Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR

2 Innledning & historie I2  Utviklingshemming og psykisk helse  Jarle Eknes (red.)  Universitetsforlaget  520 sider  kr 398,- 

3 Innledning & historie I3 Psykisk utviklingshemming  Betegnelse for personer med betydelig kognitiv svikt –komme til uttrykk i utviklingsperioden (0-16 år) –demens hvis utviklet senere  Særnorsk begrep –tidligere begreper i Norge: Idiot, åndssvak –Psykisk utviklingshemmet / mentalt retardert –Mer dekkende: Kognitiv utviklingshemming –I tiden: Utviklingshemming –I fremtiden: Lærehemming? (learning disabilities)

4 Innledning & historie I4 Diagnose  ICD-10, DSM-IV –mild mental retardasjonIO-poeng –moderat mental retardasjonIQ-poeng –alvorlig mental retardasjonIQ-poeng –dyp mental retardasjonIQ-poeng under 20 –Kognitiv kompetanse •Vansker i hverdagen •Flere utviklingshemmede barn enn voksne

5 Innledning & historie I5 Forekomst  Statistisk: 2,27 % (2 standardavvik under gjennomsnittet)  USA: 3 % (ved IQ-kriterie) (diskusjoner pågår; 1-3 %)  Skandinavia: 1-2 % (sjeldnere testing, vekt på spesifikke vansker i hverdagen) –Andelen moderat til dyp utviklingshemming relativt konstant 3-4 promille, mens andelen mild utviklingshemming varierer 1-2,5 prosent i ulike undersøkelser i forskjellige land / undersøkelser  Norge: 2 % barn, 1 %voksne (når faktiske problemer i hverdagen vektlegges)  over når IQ kriterie alene (mer enn 2,27 %)  ca registrert i kommunene (stort hjelpebehov)  ca burde vært registrert, når hjelpebehov legges til grunn

6 Innledning & historie I6 Historikk  Oppfattet og behandlet som alvorlig sinnslidende - mesteparten av kjent historie  Oldtiden: besatt av onde krefter  tallet (Norge): sperret inne, organisert under fattigvesenet  1800-tallet (slutten): skille mellom åndssvak og sinnssyk i medisinske miljøer •kort periode: optimistisk om læring; opprettet skoler •gikk over til ren omsorgsmodell  1898: Emma Hjort, første pleie asyl for p.u. •flere institusjoner fulgte på; landlig og naturskjønt; best å isolere avvikere

7 Innledning & historie I7 Historikk (forts.)  1952: Stortingets “Landsplan for åndssvakeomsorgen”  1970: Åndssvakeomsorgen skiftet navn til “Helsevern for psykisk utviklingshemmede” (HVPU)  1982: Utvalg for å vurdere HVPU (overgrep, rettsvern, uverdige forhold)  1985: NOU: “Levekår for psykisk utviklingshemmede” foreslo HVPU nedlagt + omsorg desentraliseres  1990: HVPU avviklet , med mulig etterdrift noen få år for enkelte store institusjoner  Fremtiden: større variasjon av boformer (pendelen svinger tilbake)

8 Innledning & historie I8 Utviklingshemming vs psykisk lidelse  Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser  Nyere historie: skilt skarpt mellom utviklingshemming og psykisk lidelse, –Forholdt seg til det ene eller det andre –Ulike fagfelt, uten samarbeid –Kunnskap om psykisk lidelse og helbred ikke kommet utviklingshemmede tilstrekkelig til gode  I tiden: anerkjenne at også utviklingshemmede har psykiske lidelse (dual diagnosis) –Anerkjenner at de ikke er så forskjellige fra oss andre

9 Innledning & historie I9 Forekomst  Hele spekteret av psykiske problemer som befolkningen for øvrig  Mer utbredt; mer enn 3 ganger så stor risiko –Psykisk lidelse + atferdsvansker + demens + utviklingsforstyrrelser + personlighetsforstyrrelser  Størst risiko for vansker generelt ved størst grad av utviklingshemming –Omvendt for noen spesifikke psykiske lidelser

10 Innledning & historie I10 Årsaker og sammenhenger  Nevrobiologisk forstyrrelse som fører til utviklingshemming, kan også føre til psykiske lidelser  Mentale lidelser og atferdsforstyrrelser overrepresentert innenfor enkelte syndromer –Fragilt x syndrom (10 % av alle med pu) større risiko for å utvikle schizofreni og depresjoner –Cornelia de lange syndom konsentrasjonsproblemer, selvskading, affektive svingninger –Frontallappskader gir økt sårbarhet for psykiske påkjenninger

11 Innledning & historie I11 Årsaker og sammenhenger  Reduserte mestringsevner og kognitiv svikt gir redusert evne til å forstå, rasjonalisere og finne passende mestringsstrategier, ved vanskelige livspåkjenninger  Manglende kontroll og styring over eget liv gir lavt selvbilde. + lite sosialt nettverk --> økt risiko for psykiske lidelser  Boformen ikke selvstendig årsak til psykiske problemer –innholdet viktigere enn organiseringen-

12 Innledning & historie I12 Diagnostiske utfordringer  Diagnosesystemene DSM IV og ICD 10 beskriver best kjennetegn hos normalbefolkningen og personer med lettere og til dels moderat utviklingshemming  Jo større grad av utviklingshemming, jo mindre mulighet for å uttrykke tanker og følelser  Flere diagnoser forutsetter selvrapportering •Selvmordstanker, hørselshalusinasjoner, negative tanker, vrangforestillinger osv  Stor grad av utviklingshemming: Økt sannsynlighet for uvanlige symptomer ved vanlige lidelser  Vansker med å diagnostisere problemer med alvorlig og dyp utviklingshemming

13 Innledning & historie I13 Underdiagnostisering  I praksis utbredt at klinikere betrakter avvikende atferd som en del av personens utviklingsforstyrrelse, og ikke som selvstendig lidelse •Manglende konsentrasjon: utviklingshemming eller ADHD? •Ritualer/rigid atferd: autisme eller tvangssyndrom? •Eksperiment identiske skriftlige kasus: klinikere stilte langt sjeldnere psykiatrisk diagnose hvis det ble opplyst at personen hadde psykisk utviklingshemming •Opphengt / overveldet av syndromet / utviklingshemmingen •Diagnostisk overskygging

14 Innledning & historie I14 Nyttig  Viktig å diagnostisere: –Setter oss på sporet av spesifikke behandlingsstrategier –hva som kan være nyttig / uheldig –Lettere å kommunisere med spesialister og instanser –Effektiv kommunikasjon, utløser ressurser, kan henvise til fagpersoner med spesifikk kompetanse om aktuell diagnose –Endrer vår måte å forholde oss til personen på –Empati, toleranseterskel, engasjement i stedet for avvisning, aksept i stedet for irritasjon

15 Innledning & historie I15 Behandlingsmuligheter  Vanskelig for selv å ta initiativ / shoppe tjenester •Vi må stå på for at de skal få nyte godt av de forskjellige helsetjenestene  Psykiatriske poliklinikker og institusjoner ofte avvisende •tradisjoner, ressurser, manglende kunnskap om muligheter •Skyver ansvar over på hverandre

16 Innledning & historie I16 Medikamentell behandling  % pu i institusjoner bruker psykofarmaka  % pu i egne hjem bruker psykofarmaka  Som oftest skrevet ut uten tilstrekkelig diagnostisering  Står på medikamentet i årevis, uten evaluering  Noen bør slutte eller skifte, andre bør begynne  Fornuftig bruk krever skikkelig forarbeid og oppfølging

17 Innledning & historie I17 Psykoterapi  Mange med mild og en del med moderat pu kan ha utbytte av psykoterapi / samtaleterapi  Krever ofte justering i terapeutiske teknikker og strategier –legge vekt på å snakke tydelig, klart språk, unngå metaforer –gi konkrete råd, ikke for mye “hva synes du selv” –bryte trad. rammer: hjemmebesøk, gå tur, bil –gruppeterapi

18 Innledning & historie I18 Miljøterapi  De viktigste intervensjonene må knyttes til personens dagligliv  Satse på individuelt tilrettelagt miljøterapi og omsorgstilbud m.m.  Personen og dennes væremåte, preferanser osv. må være i hovedfokus  Innsats og omsorg bør også ta utgangspunkt i diagnose


Laste ned ppt "Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google