Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kurs for tillitsvalgte innen HRR – om ”litt av hvert”

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kurs for tillitsvalgte innen HRR – om ”litt av hvert”"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs for tillitsvalgte innen HRR – om ”litt av hvert”
Hotel Wassilioff, Stavern

2 Ønsker om tema Arbeidstid og vaktlister Heltid, deltid og ekstrahjelp
Ansettelseskontrakt Advarsler og oppsigelser Regionale verneombud Protokoller Lønnsforhandlinger og lønnsplassering Helligdagstillegg

3 Ønsker om tema Arbeidstid og vaktlister Heltid, deltid og ekstrahjelp
Ansettelseskontrakt Advarsler og oppsigelser Regionale verneombud Protokoller Lønnsforhandlinger og lønnsplassering Helligdagstillegg

4 TEMA – ansettelse og oppsigelse

5 TEMA – ansettelse og oppsigelse
Arbeidskontrakten er utgangspunktet et individuelt forhold mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver ……men du som tillitsvalgt er likevel ikke uten påvirkningsmulighet!

6 Ansettelse Heltid = ansettelse på full tid Deltid = ansettelse på mindre enn full tid Midlertidig = ansettelse på hel- eller deltid i en tidsbestemt periode Ekstrahjelp = er en midlertidig ansatt som kun er ansatt når det avtales arbeid

7 Riksavtalens bestemmelser
RIKSAVTALEN § 1.4 – Arbeidsavtale Snarest og senest 14 dager etter ansettelsen skal det utstedes skriftlig arbeidsavtale i henhold til Arbeidsmiljølovens §§ 14-5 og Om nødvendig skal arbeidsavtalen oversettes til et språk som arbeidstakeren forstår. Den enkelte arbeidstaker har krav på å få nedfelt i sin arbeidsavtale en beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori. Det vises for øvrig til Arbeidsmiljølovens § 14-6, c og HMS-forskriften.

8 Arbeidsmiljølovens bestemmelser
§ Krav om skriftlig arbeidsavtale (1) Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Arbeidsgiver skal utforme et utkast til arbeidsavtale i samsvar med § Arbeidstaker har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt eller annen representant både ved utarbeidelse og ved endringer i arbeidsavtalen. (2) I arbeidsforhold med en samlet varighet av mer enn en måned skal skriftlig arbeidsavtale foreligge snarest mulig og senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte. (3) I arbeidsforhold med kortere varighet enn en måned eller ved utleie av arbeidskraft, skal det umiddelbart inngås skriftlig arbeidsavtale.

9 Arbeidsmiljølovens bestemmelser
§ Minimumskrav til innholdet i den skriftlige avtalen (1) Arbeidsavtalen skal inneholde opplysninger om forhold av vesentlig betydning i arbeidsforholdet, herunder: partenes identitet, arbeidsplassen. Dersom det ikke eksisterer noen fast arbeidsplass eller hovedarbeidsplass skal arbeidsavtalen gi opplysning om at arbeidstakeren arbeider på forskjellige steder, og oppgi forretningsadressen eller eventuelt hjemstedet til arbeidsgiver, en beskrivelse av arbeidet eller arbeidstakerens tittel, stilling eller arbeidskategori, tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse, forventet varighet dersom arbeidsforholdet er midlertidig,

10 Arbeidsmiljølovens bestemmelser
Fortsettelse…. f) eventuelle prøvetidsbestemmelser, jf. § 15-3 sjuende ledd og § 15-6, g) arbeidstakerens rett til ferie og feriepenger og reglene for fastsettelse av ferietidspunktet, h) arbeidstakerens og arbeidsgiverens oppsigelsesfrister, i) den gjeldende eller avtalte lønn ved arbeidsforholdets begynnelse, eventuelle tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i lønnen, for eksempel pensjonsinnbetalinger og kost- eller nattgodtgjørelse, utbetalingsmåte og tidspunkt for lønnsutbetaling,

11 Arbeidsmiljølovens bestemmelser
Fortsettelse…. j) lengde og plassering av den avtalte daglige og ukentlige arbeidstid, k) lengde av pauser, l) avtale om særlig arbeidstidsordning, jf. § 10-2 andre, tredje og fjerde ledd, m) opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet. Dersom avtale er inngått av parter utenfor virksomheten skal arbeidsavtalen inneholde opplysninger om hvem tariffpartene er.

12 Arbeidsmiljølovens bestemmelser
§ Midlertidig ansettelse (1) Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås: når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten, for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat), for praksisarbeid, deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten, for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten. Arbeidsgiver skal minst en gang per år drøfte bruken av midlertidig ansettelse etter bestemmelsene i dette ledd med de tillitsvalgte.

13 Opphør av et arbeidsforhold
Ved oppsigelse eller avskjed – be umiddelbart avdelingen eller forbundet om råd eller bistand i saken!!

14 Riksavtalens bestemmelser
RIKSAVTALEN § Oppsigelse og avskjed Oppsigelsesfrister, oppsigelsens form, angivelse og innhold, vern mot usaklig oppsigelse og avskjed, oppsigelsesvern i spesielle tilfeller samt arbeidstakers rett til å kreve forhandlinger, reise søksmål og de frister som gjelder i forbindelse med dette reguleres av Arbeidsmiljølovens kapittel 15 og 17. Oppsigelsestid ut over 2 måneder kan ikke avtales.

15 Arbeidsmiljølovens bestemmelser
§ Formkrav ved oppsigelse (1) Oppsigelse skal skje skriftlig. (2) Oppsigelse fra arbeidsgivers side skal leveres til arbeidstaker personlig eller sendes i rekommandert brev til arbeidstakers oppgitte adresse. Oppsigelsen skal anses for å ha funnet sted når den er kommet fram til arbeidstaker. Oppsigelsen skal inneholde opplysninger om arbeidstakers rett til å kreve forhandling og reise søksmål, retten til å fortsette i stillingen etter bestemmelsene i §§ 17-3, 17-4 og 15-11, de frister som gjelder for å kreve forhandling, reise søksmål og for å fortsette i stillingen, og hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i en eventuell tvist. Er oppsigelsen begrunnet i virksomhetens forhold, skal den også inneholde opplysninger om fortrinnsrett etter § 14-2.

16 Advarsler Advarsel er ikke definert eller regulert i lov- eller avtaleverk, men kan brukes som forvarsel til en ”reaksjon” fra arbeidsgiver og som dokumentasjon i en oppsigelse-/avskjedssak Advarsel kan gis for brudd på arbeidskontrakt, arbeidsreglement, andre interne regler eller om du har gjort noe ”jævlig dumt” Advarsler kan danne grunnlag for oppsigelse eller avskjed En urettmessig advarsel bør besvares skriftlig fra arbeidstakeren side

17 TEMA – arbeidstid og vaktlister

18 Hvorfor skal vi ha vaktlister?

19 Hvorfor skal vi ha vaktlister?
Vaktlisten regulerer den ansattes arbeidsplikt i henhold til arbeidskontrakten Den regulerer fritiden til den enkelte Den regulerer retten til overtidsbetaling Den regulerer retten til sykepenger i arbeidsgiverperioden Den regulerer ferieavviklingen på hellig- og høytidsdager

20 Hva må du som tillitsvalgt vite for å lage en vaktliste?

21 Hva må du som tillitsvalgt vite for å lage en vaktliste?
Bedriften/avdelingens åpningstid Bemanningsnøkkelen – hvor mange skal det være på vakt til en hver tid De ansattes stillingsstørrelser Enkeltansattes behov for tilpasset arbeidstid eller annen form for tilrettelegging Når du vet dette er det bare å sette i gang – for rammene for å finne løsninger innenfor lov- og avtaleverket er svært vide!

22 Arbeidstid - vaktlister
Det første du må finne ut er hvilken ukentlig arbeidstid de ansatte skal ha i henhold til skiftordningen Er det dagtidsarbeid, skiftarbeid, helgevakter osv. ?

23 § 2 Arbeidstid og fridager
Riksavtalen § 2 Arbeidstid og fridager 1. Den alminnelige arbeidstid 1.1 Arbeidstakere som omfattes av 37,5 timer pr. uke er: 1.1.1 Dagtidsarbeidere. 1.1.2 Turnusarbeide og andre arbeidstidsordninger som ikke går under pkt. 1.2 og pkt. 1.3 nedenfor. 1.2 Arbeidstakere som omfattes av 35,5 timer pr. uke er: 1.2.1 Arbeid som drives “hovedsakelig” om natten. skiftsarbeid og “sammenlignbart” turnusarbeide som regelmessig drives på søn- og/eller helligdager. 1.2.3 Arbeidstidsordninger som medfører at den enkelte må arbeide minst hver tredje søn- og/eller bevegelig helligdag Arbeidstakere som omfattes av 33,6 timer pr uke er: 1.3.1 Helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid, jfr Arbeidsmiljølovens 10-4 (6).

24 Arbeidstid - vaktlister
uke fire kalenderuker måned 37,5 timers arbeidsuke = 150 timer på fire uker = 162 timer i snitt 35,5 timers arbeidsuke = 142 timer på fire uker = 154 timer i snitt 33,6 timers arbeidsuke = 134,4 timer på fire uker = 145 timer snitt

25 Arbeidstid - vaktlister
Så starter morroa, for nå skal vi finne ut hvordan vi skal sette opp vaktene…. Her finnes det like mange muligheter som det finnes bedrifter

26 § 2 Arbeidstid og fridager
Riksavtalen § 2 Arbeidstid og fridager 2. Inndeling av den ukentlige arbeidstid 2.1 Den ukentlige arbeidstid som i gjennomsnitt ikke skal overstige 35,5 time (37,5) kan ved skriftlig avtale mellom bedrift og arbeidstaker ved tillitsvalgte eksempelvis ordnes på følgende måter: 2.1.1 Daglig arbeidstid på 7 timer og 5 minutter (35,5 timer pr. uke) eventuelt 7 timer og 30 minutter (37,5 timer pr. uke) på hver av ukens 5 arbeidsdager. Med daglig arbeidstid forstås effektiv arbeidstid. Dette er hovedregelen for arbeidstid, og de reglene som gjøres gjeldende der hvor man ikke har blitt enige om en arbeidstidsordning (vaktliste) som tilsier noen annet. Vi har med andre ord en normalarbeidsuke med fem arbeidsdager med like lang varighet som utgangpunkt.

27 § 2 Arbeidstid og fridager
Riksavtalen § 2 Arbeidstid og fridager 2.1.2 Den daglige arbeidstid er lenger enkelte av ukens arbeidsdager og kortere andre, slik at gjennomsnittet for den enkelte uke blir 35,5 timer (37,5 timer). 2.1.3 Den ukentlige arbeidstid er lenger enn 35,5 timer (37,5 timer) pr. uke enkelte perioder av året mot tilsvarende kortere arbeidstid i andre perioder. 2.1.4 Den nåværende ukentlige arbeidstid opprettholdes eller delvis reduseres mot at det gis tilsvarende fridager spredt ut over hele året eller konsentrert til enkelte perioder. 2.1.5 Sammenhengende fritid enkelte perioder av året. Det kan også bli spørsmål om andre ordninger etter skriftlig avtale. Disse punktene er en opplisting av mulige innretninger på arbeidstidsordningen (vaktlisten).

28 § 2 Arbeidstid og fridager
Riksavtalen § 2 Arbeidstid og fridager 2.1.6 Det skal ved skriftlig avtale på bedriften kunne etableres andre arbeidstidsordninger. Blir ikke partene på bedriften, eventuelt med bistand av organisasjonene, enige om ordningen av den alminnelige arbeidstid, skal reglene nevnt i pkt gjelde. Denne bestemmelsen viser at listen med alternativer ikke er uttømmende, men viser også til at det betinger enighet for å innføre andre ordninger enn det punkt sier.

29 § 2 Arbeidstid og fridager
Riksavtalen § 2 Arbeidstid og fridager 2.2 Der hvor partene blir enige om en ujevn arbeidstid, må den periode som gjennomsnittet 35,5 (37,5) timer pr. uke skal regnes over, ikke være lenger enn arbeidsforholdets antatte varighet og hva som Arbeidsmiljøloven gir anledning til. Denne bestemmelser viser til arbeidsmiljølovens bestemmelser om gjennomsnittsberegning av arbeidstid, både hva angår arbeidstidens lengde og ordningens varighet. Alle alternativene som listes opp som mulige innretninger av arbeidstiden (vaktlisten), er begrenset av de rammer arbeidsmiljøloven opplister.

30 Grensene i arbeidsmiljøloven ved gjennomsnittsberegning
Andre ordninger – rotasjon/innarbeidingsordninger 13 t/dag – 54 t/uke 10 t/dag – 54 t/uke 9 t/dag t/uke Avtales med arb.taker (I bedrifter uten tariffavtale) Avtales med tillitsvalgte Disp. fra arb.tilsyn Fagforening med innstillingsrett

31 § 2 Arbeidstid og fridager
Riksavtalen § 2 Arbeidstid og fridager 2.3 Der hvor ikke annet er avtalt, kan den ordning som er truffet vedrørende den alminnelige arbeidstid sies opp av hver av partene med varsel på 2 måneder. Ingen ordning kan opphøre før den periode hvor arbeidstiden i ukentlig gjennomsnitt skal være 35,5 timer (37,5) er til ende. Dersom vaktlisten sies opp, og det ikke oppnås enighet om ny ordning innen oppsigelsestidens utløp, gjelder den nåværende ordningen inntil saken er avklart. Dette kan for orden skyld være greit å nedfelle i en evt. uenighetsprotokoll, dersom partene ikke blir enige om en ny ordning.

32 Arbeidstid - vaktlister
Så var det fridagene da, for dem er vel minst like viktig å få plassert riktig som arbeidsdagene….. Det kan være lurt å starte med å plotte inn fridagene når dere starter med en vaktliste

33 § 2 Arbeidstid og fridager
Riksavtalen § 2 Arbeidstid og fridager 3. Fridager 3.1 Arbeidstiden skal ordnes slik at den ansatte i gjennomsnitt over maksimalt en 6 ukers periode får 2 fridager pr. uke. Arbeidstakernes fridager skal søkes variert og mest mulig lagt til søn – og helligdager. Av hensyn til arbeidstakerne skal flest mulig av fridagene legges til lørdager i forbindelse med søndagsfri. Hvis mulig skal det være første vakt før og siste vakt etter de to sammenhengende fridager.

34 § 2 Arbeidstid og fridager
Riksavtalen § 2 Arbeidstid og fridager 3.2 Minst hver annen uke skal det være 2 sammenhengende fridager hvor den ene dagen skal legges til søndag. Bedriftens driftsform bestemmer den andre dagen. For øvrig kan fridagene legges adskilt. Reglene om søndagsfri hver 2. uke gjelder ikke for sesong – og ekstraarbeidere. Begrenses likevel av arbeidsmiljøloven. Arbeiderne skal ha oftere søndagsfri hvis dette driftsmessig er mulig. Mener arbeiderne at det er driftsmessig mulig ved endring av vaktlisten å gi søndagsfri i større utstrekning, kan saken tas opp til behandling på bedriften. Blir partene ikke enige, kan saken innbringes for organisasjonene og eventuelt avgjøres ved en nemnd.

35 Arbeidstid - vaktlister
Så kommer vi til bestemmelsene om inngåelse av den avtalen som den skriftlig oppsatte vaktlisten er

36 § 2 Arbeidstid og fridager
Riksavtalen § 2 Arbeidstid og fridager 4. Inndeling av arbeidstid og fridager 4.1 Når det er fastslått hvordan den alminnelige arbeidstid skal ordnes, skal inndelingen av arbeidstiden fastsettes ved avtale (skriftlig oppsatt vaktliste) mellom bedriftens leder og arbeiderne ved deres tillitsvalgte, …… 4.2 Før vaktliste sies opp skal den part som ønsker dette informere om bakgrunnen. 4.3 Det skal tas hensyn til den enkelte avdelings behov for utveksling av informasjon ved vaktskifte.

37 § 2 Arbeidstid og fridager
Riksavtalen § 2 Arbeidstid og fridager 4.4 Den daglige arbeidstid skal være sammenhengende, bare avbrutt av 1 eller 2 spisepauser som sammenlagt ikke må overstige 1 time. 4.5 Spisepause Se Arbeidsmiljøloven § 10-9. § Pauser (1) Arbeidstaker skal ha minst en pause dersom den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. Pausene skal til sammen være minst en halv time hvis den daglige arbeidstid er minst åtte timer. Dersom arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen eller der det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden. Når forholdene gjør det nødvendig, kan pausen forskyves. 4.6 Vaktlisten settes opp for en runde på minst 4 uker. Oppnås ikke enighet om vaktlisten avgjøres tvisten av en nemnd som nevnt i pkt. 4.1. 4.7 I forbindelse med feriefravær, sykdomsfravær o.l. skal det mellom bedriften og tillitsvalgte opptas drøftelse om inntakelse av vikarer i de tilfeller hvor arbeidsbyrden kan bli for stor for de øvrige arbeidstakerne. Det vises for øvrig til Hovedavtalens § 9-3.

38 Arbeidstid - vaktlister
Er det noe vi har glemt?

39 Arbeidstid - vaktlister
Er det noe vi har glemt? ……er det noen som ikke skal på vaktlista?

40 § 2 Arbeidstid og fridager
Riksavtalen § 2 Arbeidstid og fridager 5. Deltidsansatte Deltidsansatte er arbeidstakere som står på vaktliste, men ikke er beskjeftiget full daglig eller ukentlig arbeidstid. Uten avtale med den enkelte er det ikke adgang til å kreve mer arbeid ut over den fastsatte deltid. Over en 6 ukers periode avmerkes gjennomsnittlig 2 dager pr. uke som er den deltidsansattes ukentlige fridager. (Vedrørende overtidsbetaling se § 4 pkt. 1.7.) 6. Ekstrahjelp Ekstrahjelp er arbeidstaker som tilkalles etter behov. De har ingen fast vaktliste å gå etter og har heller ingen garanti for hvilken utstrekning det vil være arbeid for dem.

41 Arbeidstid - vaktlister
Er det noe mer vi bør tenke på?

42 Arbeidstid - vaktlister
Er det noe mer vi bør tenke på? ….kanskje jul, påske og pinse?

43 § 2 Arbeidstid og fridager
Riksavtalen § 2 Arbeidstid og fridager 7. Spesielle bestemmelser Jul, påske og pinse skal arbeiderne, i den utstrekning arbeidsgiveren finner at den daglige drift tillater det, gis fri. Det fastlønte personalet skal, hvis det gis fri, ikke trekkes i lønn. For det prosentlønte personale gjelder reglene i § 5 punkt 5. Faste garantibeløp per dag/vakt. Ekstraordinær vaktliste settes opp for disse dager i samråd med tillitsvalgte 14 dager i forveien. Ovenstående bestemmelser skal ikke være til hinder for, der hvor partene er blitt enige om en ujevn arbeidstid (se foran under pkt og pkt. 5.1), å henlegge tilgodehavende fritid til disse høytider. De ordinære ukentlige fridager som er fastsatt på vaktlisten kan ikke flyttes uten at partene er blitt enige om det.

44 TEMA – regionale verneombud

45 TEMA – regionale verneombud
Bakgrunn Ordningen med regionale verneombud for bygg og anlegg er en forskrift til Arbeidsmiljøloven Regjerningen foreslo i sin handlingsplan II mot sosial dumping å vurdere innføring av en ordning med regionale verneombud for hotell- og restaurantbransjen Underveis i fastsettingen av handlingsplanen ble det i tillegg foreslått innføring av en slik ordning for renholdsbransjen Ordningene for nye bransjer er vedtatt og er under etablering

46 X- antall regionale verneombud

47 Hvem kan bli regionalt verneombud?
Krav: § 4. Kvalifikasjoner mv. Regionale verneombud skal ha minst tre års erfaring fra arbeid innenfor den bransjen de skal være verneombud for, og ha minst to års erfaring som verneombud. Kvalifikasjonskravene kan i særlige tilfeller fravikes. Regionale verneombud plikter å gjøre seg kjent med de regler om helse-, miljø- og sikkerhet som gjelder for sin bransje.

48 X- antall regionale verneombud
Fondsstyre

49 Hva gjør fondsstyret Fondsstyret er ansvarlig for ordningene Fondsstyret består av Fellesforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund, NHO Reiseliv, NHO Service og Arbeidstilsynet (leder for styret) Fondsstyret har ansvar for fastsettelse og innkreving av avgift, godkjenning av regionale verneombud, fastsettelse av antall ombud osv.

50 X- antall regionale verneombud
Fondsstyre Arbeidstilsynet

51 Arbeidstilsynets oppgaver
Leder fondsstyret Er arbeidsgiver for de regionale verneombudene for hotell, restaurant og renholdsbransjen Holder kontorlokaler osv. for verneombudene

52 X- antall regionale verneombud
Fondsstyre Arbeidstilsynet Forskrift

53 Regionale verneombuds myndighet og oppgaver
§ 5. Regionale verneombuds myndighet og oppgaver De regionale verneombudene skal virke på arbeidsplasser som ikke har valgt verneombud eller opprettet arbeidsmiljøutvalg i samsvar med arbeidsmiljølovens regler. På arbeidsplasser hvor det ikke er valgt verneombud, skal det regionale verneombudet gjøre arbeidsgiver og arbeidstakerne oppmerksom på plikten til å ha verneombud etter arbeidsmiljøloven § 6-1. Hvis verneombud etter dette ikke velges eller utpekes, skal det regionale verneombudet gi melding til Arbeidstilsynet. Inntil verneombud er valgt for arbeidsplassen, har det regionale verneombudet samme myndighet som verneombud har etter arbeidsmiljøloven § 6-2 første til sjette ledd og § 6-3. Det regionale verneombudet kan delta ved Arbeidstilsynets inspeksjoner i virksomheten.

54 Regionale verneombuds myndighet og oppgaver
§ 6. Rett til opplysninger Regionale verneombud har samme rett til opplysninger fra virksomhetene som ordinære verneombud har, og ellers til de opplysninger som anses nødvendige for at det regionale verneombudet skal kunne utføre sine oppgaver etter § 5 i denne forskrift.

55 X- antall regionale verneombud
Fondsstyre Fellesforbundet Forskrift Avgift fra bedriftene Oppstartkapital

56 Finansiering Ordningen skal finansieres av at alle bedriftene i bransjene omfattet av ordningen må betale inn avgift til ordningen Avgiften er minimum kroner 250,- (enkeltmannsforetak) eller 0,065% av lønnsutgiftene til bedriften

57 X- antall regionale verneombud Skal arbeide som verneombud
Fondsstyre Ansvar for ordningene Arbeidstilsynet Arbeidsgiver Forskrift Myndighet/ oppdrag Avgift fra bedriftene Oppstartkapital

58 TEMA – protokoller

59 Tid, sted og bedrift:. Til stede i møtet:…………… Sak/saker:………………………………
Tid, sted og bedrift: Til stede i møtet:…………… Sak/saker:………………………………. Klubbens syn på saken:………………… ………………………………………….. Bedriftens syn på saken:………………... Konklusjon:……………………………... ……(enig/uenig/oppfølging/frist)………. Signatur klubb Signatur bedrift

60


Laste ned ppt "Kurs for tillitsvalgte innen HRR – om ”litt av hvert”"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google