Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva gjør Arbeids- og velferdsdirektoratet? Nettverk for implementering av barnekonvensjonen i kommunene, Bodø 22 – 23 januar 2013.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva gjør Arbeids- og velferdsdirektoratet? Nettverk for implementering av barnekonvensjonen i kommunene, Bodø 22 – 23 januar 2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva gjør Arbeids- og velferdsdirektoratet? Nettverk for implementering av barnekonvensjonen i kommunene, Bodø 22 – 23 januar 2013

2 NAV, Side 2 Formålet med lov om sosiale tjenester i NAV  Bedre levekårene for vanskeligstilte  Bidra til sosial og økonomisk trygghet  Den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig  Fremme overgang til arbeid  Fremme sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet  Bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud  Bidra til likeverd og likestilling  Forebygge sosiale problemer

3 NAV, Side 3 Rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV  Lov nr 131 Korttittel: Lov om sosiale tjenester i NAV Forkortes STL  Trådte i kraft  Loven regulerer de kommunale, sosiale tjenester som inngår i NAV-kontoret (utgjør minimumsløsningen)  Hovednummer 35 – Lov om sosiale tjenester i NAV – Rundskriv – Rettskildene Utarbeidet , Arbeids- og velferdsdirektoratet

4 NAV, Side 4 Barnekonvensjonens artikler 26 og 27  SOSIALTJENESTER Staten skal sikre at barnet får den sosiale hjelpen og den økonomiske støtten det har krav på etter landets lover.  LEVESTANDARD Barnet har rett til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder. Foreldrene, eller andre som har ansvar for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre de livsvilkårene som er nødvendig for barnets utvikling. Staten har plikt til å støtte de foresatte.

5 NAV, Side 5 Rundskriv til lov om sosiale tjenester i NAV - § 18 – Stønad til livsopphold  Hvis tjenestemottaker har barn, skal det tas særlig hensyn til barnas behov i alle vurderinger som foretas.  Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og kunne delta i alminnelig skole- og fritidsaktiviteter, uavhengig av om foreldrene har en vanskelig økonomi.  Utgifter til barn og unge skal være en del av livsoppholdet.

6 NAV, Side 6 Barnekonvensjonens artikkel 12  Å SI SIN MENING OG BLI HØRT Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt.  STL § 42 – Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker. Det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener. - Hvis barn er berørt, skal deres behov og synspunkter fremmes gjennom foreldre eller foresatte - Tilrettelegge for medvirkning, f eks oppsøkende virksomhet når det gjelder vanskeligstilt ungdom - Barn skal aldri brukes i stedet for tolk

7 NAV, Side 7 Dagens situasjon – Erfaringer fra tilsyn med sosialtjenestens barneperspektiv  Statens helsetilsyn har i 2012 gjennomført landsomfattende tilsyn med økonomisk stønad til personer med forsørgeransvar.  I omkring 2/3 av de undersøkte NAV-kontorene er det funnet avvik.  Eksempel på avvik: Sikrer ikke at barn sine behov blir forsvarlig kartlagt i saker som gjelder økonomisk stønad til personer med forsørgeransvar for barn.  Underkant av ¼ av NAV-kontorene har fått merknader.  Eksempel på merknad: Innføre skriftlige rutiner/beskrivelse av lovkrav i forhold til kartlegging for å redusere risiko i forhold til etablert praksis.

8 NAV, Side 8 Barnefamilier som mottar sosialhjelp  Omkring barn i hushold som mottok sosialhjelp i 2010  Omkring barn med foreldre som mottok langvarig økonomisk stønad i seks måneder eller mer i løpet av året  ¼ av sosialhjelpsmottakere forsørger barn under 18 år i Av disse: - Nær halvparten forsørget et barn - Litt mer enn ¼ forsørget to barn

9 NAV, Side 9 Barnefattigdom i Norge  EUs mål: I underkant av 8 prosent av barna opplevde vedvarende lavinntekt i – tilsvarer barn  OECDs mål: 5 prosent av barna opplevde vedvarende lavinntekt – tilsvarer barn  Innvandrerbarn er overrepresentert: Fire av ti barn med lavinntekt har innvandrerbakgrunn - Blant annet de med bakgrunn fra Somalia, Irak, Afghanistan, Pakistan og Tyrkia  Andre utsatte: Barn med en forsørger, i barnerike familier, forsørgere utenfor arbeidslivet  Økning i en tiårsperiode, men stabilt de siste årene  Fattigdom går i arv  Problemer som fører til sosialhjelpsmottak går i arv

10 NAV, Side 10 Utfordringer  Barneperspektivet i NAV – Hindre reproduksjon av fattigdom – Sosialtjenesteloven  Forebygging – Hindre sosiale problemer i samarbeid med andre  Mange mangler fullført videregående opplæring – få yrker som ikke krever videregående opplæring  Integrering – Lav yrkesdeltakelse særlig blant kvinner – ytelser vs arbeidsinntekt overfor barnerike familier – Har vi gode nok virkemidler?  Sosiale tjenester og inntektssikring dersom en ikke kan jobbe

11 NAV, Side 11 Arbeids- og velferdsdirektoratets rolle og oppgaver  Arbeider mye gjennom Fylkesmannen  Tilsyn bidrar til å avdekke forhold  Opplæring av NAV-kontorene i rundskrivet  Tilskudd til NAV-kontorene for å bidra til å forebygge og bekjempe fattigdom i barnefamilier og boligsosialt arbeid - primært bidrag til sosial inkludering og oppfølging av vanskeligstilte  Satsinger rettet mot ungdom - Ny GIV, utviklingsarbeider rettet mot NAV-kontorenes satsing på ungdom, Ungdom i svevet, fokus på psykisk helse og minoriteter – direktoratene koordinerer seg

12 NAV, Side 12 Forebygge og bekjempe fattigdom og sosial eksklusjon blant barn, unge og barnefamilier  Styrke forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge  Utvikle tjenestene og sikre barneperspektivet i tjenesten  Helhetlig oppfølging av lavinntektsfamilier ved bruk av hele NAVs virkemiddelapparat  Utvikle samarbeidsstrukturer og rutiner for samhandling med det øvrige tjenesteapparatet  Særlig fokus på innvandrerfamilier og ungdom mellom år som er utenfor skole og arbeid  Sikre barns ferie- og aktivitetstilbud som en integrert del av en helhetlig oppfølging  Utvikling av kommunale handlingsplaner for utsatte barn og ungdom – Sjumilssteget en viktig del av dette arbeidet

13 NAV, Side 13 En trygg og god bosituasjon er en viktig forutsetning for å sikre barns oppvekst, jf STL § 15 Viktige elementer i det boligsosiale (tilskudds)arbeidet:  redusere bruken av midlertidige botilbud – Spesielt viktig ifht barnefamilier og ungdom  legge til rette for et helhetlig boligsosialt arbeid lokalt – Spesielt viktig ifht barnefamilier og ungdom  tiltak overfor ungdom og yngre voksne i etableringsfasen - De fleste tiltak retter seg mot personer over 18 år, men noen har med ungdom ned til 15 år. Viktig :  En helhetlig kommunal boligpolitikk  Gode kartlegginger og analyser  Fokus på arbeid og aktivitet (for å sikre varige botilbud)  Forhindre utkastelser, utkastelser spesielt traumatisk for barnefamilier/barn og unge  Tett individuell oppfølging – mange parallelle prosesser. Individuell plan og vedtak på tjenestene

14 NAV, Side 14 Midlertidig bolig, STL § 27  Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. - Kun unntaksvis til barnefamilier og ungdom - Ikke være stigmatiserende - Ivareta barn og unges rett til privatliv og sosialt samvær med andre - Mulighet til å gjøre lekser uforstyrret - Når benyttes skal NAV-kontoret så vidt mulig umiddelbart iverksette tiltak for å sikre overgang til varig botilbud  207 husstander med barn i midlertidig bolig i : 133 og 2010: 147  33 husstander med opphold i mer enn 3 måneder i : 31 og 2010: 30


Laste ned ppt "Hva gjør Arbeids- og velferdsdirektoratet? Nettverk for implementering av barnekonvensjonen i kommunene, Bodø 22 – 23 januar 2013."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google