (enten det gjelder eiendomsrett, bruksrett eller langsiktig disposisjonsrett)‏ –Privat eierskap maks 1/3 av et kraftverk •ESA (Nationen, 14. august)‏ –Markedspris ved hjemfall av private kraftverk –Eller kommunene må betale staten for fordelen ved å slippe hjemfall

41 Side 41 Oljedirektivet •Godkjent av Stortinget 12. juni 1995 •Konsesjonar i olje- og gassutvinning –«må tildeles på grunnlag av objektive og offentliggjorte kriterier» •«...endret Statoils situasjon dramatisk.» (Dagens Næringsliv, )‏ •Før direktivet: –Statoil minst 50% deltaking på alle felt –OED bestemte operatøransvar –Krav om bruk av norsk arbeidskraft, norsk FOU

42 Side 42 Gassmarknadsdirektivet •Vedteke i EU, aug 1998, norsk lov okt 2001 •Røyrsystemet tilgjengeleg for alle, gasskjøparane står fritt •Etter hardt press frå EU vart Gassforhandlingsutvalet lagt ned •Årleg tap på 9 mrd kroner (DN, )‏

43 Side 43 Tema 4 Miljøpolitikk

44 Side 44 Klima •FNs klimapanel: menneskelig aktivitet påvirker klimaet •Den britiske Stern-rapporten har påvist at det ikke lønner seg å utsette tiltak. •EU/Norge: mål å unngå en større global temperaturøkning enn 2 grader celsius (i forhold til nivået før industrialiseringen). •Da må verdens rike land redusere sine utslipp med gjennomsnittlig 30 prosent innen 2020 og 80 prosent innen 2050.

45 Side 45 Målsettingar

46 Side 46 Kvotesystemet •Forslag til norsk kvotesystem –Basert på prinsippet om at forureinar betalar •Andel gratiskvoter –EU: Over 90% –Noreg: 30% (inkludert petroleum)‏ •Tildeling av utslepp –EU: På basis av prognosar –Noreg: På basis av historiske data (mindre sårbart for manipulasjon)‏ •Norsk målsetting å kopla seg til EU sitt kvotehandelssystem

47 Side 47 Forordningen Reach •en av de mest omfattende og omstridte miljøreformene i EUs historie •dekker hele kjemikalieområdet og erstatter om lag 40 eksisterende reguleringer •gjelder nye så vel som eksisterende stoffer, og både merking og bruk av kjemikalier •vedtatt av EU i desember 06, trådte i kraft 1. juni •omfattes av EØS-avtalen •høringsrunden om den norske gjennomføringen avsluttet i august

48 Side Fritak for stoffmengd < 1 tonn •Produsentar og importørar får ansvaret for å registrera sine stoff hos Kjemikaliebyrået, (The Chemical Agency), Helsinki •Men registreringskravet gjeld ikkje nye stoff (produsert eller importert) under 1 tonn/år •For stoff som krev godkjenning (dei mest skadelege) gjeld ikkje dette unnataket •Dagens norske krav til registrering og testing gjeld ned til 10 kg

49 Side Dårleg substitusjonsordning •Krav om å substitusjon av dei farlegaste stoffa (kreftframkallande, arvestoff- eller reproduksjonsskadelege og hormonforstyrrande) der det finst tryggare alternativ •Reach har påbod om subsitusjon berre for dei farlegaste stoffa. •Dersom produsent/importør kan dokumentara nytteverdi > risiko blir stoffet godkjent

50 Side Dårleg produsentansvar •Produsent/importør er pålagt å dokumentera innhald og verknader av stoffa •Reach manglar eit meir grunnleggjande produsentansvar (duty of care-prinsippet)‏

51 Side Manglande innsyn •Open database på internett •Men berre delar av registrert informasjon vert gjort offentleg tilgjengeleg av omsyn til produsent/importør •Ser ut til å vera i strid med Århuskonvensjonen om rett til miljøinformasjon

52 Side Nasjonale forbod? •Det norske kadmium-vedtaket vil bestå •SFT har forslått forbod mot 18 miljøgifter i forbrukarvarer (t.d. bromerte flammehemmarar)‏ •SFT: «EUs kosmetikkdirektiv vanskeliggjør nasjonal regulering av stoffer som er eksplisitt tillatt til bruk i kosmetikk.»

53 Side 53 Miljødiplomati •Sidan 1972 er meir enn 90 multilaterale miljøavtalar forhandla fram i FN sin regi (UNEP)‏ •Det er totalt 154 miljøavtalar •FN er rammeverket om internasjonalt miljøvern

54 Side 54 Bra for miljøet at Noreg sa nei •”Takket være Norges nei til EU er det innført totalforbud mot all eksport av giftig avfall fra rike til fattige land. •De tre nordiske EU-landene ble under forhandlingene om Basel-konvensjonen tvunget til å trekke sine forslag tilbake og bare fordi Norge står utenfor EU og kunne opprettholde et liknende forslag, kunne det behandles. •Jeg har varmt støttet norsk EU-medlemskap. •Men det var i hvert fall godt for miljøet at Norge ikke ble EU-medlem.” Danmarks tidligare miljøvernminister Lone Dybkjær, Dagbladet

55 Side 55 ”Norges stahet gjorde utslaget (..)‏ Da saken kom på dagsorden var det først bare Norge som gikk mot WTO-paragrafen. Seinere fulgte Sveits, Canada og Ungarn etter. På motsatt side satt USA, Australia, EU og u-landsgruppa G77”. Dagbladet •Eit av dei viktigaste krava til Noreg var å unngå at reglar frå WTO skulle overordnast internasjonale miljøreglar

56 Side 56 •”Jeg skulle ønske det var flere land som Norge. •Dere har sammen med Sveits ført en ekstremt effektiv geriljaoperasjon her i Johannesburg.” B ritiske Mark Malloch Brown Sjefen for UNDP FNs Utviklingsprogram VG,

57 Side 57 ”I flere situasjoner har Norge hatt mulighet til å ta initiativer som ikke uten videre kan tas av EU-land, da disse kan være avhengige av omforente posisjoner innenfor gruppen. Et eksempel er politikkutforming i det kontroversielle skjærings- punktet mellom bio-mangfold og bio-patentering.” Regjeringen Stoltenberg si Europamelding Biosafety-protokollen

58 Side 58 •”Biosafety-forhandlingene var tidkrevende og preget av interesse-motsetninger mellom de såkalte Miami-landene … som ønsket minst mulig restriksjoner på sin eksport, og utviklingslandene som i stor grad ønsket å kunne kontrollere all import. •EU var i en mellomstilling, mens Norge lå nærmere utviklingslandenes posisjoner.” Fra St.prp. nr. 34 ( )‏ Utenriksdepartementet 8. desember 2000 Biosafety-forhandlingane

59 Side 59 Forhandlingane om Biosafety-protokollen ” Miamigruppa” (USA, Argentina, Australia, Canada, Chile, Uruguay)‏ ”Kompromissgruppa” Noreg, Sveits, Japan, Sør Korea, Mexico, New Zealand, Singapore G-77/Kina EU konflikt løysing

60 Side 60 FN: Norge tør der EU tier •”Norge gjorde det EU-landene ikke fikk lov til her på forhandlingene i FN-konvensjonen om biologisk mangfold. •Et norsk forslag bragte kampen mot genrøveri videre. •Flere EU-land henvender seg diskret til de norske delegatene under forhandlingene med bønn om at Norge må komme med forslag de selv ikke får lov til å fremme. •EUs medlemsstater er underlagt EU-kommisjonen som bestemmer hva EU og EU-landene skal mene. •Norge har jo tidligere fremmet liknende forslag i WTO- forhandlingene ompatentrettigheter (TRIPS), som eneste land.” Jan Borring, norsk forhandlar og spesialrådgjevar i Miljøverndepartementet Nationen

61 Side 61 Noreg talar der EU-land må tia •”Det er riktig at representanter i delegasjonene for EU-land hele tiden har hatt kontakt med den norske delegasjonen. •Noen av disse delegatene sa helt åpent at de var interessert i at vi fremmet forslag de ikke kunne fremme selv. •Dette reflekterer jo uenigheten i EU og muligheten et land som Norge har til å fremme selvstendige holdninger.” Peter Johan Schei, norsk forhandlingsleiar FN-konvensjonen for biologisk mangfald I dag direktør ved Fridtjof Nansens Institutt Nationen,

62 Side 62 Den godt bevarte hemmeligheten… UNECE

63 Side 63 Miljøavtalane i Europa •Ikkje EU, men UNECE (FNs økonomiske kommisjon for Europa) som er rammeverket for regionale miljøavtaler •14 bindande internasjonale avtalar mellom 55 medlemsland (fem konvensjonar og ni protokollar) er utvikla i UNECE •Dei fem internasjonale miljøkonvensjonane omhandlar –luftforureining (Geneve-konvensjonen)‏ –Konsekvensanalysar (Espoo-konvensjonen)‏ –Industriulukker (Helsinki-konvensjonen)‏ –grenseoverskridande vassforekomstar (Helsinki-konvensjonen)‏ –informasjon og folkeleg deltaking (Aarhus-konvensjonen)‏

64 Side 64 Tema 5 ESA

65 Side 65 ESA sitt mandat •ESA – EFTA Surveillance Authority –passer på hvordan regelverket gjennomføres og praktiseres i EFTA-landene. –kan, på eget initiativ eller etter klager, pålegge landene å endre sitt regelverk og/eller praksis. Ulovlig offentlig støtte vil som regel bli krevd tilbakebetalt. –Hvis et land ikke retter seg etter ESAs krav, kan saken reises for EFTA-domstolen for bindende avgjørelse

66 Side 66 Saker til behandling i ESA •Pr. 1. januar 2009 hadde ESA 511 saker til behandling – ca. halvparten gjaldt Norge •Nye saker (indre marked) åpnet av ESA per år : Klagesaker Saker åpnet på eget initativ TOTALT Kjelde: ESAs årsrapportar.

67 Side 67 ESA strekker EØS-avtalen •Hjemfall: –Brundtlandregjeringen: «Statens rett til hjemfall berøres heller ikke av EØS-avtalen» (St.prp. nr. 100 ( ) s. 167). –ESA: i strid med EØS-reglene om etablering og investering. Søksmål. •Skatte- og avgiftsspørsmål –Brundtlandregjeringen: «EØS-avtalen omfatter… ikke skatte- og avgiftsspørsmål i sin alminnelighet» (s. 376)‏ –ESA: Gradert arbeidsgiveravgift og avgifter på engangsemballasje

68 Side 68 Finansiering av ESA •ESAs budsjett 108 millioner kr (2009) •56 ansatte •Norge finansierer 89 % av budsjettet til ESA og EFTA-domstolen –Når ESA taper spilleautomatsaken og pålegges saksomkostningene betales disse i hovedsak av Norge... •Ingen bindinger i forhold til størrelsen på ESAs budsjett –Norge finansierer nesten 90 % av kostnadene til en institusjon som har som hovedoppgave å forhindre at Norge fører en selvstendig politikk på områder som berøres av EUs fire ”friheter”.

69 Side 69 Tema 6 Påverknad med og utan EU-medlemskap

70 Side 70 Sagt om Noreg ”Norsk politikk er bare småprat.” Thorbjørn Jagland Dagbladet ”Norge oppleves som en rik, ekkel kuriositet når vi reiser rundt i Europa. Et land som har valgt ikke å bli EU-medlem fordi vi ikke vil dele med noen andre.” Erna Solberg Aftenposten ” Norge er et skyggeland uten innflytelse.” Daværende Europabevegelsens leder Gro Balas Europamagasinet nr. 3/98 ”Vår nasjon er kjent som en innadvendt, splittet og til dels handlingslammet einstøing i viktige spørsmål som angår vårt forhold til landene i vår egen verdensdel.” Utenriksjournalist Per Nordrum Aftenposten

71 Side 71 Også sagt om Noreg ”Norge er verdens 9. mest innflytelsesrike nasjon.” Det amerikanske tidsskriftet Newsweek, des. 03 ”Norge er en viktigere internasjonal aktør enn vårt folketall skulle tilsi.” NORAD-direktør Tove Strand, Dagbladet ”Norge har under en promille av verdens befolkning, men har en aktivitet og innflytelse langt over dette.” FNs visegeneralsekretær Jan Egeland, Dagbladet ”Internasjonalt kan man skille mellom to typer makt; myk makt og hard makt. Jeg tror på Norge som en myk stormakt.” FNs visegeneralsekretær Terje Rød-Larsen, Dagsavisen

72 Side 72 Inn for å påverka ? •I 1994 ville Noreg fått 3 % av stemmene i Rådet •I 2004 ville Noreg fått 2 % av stemmene i Rådet •I 2009 ville Noreg fått 1 % av stemmene i Rådet Det er talet på innbyggjarar som avgjer påverknaden i EU Inn i EU? Eller ut i verden?

73 Side 73 WTO som internasjonal arena •149 medlemsland, forpliktande regelverk •Noreg ved forhandlingsbordet, Sverige på gangen •Noreg og EU ulike interesser •Noreg hadde formannsstolen i Hovudrådet i 2000 og har på ny denne viktige rolla i 2006

74 Side 74 Døme: WTO-forhandlingane Why do you want to be part of the backbenchers? (Jim Murphy)‏ Som medlem av EU ville Noreg bli totalt irrelevant (Tim Groser)‏ Stå utanfor EU og ta vare på G10!” (Georges Waszkiel)‏ I don’t even know who they are (Jim Murphy)‏


Laste ned ppt "Side 1 Norsk nærings-, industri-, energi- og miljøpolitikk i lys av EU/EØS Nei til EU Juni 2009."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google