Kvalitetssikring av høgre utdanning Med blikk også på e-læringstilbud Grimstad, 13. mars 2006 Jon Haakstad, NOKUT.

Presentasjon om: "Kvalitetssikring av høgre utdanning Med blikk også på e-læringstilbud Grimstad, 13. mars 2006 Jon Haakstad, NOKUT."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kvalitetssikring av høgre utdanning Med blikk også på e-læringstilbud Grimstad, 13. mars 2006 Jon Haakstad, NOKUT

2 Offentlig og privat, stort og smått; Alle formidlingsformer •Samme lov, samme forskrift, samme krav –Kvalitetssikringen skal omfatte alle prosesser som har betydning for utdanningskvaliteten –Kvalitetssikringen gjelder bare utdanning –Samme krav, men enklere for små enn for store? –Enklere eller vanskeligere for e-læringstilbud?

3 ”Alle forhold som har betydning” Hva betyr det? •…”fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet”. Det fokuseres altså på studentens perspektiv. •Kvalitet er et vanskelig begrep, men det tas utgangspunkt i kvalitet…. –slik den framtrer for studenten.. –slik den tilfredsstiller anerkjente faglige mål … –slik den gir utdanningene samfunnsmessig relevans i vid forstand.

4

5 ”Alle forhold av betydning” (2) •Relevante aspekter av kvalitet: –Resultatkvalitet ( = Læringsutbytte?) –Programkvalitet –Undervisningskvalitet –Rammekvalitet –Styringskvalitet –Relevans

6 System betyr: •Plan •Mål •Sammenheng - Definert informasjon - Bestemte, målrettede handlinger - I et fastlagt tidsløp - I fastlagte kanaler (F. eks. årlig ”kvalitetssirkel”)

7 System betyr: (2) •Et informasjonssystem: – Innhenting av relevant informasjon – Arkivering (lett tilgjengelighet) – Sammenstilling / aggregering – Transport av informasjonen (rapportering) – Sammenligning og analyse – Tilrettelagt for forbedringshandlinger

8 System betyr: (3) •Et styringsredskap: Systemet må være forankret i ledelse og styringsorgan, som grunnlag for handling og endring. Systemet er et redskap for faglig ledelse og kvalitetsansvar.

9 Hva skal kvalitetssikres? •Det er studietilbudene som skal kvalitetssikres! Det enkelte tilbud. •Basisinformasjon om kvalitet må genereres i – og referere til – den enkelte studieenhet.

10 Men ikke bare ledelsens system! •Dyp forankring og medvirkning i organisasjonen •Studentenes rolle •Overordnet viktig: Fagmiljøenes aktive involvering

11 ’TOP-DOWN’ og ’BOTTOM-UP’ •Kvalitetssikringssirkler, dokumentsjonsmapper og rapporter Liten kv.- sirkel KS- arkiv for studie- tilbud Rapport Den store kvalitets- sirkelen

12 Den lille kvalitetssirkelen (årlig) (”Kursnivået”) •Nøkkeltall som indikatorer - Inntakskvalitet - Innsatskvalitet (Volum og kompetanse) - Resultatkvalitet •Studentevaluering av tilbudene •Lærernes vurdering/respons (Team!)

13 Den lille kvalitetssirkelen (syklisk) •Full programgjennomgang med f. eks.: – Relevansstudier (f. eks. brukervurderinger) – Innholdsrevisjon (curriculum) –Vurdering av helhet og sammenheng – Ekstern/internasjonal benchmarking

14 Analytisk årsrapport •Oversikt over kvalitetsarbeidet gjennom året: –Vurdering av system og kvalitetsarbeid –Vurdering av kvalitetsstatus. Positive og bekymringsfulle trekk –Tiltak – og eventuelle resultater av disse

15 E-læring •Fra: ”On campus” bruk av ”learning management systems (LMS) og læringsplatrform for stasjonære studenter •Via: Ulike blandings-/mellomformer •Til: Total e-distribusjon i læringssituasjoner der en er skilt i tid og rom

16 E-læring: kvalitetsbefordrende elementer •Standardisere og overvåke jevnt god kvalitet •Nye kunnskaps- og læringsfora: Tilgang, to-veis kommunikasjon, konferansefora •Ved blandingsformer: Økt repertoar •Kort vei fra styring/design til utførelse •Tilpasset masseutdanning •Meta-kompetanse (e-kompetanse)

17 E-læring: Kvalitetsutfordringer (1) •Studentengasjement og studentopplevelse: ”Student engagement refers to the intellectual, emotional and practical interactions students have with educationally purposeful activities and conditions” •Hvordan kan e-læring gi et slikt helhetsperspektiv?

18 E-læring: Kvalitetsutfordringer (2) •Instrumentell og ”reduksjonistisk” pedagogikk? Historikk og motivasjon fra: - Teknikk og styring; begeistring for tekniske muligheter og løsninger - Løsning av praktiske hindringer i tid og rom - Modeller fra opplæring i ”instrumentelle ferdighetsfag” • Hvordan tilpasse til pedagogiske krav i høgre utdanning?

19 E-læring: Kvalitetsutfordringer (3) •Kunnskapsforståelsen - Kritisk tenking; vitenskapelig tilnærming - Nærhet til FoU - Diskuterende miljøer - Ferdigpakket og ”distribuert” kunnskap? - Kobling til møter i tid og rom nødvendig?

20 E-læring: Kvalitetsutfordringer (4) •Modulisering må ikke isolere! - Ubrutt linje fra student og lærer til fagmiljø og videre til institusjon og eierskapsansvar - Lærerkompetanse i ytre distribusjonsledd (i blandingsmodeller) -Lærers arbeidsbyrde hvis den interaktive modellen fungerer -Teknisk kontroll vs faglig kontroll – og faren for juks og plagiering