Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nærmiljøet som klasserom - Norske erfaringer med uteskole.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nærmiljøet som klasserom - Norske erfaringer med uteskole."— Utskrift av presentasjonen:

1 Nærmiljøet som klasserom - Norske erfaringer med uteskole

2 Uteskole har fått stor utbredelse i norsk skole de siste årene  Foregår ved de fleste skoler i Norge. Mest på småskoletrinnet.  Bygger på den norsk læreplanen av 1997 (L97)  Stor variasjon i praksis.  Drives fram av ildsjelene i skolen, og deres kompetanse og interesser.  Vi vet ikke hvorfor uteskole har fått så stor utbredelse i skolen  Vi vet ikke hvordan uteskole faktisk gjennomføres  Lutvann-undersøkelsen tar sikte på å gi et slikt bidrag.

3 L97 og uteskole:  «Opplæringa må leggje vekt på å styrke kunnskapen om og tilknytinga elevane har til lokalsamfunnet, naturen der, næringar, tradisjonar og levesett» (s. 58)  «I opplæringa må lokalsamfunnet nyttast på ein aktiv måte. Elevane må bli fortrulege med den lokale naturen og miljøforholda..» (s. 61)  Aktivitet, utfoldelse og opplevelse er viktige prinsipper i L97

4 Hva er uteskole?  ”Uteskole er en arbeidsmåte hvor man flytter deler av skolehverdagen ut i nærmiljøet. Uteskole innebærer dermed regelmessig aktivitet utenfor klasserommet.  Arbeidsmåten gir elevene anledning til å ta alle sansene i bruk slik at de får personlige og konkrete erfaringer i møte med virkeligheten. Arbeidsmåten gir rom for faglige aktiviteter, spontan utfoldelse og lek, nysgjerrig søken, fantasi, opplevelse og sosialt samvær.  Uteskole handler om å aktivisere alle skolefagene i en integrert undervisning hvor ute- og inneaktiviteter har nær sammenheng, idet elevene lærer om virkeligheten i virkeligheten; dvs. om naturen i naturen, om samfunnet i samfunnet og om nærmiljøet i nærmiljøet.”

5 Ute- og inneaktiviteter henger sammen  Elevene oppsøker kunnskapskildene i nærmiljøet. De går til skogen for å lære om skog og de går til mauren for å lære om maur.  Elevene oppsøker kunstgalleri, møbelfabrikk og vannkraftverk for å lære om og få inspirasjon til å arbeide videre med kunst, næringsliv og energispørsmål.  Alle fag involveres i læreprosessen.

6 Uteskole - et møte mellom ulike dannelsesidealer  En logosentrisk kunnskapstradisjon  Det skrevne ord som vei til kunnskap  ”Episteme” (=kunnskap av teoretisk art)  En praktisk kunnskapstradisjon  Læring kan skje uten formell verbal undervisning  Kunnskap i handling - taus kunnskap  ”Phronesis” (=kunnskap av praktisk art)

7 Uteskole - et møte mellom ulike dannelsesidealer  ”Formidling som vei til kunnskap og læring er noe av det mest problematiske ved nåværende tenkning om utdanning. Så lenge vi bygger på en slik tankegang, vil vi plassere læreren i fokus, mens elevene blir brikker i ”et didaktisk teater”. (Befring 1997, s. 194).

8 Praktisk/ kontekst Prosjekt-/tema- orientering Fag- sentrering Abstrakt/ teoretisk Illustrasjon av pedagogiske endringsbehov. De stipla linjene uttrykker et harmonisk opplegg.

9 Lutvann-undersøkelsen: en case- studie av uteskolens didaktikk  Lutvann skole i Oslo  300 elever fra 1. – 7. klasse  200 minoritetsspråklige elever  Uteskole som arbeidsmåte på alle trinn siden høsten 1995  En dag i uken gjennom hele året er elevene ute i nærmiljøet og bruker naturen og byen som læringsmiljø

10 Hovedmål:  Å gi en helhetlig og kvalitativ beskrivelse av uteskolens didaktikk basert på erfaringene ved Lutvann skole.  Å kartlegge den didaktisk praksis som har utviklet seg på Lutvann skole etter syv år med uteskole  Sammen med teorier om undervisning og læring gir dette grunnlag for å utvikle en didaktisk teori for uteskole.

11 Problemstillinger:  Uteskolens begrunnelser og formål (Hvorfor?) Hvilke samfunnsmessige og dannelsesmessige begrunnelser gir lærerne for uteskole?  Uteskolens læringsmiljøer (Hvor?) Hvilke læringsmiljøer i nærmiljø og lokalsamfunn bruker Lutvann skole i uteskolen? Hvilke møter får elevene på denne måten med natur, mennesker, kultur, tradisjoner og institusjoner?

12 Problemstillinger:  Uteskolens innhold (Hva?) Hvilket innhold har uteskolen på Lutvann skole? Hvilke fag og emner i fagene aktiviseres ute, og hvordan ivaretas elevenes personlige og individuelle utvikling gjennom uteskole?  Uteskolens metoder, tilrettelegging, organisering (Hvordan?) Hvordan planlegges, organiseres og gjennomføres læringsaktivitetene? Hvilke undervisningsformer og -metoder benytter lærerne seg av ute og hvordan følges dette opp inne? Hva gjør lærerne og hva gjør elevene?

13 Delrapport 1:  Kartlegging av Lutvann-lærernes erfaringer med uteskole  Belyser didaktikkens hvorfor-spørsmål

14 3 perspektiver:  Elevperspektivet  Lærerperspektivet  Organisasjonsperspektivet

15 Elevperspektivet  Uteskole stimulerer barnas kognitive utvikling  Uteskole stimulerer barnas språkutvikling: - muntlige språk - skriftlige språk  Uteskole stimulerer barnas fysiske og motoriske utvikling  Uteskole stimulerer barnas sosiale utvikling

16 Elevperspektivet  Uteskole bedrer klassemiljøet  Uteskole utvikler barnas praktiske og manuelle ferdigheter  Uteskole gir barna del i grunnleggende menneskelige verdier  Uteskole fremmer de to-språklige barnas læring og utvikling  Uteskole stimulerer barnas helhetlige utvikling

17 Lærerperspektivet  Uteskole øker lærernes trivsel  Uteskole bedrer relasjonene til elevene  ”den store forsoningsdagen” - en dag for å fornye og gjenopprette forholdet til elever lærerne har vært strenge med inne  Uteskole fremmer tilpasset opplæring  Uteskole er en didaktisk utfordring

18 Lærerperspektivet  Lærernes motivasjon for uteskole bygger på flere forhold:  barndomsopplevelser  ønsket om didaktisk fornyelse i skolen  interesse for friluftsliv  veiledning/inspirasjon fra kolleger  egne erfaringer fra Lutvann med at uteskole fungerer i praksis

19 Organisasjonsperspektivet  Uteskole er viktig del av skolekulturen på Lutvann  Uteskole skal praktiseres på alle trinn – en dag i uken

20 Organiseringen av uteskolen - fordeling av utedagene  Mandag:Vanligvis ingen klasser  Tirsdag:2A, 2B, 3A, 3B, 6A, 6B  Onsdag:4A, 4B, 5A, 5B  Torsdag:1A, 1B, 7A, 7B  Fredag:Vanligvis ingen klasser

21 Organisasjonsperspektivet Forholdene er lagt til rette for uteskole  To-lærersystem  Kollegaveiledning  Bruk av ressurser på uteskole  Bruk av planleggingstid  Kurs  Utstyr  4 leirplasser i skogen  En uteskolekoordinator som leder arbeidet - en ildsjel

22 Delrapport 1 gir svar på didaktikkens hvorfor-spørsmål  Det er bred enighet om at uteskole er en velegnet og aktuell arbeidsmåte i dagens og framtidas skole for både elever og lærere  Lærerne mener arbeidsmåten stimulerer elevenes helhetlige utvikling, gjør dem bedre kjent med elevene, gjør det lettere å drive tilpasset opplæring og gjør lærerjobben mer spennende

23 Delrapport 2 Mål: Å kartlegge og beskrive hva man gjør i uteskolen på Lutvann skole

24 Delrapport 2  Problemstillinger :  Hvilke læringsmiljøer benyttes?  Hvilket innhold har uteskole?  Hvilke metoder benytter lærerne i undervisningen?

25 Uteskolens læringsmiljøer (=Hvor)  Fast leirplass i skogen  Natur og samfunn i nærmiljøet og Oslo

26 Leirplass Nærmiljø Oslo Skolen Lutvann skole bruker flere læringsmiljøer:

27 Det lærende mennesket Det sosiale univers: Familie, lærer, medelever, venner, andre mennesker. Det fysiske univers: Klasserom, hus, natur, veier, gjenstander osv. Det symbolske univers: Ord, språk, bøker, billed- media, lydmedia osv. Kommunikasjon Sosiale relasjoner Aktivitet Lesing Utforsking Skriving Fysisk arbeid Kulturelt arbeid Læring som samspill mellom personer og ulike universer

28 ”Reisen” som metafor Uteskole som en dannelsesreise

29  Lutvann-elevene har gjennom 7 år gjennomført en 9 måneder lang reise i tid og rom  De har beveget seg på bena langt over 100 mil  Det har ikke bare vært en ytre reise, men også en indre reise - en dannelses- reise Oslo - Trondheim og tilbake igjen

30 Uteskolens innhold (= Hva)  Individrelatert innhold:  Sosial samhandling  Kommunikasjon og språkbruk  Fysisk og motorisk stimulering  Verdier (fellesskapsverdier, natur- og miljøbevissthet)  Praktiske ferdigheter

31 Uteskolens innhold (= Hva) Skolefagenes plass og rolle i uteskole:  Matematikk  Norsk  Samfunnsfag  Natur- og miljøfag  Kunst og håndverk  Musikk  KRL  Engelsk  Heimkunnskap  Kroppsøving

32 Uteskolens innhold (= Hva) Tema som utgangspunkt:  Undervisningen ved Lutvann skole tar utgangspunkt i en tema-plan for året.  Når lærerne planlegger uteskole stiller de følgende spørsmål:  ”Hvordan kan vi konkretisere og levendegjøre temaet vårt i uteskole?”  På dette grunnlag planlegges uteaktivitetene.  Fagene trekkes inn etter behov.

33 Uteskole er skole  Lærerne mener uteskole ikke er en uforpliktende turdag  Elevene skal lære og utvikle seg som hele mennesker  Aktivitetene bygger på læreplanen og de muligheter uterommet gir  Forarbeid – Aktivitet ute - Bearbeiding

34 Uteskolens metoder (= Hvordan?)  Et allmenndidaktisk fokus  Fagdidaktiske innfallsvinkler blir i mindre grad berørt i studien

35 Uteskolens metoder (= Hvordan?) Undervisningsformer  forskjellige måter å organisere undervisningen på sosialt  Undervisningsmåter  den metodiske gjennomføringen av undervisningen

36 Uteskolens metoder (= Hvordan?)  Allmenne metoder vs. fagspesifikke metoder?  Studien har fokus på allmenne metoder.

37 Uteskolens metoder (= Hvordan?)  Undervisningsformer i uteskole:  Klasseundervisning  Individuelt arbeid  Gruppearbeid

38 Uteskolens metoder (= Hvordan?)  Undervisningsmåter i uteskole:  Meddelende undervisning  Dialogisk undervisning  Drama  Lek  Samarbeidsoppgaver  Problembasert læring (PBL) og prosjektarbeid  Storyline  Opplevelsesbasert undervisning

39 Vanlig dagsprogram for dagene på leirplassen  Oppstart inne - forberedelse av dagen:  Mentalt Faglig Praktisk Organisatorisk  Samling ute  Transportetappen: Turen ut  1. etappe  2. etappe  3. etappe

40 Vanlig dagsprogram for dagene på leirplassen (forts.:)  Ankomst og samling på leirplassen  Aktiviteter  Matpause  Skriveøkt  Aktiviteter og frilek  Samling  Transportetappe: Turen tilbake  Avslutning:  Samling i klasserom - oppsummering

41 Klasserom Turen ut Leirområdet Dagsprogram for dagen på fast leirplass Turen tilbake

42 Samspillet mellom lærer og elev  Samling og aktivitet som en regelmessig puls gjennom dagen:  Samling (før aktivitet)  Aktivitet  Samling (etter aktivitet)  Aktivitet  osv.

43 Uteskole som ”øyeblikkets pedagogikk”  Lærerens evne til hele tiden å justere planen i møte med det uforutsette som en må forholde seg til i uteskole  Vekslingen mellom samling og aktivitet gir læreren muligheter for å justere opplegget

44 Uteskole er skole  Konklusjon: Lærerne mener uteskole er en helhetlig pedagogisk tilnærming som gjør det mulig å nå læreplanens samlede mål og intensjoner – og utvikle hele mennesket

45 Lutvann-undersøkelsen  Sluttrapport foreligger h-2004  En didaktisk teori for uteskole som en plattform for lærere som vil praktisere uteskole


Laste ned ppt "Nærmiljøet som klasserom - Norske erfaringer med uteskole."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google