Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

KOSTRA – VAR kort innføring i KOSTRA datainnsamling/rapportering

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "KOSTRA – VAR kort innføring i KOSTRA datainnsamling/rapportering"— Utskrift av presentasjonen:

1 KOSTRA – VAR kort innføring i KOSTRA datainnsamling/rapportering
Molde, KOSTRA – VAR kort innføring i KOSTRA datainnsamling/rapportering valg av nøkkeltall, grunnlagsdata Jørn Kristian Undelstvedt, SSB – seksjon for miljøstatistikk

2 KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering)
Felles kanal for tvungen og årlig rapportering av tjenesteytelser og regnskap i kommuner og fylkeskommuner til staten Ca. 30 forskjellige skjemaer for kommuner Ca. 7 skjemaer for fylkeskommuner

3 forts: KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering)
Et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet Skal gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt Gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås Data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil.

4 Bakgrunn for nøkkeltall på VAR
5 XML - skjema (pdf-format tilgjengelig) fra SSB KOSTRA-VAR-gruppa helt eller delvis ansvarlig for innhold i skjemaene Vannverksregisteret (Vreg) fra Folkehelseinstituttet KOSTRA-VAR-gruppa spiller inn forslag til innhold i skjemaet KOSTRA-VAR-gruppa 2004: Jørn Kristian Undelstvedt, SSB Eva Vinju, SSB Tone Smith, SSB Svein Homstvedt, SSB Harald Gaarde, Statens forurensningstilsyn (SFT) Olav Skogesal, SFT Carl Fr. Nordheim, Folkehelseinstituttet (FHI) Liliane Myrstad, FHI Ole Lien, Norsk Vann- og Avløpsverkforening (NORVAR) (repr. fra KS) John Østby, Rakkestad kommune (repr. fra KS) Eli Grimsby, Oslo Kommune

5 forts: Bakgrunn for nøkkeltall på VAR
SSB-skjemaene: 21 Husholdningsavfall 21A Ledningsnett, tilknytning og antall små avløpsanlegg 21B Avløpsanlegg med tillatt belastning større enn eller lik 50 PE 22 Kommunale gebyrer knyttet til bolig 23 Kostnadsdekning i vann-, avløp- og avfallssektoren Rapport fra KOSTRA-VAR-gruppene: ”KOSTRA: arbeidsgrupperapporter 2003” – i serien notater (http://www.ssb.no/emner/00/00/20/notat_200352/notat_ pdf) Samordningsrådet for KOSTRA avgjør hvilke nøkkeltall som skal publiseres

6 forts: Bakgrunn for nøkkeltall på VAR
Eksempel på utregning av et nøkkeltall: Her brukes tall fra skjema 21A, fra skjema 21B og fra befolkningsstatistikken

7 Nøkkeltall – KOSTRA nivå 2 – for 2003
Utdypende tjenesteindikatorer Antall kommunale vannverk Forsyningssikkerhet, vann (prosent) Tilknytningstetthet på distribusjonsnettet (vann) (innb/km) Andel av de kommunale vannverkene som har sikkerhets- og beredskapsplan (prosent) Andel av innb. tilkn. komm. vannverk som er forsynt av grunnvann eller desinfisert overflatevann som hovedkilde (prosent) Beregnet vannlekkasje per meter ledning per år (m3/m/år) Andel av innbyggere forsynt fra vannverk med tilfredsstillende hygienisk kvalitet på vannet (E.coli) Andel av innbyggere forsynt fra vannverk med tilfredsstillende kvalitet med hensyn til farge på vannet Andel av innbyggere forsynt fra vannverk med tilfredsstillende kvalitet med hensyn til pH på vannet Andel av ledningsnettet som er fornyet siste år (vann) (prosent) Total vannleveranse (spesifikk totalleveranse) per tilkn. innbygger (m3/tilkn.innb/år) Andel av total vannleveranse som går til husholdningsforbruk (prosent) Andel av total vannleveranse som går til industri og næringsvirksomhet (prosent) Andel av total vannleveranse som går til annet forbruk (jordbruksvanning mv.) (prosent) Andel av total vannleveranse som går tapt pga. lekkasje (prosent) Gjennomsnittlig husholdningsforbruk per tilknyttet innbygger (l/pers/døgn) Vann (funksjonene 340 og 345) Finansiell dekningsgrad - vann (prosent) Brutto investeringsutgifter i vannsektoren per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) Dekningsgrad Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal vannforsyning (prosent) Andel av husholdningsabonnentene som har installert vannmåler (prosent) Produktivitet/enhetskostnad Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning (kr/tilkn.innb) Gebyrgrunnlag per m3 (vannleveranse) (kr/m3) Andel kapitalkostnader (prosent) av gebyrgrunnlaget Driftskostnader per tilknyttet innbygger (kr/tilkn.innb) Driftskostnader per m3 solgt (kr/m3) -andel lønn -andel kjøp til kommunal egenproduksjon -andel indirekte kostnader -andel kjøp som erstatter egenproduksjon -andel andre inntekter Årsgebyr for vannforsyning (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) Tilknytningsgebyr - lav sats (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) Tilknytningsgebyr - høy sats (gjelder rapporteringsåret+1) (kr)

8 Nøkkeltall – KOSTRA nivå 2 – for 2003
Utdypende tjenesteindikatorer Antall kommunale avløpsanlegg Tilknytningstetthet på distribusjonsnettet (avløp) (innb/km) Andel belastning på renseanlegg med oppfylte konsesjonskrav (prosent) Andel belastning på anlegg med kjemisk rensing (prosent) Andel belastning på anlegg med biologisk-kjemisk rensing (prosent) Andel belastning på anlegg med mekanisk, biologisk, naturbasert og annet renseprinsipp (prosent) Andel innbyggere tilknyttet anlegg med kjemisk rensing (prosent) Andel innbyggere tilknyttet anlegg med biologisk-kjemisk rensing (prosent) Andel innbyggere tilknyttet anlegg med mekanisk, biologisk, naturbasert el. annet renseprinsipp (prosent) Andel av ledningsnettet som er fornyet siste år (avløp) (prosent) Antall kjelleroversvømmelser pga stopp på ledningsnettet Andel disponert slam som tilfredsstiller krav til bruk som jordforbedringsmiddel (prosent) Andel slam brukt som jordforbedringsmiddel (prosent) Andel slam disponert til andre formål enn jordforbedring (prosent) Andel slam deponert (prosent) Avløp (funksjonene 350, 353 og 354) Finansiell dekningsgrad - avløp (prosent) Brutto investeringsutgifter per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb) Dekningsgrad Andel av befolkningen som er tilknyttet kommunal avløpstjeneste (prosent) Andel av husholdningsabonnentene på avløp som har innstallert vannmåler (prosent) Produktivitet/enhetskostnad Gebyrinntekter per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb) Gebyrgrunnlag per innbygger tilknyttet kommunal avløpstjeneste (kr/tilkn.innb) Gebyrgrunnlag per belastningsenhet (kr/kg tot-P) Andel kapitalkostnader (prosent) av gebyrgrunnlaget Driftsutgifter per innb. tilknyttet kommunal avløpstjeneste Driftsutgfiter per m3 solgt (kr/m3) - andel lønn - andel kjøp til egenproduksjon - andel indirekte kostnader - andel kjøp som erstatter egenproduksjon - andel andre inntekter Årsgebyr for avløpstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) Tilknytningsgebyr - lav sats (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) Tilknytningsgebyr - høy sats (gjelder rapporteringsåret+1) (kr) Brutto driftutgifter for septiktømming per tilknyttet innbygger

9 Nøkkeltall – KOSTRA nivå 2 – for 2003
Utdypende tjenesteindikatorer Antall gebyrsatser som tilbys husholdningene Antall husholdninger med organisert hjemmekompostering Antall avfallsfraksjoner det er etablert hentesystem for Antall avfallsfraksjoner det er etablert bringesystem/returpunkt for Antall avfallsfraksjoner som kan leveres mot gebyr ved sentralt avfallsmottak Antall avfallsfraksjoner som kan leveres gratis ved sentralt avfallsmottak Kilo husholdningsavfall per innbygger Kilo husholdningsavfall per innbygger (ikke juster for hytter) Kilo utsortert husholdningsavfall per innbygger Kilo utsortert husholdningsavfall per innbygger (ikke justert for hytter) Andel husholdningsavfall utsortert for gjenvinning (prosent) Avfall (funksjonene 355 og 357) Finansiell dekningsgrad - avfall (prosent) Brutto investeringsutgifter i avfallssektoren per innbygger (kr/innb) Brutto investeringsutgifter i avfallssektoren per årsinnbygger (kr/årsinnb) Produktivitet/enhetskostnad Gebyrinntekter per innbygger (kr/innb) Gebyrinntekter per årsinnbygger (kr/årsinnb) Gebyrgrunnlag per årsinnbygger for kommunal avfallshåndtering (kr/årsinnb) Gebyrgrunnlag per tonn innsamlet avfall Andel kapitalkostnader (prosent) av gebyrgrunnlaget Driftskostnader per årsinnbygger avfall - andel lønn avfall - andel kjøp som inngår i egenproduksjon avfall - andel indirekte kostnader avfall - andel kjøp som erstatter kommunal egenproduksjon avfall - andel andre inntekter Årsgebyr for avfallstjenesten (gjelder rapporteringsåret+1) (kr)

10 Utvalgte nøkkeltall M&R – utdypende tjenesteindikatorer 2003, per 15

11 Problemer med rapportering av gebyrer og økonomidata
Skjema 22: Fyller ikke ut andel husholdningsabonnenter med vannmåler Fyller ikke ut fast-delen ved to-delt gebyrordning Skjema 23: Manglende utfylling Rapporterer i kroner, framfor i 1000 kroner Regnskapet: Ikke tatt i bruk art 640 (kommunale gebyrer) Feil i konverteringsprogrammene Skjema 22: Andel husholdningsabonnenter: Dette tallet publiseres ikke, men benyttes til å avgjøre om hvilken gebyrtype som skal inngå i gjennomsnittsgebyret for kommunen: stipulert årsgebyr eller årsgebyr beregnet ut fra gebyrsats for m3 (*150m3 for å få årsgebyret). Fast-delen ved todelt gebyrordning: For å beregne hva årsgebyret blir for en husholdning som betaler etter forbruk, er det viktig at ev. fastleddspris rapporteres. Noen kommuner setter denne under feltet for stipulert årsgebyr, men det er altså et eget felt i skjemaet. Skjema 23: Manglende utfylling er et problem. Ofte lar kommunene det stå åpent, når de mener at det skal stå 0 (null). Men de må heller fylle inn 0 hvis det er det som er riktig. Det blir ikke beregnet selvkosttall, dersom et ledd i beregningen mangler. En del kommuner mener at de ikke har indirekte kostnader. Dette er lite sannsynlig. Oftest har de bare ikke tatt seg tid til å beregne disse. Men kommunene er forpliktet til å kunne å framlegge et selvkostregnskap, og da skal indirekte kostnader inngå. Det finnes noen unntak, der kommunene har kostnadsført de indirekte kostnadene direkte på tjenesteområdet (vann, avløp etc), og selv om dette er feil regnskapsføring (se også neste foil), blir det riktig å sette 0 i skjema 23, når man først har gjort det sånn, ellers blir det dobbeltføring av disse kostnadene. Regnskapet: Det ble for 3 år siden opprettet en egen art 640 for å skille gebyrinntekter fra andre inntekter. Det er fortsatt en del kommuner som ikke har tatt i bruk denne arten. Noen kommuner fører fortsatt kommunale gebyrer sammen med (evt) andre inntekter på art 650 som før. Imidlertid er det også en del kommuner som har endret den interne kontoplanen, og tatt i bruk art 640 intern, men som ikke har oppdatert konverteringsprogrammet, slik at disse tallene blir rapportert på art 630 når de kommer til SSB.

12 Utvalgte nøkkeltall M&R – økonomi, 2003, per 15.03.04
Feil i regnskapet Stordal: gebyrene er ført på art 650 Averøy: gebyrene ført på art 630 (i regnskapet sendt til SSB) Tingvoll: gebyrene er ført på art 650 Feil i skjema 23 Smøla: ser ut til å ha rapportert i hele kroner, framfor i 1000 kroner i skjema 23. Kostnadene blir da enorme, og gebyrinntektene fra regnskapet minimale i forhold til kostnadene (gebyrgrunnlaget) Annet: Nesset: har rapportert vann- og avløpsgebyr, men ikke avfallsgebyr. Flere kommuner mangler regnskapstall og/eller rapportering til skjema 22/23.

13 Hjelpetabell til utfylling av skjema 23
Funksjon 340 Funksjon 345 Sum funksjon 340/345 Direkte kostnader 010:489 - Inntekt av fordelte utgifter 690 - Inntekt av internsalg 790 - Refundert sykelønn 710 + Indirekte kostnader (fra funksjon 120/130) hentes fra skjema 23 - Fradrag for andre inntekter 600: : : : :890 = Driftskostnader a + Avskrivninger + Kalkulatoriske renter =Kapitalkostnader b = Gebyrgrunnlaget (= a+b) A - Gebyrinntekter . 640 B +Avsetning til fond 550 - Bruk av fond 950 = 0 (kontrollsum) C Mange kommuner har problemer med å forstå hvordan beregningen av gebyrgrunnlaget (selvkost – dvs. den summen som danner grunnlag for gebyrene) framkommer. Det finnes informasjon om dette både i i-knappene på weben, samt i veiledningen til utfylling av skjema 23. Tabellen i denne foilen er hentet fra veiledingen for utfylling av skjema 23, del 1 – Vann. Den viser bl.a. hvordan regnskapstall og tall fra skjema 23 kombineres til beregning av kommunens -driftskostnader -kapitalkostnader -gebyrgrunnlag -gebyrinntekter Finansiell dekningsgrad er forholdet mellom gebyrinntekter og gebyrgrunnlag (=B/A) Den finansielle dekningsgraden skal vise forholdet mellom inntekter og utgifter i selve rapporteringsåret. Avsetninger/bruk av fond holdes derfor utenfor dette regnstykket, men vises i tabellen fordi det skal inngå i selve selvkostregnskapet. F.o.m rapporteringsåret 2003 hentes avskrivninger via skjema 23. Dette skyldes at man i regnskapet har gått over til å føre brutto avskrivninger, mens det er netto avskrivninger som skal inngå i selvkostregnskapet. Fikk innspill fra Giske kommune ang. funksjon 120/130: De spør hvorfor vi ikke belaster tjenestefunksjonen med internkjøp fra funksjon 120/130. Grunnen til dette er at da vil kommunens administrasjonskostnader bli for lave. Det er tatt en overordnet KOSTRA-beslutning på at administrasjonskostnadene skal vises separat i kommunens driftsregnskap, og ikke foredeles på den enkelte tjenestefunksjon. De spør også om hvilke kostnader fra 120/130 som skal med. Her viser jeg til KRDs ny-reviderte retningslinjer for beregning av selvkost (H-2140), som kom ut januar 2003 (disse kan lastes ned fra internett: odin.dep.no/krd). Der finnes en liste over tjenester som kan/bør inkluderes. Noe bruk av skjønn vil alltid komme inn her.

14 KOSTRA nivå 3 – grunnlagsdata, aggregert til kommunenivå
Grunnlagstall/indikatorer på nivå 3 brukes: hovedsakelig som mellomregninger/grunnlagstall for nøkkeltallene i enkelte tilfeller som selvstendige nøkkeltall på nivå 2 som grunnlag for brukernes egne sammenstillinger av indikatorer/grunnlagstall i tabeller eller figurer

15 Skjema 21A – Vanskeligheter ved rapportering
Del 2: Kjelleroversvømmelser: Vanskeligheter med å avgjøre hvilke kjelleroversvømmelser som skal telles med ved første gangs rapportering – ”Er det pågående saker eller kun saker som er avsluttet i 2003?” Svar: Alle kjelleroversvømmelser som oppsto i 2003, der kommunen har erstatningsansvar (problem med uavsluttede/uavklarte saker som dras med til året etter) Del 3: Antall innbyggere rapportert tilknyttet div. typer avløpsanlegg overstiger befolkningstallet Løsning: Alle innbyggertall bør avstemmes mot befolkningsgrunnlaget

16 forts: Skjema 21A – Vanskeligheter ved rapportering
Del 3: Hva er kommunale anlegg og hva er ikke? Forsøk på svar: Kommunale anlegg er anlegg som er helt, eller med aksjemajoritet, er eiet av kommuner Ikke-kommunale er for eksempel eiet av private, stiftelser eller staten Del 4: Ufullstendig utfylling gir feilmeldinger. Svar: Alle anlegg satt opp i første kolonne må fordeles etter resipient og bosettingsmønster. Manglende fordeling gir feilmeling som kan ignoreres. Skjema kan sendes med ”feil” eller mangler.

17 Skjema 21B – Vanskeligheter ved rapportering
Generelt: Forhåndsutfylte data kan endres, men ikke uten god grunn! Koordinater på anlegg og på utslippspunkter kan med fordel sjekkes av kommunene Del 2 – Rapportering gjennom driftsassistanse med ”Avløp 2000”: Driftsassistansene rapporterer ofte inn flere anlegg enn kommunene før fristen utløper. Dette skaper problemer når vi i mars skal lage foreløpige nøkkeltall, og tid ikke er satt av til revisjon og innlegging av anleggsdata manuelt.

18 forts: Skjema 21B – Vanskeligheter ved rapportering
Del 2.1 – Anleggsnummer: Oppretting av nye nummer - bare når nye anlegg skal rapporteres! Del Nedlagte anlegg siden sist rapportering: Nedlagte anlegg må rapporteres som nedlagt for å oppdatere basen Del Tillatt størrelse PE MÅ VÆRE UTFYLT! Del Eierform: - Anlegg som renser vann fra mer enn en kommune - må krysse av her!

19 forts: Skjema 21B – Vanskeligheter ved rapportering
 Del Skille mellom avløpsrenseanlegg med slambehandling og rene slambehandlingsanlegg!  Del 2.5 – Renseprinsipp: MÅ VÆRE UTFYLT!  Del 3 og del 4 - om resipient og krav til anlegget: SKAL FYLLES UT!  Del 5.1 – Vannmengder: Hvis målt, en viktig parameter for beregning av utslipp.  Del 5.2 – Tilknytning (personer og antall fritidsboliger): Hvis oppgitt, en viktig parameter for beregning av utslipp. Brukes til kontroll av skjema 21A.

20 forts: Skjema 21B – Vanskeligheter ved rapportering
Del 5.4 – Utslipp: Hvis målt, svært nyttig for utslippsberegninger nasjonalt og regionalt. Eventuelle krav som er overholdt/verifisert - MÅ VÆRE UTFYLT!  Del 5.5 – Eventuelle krav som er overholdt/verifisert: MÅ VÆRE UTFYLT!  Del 6 - Kommunefordeling: Bare for anlegg som renser vann fra mer enn en kommune. Nytt for innbyggere i stedet for vannmengder.  Del 7 – Slam: HUSK TONN TØRRSTOFF!  Del Slamproduksjon Forenkling av oppsett sammenlignet med 2002-utgaven Nytt opplegg for oppføring av slam levert til andre anlegg Del 7.2 – Disponering av slam: Fylles ut av kommunene - deponi ikke med - mulig å angi mengde for disponering med dispensasjon.

21 Skjema 21 - Avfall Deles ut på møtet

22 Vreg Deles ut på møtet

23 Hva gjør vi med innrapporterte data for avløp – skjema 21A og 21B?
Logiske tester – ser etter avvikende verdier mellom de ulike variablene i skjemaet om variabler faller utenfor satte grenseverdier (slingringsmonn) Sammenligning med tidligere år Sammenligning mellom data fra Skjema 21A og 21B Maskinell oppretting – imputering (manglende data erstattes av data fra tidligere år) Manuell oppretting Fordeler interkommunale data på kommuner Aggregerer til kommunenivå

24 Takk for oppmerksomheten!
Ta gjerne kontakt på: tlf: e-post:


Laste ned ppt "KOSTRA – VAR kort innføring i KOSTRA datainnsamling/rapportering"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google