Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Side 1 « Barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre» (Modellkommuneprosjektet) Innledning og agendagjennomgang Trond Stenhaug Direktør i Bufetat,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Side 1 « Barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre» (Modellkommuneprosjektet) Innledning og agendagjennomgang Trond Stenhaug Direktør i Bufetat,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Side 1 « Barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre» (Modellkommuneprosjektet) Innledning og agendagjennomgang Trond Stenhaug Direktør i Bufetat, Region Øst

2 Bakgrunn

3 Side 3 Barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre - modellkommuneprosjektet •Samarbeid mellom Barne- og Likestillingsdepartementet og Helse –og Omsorgsdepartement •Med bakgrunn i tre rapporter; –Aamodt&Aamodt(2005); Tiltak for barn av psykisk syke foreldre. RBup sør/øst for BLD –Solbakken, B.H&Lauritzen(2006);Tilbud til barn av foreldre med rusmiddelproblemer. SIRIUS rapport nr. 1/2006 –Solbakken, B.H.,Lauritzen, G og Lund, M.K.Ø (2005) Barn innlagt sammen med foreldre som er i behandling for rusmiddelproblemer. SIRIUS rapport 5/2005 •Konklusjon; –Barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre blir ikke fanget opp, sett eller hjulpet på en god nok måte! –De usynlige barna •Regjeringen ønsker å styrke innsatsen på informasjon, kompetanseheving, utviklingsarbeid og forskning –…på barn fra graviditet til de er voksne –…på så vel å oppdage tidlig, forebygge, sette i verk tiltak og behandle

4 Side 4 Hvorfor satse på denne gruppen barn? •Den viktigste risikogruppen vi i dag kjenner til. Økt sannsynlighet for uheldig utfall ved barnets psykologiske og/eller sosiale utvikling •Dersom vi kan identifisere disse barna og familiene kan vi komme i forkant av vanskene, og forebygge noe av den uheldige utviklingen. •Er disse barna ”usynlige” og kan vi i så fall endre sannsynligheten for en strevsom fremtid gjennom å ”se” dem og deres familier?

5 Side 5 Formålet med satsingen •Gi barn med foreldre som har psykiske problemer og/eller misbruker rusmidler oppfølging og hjelp, tilpasset deres alder og den situasjonen de lever i ved å: –sørge for å styrke tverrfaglig og tverretatlig samarbeid, så vel som innad i den enkelte tjeneste –se, gripe inn og sette inn gode nok tiltak Og dermed… •sikre barna god nok omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter

6 Sentrale nøkkeltall

7 Side 7 La oss merke oss følgende… 37,3% av barn i Norge lever i familier der en eller begge foreldrene/omsorgspersonene har psykiske lidelser barn har forelder som får behandling for sine problemer 10 % av befolkningen har en personlighetsforstyrrelse – mange barn har en forelder med personlighetsforstyrrelse Mer enn barn i Norge lever i familier der mor/far er innlagt p.g.a. psykiske lidelse Hver 6. barn/unge lever med foreldre som ruser seg i så stor grad at det påvirker omsorgsrollen 8 % av barna lever med foreldre som har et alvorlig misbruksproblem •Hver 12. kvinne i Norge utsettes for livstruende vold •Mer enn barn i Norge lever med vold i familien •Barn er tilstede i 80 –95 % av alle voldstilfellene i familien •Mer enn 50 % av menn som utøver vold mot kvinner, utøver også vold mot barn 5 % av alle barn utsettes for gjentatte, grove seksuelle overgrep

8 Faglig fundament og perspektiv

9 Side 9 Gruppen inneholder så mange slags barn… Foreldres problem kjent Foreldres problem ikke kjent Barn med symptomer A; Barna viser tydelige tegn på mistilpasning B: Barna viser tegn på mistilpasning, og behovene kan være samme som hos gruppe A Man kan ende opp med å forholde seg til barnets problem uten å se at foreldrenes problemer er sentral årsak Barn uten symptomer C: Barna fremstår som velfungerende eller ekstra resurssterke og tilpassningsdyktige D: Barna er vanskelige å identifisere og intervenere mot. Viktig å legge merke til vage signaler til tross for at man kke umiddelbart kan si hva de kommer fra.

10 Side 10 Målet er at barn og deres familier skal…. 1.Oppdages når de strever… og 2.Det som er strevsomt skal avhjelpes

11 Side Oppdagelse Norges kommuners rutiner for å oppdage eller avdekke belastende omsorgssituasjoner hos små barn er svært ulikt fra kommune til kommune Lite systematisk fokus på omsorg og omsorgssvikt i tjenester som kommer i kontakt med familier med små barn generelt, eller kun hos noen av tjenestene i kommunen, eller hos enkelte fagpersoner Erfaringer fra Modellkommuneprosjektet viser at nødvendige forutsetninger og suksesskriterier synes å være •Legitimitet gjennom forankring i politisk og administrativ ledelse •felles kunnskap om målgruppe og tematikk, •kjennskap til hverandres tjenester og hva den enkelte tjeneste kan og skal gjøre, •systematisert samarbeid på tvers av tjenester, •et kjent tiltaksapparat slik at oppdagelse/avdekking fører til tiltak, samt •systematisk standardisert kartlegging som konsekvent gjennomføres i møte med alle i målgruppen …synes å ha bedret muligheten å oppdage belastendeomsorgssituasjoner for små barn

12 Side Å avhjelpe det som er vanskelig må inkludere •Universell forebygging •Stor og uselektert gruppe. Tiltak for å fremme velferd, og hindre at skade oppstår •Selektiv forebygging •Enten foreldrene eller de som jobber med barnet er bekymret. Identifisere risiko på et tidig stadie. Tiltak for utsatte grupper •Indikativ forebygging •Foreligger etablerte problemer. Hindre at det blir mer alvorlig

13 Nærmere om Modellkommuneforsøket

14 Side 14ulrika håkansson / Modellkommuneforsøket Utvikle gode arbeidsmodeller for tidlig identifisering og utarbeidelse av sammenhengende tiltakskjeder for barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre (graviditet – 6 år)

15 Side 15 Spørsmålsstillinger •Hvordan forstår vi begrepet tverrsektorielle modeller? Begrepet er i flertall, betyr det flere modeller? •Hvilke sektorer definerer kommunen at dere må ha med for å dekke den langsiktige oppfølgingen av målgruppen, evt 0-18år? •Hva legger vi i begrepet langsiktig? Hva er langsiktig for en baby på 3 mnd, ei jente på 5 og en gutt på 12? Dette er spørsmål som definerer mye av rammene for hvordan tenkemodellarbeidet videre i deres kommuner. Å arbeide med modell betyr at vi må jobbe på flere nivåer. Hver kommune må derfor definere hva en trenger på de ulike nivåene, hvordan arbeidet på de ulike nivåene skal henge sammen og hvem som skal delta i dette arbeidet.

16 Side 16 For å sikre kvalitet på tjenestene er det nødvendig å jobbe med flere tilnærminger og tiltak på ulike nivåer Kilde: Sosial- og helsedirektoratet Samfunn/system/politisk nivå Organisasjons- og institusjonsnivå Mikrosystem: Hjelpere/bruker Den enkelte utøver Barnet og familien

17 Side 17 Formål med modell – å ha flere ting i hodet samtidig i utvikling av modell •Barn/familier –Identifisere barn og familier i risiko så tidlig som mulig –Oftest det mest opplagte og her kommunene har jobbet mest. Det som oppleves som mest naturlig for de ansatte i prosjektgruppene. •Tjeneste/etat –Tilby helhetlig, individuell, koordinert og langsiktig oppfølging av barna og familiene –Utfordring å se egen etat som samarbeidspartnere. –Kompetansekartlegging og planer for de aktuelle tjenestene –Plan for tiltaksutvikling •Kommune –Forankring i administrativ ledelse med involvering. Svært forskjellig fungering i de enkelte kommunene avhengig av hvor stort fokus de har på dette. –Å ivareta økonomiske, juridiske og organisatoriske rammer –Kvalitetskontroll, kvalitetssikring og utvikling på organisasjon og institusjonsnivå samt på mikronivå ift den enkelte utøver, familie og barn.

18 Side 18 Utviklingsarbeid…. •Modellkommunene er forskjellige og har kommet ulikt langt, men vi har nå mange erfaringer som vi kan hente inspirasjon av og dele med hverandre •Strevsomt å utvikle forståelse for hva et helhetlig tiltakskjede innebærer i praksis, men flere modeller begynner å ta form

19 TidspunktInnhold 10:00- 10:30 Velkommen ved Regiondirektør Trond Stenhaug, Bufetat Region Øst Innledning til konferansen og agendagjennomgang. 10:30- 11:00 Forventinger til kommunenes modellutvikling v/ Direktør i Barne, -ungdoms- og familiedirektoratet Mari Trommald. 11:00- 11:15 Pause. 11:15- 11:45 Verktøy for modellutvikling ved Deloitte Hvordan gå frem for å systematisere de erfaringer man allerede har, og arbeide proaktivt og systemisk i den videre utviklingen av modellen? 11:45- 12:15 Kommunepresentasjon 1: Erfaringer med å utvikle modell. 12:15- 12:45 Kommunepresentasjon 2: Erfaringer med å beskrive og visualisere modell. 12:45- 13:45 Lunsj 13:45- 14:30 Modellutvikling i egen kommune Hva er våre viktigste fokusområder fremover? Hvordan omgjøre våre erfaringer til å beskrive eller videreutvikle modell? 14:30- 15:00 Inspirasjon til videre arbeid ved Statsråd Inga Marte Thorkildsen 15:00- 15:45 Kulturelt innslag Tonna Brix. Gruppens to medlemmer (rapduo) vokste opp i belastede hjem og bruker sin erfaring til å gi kunnskap og håp til å tro på et vendepunkt. 15:45- 16:00 Pause 16:00- 17:00 Refleksjon, deling og planlegging Vi deler tanker og refleksjoner på tvers og forbereder morgendagen med særskilt fokus på erfaringsmarkedsplassen. Kommunene forbereder hvilke foredrag en skal gå på og hvilke andre kommuner en ønsker å lære fra. Side 19 Tidspu nkt Innhold 09:00- 09:30 God morgen, agendagjennomgang og introduksjon til formiddagens markedsplass. 09:30- 12:00 Erfaringsmarketsplassen Alle kommunene får mulighet til å høre på, og bli inspirert av det gode arbeidet som har blitt gjort rundt om i kommunene som har deltatt i modellkommuneforsøket. Det legges opp til presentasjoner fra hver kommune på ca. 10 minutter. Deltakerne blir delt inn etter kommunestørrelse. 12:00- 13:30 Utvidet lunsj tilrettelagt for erfaringsdeling og dialog Det legges til rette for at kommunene arrangerer selvstendige erfaringsutvekslingsmøter med dem man har spesielt mye å lære av. 13:30- 14:30 Videre arbeid med modellutvikling i egen kommune. Hva er de viktigste erfaringene vi har hørt fra andre kommunene som vi kan dra nytte av? Hva er de viktigste elementene vi må arbeide med framover? For at vi skal utvikle vår modell, hvordan må vi arbeide fremover? 14:30- 15:00 Kommunesektorens Organisasjon (KS) Ved Anne Jensen, spesialrådgiver helse, velferd og barnevern Hva kan kommune-Norge lære av modellkommunene? Hva er kritiske elementer for å kunne spre erfaringer med resten av kommune-Norge? 15:00 Vel hjem!

20 Side 20 Takk for meg og lykke til med konferansen!


Laste ned ppt "Side 1 « Barn av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre» (Modellkommuneprosjektet) Innledning og agendagjennomgang Trond Stenhaug Direktør i Bufetat,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google