Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kjell Vaagen 12 desember 2012 Reglab - Stockholm Kompetanseforsyning på norsk.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kjell Vaagen 12 desember 2012 Reglab - Stockholm Kompetanseforsyning på norsk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kjell Vaagen 12 desember 2012 Reglab - Stockholm Kompetanseforsyning på norsk

2 Skal si noe om: • Arbeidskraft- og kompetansebehov Norge og Hedmark fylke • Hva er utfordringene, nå og framover? -Demografi, attraktivitet, utenforskap, integrasjon, arbeidskraft, kompetanse m.m

3 Forventet sysselsettingsvekst i 2013 i ulike regioner Anslag på prosentvis vekst fra 2012 Kilde: NHO/Næringslivets økonomibarometer *lavt antall svar per kvartal gir store feilmarginer i disse regionene

4 Vår vonde tå: i utkanten av arbeidsstyrken • Det er like mange på uførepensjon som det er arbeidstakere i industri, jordbruk og skogbruk til sammen • Det er like mange sykmeldte som ansatte i bygg og anlegg • Det er like mange på attføring og rehabilitering som ansatte i transportsektoren • Det er like mange på sosialhjelp som ansatte i hotell- og restaurantbransjen • Det er like mange AFP-pensjonister som arbeidstakere i post- og telekommunikasjon • Det er like mange langtidsledige som arbeidstakere i kraftforsyningen • Antall unge uføre økt med 47% de siste 10 årene

5 Antall yrkesaktive pr. pensjonist

6 Tilgang på arbeidskraft Viktige utviklingstrekk som vil kreve endring Utdanning Arbeidskultur Teknologi Økonomiske strukturer

7 Norges offentlige utredninger 2011: 3 Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet

8 Utvalgets definisjon av kompetansearbeidsplasser: «Spesialiserte arbeidsplasser med krav til høyere utdanning».

9 Over tid vil tilgangen på arbeidsplasser styre hvilke regioner som har befolkningsvekst og hvilke som ikke har det. Vi vet at det flere steder er et misforhold mellom tilbud og etterspørsel på kompetansearbeidsplasser. Noen steder sliter private og offentlige virksomheter med rekrutteringen, mens andre steder er det mangel på arbeidsplasser for høyere utdannede. Utvalget opptatt av hvordan de regionale arbeidsmarkedene fungerer + sammenhengene mellom utdanningstilbud, kompetansetilgang og endringer i næringsstruktur, og den betydning dette har for dynamikken i arbeidsmarkedene i ulike regiontyper. Dette er grunnlaget for anbefalinger om tiltak som kan bidra til spredning av kompetansearbeidsplasser samt rekruttering til slike kompetansearbeidsplasser i hele landet. Sammendrag/oppsummering

10 • Robuste arbeidsmarkeder • Fysisk infrastruktur • Offentlige arbeidsplassers bidrag til robuste arbeidsmarkeder • Lokalisering av offentlige eide selskaper • Flere kompetansearbeidsplasser • Digital infrastruktur • Bedrifts- og næringsrettede virkemidler • Differensiert arbeidsgiveravgift • Styrke rekrutteringen • Personrettede virkemidler • Regionale trainee-ordninger • Innvandrere som ressurs • Kommunale utleieboliger • Internasjonale skoler • Næringstilknyttet spesialisert videregående utdanning • Regional kunnskapsinfrastruktur for samarbeid og livslang læring • Omstilling av jobber, mennesker og steder • Individrettede omstillingstiltak • Virkemidler for omstilling av bedrifter og steder Aktuelle tiltak/åtgärder fra utredningen

11 Balansen mellom jobbtilgang og jobbavgang. Bo- og arbeidsmarkedsregioner. Årlig gjennomsnitt for sysselsettingen totalt i 1997 – 1998, 2002 – 2003 og 2004 – Prosent av sysselsettingen.

12 Universiteter og høgskoler i Norge pr Utvalget mener at desentralisert utdanning kan gi viktige bidrag til omstilling av den regionale arbeidsstyrken i samsvar med et kompetanseintensivt arbeidslivs behov. Det er viktig at det desentraliserte studietilbudet svarer på de regionale arbeidsmarkedenes utfordringer.

13 • Prognosene er entydige, antall studenter øker kraftig. Samtidig er det store frafallet i videregående opplæring en av de faktorene som skaper mest sosial ulikhet i vårt samfunn. I Stortingsmeldingen ”Utdanningslinja” legges grunnlaget for en ansvarlig og framtidsrettet utdanningspolitikk. • Norges befolkning er liten. Derfor er vi avhengig av at så mange som mulig velger høyere utdanning. Det er vår samlede kunnskap som avgjør om vi kan møte de store oppgavene innen helsevesenet og videreutvikle den norske velferdsmodellen. • St. meld. nr. 44 ( ) ”Utdanningslinja”, tar for seg hele utdanningssystemet. Hensikten er både å forebygge frafall tidlig og sikre fullføring gjennom forbedringer i videregående utdanning. • Utdanningslinja betyr å sikre at alle har like muligheter til å ta utdanning og at elever og studenter får en kompetanse samfunnet og arbeidslivet trenger. • Bedre gjennomføring i høyere utdanning • Praksisnær skole • Utdanning mot ledighet Stortingsmelding om utdanningslinja

14

15

16

17

18

19

20 • Full sysselsetting – høyt lønnsnivå • Frigjøring av arbeidskraft fra konkurranseutsatte næringer (ikke nok) • Forbruksdrevet vekst - sterk vekst i servicenæringer • Avhengig av stor innvandring (boostet) • Ca svensker arbeider i Norge i Bosatte, pendlere, sesongarbeidere (ungdom), ansatte i svenske bedrifter i Norge • Ca polakker arbeider i Norge og ca bosatt • Arbeidsinnvandrere stadig viktigere del av innbyggerne i Norge • Det nordiske (europeiske) arbeidsmarkedet • fungerer Norsk syndrom?

21 Hedmark fylke Noen fakta: innbyggere km2 420 km grense mot Sverige Grenser mot 3 svenske län (Värmland, Dalarna, Jämtland) 22 kommuner I sør 100 km til Oslo og 70 km til Oslo Lufthavn I nord fjell, store avstander og tynn bosetting Norges største vinterdestinasjon-Trysil

22  Snittalder på ansatte i teknisk avdeling/ kommunalt er 59 år  Industrien mangler ingeniørkompetanse i dag  Mulig stillstand i aktiviteten i innlandsindustrien  Beholde kompetent arbeidskraft gjennom perioden?  Permitteringsregler? Utfordringer i Hedmark Kompetanseflukten

23 23 Andel av befolkning med universitets- og høgskoleutdanning (lang og kort)

24 Videregående opplæring-gymnasier 14 videregående skoler 7000 elever 1000 lærere Fagopplæring løpende lærekontrakter Nord-Østerdal vgs. Storsteigen vgs. Midt-Østerdal vgs. Ringsaker vgs. Storhamar vgs. Hamar katedralskole Stange vgs. Jønsberg vgs. Trysil vgs. Elverum vgs. Solør vgs. Skarnes vgs. Sentrum vgs. Øvrebyen vgs.

25 Kommunene i Hedmark og Dalarna Befolkning Endring siste 5 år

26 I 2030 har ca 100 kommuner en andel pensjonister (+67 år) som er over 50 pst av befolkningen i yrkesaktiv alder Fremskrivninger basert på SSB statistikk - Middelalternativet Rendalen37,760,0 Stor-Elvdal34,856,1 Grue33,955,2 Engerdal36,652,2 Folldal33,251, Elverum24,333,2 Hedmark27,339,7 Landet20,930,4 Eksempler fra Hedmark:

27

28 KompetanseInfrastruktur To viktige faktorer for vekst i Hedmark

29 • Offentlig sektor er konkurransedyktig!! • Følger nasjonale strategier • Lager plan for næringsutvikling og kompetanse (økt kompetanse til folket) • Forbedrer utdanningstilbudet i gymnasieskolan med bl.a. bedre tilpasning av studietilbud (etter behov) og mer praktisk utdanning med flere læreplasser • Opptatt av manglende «kultur for læring» • UNISKA, kompetansefond, • (Innlandsuniversitet) Hva gjør Hedmark for å øke kompetansen?

30 Tilgang på arbeidskraft Øke innvandring til regionen God seniorpolitikk Andre aktuelle aktiviteter i Hedmark Utdanning Øke utdanningsnivået Sikre gjennomføring i v.g.s Omskolering, fleksibel og desentral utdanning Arbeidskultur - sikre bred forankring og godt samarbeid i bedrifter og mellom bedrifter Teknologi Utbygging av f.eks Bredbånd/fiber Økonomiske strukturer - utvikling av våre velferdsgoder


Laste ned ppt "Kjell Vaagen 12 desember 2012 Reglab - Stockholm Kompetanseforsyning på norsk."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google