Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Institutt for lærerutdanning og skoleforskning PISA og nasjonale prøver i lesing – hva måler de og hvordan kan resultatene brukes? Astrid Roe.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Institutt for lærerutdanning og skoleforskning PISA og nasjonale prøver i lesing – hva måler de og hvordan kan resultatene brukes? Astrid Roe."— Utskrift av presentasjonen:

1 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning PISA og nasjonale prøver i lesing – hva måler de og hvordan kan resultatene brukes? Astrid Roe

2 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Faktorer som påvirker leseforståelsen •Avkodingsferdigheter, lesehastighet og flyt – overgang fra å lese for lesetreningens skyld til å lese for å lære og oppleve •Engasjement –Positiv interesse for leseaktiviteter –Forståelse for viktigheten av å lese –Lesevaner (hva man faktisk leser i fritiden, og hvor ofte) •Overvåking ev egen leseforståelse (metakognisjon) •Kjennskap til og bruk av lesestrategier

3 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Leseforståelse henger også sammen med elevenes •sosiale og kulturelle bakgrunn •tidligere leseerfaringer •kunnskaper om teksters form og innhold •evne til å finne fram til informasjon, tolke, trekke slutninger og reflektere over form og innhold i ulike tekster

4 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Kartleggingsprøver (Utdanningsdirektoratet/Lesesenteret) •Fokus på de ca % svakeste leserne, ”takeffekt” fordi mange elever klarer alt (lesing og regning). 2. trinn og Vg1 •Lesehastighet måles ved at alle oppgaver er tidsbegrenset. •Ordavkoding måles også (f.eks ordkjeder) •Er ment å brukes på individnivå, men enkelte kommuner publiserer også resultatene

5 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS ”Kartleggern” Utviklet av Grieg Multimedia i Bergen •Norskprøve med blant annet lesetest: –Ordavkoding, lesehastighet, skumming, evne til å oppfatte og huske faktainnhold fra teksten (dette kalles leseforståelse i prøven). –Elevenes resultater oppgis i form av profiler, der 100% er gjennomsnitt, og 60% er ”kritisk grense” –Kan brukes på individnivå

6 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Nasjonale prøver i lesing •For alle elever på 5. og 8. trinn •Tekster i ulike sjangrer og fra mange fagområder •25 – 30% av oppgavene er åpne, resten er avkryssingsoppgaver •En gjennomsnittselev vil klare ca 60% av alle oppgavene

7 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Nasjonale prøver i lesing •Resultatene skal gi tilbakemelding på systemnivå og individnivå. •Resultatene kan brukes til å måle den enkelte elevs eller den enkelte skoles nivå i relasjon til det totale gjennomsnittet •elever, klasser/grupper, skoler, kommuner og fylker kan sammenlikne seg med gjennomsnittet. •Resultatene kan si noe om elevers og gruppers relative styrker og svakheter.

8 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS •For å kunne tolke og bruke resultatene fra en prøve, er det nødvendig å vite hvordan det akutelle fagområdet er definert og operasjonalisert •Nasjonale prøver i lesing er i stor grad påvirket av leseprøven i PISA-undersøkelsen

9 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS PISA •15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag •Undersøkelse hvert tredje år med ulike fokusfag –PISA 2000: Lesing (Reading literacy) –PISA 2003: Matematikk (Mathematical literacy) –PISA 2006: Naturfag (Science literacy) –PISA 2009: Lesing –PISA 2012: Matematikk. •Alle tre fagene med hver gang for å kunne måle endring over tid •PISA resultater 7. desember 2010

10 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Innhold (forts.) •To timers faglig prøve til elevene med oppgaver fra alle tre fagområder •Elektronisk lesing for et utvalg elever i 2009 •Spørreskjema til elevene –Hjemmebakgrunn, holdninger, undervisning, bruk av IKT etc •Spørreskjema til skolens ledelse –Skole- og klassestørrelse, ressurser, organisering av skolen, antall lærere etc.

11 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS  Begrensninger:  Gir gode data kun på nasjonalt nivå  Elevenes svar er anonyme - ingen resultater gis om den enkelte elevs besvarelse  Skolens resultat er anonymisert  Ingen resultater på kommune- eller fylkesnivå

12 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Er det mulig å sammenlikne land? •PISA tar ikke utgangspunkt i landenes læreplan –Rammeverkene i de tre fagområdene er utviklet av fageksperter •PISA tar ikke hensyn til antall år på skolen, antall undervisningstimer etc •Disse faktorene kan i tilfelle forklare forskjeller mellom land

13 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Utvalg •Skolene trekkes fra offisiell skolestatistikk •30 (35) elever trekkes fra hver skole •Hvilke elever kan fritas –Elever med fysisk funksjonshemming –Elever med psykisk og/eller emosjonell funksjonshemming –Elever med begrensede norskkunnskaper (hatt norskundervisning mindre enn ett år)

14 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Hva innebærer ”Literacy” i PISA? Elevene skal ikke bare være i stand til å reprodusere pensum og faglig innhold, de skal kunne bruke det de har lært og overføre kunnskapen sin til nye situasjoner og fagområder

15 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Resultatene presenteres i form av gjennomsnitt for hvert land OECD-gjennomsnittet er standardisert til 500 poeng, ett standardavvik = 100 poeng (ett skoleår utgjør mellom 25 og 30 poeng)

16 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Hvorfor har OECD valgt å teste lesekompetanse? •PISA har som mål å kartlegge kompetanser som anses som viktige i et livslangt perspektiv (grunnleggende ferfdigheter) •An tall tekster øker stadig, og stadig flere mennesker er forventet å kunne bruke ulike teksttyper på avanserte måter. •Det er nødvendig å kunne forstå og reflektere kritisk over det man leser. •Kravene til teoretisk utdanning øker, og ingen klarer seg uten lesing.

17 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Metakognisjon og gode lesestrategier påvirker også forståelsen •Dårlig leseforståelse skyldes ikke alltid dårlige tekniske leseferdigheter (f.eks dysleksi) •Et skjult problem er ofte mangel på bevissthet omkring og overvåking av egen leseforståelse (metakognisjon).

18 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Lesevaner i fritiden har stor påvirkning på elevenes skoleprestasjoner •Elevenes leseforståelse er mer avhengig av hvor mye de leser i fritiden og hvilke holdninger de har til lesing enn av sosial bakgrunn. •Lærere kan ikke endre elevenes sosiale bakgrunn, men de kan påvirke deres lesevaner – og det har god effekt.

19 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Tre aspekter ved leseforståelse (i PISA, Kunnskapsløftet og nasjonale prøver) •Finne fram til og hente ut informasjon (ca 30% av oppgavene) •Forstå og tolke (ca 50% av oppgavene) •Reflektere og vurdere (ca 20% av oppgavene) •Alle de tre aspektene kan spille en større eller mindre rolle i forbindelse med en hvilken som helst leseoppgave, men hver oppgave er definert i forhold til det mest fremtredende aspektet.

20 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Tekstuvalget •Kompetansemålene i Kunnskapsløftet gjenspeiles i tekstutvalget •Leseprøven kan inneholde faktatekster med natur- eller samfunnsfaglig innhold, instruksjoner, oppskrifter, grafiske framstillinger, argumentetrende tekster osv. •Tekstene er i utgangspunktet ikke konstruert for prøven •Prøven er ikke omfattende nok til at det er mulig å representere alle fag i en og samme prøve •De fagene som tradisjonelt er mest tekstbaserte, som norsk, samfunnsfag, naturfag og RLE, vil forekomme oftere enn kroppsøving, musikk, kunst og håndverk, mat og helse og matematikk.

21 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Validitet – måler prøven det den er ment å måle? •Rammeverket gir kriteriene for hva prøven skal måle – sikrer validiteten •En leseprøve bør måle hele eller deler av nettopp lesekompetansen, ikke i for stor grad f. eks. faktakunnskap eller skriveferdigheter. •Prøven bør ikke passe bedre for én gruppe elever enn for en annen (gutter og jenter). •Oppgavene bør ikke være utformet slik at noen elever kan svare riktig uten å ha lest teksten. •Men forkunnskaper spiller alltid en rolle

22 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Validitet kan svekkes ved •Underrepresentasjon – det vil si at oppgavene til sammen ikke representerer fagområdet på en god måte (f.eks hvis leseprøven inneholder for mye skjønnlitteratur). •Irrelevans – det vil si at mange av oppgavene tydelig faller utenfor det angitte fagområdet (f. eks. andre norskfaglige emner enn lesing).

23 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Reliabilitet – er resultatene framkommet på en pålitelig måte? •Lesing er et bredt kompetansefelt, derfor bør prøven inneholde visst antall tekster og oppgaver. For å finne ut hvor god reliabiliteten er, blir prøven pilotert på et utvalg elever for å finne ut hvor høyt resultater på enkeltoppgavene samvarierer (korrelerer) seg imellom (Cronbach’s alpha bør være mellom 0,7 og 0,8). •Oppgavene må støtte opp om hverandre slik at de i rimelig grad måler det samme. •Legger man inn en matematikkoppgave i leseprøven, svekkes sannsynligvis reliabiliteten.

24 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Reliabilitet (forts.) •Vi må kunne stole på at elevbesvarelsene blir vurdert på samme måte uansett hvem som vurderer dem (forutsatt at de er kompetente og har fulgt vurderingsveiledningen). •Reliabilitet sier da hvor stor overensstemmelse det er mellom to eller flere ulike sensorer som vurderer samme åpne oppgaver. •Høy sensorreliabilitet er en utfordring, derfor er det forholdsvis få åpne oppgaver i de nasjonale prøvene (ca 30%).

25 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS •Resultatene presenteres i form av andel elever på tre kompetansenivåer på 5. trinn og fem kompetansenivåer på 8. trinn •For hvert kompetansenivå er det beskrevet generelle trekk ved elevenes lesekompetanse på hver av de tre oppgavetypene •Det finnes veiledningsmateriell til lærerne både når det gjelder gjennomføring og bruk av resultatene på

26 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Oppfølging av resultatene – alle læreres ansvar •Studer resultatene for hver elev på oppgavenivå, særlig når det gjelder de oppgavene som elevene ikke har fått til. •Når elever ikke får poeng på en oppgave, har de enten ikke svart eller svart feil. Hvorfor? Har de ikke forstått oppgaven, har de ikke rukket å svare, eller har de ikke forsøkt? •På flervalgsoppgaver kan elevene ha gjettet hva som er riktig •Gå gjennom prøven med elevene, forklar hva som karakteriserer de ulike tekstene (sjanger, form, hensikt) og hva de ulike oppgavene måler. •Vis elevene hva som skiller godkjente og ikke godkjente svar på de åpne oppgavene •Gå gjennom de ulike svaralternativene på flervalgsoppgaver. •La elevene selv forsøke å lage flervalgsoppgaver •Hvilke fag har tekster som elevene ser ut til å ha problemer med?

27 Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS •Leseprøver kan gi verdifull informasjon til lærerne, men de bør være gode og gjennomtenkte, og det bør være tydelig hva som måles og på hvilken måte. •I den daglige undervisningen er den løpende vurderingen helt nødvendig.


Laste ned ppt "Institutt for lærerutdanning og skoleforskning PISA og nasjonale prøver i lesing – hva måler de og hvordan kan resultatene brukes? Astrid Roe."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google