Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

TK Larsen Professor dr. med UiB Prosjektleder for TOPP-klinikken Er schizofreni ”egentlig” en forstyrrelse i ”ipseitet”?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "TK Larsen Professor dr. med UiB Prosjektleder for TOPP-klinikken Er schizofreni ”egentlig” en forstyrrelse i ”ipseitet”?"— Utskrift av presentasjonen:

1 TK Larsen Professor dr. med UiB Prosjektleder for TOPP-klinikken Er schizofreni ”egentlig” en forstyrrelse i ”ipseitet”?

2 oversikt •Begrepsavklaring •Basic Symptoms modellen •Tidlige ”jeg-forstyrrelser” •SIPS-skalaen •Klinisk betydning TK Larsen TOPP-klinikken

3 DUP utvikling av psykose Vanligvis behandling Prodromal TIPS TOPP TK Larsen TOPP-klinikken start av psykose

4 Parnas/Sass/Handest •Schizofreni er en forstyrrelse i selv- forståelse •”an ipseity disturbance”; ips = selv eller seg selv (lat) •Forstyrrelser i self-awareness; –Hyperrefleksivitet –Opplevelse av å ikke ha et samlet jeg TK Larsen TOPP-klinikken

5 IPSEITET = the experiential sense of being a vital and self- coinciding subject of experience og first person perspective of the world (ipse is latin for ”self” or ”itself”) Sass and Parnas 2004 TK Larsen TOPP-klinikken

6 Ipseitet-forstyrrelsen •Hyperrefleksivitet; en slags overdrevet selv-bevissthet hvor man erfaring seg selv eller aspekter ved ens selv, som noen slags ytre objekter •Svekkelse av ”self-affection”; den grunnleggende opplevelsen av å være en samlet/konstant enhet… TK Larsen TOPP-klinikken

7 begreper •Prodromalsymptomer DSM-III-R •Pre-psykose/ pre- schizofreni •At risk mental state •Basic symptoms TK Larsen TOPP-klinikken

8 tid psykose ”rare” ikke-psykotiske opplevelser irritasjon frustrasjon, etc; forklaring basic symptoms vrangforest., hallusinasjoner, tankeforst. etc

9 De grunnleggende symptomene i BS-modellen er ikke kun ”milde” varianter av symptomene på psykose, men symptomer av en annen karakter. TK Larsen TOPP-klinikken

10 selv’et •Innen kognitiv analytisk filosofi ser vi en underminering av ideen om et selv; selvet som en –Konstruksjon –Folkelig illusjon –Narrativ fiksjon –Som en språklig følge av en feilaktig bruk av det selvrefleksive pronomen… TK Larsen TOPP-klinikken

11 selv’et •Dette ”forsvunnede selv’et” kan vi ikke forholde oss til i psykiatrien; mange pasienter strir med jeg- forstyrrelser J.Parnas

12 selv’et; fenomenologisk analyse •Basis nivå; erfaringen som noe gitt i første person; prefleksivt. Erfaring og selv er ikke separate størrelser. •Refleksjons-nivå; selvforståelse som en bevissthet om at jeg har et ”jeg” •Mer komplekse nivåer; person; sosial selv; stil; vane; selvfølelse; selv-image osv. J.Parnas

13 selv’et; 6 karakteristika 1.Sammenhengende – over tid 2.Ipseitet (eierskap) – grunnlag for følelsen av vitalitet 3.Utgangspunkt for frivillige handlinger 4.Privat – subjektivt 5.Kroppslig forankret 6.Vedvarer – men har ingen utstrekning P. Handest 2004

14 selv’et; 6 forstyrrelser 1.Forstyrret kontinuitet; f.eks en observerende og observert del 2.Følelse av tomhet – minsket vitalitet 3.Opplevelse av at handlingene ikke springer ut av en selv – kan være noe som bare skjer med personen P. Handest 2004

15 selv’et; 6 forstyrrelser 4.Tap av det private selv  oppløste selvgrenser – egne tanker oppleves som andres eller at andre kan lese dem… 5.Kroppslig fremmedfølelse (somatisk depersonalisasjon) 6.Bevisstheten oppleves som å ha en form eller utstrekning – i kombinasjon med 4.; som noe plassert utenfor hodet P. Handest 2004

16 historisk •Er jeg-forstyrrelser sett på som noe grunnleggende ved schizofreni: –Franske psykiatere –E. Bleuler –Kraepelin –Jaspers TK Larsen TOPP-klinikken

17 DSM/ICD •Lite fokus på jeg-forstyrrelser ved psykose –Negative symtpomer = mest endringer i atferd –Positive symptomer = sen- symptomer i forhold til jeg- forstyrrelsene TK Larsen TOPP-klinikken

18 DSM/ICD •Stemmer det nødvendigvis at schizofreni er så heterogent som moderne klassifikasjon vil ha det til? •Eller finnes det underliggende forstyrrelser som binder de ulike symptomene sammen? TK Larsen TOPP-klinikken

19 Retrospektive studier •Paul Møller; dybdeintervjuer med 20 førstegangs-psykoser –Alle hadde forstyrrelser i selv- opplevelse –Mange hadde vært opptatt med metafysiske/ overnaturlige eller filosofiske emner TK Larsen TOPP-klinikken

20 Retrospektive studier •Josef Parnas; pilot-studie med 19 pasienter –Liknende funn som hos Møller •Subjektive forstyrrelse målt ved BSABS –selvforstyrrelser skilte best mellom schizofreni og bipolar lidelse •Copenhagen Prodromal Study: –selvforstyrrelser er spesifikke for schizofreni sammenliknet med schizotypi og andre psykiske lidelser (medisinsk avhandling av P. Handest – under evaluering) TK Larsen TOPP-klinikken

21 Prospektiv studie forts. –En del nyere studier tyder på at det er mulig å identifisere forstadier til psykose –Delvis bygger disse på teorien om tidlige selv-forstyrrelser –SIPS = Structured Interview for Prodromal Symptoms McGlashan/Miller/Woods; Prime-clinic Yale Psychiatric Institute TK Larsen TOPP-klinikken

22 PACE •20 pasienter fulgt 6 mndr; 40 % utviklet psykose •randomisert ikke-blind klinisk studie på 60 pasienter (32 fikk risperdal); –12,5% i behandlingsgruppen –36% i kontrollgruppen utviklet psykose TK Larsen TOPP-klinikken

23 SIPS •Structured Interview for Prodromal Symptoms •Definerer 3 typer prepsykose –Svekket positive symptomer –Ultrakort psykose –Genetisk risiko med psykososialt funksjonsfall TK Larsen TOPP-klinikken

24 PRIME •Randomisert dobbel-blind studie hvor man sammenlikner zyprexa med placebo •33% utviklet psykose innen 1 år (N = 24) personlig meddelelse McGlahan 12/02 TK Larsen TOPP-klinikken

25 TOPP •Pasienter som oppfyller kriteriene på hypopsykose etter SIPS følges med psykoterapi som eneste behandling •Inkludert 32 pasienter med hypopsykose (220 utredet) •Av disse har 5 konvertert (16%) TK Larsen TOPP-klinikken

26 klinisk betydning •Beskrivelse av selv-forstyrrelser kan kanskje identifisere i forstadier til psykose •Selv-forstyrrelser er sentrale tema i tidlig psykose behandling •Pasientene mangler ofte begreper for disse problemene; god utredning hjelper til konseptualisering TK Larsen TOPP-klinikken

27 Jeg-forstyrrelser i SIPS •P1 –overvurderte oppfatninger s.9 (hyperrefleksivitet) økt fokus på egne oppfatninger – pseudofilosofi –Andre uvanlige tanker s.10 nihilistiske ideer •P2 –Somatiske forstyrrelser s.15 fokus på kroppsopplevelser •N4 –Redusert opplevelse av følelser og selvet s.26 TK Larsen TOPP-klinikken

28 Jeg-forstyrrelser i SIPS •G3 –Motoriske forstyrrelser s.35 desautomatisering •G4 –Svekket toleranse for normale påkjenninger s.35 TK Larsen TOPP-klinikken

29 begreper •Prodromalsymptomer DSM- III-R •Pre-psykose/ pre- schizofreni •At risk mental state •Basic symptoms •Hypopsykose TK Larsen TOPP-klinikken

30 hypopsykose •Tilsvarer attenuated symptoms i SIPS •Er en symptomatisk tilstand •Hjelpsøkende pas •Behandlingen begrunnes i de aktuelle symptomene TK Larsen TOPP-klinikken

31 hypopsykose •A Critical Discussion of the Use of Concepts in Relation to Early Intervention in Psychosis; Do We Really Know What We Are Talking About? In Schizophrenia; challanging the orthodox. McDonald and Colm (eds).Taylor and Francis. London UK ISBN TK Larsen TOPP-klinikken


Laste ned ppt "TK Larsen Professor dr. med UiB Prosjektleder for TOPP-klinikken Er schizofreni ”egentlig” en forstyrrelse i ”ipseitet”?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google