Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fagmøte Alternative opptaksveier Utviklingstrekk i rekruttering til ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fagmøte Alternative opptaksveier Utviklingstrekk i rekruttering til ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fagmøte Alternative opptaksveier Utviklingstrekk i rekruttering til ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen

2 Visjon •Ingeniøren – Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! 2

3 Litt om norsk ingeniørutdanning - bakgrunn •Fra 1912 var utdanningslengden 2 år og med krav om 2 ½ år med praksis. Opptakskrav: Folkeskole + 6 måneders forkurs eller middelsskole (realskole) eller opptaksprøve (mellom tekniske skoler). (Horten, Trondheim, Kristiania, Bergen) •Fra 1963 var utdanningslengden 3 år og med krav om 1 år med praksis. Opptakskrav: Realskole (ungdomsskole) alternativt folkeskole og forkurs 7 måneder med opptaksprøve. For de som ble tatt opp med real- eller naturfagsartium var utdannings- lengden 2 år. Det første året i det treårige løp ble grunnkurset (forkurs). (fra 1950 til 1963 Stavanger, Narvik, HIH og Kongsberg) 3

4 1.januar 1977 ble de tekniske skolene til ingeniør- høgskolene og overtatt av staten fra fylkene. Forkurset forble hos fylkene og VO. Fra 1981 begynte overgangen til treårig høgskoleutdanning. 1. januar 1990 overtok staten ansvaret for 23 forkursklasser. Opptakskrav (87/88): •Real- naturfagartium/allmennfag (3 år) med Matematikk 5+5, fysikk 5+5/Kjemi 3+5 •Forkurs •Teknisk fagskole 4

5 Forkurset Forkurset har røtter langt tilbake. Aldri gitt generell studiekompetanse eller direkte immatrikulering. Oppfanget har etter endringen i 1963, alltid vært ett år. Er et alternativ angående opptak til ingeniørutdanning, til Vg3 påbygning til generell studiekompetanse og med matematikk (R1+R2) og Fysikk 1 i tillegg. For dem med generell studiekompetanse eksister varianten ½-årig realfagskurs. 5

6 Noen tall angående forkurset •1973 var det 1485 plasser og i plasser i tillegg kommer NKI •I 1973 ble det tatt opp 1318 til forkurset. •Året etter (1974) ble det tatt opp 2000 hvorav 998 fra forkurset til første år av det toårige løpet •1981 var det 1633 plasser i forkurset fordelt på 19 klasser i ingeniør høgskolene, 22 i NKI og 17 ved videregående skoler. •Tall nå viser at gjennomføringen kan bli klart bedre og mange forsetter ikke med ingeniørutdanning. (rapporteres ikke til DBH). 6

7 Forkurs - Vedlegget til retningslinjene Forkurs er tilbud på videregående opplæringsnivå (nivå 3 i høringsforslaget til NKR) og ikke høyere utdanning. Forkurset er for elever som er uten studiekompetanse eller som har generell studiekompetanse uten tilstrekkelig fordypning i matematikk og fysikk. Forkurset skal gjøre elevene i stand til å gjennomføre ingeniørutdanning med ordinært studieløp. Et komplett forkurs for en fulltidsstudent er normert til ett år. For at de som fullfører forkurset skal ha mulighet for å skifte utdanningssted etter forkurset, må gjeldende plan for forkurs følges, og felleseksamen må bestås. 7

8 Det bør legges til rette for at de elevene som ønsker å gå opp som privatister i aktuelle fag i videregående opplæring gis mulighet til det. Forkursstudenter skal gis dokumentasjon på de kvalifikasjoner de har oppnådd ved avsluttet forkurs. Dokumentasjonen skal vise kvalifikasjonene som relateres til læringsutbytte i utdannings- program for studiespesialisering, programområde realfag. Videreutvikling av forkurset med utgangspunkt i ny rammeplan bør utføres i samarbeid mellom de institusjonene som tilbyr dette. Tilbyderne må selv avgjøre hvordan tilbudet skal organiseres som heltid, deltid, voksenopplæring eller fjernundervisning. Det eksisterende samarbeidet om eksamensavviklingen gjennom et felles eksamenssekretariat opprettholdes, og tilbydere som ikke er med på opplegget anbefales å delta. 8

9 Fagskoleutdanning •Slik vi kjenner teknisk fagskole(utdanning) er de fra •Teknisk fagskole var til å begynne med under videregående opplæring, egen lov om teknisk fagskole Det eksisterte fastsatte læreplaner (av Utdanningsdirektoratet). •Teknisk fagskole gir direkte opptak til ordinær ingeniørutdanningen (3-årig) og til den spesielle toårige ingeniørutdanningen på linje. •Dagens utdanning er under lov om fagskoleutdanning. Kun hvert styre kan fastsette planene. Gir med tillegg mulighet for opptak. 9

10 Noen få tall for fagskolene Har vært over 50 i 1999/2000. Herav var det 21 rene og ikke samlokaliserte tekniske fagskoler. Antallet er nå redusert. Har aldri utgjort noen stor rekrutteringsgruppe, men de har alltid utgjort fra 5 til 10 %. Har hatt over 6000 studenter, men de siste opplysninger tyder på snaut 3000 studenter. 10

11 Fagskoleutdanning - forskriften Det kan gis fritak for maksimalt 60 studiepoeng for 2-årig relevant fagskoleutdanning i tekniske fag. Det forutsettes at fagskoleutdanningen tilfredsstiller kravene for opptak til ingeniørutdanning. Det kan ikke gis fritak for fellesemner. Fra vedlegget til retningslinjene: Institusjonene vil ha fordel av å samarbeide om lister over hvilke fagskoleutdanninger som kvalifiserer for opptak og hva de kan gi av fritak. 11

12 Fagskoleutdanning og vedlegg i retningslinjene Fullført teknisk fagskole etter gammel ordning tilfredsstiller ett av de alternative opptakskravene til ingeniørutdanning. For nyere teknisk fagskoleutdanning er det et tilleggskrav om Matematikk (R1+R2) og Fysikk 1. De med fullført fagskoleutdanning kan oppnå nødvendige læringsutbytte i matematikk og fysikk på ulike måter: ••Avlegge eksamen i tilleggsfagene i videregående skole ••Avlegge eksamen i de aktuelle emnene som valgemner, eller som tillegg til fagskoleutdanning ••Avlegge eksamen i de aktuelle fagene innen forkurset, i realfagkurset eller TRESS ••Avlegge eksamen i de aktuelle fagene i Y-veien 12

13 Vedlegget kjennetegn Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning har i samarbeid med organisasjoner i næringslivet utarbeidet anbefalte ”rammeplaner” som ikke er bindende for de tekniske fagskoleutdanningene. Utdanningene skal innholde minimum: •10 fagskolepoeng i realfag (6 i matematikk og 4 i fysikk) •12 fagskolepoeng i kommunikasjon (9 i norsk kommunikasjon og 3 i engelsk kommunikasjon) Den resterende fagskoleutdanningen må være relevant i en teknisk utdanning, (tekniske fag og støttefag - ledelse, økonomi eller markedsføring (LØM) eller realfag). Støttefagene kan være integrert i de tekniske fagene. Omfang må være to år som heltidsutdanninger. Utdanninger som ikke tilfredsstiller det som er nevnt ovenfor kan ikke automatisk anses å være nyere teknisk fagskoleutdanning. 13

14 For godkjent legges til grunn at de er godkjent av NOKUT etter lov om fagskoleutdanning. I forbindelse med fagskoleutdanning, har Regjering og Storting uttalt at realkompetansevurdering er prinsippet for innpassing av fagskoleutdanning i høyere utdanning. (Fra St.prp. nr.1 ( ), side 129:)) ” Stortinget forutsetter også at det skal skje en likebehandling som er forutsigbar. For realkompetansevurdering i høyere utdanning forutsettes det at aktuell person er 25 år eller eldre. § 5 i rammeplanen åpner for at det kan gis fritak på grunnlag av relevant godkjent teknisk fagskoleutdanning for inntil 60 studiepoeng, uten krav om alder. Av fritaksparagrafen fremgår at det kun er fagskoleutdanning som tilfredsstiller kravene til opptak til ingeniørutdanning som kan gi fritak for deler av selve utdanningen. For andre fagskoleutdanninger må eventuelt fritak gis etter reglene om realkompetansevurdering. 14

15 TRESS Tre terminordning start i sisten av 1980-årene ved Narvik. Det var ennå felleseksamen i matematikk med kontinuasjonseksamen midt i august. Opplegget var da slik at de fikk undervisning i manglende matematikk og fysikk. De gikk opp til ordinær felleseksamen i matematikk sammen med de som var oppe til kontinuasjonseksamen. Omfanget var sommer – ordinært studieår – sommer. Opptaket forutsatte generell studiekompetanse. Gir samme kvalifikasjoner som realfagskurset (det halvårige forkurset). Etter hvert begynte mange med TRESS og etter at felleseksamen ble borte har det blitt forskjeller mellom de enkelte høgskolenes opplegg. 15

16 TRESS - merknadene Tresemesterordningen (TRESS), jf. forskrift om opptak til høyere utdanning § 4-4 fjerde strekpunkt, innebærer et særskilt studieopplegg første året. Det starter med sommersemester før første studieår. Tilbudet skal sørge for at studentene har oppnådd og dokumentert det samme læringsutbytte som øvrige studenter innen starten av annet studieår. 16

17 TRESS - Vedlegg til retningslinjene Realfagkurset og TRESS rekrutterer fra samme gruppe av søkere. Opptakskrav til treterminordningen TRESS er generell studiekompetanse. I tillegg til tre vanlige studieår inngår sommertermin(er) som har et samlet arbeidsomfang på uker. Tilbudet starter med en sommertermin. Kvalifiseringsfagene i matematikk og fysikk er ikke høyere utdanning. Beståtte emner i det tilrettelagte første studieåret gir 60 studiepoeng. Institusjonene skal sørge for at studentene får dokumentert hvilke kvalifikasjoner som er oppnådd i kvalifiseringsfagene. ”Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder” skal tas sammen med de andre studentene i bachelorgradsutdanningen. Fra og med annet studieår følger disse studentene ordinært opplegg. 17

18 TRESS og SAK For å legge til rette for SAK anbefales institusjonene å samarbeide om kvalifiseringsfagene og om opplegget for TRESS. Både forkurset, realfagkurset og TRESS innholder kvalifiseringsfagene matematikk og fysikk. Disse fagene kan ha likt innhold, uavhengig av opplegg. Blant annet kan tilbudet være organisert som fleksibel utdanning. 18

19 Y-veien Opptak direkte til treårig (tilpasset) ingeniørutdanning. Opptakskravet er relevant fagbrev. Startet med i Telemark med elektro. Har fått fritak for vise fag og har måtte ta matematikk, fysikk og norsk på nivå med forkurset. Utvidet til flære linjer og høgskoler. Antar at ca 2500 oppnår fagbrev innen elektro pr. år. Nå er ikke oppleggene for alle fagbrev like. For elektro har 2/3 av fagbrevene et større omfang en normalmodellen. Det eksister også fagbrev med bare Vg1 i skolen og en kan gå opptil fagbrev på grunnlag av lang og bred praksis i faget. 19

20 Y-vei - tekst i forskrift Studiemodell Y-vei •Institusjoner som ønsker å tilby ingeniørutdanning for søkere med grunnlag i relevant fagbrev (Y-vei), jf. § 3-3 i forskrift om opptak til høyere utdanning, skal utarbeide et eget tilrettelagt løp innenfor studieretningen for dette opptaksgrunnlaget. Dette løpet skal bygges opp slik at kandidatene som er tatt opp gjennom Y-vei, oppnår det samme læringsutbyttet som øvrige kandidater. •For relevant fagbrev og praksis (Y-vei), jf. § 3, kan det gis fritak for maksimalt 30 studiepoeng. Fritak med grunnlag i tidligere kompetanse skal innpasses i emnegruppene valgfrie emner (inntil 20 studiepoeng) og tekniske spesialiseringsemner (inntil 20 studiepoeng). 20

21 Y-vei merknadene I forskrift om opptak til høyere utdanning § 4-4 fjerde strekpunkt går det frem at søkere til Y-vei må dokumentere 12 måneders relevant praksis. I merknader til denne bestemmelsen går det frem at ”Læretid i bedrift på minimum 12 måneder vil oppfylle kravet til praksis, forutsatt at den er relevant”. Slik relevant praksis må eventuelt vurderes individuelt for den enkelte student. Det legges til grunn at studenter som tas opp via Y-vei jf. § 3-3 i forskrift om opptak til høyere utdanning, har bestått tekniske fag i sine yrkesfaglige utdanninger som, sammen med arbeidslivspraksis, kan gi fritak for inntil 30 studiepoeng i ingeniørutdanningen. Allmennfaglige grunnlagsemner på videregående skoles nivå, som anses å være nødvendige redskapsfag for å gjennomføre studiene, skal ikke gi studiepoeng. 21

22 Tilbyderne av Y-vei må avklare hvilke fagbrev / svennebrev som er relevante (jf. § 3-3 i opptaksforskriften). Fra høringsbrevet angående rammeplanen: ”Departementet mener at det ikke skal diskrimineres mellom måten fagbrevet er oppnådd på”. Tilbyderne må derfor avklare hvordan de skal behandle dem som har fått fagbrevet via § 3-5 i opplæringsloven – praksiskandidater. Kravet til matematikk og fysikk i ordinært opptaksgrunnlag kan oppfylles på ulike måter: •avlegge eksamen i Matematikk (R1+R2) og Fysikk 1 i videregående skole •avlegge eksamen i de aktuelle emnene som valgemner, eller som tillegg til fagskoleutdanning •avlegge eksamen i de aktuelle fagene innen forkurset, i realfagkurset eller TRESS • avlegge eksamen i de aktuelle fagene i Y-veien. 22

23 SAK - Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon ” Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon er viktig for den vidare utviklinga av universitets- og høgskolesektoren. Departementet meiner at SAK er eit godt og verksamt tiltak for kvalitetsheving som har gitt gode resultat. Det er likevel fleire institusjonar som har eit breiare utdannings­tilbod enn det er fagleg og økonomisk grunnlag for. Det er framleis behov for meir spissing og konsentrasjon av innsatsen gjennom at kvar institusjon i samspel med andre peiker ut faglege satsingar og tydeleggjer profilen ved institusjonen”. I tillegg til å medverke til meir robuste fagmiljø, skal SAK- politikken fremje nødvendig tverrfagleg samarbeid.

24 SAK- brev fra KD UHR/NRT er tildelt de 4 millionene til arbeidet med SAK. Samlet rapport for de til sammen 8 millionene skal leveres innen 1. juni 2013.Departementet skriver blant annet: •”Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning forutsetter en vesentlig omlegging av utdanningene og forventes å bidra til betydelige kvalitetsfremmende endringsprosesser.” •”SAK-prosessene skal bidra til å heve den faglige kvaliteten og legge til rette for fremtidsrettede ingeniørutdanninger med robuste fagmiljøer og profilering av utdanninger og institusjoner i samsvar med regionale og nasjonale behov.” •”Departementet vil følge opp implementeringen av ny rammeplan og SAK-arbeidet i styringsdialogen med institusjonene.” • 24


Laste ned ppt "Fagmøte Alternative opptaksveier Utviklingstrekk i rekruttering til ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google