Fylkesmannens rolle i det boligsosiale arbeidet

Presentasjon om: "Fylkesmannens rolle i det boligsosiale arbeidet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fylkesmannens rolle i det boligsosiale arbeidet

2 Hva er boligsosialt arbeid Hvem er vanskeligstilt på boligmarkedet
Inndeling Hva er boligsosialt arbeid Hvem er vanskeligstilt på boligmarkedet Roller og oppgaver mellom forvaltningsnivåene Fylkesmannens rolleR Rettstilstand i forhold til bolig Tilsyn Utfordringer

3 Hva er boligsosialt arbeid
Å bo innebærer 1) OVERHOLDE FORPLIKTELSER 2)HA BESTEMTE FERDIGHETER Formålet med det boligsosiale arbeidet er å motvirke bostedsløshet. Boligsosialt arbeid omfatter alt fra å framskaffe boliger til å øke den enkeltes forutsetning for å mestre en bo- og livssituasjon. En god bolig er en betingelse for et godt og meningsfylt liv, og det er derfor viktig at alle kan sikres en bolig som tilfredsstiller deres behov. I Norge er det kommunene som har hovedansvar for å skaffe bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet. Regjeringen har derfor lagt til rette for at kommunene skal ha gode nok forutsetninger til å ivareta dette ansvaret.” "Vanskeligstilte på boligmarkedet er de som av en eller annen grunn er uten bolig, lever med ustabile boligforhold eller har vanskeligheter med å bli boende i bolig" (NOU 2002:2).

4 Hvem er de vanskeligstilte på boligmarkedet
Enslige forsørgere, ungdom som etablerer seg for første gang, flyktninger og innvandrere, personer med psykiske problemer, rusmisbrukere, personer med lærevansker og fysisk funksjonshemmede. Verst stilte er de helt bostedsløse. Som "bostedsløs" regnes personer som ikke disponerer egen eller leid bolig og er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativer, samt personer som oppholder seg på institusjoner, hospits eller lignende og som ikke har eget bosted ved utskrivelse. ”Glemt gruppe” -> ungdom i overgang fra barneverntiltak til bolig med nødvendig oppfølging ( FM tilsyn med institusjon så lenge de er i tiltak, ikke oppfølging med kommunens oppfølging med ungdommen etter eget boligtiltak Omkring 1/3 av de bostedsløse trenger først og fremst en bolig, 1/3 trenger behandling før det er aktuelt med bosetting, mens resten trenger bolig med en viss oppfølging (Utjamningsmeldingen 1998/99). Ulfrstad (1997) kom i sin undersøkelse fram til at det er omkring 6200 helt bostedsløse i Norge.

5 Roller og oppgaver mellom forvaltningsnivåene
I motsetning til andre samfunnsområder er rollefordelingen i boligpolitikken ikke lovbasert (bortsett fra en viss forankring i lov om sosiale tjenester i NAV og plan- og bygningsloven). Statens styringsverktøy er basert på økonomiske eller andre virkemidler. Kommunenes oppgaver og ansvar er beskrevet i Stortingsmeldinger og rundskriv m.v. Det foreligger begrensede muligheter til å sanksjonere manglende ansvars- eller oppgaveoppfølging. * At overføringen av ansvar og oppgaver fra staten til kommunene i boligpolitikken ikke skjer med hjemmel i lov, stiller spesielle krav til de økonomiske styringsverktøyene.

6 Fylkesmannens rolle: oppfølger
§ 1 arbeide for at Stortingets og Regjeringens vedtak, mål og retningslinjer kan bli fulgt opp. Fylkesmannen skal utforme og iverksette kompetanse-, utviklings og formidlingstiltak innenfor de sosiale tjenestene særlig satsinger med delvis overlappende målgrupper, som for eksempel Nasjonalstrategiplan for arbeid og psykisk helse, Kvalifiseringsprogrammet, Opptrappingsplan for rusfeltet og boligsosialt arbeid Sikre en god statlig koordinering av tilskudd og tiltak ut mot kommunene gjennom et aktivt samarbeid med Husbankens regionkontor. STYRK/LAV/LAR = kommunalt rusarbeid BOLIGSOSIALT ARBEID BARNEFATTIGDOM • Arrangere boligsosiale konferanser i fylket i samarbeid med Husbankens regionkontor. • Stimulere til og videreutvikle nettverk, herunder faglige fora for ansatte som arbeider med boligsosialt arbei • Sikre faglig god vurdering av søknader om tilskudd • Følge opp spesielt og veilede kommunene som har mottatt boligsosialt tilskudd • Fylkesmannen skal bistå Arbeids- og velferdsdirektoratet (?) Bevilgningen fases gradvis over til finansiering av årsverk.

7 Fylkesmannens rolle: klageorgan
Lovverk som hjemler tjenester til mennesker som trenger bistand til å mestre et boforhold er primært: Lov om sosiale tjenester mv (sosialtjenesteloven) –> Lov om sosiale tjenester i NAV. Lov om helsetjenesten i kommunene Aktuelle veiledere: ”Boligsosialt arbeid - bistand til å mestre et boforhold”. Rundskriv U-10/2002. ”Veileder i saksbehandling og dokumentasjon for pleie- og omsorgstjenesten” (Sosial- og helsedirektoratet, 2003–IS-1040). ”Veileder til forskrift om individuell plan” (Sosial- og helsedirektoratet 2005 – IS-1253). ”Og bedre skal det bli! Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten” (Sosial- og helsedirektoratet, 2005 – IS – 1162) Hva kan påklages : Kapittel 4 individuelle tjenester herunder § 27 Midlertidig botilbud Hva med § 15 Alminnelige merknader er gitt i kapittel 6.7. Bestemmelsen er en videreføring av sosialtjenesteloven § 3-4. Bestemmelsen pålegger kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen et ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte på sitt område. Det nærmere innhold av bestemmelsen framgår av Ot.prp. nr. 29 ( ) Om lov om sosiale tjenester m.v. punkt 3.5 og merknader til de enkelte paragrafer.

8 rettstilstand i forhold til bolig
i NAV § 15 boliger til vanskeligstilte §27; midlertidig bolig Krav til forsvarlighet § 4 (rettslig minstestandard, nedre grense) Tilgjengelighet / kompetanse/innhold/ omfang) §5 internkontrollplikten Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen vil i hovedsak ha kjennskap til behovet for boliger til sosialt og økonomisk vanskeligstilte Videreføring av lost § 3-4, pålegger kommunene i arbeids og velferdsforvaltningen et ansvar for å medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte Språklig endring, midlertidig husvære til midlertidig botilbud, tidligere § 4-5 . Bolig er ingen rettighet Ingen kan med loven i hånd kreve en egnet bolig. Tilsynsorgan / områdeovervåkning Kommunens helse- og omsorgstjeneste vil i hovedsak ha oversikt over behovet for tilpassede boliger til personer som trenger dette på grunn av helse- og omsorgsbehov I en velutviklet velferdsstat er det et paradoks at realiseringen av kanskje det viktigste velferdsgode av alle, nemlig en trygg og god bosituasjon, er overlatt til ett av de råeste markeder.. Men selv om retten til bolig ikke er hjemlet i lov, vil man i praksis bli ivaretatt som følge av de mange pålegg om dette fra statlig hold.

9 Fylkesmannens rolle ; tilsynsorgan
§ 4 Krav til forsvarlighet Bestemmelsen lovfester gjeldende rett på området om at alle tjenestene som kommunen yter etter loven skal være forsvarlige. § 5 Internkontroll Første ledd pålegger kommunen en plikt til å føre internkontroll med at virksomhet og tjenester etter kapittel 4 er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Med denne utvidelsen av internkontrollplikten skal det føres internkontroll med forvaltningen av alle tjenester som hittil har vært regulert i sosialtjenesteloven, herunder de tjenestene som videreføres i denne loven. § 9 Fylkesmannens tilsynsansvar Første ledd utvider fylkesmannens tilsynsansvar til også å omfatte kommunens virksomhet etter kapittel 4 (individuelle tjenester) i denne loven.

10 Eksempel fra tilsyn Denne rapporten beskriver de avvik og merknader som ble påpekt innen de reviderte områdene. Systemrevisjonen omfattet følgende område: · Kommunens praksis ved tildeling av midlertidig bolig til personer som er bostedsløse. · Om midlertidig husvære tilfredsstiller kvalitetskrav til midlertidig bolig. · Om kommunen har et forsvarlig tjenestetilbud til personer som er bostedsløse. Arendal kommune sikrer ikke at tjenestemottakere som er i behov av midlertidig husvære mottar et forsvarlig tjenestetilbud etter sosialtjenestelovens § 4-5. Arendal kommune har god oversikt over hvilke personer som er bostedsløse i kommunen. En stor majoritet av de personer som er bostedsløse har omfattende rusmiddelproblematikk og til dels alvorlig psykisk sykdom. Dette medfører at et midlertidig botilbud i mange tilfeller også må ledsages av et helhetlig og koordinert tjenestetilbud.

11 utfordringer Regelverket <-> praktisering
Rundskriv U-5/2003 ;retningslinjer for krav som bør stilles til midlertidig husvære Bør kvalitetskravene til midlertidig boltilbud reguleres i forskrift Bør inngåelse av kvalitetsavtale med huseier være et skal kriterium for at forsvarlighetskravet i § 4 skal være oppfylt? midlertidig husvære bare benyttes i akutt situasjoner og kort tid( maks 3 mnd) Bør det presiseres i rundskriv at arbeidet med permanent bolig starter umiddelbart? Forsvarlighet , krav om konkret vurdering av botilbudet opp mot den enkeltes behov inn i rundskriv? Regelverket <-> praktisering Koordinering av tjenester !! Nok boliger ? Midlertidig boliger? Spredt lokalisering av midlertidige boliger ? Boliger med tjenester - tjenestene spredt ? ”Vekslingsfeltet” Forholdet NAV // PLO Alvorlig utfordring er at problemene ofte ikke ligger i regelverket men ved praktiseringen av det ! Boliger med tjenester Økonomisk stønad i NAV – helse og omsorgsytelser i kommunen krever særskilt overvåkemhet overfor dem som ikke lett kommer i arbeid /aktivitet men som samtidig har behov for langvarige og koordinerte ytelser fra flere tjenesteytere