Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon av rapporten: Kvinners politiske interesse og deltakelse Christine Svarstad, Forsker Agderforskning.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Presentasjon av rapporten: Kvinners politiske interesse og deltakelse Christine Svarstad, Forsker Agderforskning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Presentasjon av rapporten: Kvinners politiske interesse og deltakelse Christine Svarstad, Forsker Agderforskning

2 Bakgrunn • Initiativtaker: den regionale komiteen for stemmerettsjubileet i 2013 i Vest-Agder. • Stemmerettskomiteen, Agderforskning og Senter for likestilling. • Hvorfor er denne rapporten/ dette prosjektet viktig?

3 Innhold • Media • Organisasjonsliv • Politisk interesse • Politisk deltakelse • Politisk representasjon • Utvelgelsesprosesser • Personvalg

4 Media • Menn utgjorde ca. 80 prosent av personkildene mens andelen kvinnelige kilder var nesten dobbelt så stor i såkalte featureartikler som i nyhetsartikler. • Kvinnelige journalister brukte rundt dobbelt så mange kvinner som kilder enn mannlige journalister. • 2006:Kvinner utgjorde 17 av de 100 mest omtalte personene i norske medier 2009: kvinner forfattet 25 prosent av leserinnlegg og kronikker i åtte av de største papiravisene • 2004:Innenfor en gitt periode, brukte menn opp nesten 70 prosent av taletiden TV2 og NRK brukte på politiske debattprogrammer.

5 Organisasjonsliv • En viktig demokratisk arena • Kjennetegnes av sosiale relasjoner, nettverk, tillit, synliggjøring og demokratisk kompetanse • Politisk innflytelse • I 2003 hadde arbeidsgiver- og næringsorganisasjoner 93 prosent menn i topp-posisjoner. I frivillige organisasjoner og idrettsorganisasjoner var mannsandelen blant topplederne på 73 prosent, mens den var på 64 prosent i arbeidstakerorganisasjoner. • De sosiale forskjellene i det norske organisasjonssamfunnet er økende, ved at de med lav utdanning og inntekt deltar mindre enn før.

6 Politikk: Interesse og motivasjon • Alder • Utdanning • Deltakelse i frivillige organisasjoner • Yrkesstatus • Antall barn • Sektor • Kjønn • Holdning til likestilling

7 Politisk deltakelse: Valgdeltakelse Kommunevalget 2011: Alder Barns alder Kvinners inntekt Kvinners arbeidstid Tilknytning til arbeidslivet Utdanning Stortingsvalget 2009: Alder Utdanning Barns alder Religiøsitet kjønn

8 Politisk deltakelse: Å være medlem i et politisk parti • Menn noe oftere medlem av et politisk parti enn kvinner. • 2011: 9 prosent menn,6 prosent kvinner • Menn er noe oftere politisk aktive enn kvinner • Bosted, religiøsitet og medlemskap i frivillige organisasjoner

9 Politisk representasjon • NOU 2012:15 Politikk for likestilling viser at andelen kvinner i norske folkevalgte forsamlinger økte fra starten av 1970-tallet, men stagnerte ved utgangen av 1980-tallet, og at kvinneandelen aldri har kommet over 40 prosent i verken Storting eller i kommunestyrene. Hovedbildet fra kommunestyrene er at omtrent 60 prosent av dem har under 40 prosent kvinner, mens cirka 40 prosent har en kvinneandel over 40 prosent. • Etter kommunevalget 2011 endte vi opp med en total kvinneandel på 43,5 prosent blant representantene. • Hvis vi ser vi på utviklingen i kvinnerepresentasjon i de nordiske landene fra 1990-tallet og frem til i dag, skiller Norge seg ut i negativ forstand. • Etter valget i 2011 er det 96 kvinnelige ordførere av totalt 429, noe som gir en prosentandel på rundt 20 prosent. Rundt 35 prosent av varaordførerne er kvinner etter forrige kommunevalg.

10 • Her er det etter valget i 2011 fire kvinnelige fylkesordførere av totalt 18. Av de valgte formannskapsmedlemmene i 2011 er 59 prosent menn, omtrent som ved valget i Fire av ti formannskapsmedlemmer ble gjenvalgt, men hovedandelen – i alt 65 prosent av de gjenvalgte - var menn. • Kjønnsbalanse er der heller ikke blant partienes gruppeledere i kommunestyrene. I perioden var 69 prosent av gruppelederne menn og 31 prosent kvinner • Mens Stortinget har en overvekt av kvinner blant de politiske partienes gruppeledere, så er mannsdominansen stor i øvrige lederposisjoner. For eksempel har kun 3 av Stortingets 12 komiteer kvinnelig leder i perioden • Undersøkelser av det man kan kalle den politiske makteliten viser at kvinner utgjør 41 prosent av denne, og at endringene går svært sent

11 FylkeProsentandel kvinnelige listekandidater Prosentandel kvinnelige kummulerte kandidater Prosentandel valgte representanter Hele landet41,841,338,2 Oslo43,147,845,8 Finnmark43,444,142,5 Akershus42,444,141,9 Hedmark43,241,941,4 Oppland42,94340,2 Buskerud42,139,940,1 Sogn og Fjordane43,943,439,8 Nord-Trøndelag41,840,839,6 Sør-Trøndelag42,142,538,7 Vestfold41,442,538,1 Østfold41,938,737,7 Troms41,238,637,5 Telemark42,240,437,3 Hordaland41,240,137 Rogaland40,338,336,2 Nordland41,5 36,2 Møre og Romsdal40,439,735,9 Vest-Agder39,54234 Aust-Agder41,54031,3 Kvinneandel blant listekandidater, kumulerte kandidater og valgte representanter til kommunestyrevalget 2011, etter fylke. Kilde: SSB.

12 • Utvelgelsesprosesser • Personvalg For å oppsummere, så ser vi at hvis vi skal øke kvinners politiske deltakelse, så; • bør kvinner bli mer synlige i media og også være synlige langs et bredere spekter av temaer • bør vi få enda flere kvinner involvert i frivillig organisasjonsliv • bør vi øke og utvide kvinners politiske interesse • bør vi få de politiske partiene til å gjøre mer for å rekruttere kvinner, gi dem maktposisjoner i lokallagene og sette dem høyt på valglistene • bør vi jobbe for at folkevalgte kvinner får maktposisjoner og innflytelse • bør vi jobbe for å få kvinner til å trives i og motiveres av politisk arbeid, slik at de stiller til gjenvalg • bør vi fortsette arbeidet med å argumentere for likestilling og hvorfor likestilling er viktig For å kunne besvare spørsmålet om hvordan vi helt konkret skal gjøre dette, trenger vi altså imidlertid mer kunnskap.

13 Noens overrepresentasjon er andres underrepresentasjon Formelle rettigheter vs. faktisk deltakelse og makt Mange kategorier av befolkningen er systematisk underrepresenterte og har også lite politisk makt, både nasjonalt og regionalt: • Unge • Kvinner • Personer med minoritetsbakgrunn, spesielt menn • Personer med nedsatt funksjonsevne • Personer med lav utdanning Menn i alderen år utgjorde 35 prosent av alle innvalgte kommunestyrerepresentanter i 2011, selv om de bare utgjorde 18 prosent av alle stemmeberettigede (SSB).

14 Gjør det noe om ikke alle er med og bestemmer? Ja, fordi forskjellene er samfunnsskapte: De har blant annet med ressurser, normer og nettverk å gjøre. • Det er viktig fordi folk egentlig ikke er så ulike i utgangpunktet, men gjøres ulike av samfunnet. • Det er samtidig også viktig nettopp fordi samfunnet har gjort oss litt forskjellige: Ulike kategorier av mennesker har gjerne noe ulike ståsted. Dette betyr at underrepresentasjonen av noen kategorier av befolkningen får konkrete konsekvenser i samfunnet.

15 Hvor skal vi se etter løsninger? Vi må jobbe både systematisk og langsiktig og med målrettede stunts. Vi må dra med større deler av befolkningen inn i frivillig organisasjonsliv, inn i arbeidslivet, inn i fulltidsarbeid og inn i lederstillinger. Bredt likestillings- og inkluderingsarbeid som fokuserer både strukturer og kulturelt tankegods, og som starter tidlig. Antakelig er faktorene som begrenser kvinners politiske deltakelse og makt annerledes enn det som gjelder for personer med minoritetsbakgrunn. • Media • De politiske partiene i kommunene: Hvordan få dem interessert i likestilling og mangfold? Hvordan rekrutterer man kvinner mest effektivt? • Å få kvinnelige politikere til å motiveres til videre politisk deltakelse • Hva tenker politikere med minoritetsbakgrunn om hva som hemmer og fremmer minoritetsgruppers politiske deltakelse? • Unge; skole og barnehage • Utdanning Vi trenger både mer kunnskap og flere tiltak.


Laste ned ppt "Presentasjon av rapporten: Kvinners politiske interesse og deltakelse Christine Svarstad, Forsker Agderforskning."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google