Utviklingshemming og psykisk helse

Presentasjon om: "Utviklingshemming og psykisk helse"— Utskrift av presentasjonen:

1 Utviklingshemming og psykisk helse
Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR

2 Innledning & historie I
Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- Innledning & historie I

3 Psykisk utviklingshemming
Betegnelse for personer med betydelig kognitiv svikt komme til uttrykk i utviklingsperioden (0-16 år) demens hvis utviklet senere Særnorsk begrep tidligere begreper i Norge: Idiot, åndssvak Psykisk utviklingshemmet / mentalt retardert Mer dekkende: Kognitiv utviklingshemming I tiden: Utviklingshemming I fremtiden: Lærehemming? (learning disabilities) Innledning & historie I

4 Innledning & historie I
Diagnose ICD-10, DSM-IV mild mental retardasjon IO-poeng 50-69 moderat mental retardasjon IQ-poeng 35-49 alvorlig mental retardasjon IQ-poeng 20-34 dyp mental retardasjon IQ-poeng under 20 Kognitiv kompetanse Vansker i hverdagen Flere utviklingshemmede barn enn voksne Innledning & historie I

5 Innledning & historie I
Forekomst Statistisk: 2,27 % (2 standardavvik under gjennomsnittet) USA: 3 % (ved IQ-kriterie) (diskusjoner pågår; 1-3 %) Skandinavia: 1-2 % (sjeldnere testing, vekt på spesifikke vansker i hverdagen) Andelen moderat til dyp utviklingshemming relativt konstant 3-4 promille, mens andelen mild utviklingshemming varierer 1-2,5 prosent i ulike undersøkelser i forskjellige land / undersøkelser Norge: 2 % barn, 1 %voksne (når faktiske problemer i hverdagen vektlegges) over når IQ kriterie alene (mer enn 2,27 %) ca registrert i kommunene (stort hjelpebehov) ca burde vært registrert, når hjelpebehov legges til grunn Innledning & historie I

6 Innledning & historie I
Historikk Oppfattet og behandlet som alvorlig sinnslidende -mesteparten av kjent historie Oldtiden: besatt av onde krefter 1700 -tallet (Norge): sperret inne, organisert under fattigvesenet 1800-tallet (slutten): skille mellom åndssvak og sinnssyk i medisinske miljøer kort periode: optimistisk om læring; opprettet skoler gikk over til ren omsorgsmodell 1898: Emma Hjort, første pleie asyl for p.u. flere institusjoner fulgte på; landlig og naturskjønt; best å isolere avvikere Innledning & historie I

7 Innledning & historie I
Historikk (forts.) 1952: Stortingets “Landsplan for åndssvakeomsorgen” 1970: Åndssvakeomsorgen skiftet navn til “Helsevern for psykisk utviklingshemmede” (HVPU) 1982: Utvalg for å vurdere HVPU (overgrep, rettsvern, uverdige forhold) 1985: NOU: “Levekår for psykisk utviklingshemmede” foreslo HVPU nedlagt + omsorg desentraliseres 1990: HVPU avviklet , med mulig etterdrift noen få år for enkelte store institusjoner Fremtiden: større variasjon av boformer (pendelen svinger tilbake) Innledning & historie I

8 Utviklingshemming vs psykisk lidelse
Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt mellom utviklingshemming og psykisk lidelse, Forholdt seg til det ene eller det andre Ulike fagfelt, uten samarbeid Kunnskap om psykisk lidelse og helbred ikke kommet utviklingshemmede tilstrekkelig til gode I tiden: anerkjenne at også utviklingshemmede har psykiske lidelse (dual diagnosis) Anerkjenner at de ikke er så forskjellige fra oss andre Innledning & historie I

9 Innledning & historie I
Forekomst Hele spekteret av psykiske problemer som befolkningen for øvrig Mer utbredt; mer enn 3 ganger så stor risiko Psykisk lidelse + atferdsvansker + demens + utviklingsforstyrrelser + personlighetsforstyrrelser Størst risiko for vansker generelt ved størst grad av utviklingshemming Omvendt for noen spesifikke psykiske lidelser Innledning & historie I

10 Årsaker og sammenhenger
Nevrobiologisk forstyrrelse som fører til utviklingshemming, kan også føre til psykiske lidelser Mentale lidelser og atferdsforstyrrelser overrepresentert innenfor enkelte syndromer Fragilt x syndrom (10 % av alle med pu) større risiko for å utvikle schizofreni og depresjoner Cornelia de lange syndom konsentrasjonsproblemer, selvskading, affektive svingninger Frontallappskader gir økt sårbarhet for psykiske påkjenninger Innledning & historie I

11 Årsaker og sammenhenger
Reduserte mestringsevner og kognitiv svikt gir redusert evne til å forstå, rasjonalisere og finne passende mestringsstrategier, ved vanskelige livspåkjenninger Manglende kontroll og styring over eget liv gir lavt selvbilde. + lite sosialt nettverk --> økt risiko for psykiske lidelser Boformen ikke selvstendig årsak til psykiske problemer –innholdet viktigere enn organiseringen- Innledning & historie I

12 Diagnostiske utfordringer
Diagnosesystemene DSM IV og ICD 10 beskriver best kjennetegn hos normalbefolkningen og personer med lettere og til dels moderat utviklingshemming Jo større grad av utviklingshemming, jo mindre mulighet for å uttrykke tanker og følelser Flere diagnoser forutsetter selvrapportering Selvmordstanker, hørselshalusinasjoner, negative tanker, vrangforestillinger osv Stor grad av utviklingshemming: Økt sannsynlighet for uvanlige symptomer ved vanlige lidelser Vansker med å diagnostisere problemer med alvorlig og dyp utviklingshemming Innledning & historie I

13 Underdiagnostisering
I praksis utbredt at klinikere betrakter avvikende atferd som en del av personens utviklingsforstyrrelse, og ikke som selvstendig lidelse Manglende konsentrasjon: utviklingshemming eller ADHD? Ritualer/rigid atferd: autisme eller tvangssyndrom? Eksperiment identiske skriftlige kasus: klinikere stilte langt sjeldnere psykiatrisk diagnose hvis det ble opplyst at personen hadde psykisk utviklingshemming Opphengt / overveldet av syndromet / utviklingshemmingen Diagnostisk overskygging Innledning & historie I

14 Innledning & historie I
Nyttig Viktig å diagnostisere: Setter oss på sporet av spesifikke behandlingsstrategier hva som kan være nyttig / uheldig Lettere å kommunisere med spesialister og instanser Effektiv kommunikasjon, utløser ressurser, kan henvise til fagpersoner med spesifikk kompetanse om aktuell diagnose Endrer vår måte å forholde oss til personen på Empati, toleranseterskel, engasjement i stedet for avvisning, aksept i stedet for irritasjon Innledning & historie I

15 Behandlingsmuligheter
Vanskelig for selv å ta initiativ / shoppe tjenester Vi må stå på for at de skal få nyte godt av de forskjellige helsetjenestene Psykiatriske poliklinikker og institusjoner ofte avvisende tradisjoner, ressurser, manglende kunnskap om muligheter Skyver ansvar over på hverandre Innledning & historie I

16 Medikamentell behandling
% pu i institusjoner bruker psykofarmaka 14-45 % pu i egne hjem bruker psykofarmaka Som oftest skrevet ut uten tilstrekkelig diagnostisering Står på medikamentet i årevis, uten evaluering Noen bør slutte eller skifte, andre bør begynne Fornuftig bruk krever skikkelig forarbeid og oppfølging Innledning & historie I

17 Innledning & historie I
Psykoterapi Mange med mild og en del med moderat pu kan ha utbytte av psykoterapi / samtaleterapi Krever ofte justering i terapeutiske teknikker og strategier legge vekt på å snakke tydelig, klart språk, unngå metaforer gi konkrete råd, ikke for mye “hva synes du selv” bryte trad. rammer: hjemmebesøk, gå tur, bil gruppeterapi Innledning & historie I

18 Innledning & historie I
Miljøterapi De viktigste intervensjonene må knyttes til personens dagligliv Satse på individuelt tilrettelagt miljøterapi og omsorgstilbud m.m. Personen og dennes væremåte, preferanser osv. må være i hovedfokus Innsats og omsorg bør også ta utgangspunkt i diagnose Innledning & historie I