Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 1 Knut Vareide Attraktivitet og næringsutvikling Frogn 5. mars 2009.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 1 Knut Vareide Attraktivitet og næringsutvikling Frogn 5. mars 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 1 Knut Vareide Attraktivitet og næringsutvikling Frogn 5. mars 2009

2 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 2 Knut Vareide Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Regional attraktivitet

3 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 3 Knut Vareide Målgrupper : Regionale utviklingsaktører på kommune, region eller fylkesnivå, som f eks fylkeskommuner, Innovasjon Norges distriktskontorer, regionråd, regionale eller kommunale utviklingsselskap, enkeltkommuner Formål med analysene: Til hjelp i strategisk planlegging, situasjonsanalyser, benchmarking mot andre områder

4 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 4 Knut Vareide Regional utvikling Arbeidsplasser Stedlig attraktivitet Befolkning Flytting Innvandring Fødselsbalanse 1: Befolkningsutvikling er den viktigste indikatoren for regional utvikling Tre teser: 2: Flyttestrømmene ut og inn av regionen er avgjørende for befolkningsutviklingen på lang sikt 3: Flyttestrømmene påvirkes av endring i antall arbeidsplasser og stedlig attraktivitet

5 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 5 Knut Vareide Fødselsoverskudd, netto innvandring og netto innenlandsk flytting i årene 1997-2007 i Skedsmo, antall personer. Lite innflytting til Frogn i 2008 Frogn vil synke på attraktivitetsbarometeret

6 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 6 Knut Vareide Utviklingen i folketallet i Frogn (høyre akse) og årlige vekstrater (venstre akse). Befolkningsveksten har variert ganske mye i Frogn. Skyldes det boligpolitikken?

7 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 7 Knut Vareide Regional utvikling Arbeidsplasser PrivateStatligeKommunale Vekst Økt verdiskaping Stedlig attraktivitet Innpendling NyetableringerLønnsomhet Befolkning Flytting Innvandring Fødselsbalanse Utpendling Landbruk Innovasjon ForskningUtdanningRisikokapitalInternasjonalKlyngerVeiledning ?? ???? ReiselivIndustriHandel Kommunale arbeidsplasser gitt av befolkningsutviklingen Statlige arbeidsplasser er politisk bestemt Økt sysselsetting i privat sektor er derfor målet for regional utvikling Økt sysselsetting i privat sektor kan bare oppnås med indirekte virkemidler

8 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 8 Knut Vareide Sterk vekst i antall private arbeidsplasser i Frogn Antall arbeidsplasser i Frogn, indeksert

9 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 9 Knut Vareide Sterkest vest i bygg og anlegg, forretningsmessig tjenesteyting, og handel Mange industriarbeidsplasser tapt de siste årene. Antall arbeidsplasser i Frogn, indeksert

10 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 10 Knut Vareide Frogn har heldigvis nesten ikke industri Mye handel og offentlig Litt tjeneste og bygg og anlegg Bransjers andel av samlet antall arbeidsplasser

11 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 11 Knut Vareide Antall sysselsatte bosatt i Frogn Men først og fremst pendler de! De fleste som bor i Frogn og jobber, pendler til en annen kommune.

12 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 12 Knut Vareide Nærings-NM Næringslivsindeksen: Ett mål for næringsutvikling i kommuner og regioner Basert på: 1.Lønnsomhet i næringslivet 2.Vekst i næringslivet 3.Nyetableringer 4.Næringslivets relative størrelse

13 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 13 Knut Vareide Frogns rangering i Nærings-NM (430 kommuner) Næringsutviklingen i Frogn har vært på det jevne, men har hatt framgang de siste årene.

14 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 14 Knut Vareide Frogns rangering i Nærings-NM, delindikatorer (430 kommuner) Det har alltid vært mye nyetablering i Frogn. Vekst og lønnsomhet i næringslivet her blitt bedre de eiste årene. Næringstettheten øker, det betyr at antall ansatte i næringslivet vokser hurtigere enn befolkningen.

15 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 15 Knut Vareide Næringslivs- Indeksen Andel lønnsomme foretak Andel vekst- foretak Etablerings- frekvens Befolkningsstørrelse Pos***(Pos)Pos*** Vekst befolkning Pos*** Pos** Utdanningsnivå næringsliv (Neg)(Pos) Utdanningsnivå befolkning (Neg)Neg* Innovasjon produkt Pos**(Neg)Pos** Lønnsomhet Pos**(Neg) Vekst omsetning Pos**(Neg) Etableringsfrekvens (Neg) Næringstetthet (Pos)Neg** Bransjestruktur Pos***(Neg)Pos*** Hva kjennetegner regioner med god næringsutvikling?

16 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 16 Knut Vareide Attraktivitet som bosted

17 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 17 Knut Vareide Regional utvikling Arbeidsplasser Stedlig attraktivitet Attraktivitets- barometeret Befolkning Innenlands flytting Innvandring Fødselsbalanse Fritidsbefolkning Befolkningsutviklingen er den viktigste indikatoren for regional utvikling. Innenlands flytting er den viktigste indikatoren for regionens konkurransekraft i forhold til andre regioner. Det som trekker innflyttere er enten arbeid eller stedlig attraktivitet. Tre sentrale teser:

18 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 18 Knut Vareide Attraktivitet Hvorfor er det viktigere nå enn før? •Mangel på arbeidskraft i mange bransjer og mange steder (kampen om kompetansen) •Stadig mer pendling •Stadig mer av næringslivet er rettet mot lokal etterspørsel, mer tjenester og handel, mindre industri og landbruk

19 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 19 Knut Vareide Attraktivitet Det er en klar positiv sammenheng mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting. Sammenhengen mellom netto innenlands flytting og vekst i arbeidsplasser (figuren viser avstand til gjennomsnittlig vekst) for regionene i Norge i perioden 2005-2007.

20 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 20 Knut Vareide Noen regioner har langt bedre flyttebalanse enn arbeidsplass- utviklingen skulle tilsi. Disse har høy attraktivitet.

21 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 21 Knut Vareide

22 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 22 Knut Vareide De åtte mest attraktive regionene i landet er på Østlandet Attraksjonsindeksen for regionene på Østlandet for perioden 2005-2007. Tallene til venstre angir rangeringen for 2005-2007 og deretter rangeringen i perioden 2002-2004.

23 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 23 Knut Vareide De mest attraktive regioner er på Østlandet og ved Bergen og Trondheim Nedre deler av Hedmark og Oppland er attraktive regioner. Nærhet til Oslo!

24 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 24 Knut Vareide Attraktivitet For kommuner

25 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 25 Knut Vareide Attraktivitetsbarometeret for 2005-2007. Tallene til venstre angir rangering først for 2005-2007 og så for 2002-2004. Frogn har hatt en vekst i befolkningen på 4,5 prosent ekstra de siste tre årene pga høy attraktivitet.

26 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 26 Knut Vareide På kommunenivå er det større variasjon. Kommuner i distriktene kan gå mot strømmen, mange enkelteksempler på slike. Stedsutvikling kan bidra til å få små kommuner til å ”slå statistikken”.

27 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 27 Knut Vareide Kommunene på Romerike er blant de mest attraktive i landet Både i siste femårsperiode og i forrige Attraktivitetsindeksen for kommuner i Akershus, periode 2005-2007. Tallene til venstre angir først rangering i perioden 2005-2007, dernest rangeringen for den forrige perioden 2002-2004.

28 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 28 Knut Vareide KommunerRegioner Alle Barn e- famil ier Unge voks neAlle Barn e- famil ier Unge voksn e Arbeidsmarkedsintegrasjo n Pos* ** (pos)Pos*(pos)(neg) Arbeidsplassvekst i nabokommuner(pos) Pos* ** (pos) Boligbygging Pos* ** Pos* * Høye boligpriser(pos) (neg) Befolkningsstørrelse Pos* *(neg) Pos* ** (pos)Pos* Kafé-tetthet Pos* ** Pos* * Pos *** (pos) Pos** * Universitet eller høgskole(pos)(neg) Pos* ** (neg ) Neg* ** Pos** * Hva skaper Attraktivitet?

29 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 29 Knut Vareide Regional utvikling Arbeidsplasser PrivateStatligeKommunale Vekst Økt verdiskaping Stedlig attraktivitet Boligmarked Innpendling Andre attraksjonsfaktorer Attraktivitet unge Attraktivitet familier NyetableringerLønnsomhet Kultur og møteplasserOmdømme og identitet Befolkning Flytting Innvandring Fødselsbalanse Fritidsbefolkning Utpendling Landbruk Pendlingsmuligheter Innovasjon ForskningUtdanningRisikokapitalinternasjonalKlyngerVeiledning ? ?? ???? ReiselivIndustriHandel ?

30 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 30 Knut Vareide Samlet vurdering Høy attraktivitet God næringsutvikling Dårlig næringsutvikling Her er det godt å være Her er det dårlig

31 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 31 Knut Vareide

32 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 32 Knut Vareide Frogn er nummer 51 i landet i kombinasjon mellom attraktivitet og næringsutvikling Rangering blant de 430 kommunene, for perioden 2005-2007.

33 © Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 33 Knut Vareide Frogn har gått fra å være en høyest middelmådig kommuner i 2003, til svært vellykket i 2007. Nr 14 på attraktivitet, og nummer 100 i Nærings-NM. Kanskje fremgangen stopper nå?

34 © Telemarksforsking 34 Takk for oppmerksomheten! Knut Vareide


Laste ned ppt "© Telemarksforsking telemarksforsking.no30.06.2014 1 Knut Vareide Attraktivitet og næringsutvikling Frogn 5. mars 2009."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google