Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Skriving av samisk skolehistorie - noen resultater og erfaringer Forelesning UIT, 02.04.2014.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Skriving av samisk skolehistorie - noen resultater og erfaringer Forelesning UIT, 02.04.2014."— Utskrift av presentasjonen:

1 Skriving av samisk skolehistorie - noen resultater og erfaringer Forelesning UIT,

2 Formålet med prosjektet Samisk skolehistorie  Dokumentere myndighetenes skolepolitikk overfor samene, samenes skoleerfaringer og arbeidet for en samisk skole. – På lokalt, riks- og allsamisk plan – Gjennom alle tider – Den vedtatte læreplanen, den gjennomførte læreplanen og den opplevde læreplanen  "Forskning skal være til beste for folket som blir forska på" – Legge grunnlag for å bedre opplæringa for samiske elever og informasjonen om samene  Del av skoleforskinga og skoleutviklinga for urfolk og minoriteter

3 Hvem står bak dette? Forlaget Davvi Girji Redaksjon (4) Forfattere Fortellere Oversettere Korrekturlesere Fotografer Andre hjelpere Tilsammen et par hundre folk

4 Kilder til samisk skolehistorie  Bøker, tidsskrifter og aviser  Offentlige og private arkiv  Tidligere elever, lærere og foreldre forteller  Foto  Lydband og filmopptak

5 Samisk skolehistorie - 1 (2005)  Artikler om fornorsking, kirka og tapt skolegang  Elever, lærere, internatansatte og foreldre forteller  Gjennom hele det samiske området i Norge: Tana, Kautokeino, Karasjok, Alta, Måsøy, Kvænangen, Kåfjord, Skånland og Hattfjelldal  Mest om grunnskolen

6 Samisk skolehistorie 2 (2007)  Reindriftsskolen og samiske videregående skoler  Grunnskolefortellinger fra Tana, Sør-Varanger, Karasjok, Nordkapp, Loppa, Nordreisa, Kåfjord og Tysfjord  Fra Samisk utdanningsråd, skoledirektør og departement

7 Samisk skolehistorie 3 (2009)  Barnehager: Nesseby, Tana, Karasjok, Tromsø, Skånland, Tysfjord, Snåsa og Oslo  Grunnskolen: Máze, Lebesby, Kvalsund, Hasvik, Lavangen  Om språksituasjonen

8 Samisk skolehistorie 4 (2010)  Dokumenter for og mot fornorsking,  Grunnskolen: Tana, Nesseby, Hammerfest, Måsøy, Beiarn, Gildeskål, Engerdal  Spesialundervisning (Blinde, døve, uføre og "vanskelige" elever)

9 Samisk skolehistorie 5 (2011) Læreplaner og læreplanstrid Videregående skoler: Karasjok, Kautokeino, Kirkenes, Nordreisa, Hamarøy Grunnskolen: Gamvik, Porsanger, Kautokeino, Skånland, Narvik, Ballangen, Grane, Hattfjelldal og Snåsa Krig og gjenreising

10 Samisk skolehistorie 6 (2013) Høgskole, universitet Grunnskole (bl.a. Alta, Tromsø, lulesamisk, Oslo) Språksenter Folkehøgskole Fjernundervisning Lærerorganisasjoner

11 Prosjektpresentasjon på 07 språk (Sá, No, Se, Fi, En, Ru, Pl) Alle tekster og bilder som er i bøkene 240 tilleggsartikler 36 avisartikler på 3 språk Litteraturliste Læremiddelliste Forelesninger ++

12 Første opplæring på samisk  De første skolene for samer var i Sverige på 1600-tallet  Fra 1716 misjon – Thomas v. Westen – misjonærer og lærere underviste på samisk  Fra da har det vært strid om undervisningsspråket. I noen perioder skulle skolen være på samisk og det blei laga samiskspråklige lærebøker  1826 – første lærerskole – samisk som fag

13 Fornorskingspolitikken vinner  I 1851 bestemte Stortinget å gradvis endre undervisningsspråket fra samisk til norsk.  “Finnefondet”  “Overgangsdistrikt”  Språkinstrukser  Lærerskolen slutta å gi undervisning i samisk  1902: Egen skoledirektør i Finnmark.

14 Internattida Omkring 1900 bestemte staten å bygge internater rundt i Finnmark Første statsinternat Sør- Varanger og Guovdageaidnu 21 statsinternat og 28 kommunale internat i Finnmark 1940 Norskspråklig og norskkulturelt miljø

15 Motstand  De fleste i det norske samfunnet støtta fornorskingspolitikken, men ikke alle  Blant dem som protesterte var:  Noen prester, norske lærere, samemisjonen  Noen få norske politikere  Samiske lærere(Anders Larsen, Isak Saba, Henrik Kvandahl)  Samiske foreldre  Samiske aviser og foreninger

16 Tidene skifter  1948: Samordningsutvalget for skoleverket: Politikken overfor samene har vært feil  1951: Tospråklig ABC (fortsatt bare hjelpespråk)  1959 skolelov: Prinsipiell åpning: Samisk kan være undervisningsspråk  1967: Samisk begynneropplæring  1972: Samisk som 2. språk  1985: Samisk undervisningsspråk i hele grunnskolen

17 Samisk skole?  1976: Samisk utdanningsråd  1987, 1997, 2006: Samiske læreplaner  1989: Samisk høgskole  2000: Samisk opplæring under Sametinget  Over 2000 elever leste samisk i Norge, tallet går nå nedover

18 Misjonsepoken Hovedformålet med opplæringa: Frelse Skolens viktigste fag: Kristendom Egen skoleordning for samer Til en viss grad undervisning på samiski En del samer lærte å lese og skrive på samisk Strid mellom misjonen og kirkeledelsen

19 Fornorskningsepoken Hovedformålet med opplæringa: Språklig og kulturell assimilering Skolens viktigste fag: Norsk Samisk språk forbudt eller til nød som hjelpespråk Internat: Norskspråklig miljø, brøyt kontakten med samisk kultur Motstand: Foreldre, lærere, kirkefolk Ideologisk påvirkning: Samer mista trua på eget språk og egen kultur

20 Anerkjenningsepoken Formålet md undervisninga: Kunnskap til alle Samisk språk et pedagogisk hjelpemiddel Gradvis: Samisk språk og kultur som egenverdi Samisk språk for de samiskspråklige Samisk andrespråk for norske i samisktalende områder Motstand: Mange ønska å fortsette fornorskinga

21 Revitaliseringsepoken (?) Formål: Snu fornorskinga Samisk andrespråk for samiske elever i norskspråklige områder Elevene skal bli funksjonelt tospråklige og samiske språkbrukere Språksenter, språkreir osv. Virkelighet eller drøm?

22 Resultat av fornorskinga  Samiskspråklige over år kan ikke skrive morsmålet sitt  Nesten alle samiske foreldre i sør- og lulesamiske områder, Troms og kyst-Finnmark snakka norsk til sine barn  Nå kan omtrent 75% av samene ikke samisk  Omlag 50% av dem som kan samisk kan et annet språk bedre  Mange vil ikke lenger være samer

23 Mangler – Innafor rammene av bokprosjektet: Artikler, minner og dokumenter fra skolelivet i norsk del av Sápmi Mangelfullt er fortsatt noen:  Distrikter  Skoleslag  Linjer og fag  Perspektiver (hvem forteller)  Tidsepoker  Spesielle emner

24 Mangler – Utafor rammene av bokprosjektet Tilsvarende dokumentasjon fra andre land Læremiddelhistorie Forskning Kronologisk historie Arkiv, bibliotek og museum Andre media Den store verden

25 All-Samisk  Sverige  Umeå universitet  Svenska kyrkan  Redaksjon: Noen skoleminner  Finland  Redaksjon: Samla ca. 15 forskingsartikler + noen skoleminner  Russland  Samiske lærere  Murmansk hum. universitet

26 Læremiddelhistorie – 1 Læremidler i forhold til skolens mål og læreplaner. A. Læremidler for samiske elever – samisk (første-, andre- eller fremmedspråk) – på samisk eller tospråklig (alle fag) – etter samisk læreplan (uavhengig av språk) – riksspråk for samiske elever B. Innhold om samene på riksplan. (UIT)

27 Forskning 2005 Davvi Girji inviterte forskningsinstitusjoner 2009 Sámi allaskuvla: utredning om mulig forskning Vedtak om utlysng av forprosjekt dr.grad 2012 Umeå universitet og UIT planlegger forskningsprosjekt Helhetlig forskningsprogram finnes ikke. Samarbeid mangler

28 Andre media – Bok for barn og ungdom. – Nettsider på andre språk. – Artikler i aviser og tidsskrifter – Skjønnlitteratur på grunnlag av skolehistorie – Film. – Forelesninger på skoler og andre fora. – ???

29 Kronologisk historie – Grunnlaget må være dokumentasjon og forskning. Må se struktur, hovedlinjer før man kan skrive. – Bør være all-samisk skolehistorie, som kan sammenligne forhold i 4 land. – Langsiktig perspektiv.

30 Den store verden – 1 Samisk skolehistorie del av urfolks og minoriteters skolehistorie. Kontakt: – 1950-/60-tallet lærere fra Sápmi hos amerikanske urfolk og Frisland – Etter 2000: Samiske skole- og språkfolk besøkt Wales, Irland, Skotland, Euskadi. – Polen og Litauen. – WINHEC – Minoritetsstudenter og skolefolk besøkt samiske skoler – UIT: Indigenous Studies

31 Den store verden – 2 Hva kan gjøres: – Litteraturliste om minoritetsopplæring – Internasjonalisere nettsida vår – Urfolkskonferanser Alta , New York – 2016 Donostia, Euskadi europeisk kulturhovedstad – samle europeiske minoriteter. – ???

32 Hvordan arbeide videre?  Hvem vil være med?  Institusjoner  Forskere, studenter  Skribenter  Oversettere  Hvordan organisere?  Riksplan  All-samisk plan  Egen institusjon eller under institusjon(er)?  Hvem betaler?

33 Tanker  Hvorfor har så mange samer skifta språk, kultur og identitet?  Er det mulig og ønskelig å skifte tilbake?  Hva kan gjøres for å styrke det samiske igjen?


Laste ned ppt "Skriving av samisk skolehistorie - noen resultater og erfaringer Forelesning UIT, 02.04.2014."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google