Skriveopplæring for MK

Presentasjon om: "Skriveopplæring for MK"— Utskrift av presentasjonen:

1 Skriveopplæring for MK
Levanger Esben K Kamstrup

2 Skrivesenteret Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking
Skriving som grunnleggende ferdighet Fra Udir -> ILU NTNU Nasjonale satsinger Etter- og videreutdanning

3 Skrivesenteret Skriveopplæringen har to litt ulike fokus:
å lære å skrive å skrive for å lære

4 NORM-prosjektet De ulike skrivehandlingene kan være hensiktsmessig for ulike formål, og disse fire møter en ofte i skolen: Reflekterende skrivehandlinger - å reflektere Overbevisende skrivehandlinger - argumentere for, drøfte Utforskende skrivehandlinger - å undersøke, resonnere, tolke og å analysere Beskrivende skrivehandlinger - å beskrive og å gjøre rede for

5 Læreplananalyse Læreplan i mediesamfunnet - felles programfag i utdanningsprogram for medier og kommunikasjon På vg1 er det den beskrivende skrivehandlingen som er mest representert På vg2 endres dette slik at den argumenterende blir likestilt med den beskrivende På vg2 og vg3 er det i liten grad krav om tolkende teksttyper.

6 Å skrive som grunnleggende ferdighet i mediesamfunnet
Å kunne skrive i mediesamfunnet innebærer å redegjøre skriftlig for mediefaglige tema og problemstillinger og dokumentere prosessen bak en medieproduksjon ved å bruke relevant fagterminologi. Skriving som grunnleggende ferdighet i dette faget etterspør altså to beslektede beskrivende skrivehandlinger.

7 Eksamen i mediesamfunnet
Oppgave 1 Du skal planlegge et medieprodukt til bruk i en debatt. Medieproduktet kan være en videosnutt (30-50 sekunder), en podkast (2-3 minutter) eller et skriftlig innlegg. Publiseringskanal bestemmer du selv. Forklar hvordan du går fram for å lage medieproduktet. Begrunn valgene dine. Bruk én av de to påstandene under som tittel på produktet ditt: Blogging er en fare for demokratiet eller Blogging er en styrke for demokratiet. Oppgave 2 Drøft om ytringer fra bloggere og influensere kan være med på å påvirke samfunnsdebatten. Trekk inn faglige perspektiver, som teorier om mediepåvirkning, offentlighet og demokrati.

8 Skrivehandlinger i faget
beskrivende overbevisende tolkende Mediesamfunnet 1 7+1 1+1 Mediesamfunnet 2 3+2 6+1 2+1 Mediesamfunnet 3 3+3 8 1+2 Skriving som grunnleggende ferdighet 2 Eksamen

9 Vurderingsskjema til eksamen, norsk Vg3
Felles 1 Karakter 2 Eksamenssvaret Karakter 3 – 4 Karakter 5 – 6 Språk og formelle ferdig­heter har sammenbinding mellom setninger og avsnitt viser at eleven mestrer hoved­formene i formverket til en viss grad viser at eleven mestrer orto­grafi og tegnsetting til en viss grad skiller mellom sitat og egen­produsert tekst og oppgir kilder har nokså god/god sammenbind­ing mellom setninger og avsnitt viser at eleven stort sett mestrer formverket har stort sett korrekt ortografi og tegnsetting markerer sitat og viser til kilder på en ryddig måte har god sammenbinding mellom setninger og avsnitt viser at eleven mestrer formverket har gjennomgående korrekt ortografi og tegnsetting markerer sitat og viser til kilder ryddig og nøyaktig

10 Vurderingsskjema til eksamen, norsk Vg3
Informative, argumenterende og resonnerende tekster 1 Karakter 2 Den aktuelle elevteksten Karakter 3 – 4 Karakter 5 – 6 Språk og formelle ferdig­heter har en viss struktur og sammen­heng gjør greie for faglige emner på en enkel måte argumenterer på en delvis overbevisende måte viser noe refleksjon bruker eventuelle kilder på en delvis relevant måte har stort sett hensiktsmessig struktur og god sammenheng gjør greie for faglige emner på en stort sett klar måte argumenterer saklig, på en stort sett overbevisende måte viser nokså god/god evne til refleksjon bruker eventuelle kilder på en relevant og etterprøvbar måte har hensiktsmessig struktur og god sammenheng gjør greie for faglige emner på en presis måte argumenterer saklig, på en overbevisende måte viser meget god evne til refleksjon bruker eventuelle kilder relevant, etterprøvbart og selvstendig

11 Hva vet vi om god skriveundervisning?
Prinsipp 1: Skriv mye på fagenes premisser, og bruk skriving i kunnskapstilegnelsen. Alle lærere er skrivelærere. For at elevene skal lære å skrive, må de skrive mye. Gjennom skriving dokumenterer elevene kunnskapen sin. Skriving er et redskap for læring, refleksjon og kunnskapsutvikling. Skriving på fagenes prinsipp.

12 Hva vet vi om god skriveundervisning?
Prinsipp 2: Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling. En god vurderingspraksis fører til økt læringsmotivasjon, mer elevmedvirkning og bedre læringsutbytte Læringsfremmende vurderingspraksis handler også om å gi respons som er tilpasset formålet med skriveoppgaven Elevene og lærlingene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. (fire prinsipper for god vurderingspraksis Udir)

13 Hva vet vi om god skriveundervisning?
Prinsipp 3: Gjør elevene til strategiske skrivere. Elevene må bli bevisste på hva man gjør når en skriver Skrivestrategier har best effekt Skrivestrategier kan defineres som prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å gjennomføre en skriveoppgave (Hertzberg, 2006). Når vi skal planlegge undervisning med tanke på å utvikle elevenes skrivestrategier, kan det hjelpe å se på skriving som en prosess inndelt i ulike faser.

14 Hva vet vi om god skriveundervisning?
Prinsipp 4: Gi rammer som støtte for elevenes skriving Gi elevene rammer og stillaser som hjelper dem å gjennomføre skolens ulike skriveoppgaver Diskutere tekstoppbygging og typiske kjennetegn ved tekstene Konkrete støttestrukturer i form av skriverammer, setningsstartere eller tekstbindere

15 Hva vet vi om god skriveundervisning?
Prinsipp 5: Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving Skap en kultur for skriving der skriving og lesing av tekst er en integrert del av undervisningen. De lærerne som lykkes best med sin skriveopplæring, skaper et klasserom hvor det nettopp leses, skrives og snakkes om tekst. Skap autentiske skrivesituasjoner. For å lykkes med skriveopplæringen er det viktig at noen av de tekstene elevene skriver, møter en leser. Skap skriveglede gjennom meningsfulle skriveaktiviteter

16 Noe forsking Bruk av eksempler, modellering og tydelige vurderingskriterier gir stor effekt. (Hertzberg 2008). Bruk av modeller og prinsipper for skriving gir positivt utslag når dette kombineres med elevaktiviteter og betydelige mengder trening. (Helstad og Hertzberg 2013). Gode skrivere skapes i et klasserom der man diskuterer tekst og skriving. (Kringstad og Kvithyld 2013). Det finnes få pedagogiske forskningsresultat som er klarere enn at tilbakemelding er svært viktig for læring i alle fag. (Dysthe og Hertzberg (2014).

17 God skriveopplæring i praksis
Ikke undervise om skriving, men gi systematisk skriveopplæring Systematisk skriveopplæring består av: Eksempeltekster Skriverammer Skriving som prosess Tilbakemeldinger underveis i prosessen Betydelig mengde trening

18 God skriveopplæring i praksis
Prinsipp 3: Gjør elevene til strategiske skrivere Dette ikke en lineær prosess. Kompetente skrivere går inn og ut av disse fasene. Førskrivefase Skrivefase Revisjonsfase Sluttføringsfase Strategier før en begynner å skrive Strategier for å komme i gang med teksten Strategier for å revidere teksten Strategier for å ferdigstille teksten

19 God skriveopplæring i praksis
Førskrivefase Skrivefase Revisjonsfase Sluttføringsfase - avkode oppgaveteksten - bruke strategier for idémyldring - aktivere bakgrunnskunnskap - lage disposisjon - modellere skriverammer - bruke modelltekster - tenkeskrive for å komme i gang - benytte skriverammer - lese modelltekst - skrive teksten i deler - fortelle hva man tenker å skrive - lese over egen tekst for å vurdere kvalitet og forbedring - revidere på bakgrunn av respons - bearbeide hele teksten som innledning og avslutning - revidere teksten på ord-, setnings- og makronivå - sammenligne med modelltekst - lese over teksten på ulike måter og med ulike fokus - tekstbehandlingsverktøy - ordbok - søke opp gjengangerfeil - vurdere grafisk utforming

20 Å beskrive og å gjøre rede for
Verbbeskrivelser i læreplanrevisjonen «Å beskrive er å skildre eller gjengi en opplevelse, situasjon, arbeidsprosess eller et faglig emne. Å beskrive noe kan også være å bruke relevante fagbegreper for å systematisere kunnskap om emnet.» Rettet mot en gjenstand eller situasjon «Å gjøre rede for noe er å gi en faglig begrunnet forklaring av et saksforhold, en problemstilling eller noe vi skal undersøke eller gjennomføre.» Å begrunne eller forklare det som er beskrevet.

21 Å beskrive og å gjøre rede for
Vi skal se på: Hvordan kommer dette til uttrykk i de ulike læreplanene? Hva kjennetegner slike tekster? Støttestrukturer til slike tekster

22 Å beskrive og å gjøre rede for
Eksempler fra læreplan beskrive og diskutere medieerfaringer og medieopplevelser gjøre rede for teorier om mediebruk og mediepåvirkning gjøre greie for sosiale mediers betydning for individet og den offentlige debatten gjøre greie for og diskutere grensene for ytringsfrihet gi eksempler på og drøfte problemstillinger knyttet til privat og profesjonell mediebruk, produksjon og publisering

23 Å beskrive og å gjøre rede for
Kjennetegn Holder seg til saken (ikke holdninger og meninger) Objektivt språk uten muntlige innslag som vel, jo og sånn… Bare jeg-form dersom du selv har deltatt i det du beskriver og gjør rede for Presenterende, informerende setninger Bindeord som legger fakta til fakta Tidsforbindere Det er ... Den består av ... Den kan ... Og Dessuten Også I tillegg til Så Deretter Senere Til slutt

24 Å beskrive og å gjøre rede for
Skriveramme for en enkel prosess Beskriv hva som skal gjøres: Hva er det viktigst å gjøre først, og hvordan skal det gjøres? Det neste er Deretter Til slutt

25 Å beskrive og å gjøre rede for
Skriveramme for en «gjøre rede for-oppgave» Strukturerer tekstene for elevene Deler opp teksten Skrivearbeidet gjøres etter hvert Denne er kanskje litt sånn gjør rede for og drøft Fagspråk jeg har bruk for Presentasjon av tematikk Hvorfor er det aktuelt Eksempel på sosiale mediers betydning for individet 1 Hvorfor/hvordan kan dette ha betydning den offentlige debatten Eksempel på sosiale mediers betydning for individet 2 Sammendrag / avrunding

26 Å beskrive og å gjøre rede for
Andre aktuelle teksttyper: Denotative beskrivelser (analyser) Prosessbeskrivelser (rapporter) Nyhetsartikkel Wikipedia-artikkel

27 Å drøfte – argumentere – overbevise
Beskrivelse i læreplanrevisjonen «Å drøfte er å belyse en sak ved å trekke fram forskjellige sider av den, og argumentere både for og imot. Drøftingen kan avsluttes med en konklusjon. Å drøfte kan vi gjøre selvstendig og i dialog med andre. Ordskifte mellom flere om et saksforhold kan bety det samme som å diskutere.»

28 Å drøfte – argumentere – overbevise
Vi skal se på: Hvordan kommer dette til uttrykk i de ulike læreplanene? Hva kjennetegner slike tekster? Støttestrukturer til slike tekster

29 Å drøfte – argumentere – overbevise
Kjennetegn Den er du-orientert (rettet direkte til mottaker). Formålet er ofte å få andre til å se et saksfelt på samme måte som en selv. Man vil påvirke. Det kan også være andre formål. Å overbevise innebærer blant annet å hevde meninger (påstå), uttrykke synspunkt og vurderinger, oppfordre, overtale, reklamere, instruere, argumentere, diskutere – altså ulike ytringer som rettes til en eller flere mottakere. Når man skriver overbevisende / overbeviser, bruker man ofte oppfordringer (spørsmål, imperativer e.a.) eller argumenter (påstander og begrunnelser), overbevisende strategier. I argumenterende tekster vil det være vanlig med forbindere som markerer årsak – virkning (derfor, fordi, altså, på grunn av) og motsetning (men, derimot, til tross for, selv om). Eksempler på overbevisende tekster: reklameannonse, politisk brosjyre, leserinnlegg etc.

30 Å drøfte – argumentere – overbevise
Eksempler fra læreplan drøfte problemstillinger knyttet til ytringsfrihet i mediebransjen vurdere retorikk og argumentasjon i egne og andres medieuttrykk og drøfte dette opp mot etiske normer og gjeldende regelverk

31 Å drøfte – argumentere – overbevise
Skriveramme for drøftingsoppgave. Strukturerer tekstene for elevene Deler opp teksten Skrivearbeidet gjøres etter hvert For Mot Interessant Påstander du vil bruke for å argumentere for Påstander du vil bruke for å argumentere mot interessante tanker som må undersøkes videre

32 Å drøfte – argumentere – overbevise
Drøft om ytringer fra bloggere og influensere kan være med på å påvirke samfunnsdebatten. Trekk inn faglige perspektiver, som teorier om mediepåvirkning, offentlighet og demokrati. Altså: Kan ytringer fra bloggere / influensere være med på å påvirke samfunnsdebatten? Argumenter for Argumenter mot

33 Å drøfte – argumentere – overbevise
Emnet vi diskuterer er… Argument for Argument 1     Begrunnelse Argument 2 Argument 3 Argument mot Min konklusjon: oppsummerer argumentene bringer ikke inn noe nytt eget syn

34 Å drøfte – argumentere – overbevise
Jeg mener at Fordi Årsaken til at jeg mener dette er En annen grunn er Dessuten Fordi Disse årsakene viser at

35 Å drøfte – argumentere – overbevise
I en drøfting kan det være greit å ha et ordforråd. Han, hun eller de… antyder imøtegår sier argumenterer for/mot innrømmer skriver bemerker insinuerer synliggjør beskriver kommenterer tenker seg drøfter mener tilføyer forestiller seg oppfordrer understreker forklarer oppsummerer utdyper foreslår påpeker viderefører forstår påstår vil frykter refererer viser til hevder ønsker

36 Å drøfte – argumentere – overbevise
Setningsstartere - setningsbindere deretter i løpet av likedan samtidig derfor i motsetning til likevel selv om derimot i likhet med men siden dermed i tillegg når til slutt fordi i stedet for også til tross for ettersom imens på grunn av uansett fra nå av

37 Å drøfte – argumentere – overbevise
Setningsbindere Type forbindere Grammatisk kategori Eksempler Additive forbindere Konjunksjoner Adverb Adverbiale uttrykk og, samt, også, videre, dessuten, forresten, til og med, på samme måte som, for eksempel Adversative Subkonjunksjoner men, enda, selv om, derimot, like vell, imidlertid, istedenfor, til tross for, tross i, tvert i mot Alternative eller, enten - eller alternativt Temporale da, når, mens, innen, siden så, deretter, etterpå, endelig, da, når senere, tidligere, samtidig Kausale for, så, fordi, da, slik at, hvis derfor, altså, dermed, således, av den grunn

38 Å drøfte – argumentere – overbevise
Tematiske avsnitt Hva er en temasetning? En temasetning er den første setningen i avsnittet. Den introduserer hovedidéen i avsnittet. Den gir leseren en pekepinn om hva avsnittet handler om. Setningen er generell og uten for mange detaljer.

39 Å drøfte – argumentere – overbevise
Tematiske avsnitt Hva er en kommentarsetning? En kommentarsetning kommer etter temasetningen. Den støtter og underbygger temasetningen. Den gir fakta, eksempler og detaljer. Et avsnitt kan ha flere kommentarsetninger.

40 Å drøfte – argumentere – overbevise
Tematiske avsnitt Hva er en avsluttende setning? Den avsluttende setningen er den siste setningen i avsnittet. Den kan for eksempel konkludere med hva avsnittet handlet om, stille et tankevekkende spørsmål eller peke mot hva neste avsnitt skal omhandle. Det er ikke alle avsnitt som har avsluttende setninger.

41 Å drøfte – argumentere – overbevise
Et annet argument er at man ikke kan stole på det som står på Wikipedia. De som hevder dette peker på at hvem som helst kan gå inn og redigere innholdet i artiklene, og av den grunn blir Wikipedia mindre pålitelig. Wikipedia har derimot et annet syn på saken. I artikkelen Wikipedia og kildekritikk (Wikipedia, ) skriver Wikipedia at deres erfaring er det motsatte. Jo flere som kan rette feil, desto færre feil blir det. Deres motargument mot at «hvem som helst kan skrive hva som helst» er «hvem som helst kan rette opp feil eller forbedre artiklene». Men er det slik at mange brukere fører til mer korrekte artikler? I en studie fra 2017 hevder...

42 Å drøfte – argumentere – overbevise
Oppgaveformuleringer: Skriv en artikkel der du drøfter fordeler og ulemper med å bruke Wikipedia som kilde i skolearbeid. Hva forventes av en slik tekst? Gjør rede for saken Ulemper med Wikipedia - argument - begrunnelsex Fordeler med Wikipedia - argument - begrunnelsex Egne vurderinger og konklusjon God struktur Temasetninger Forbindere

43 Veien videre Kom i gang med både skriving for å lære og å lære å skrive Støtt elevene i skriveprosessen Sørg for at elevene har noe skrive om. La elevene øve på argumentasjon Skill mellom vurderingssituasjoner og læringssituasjoner. Hvordan skal dere bruke tentamen til jul og påske? Jobb med retorikk, hvordan kan man få teksten til å fremstå som troverdig og argumentene som overbevisende? Bli kompis med norsklæreren. Norskfaget drøfter ofte samfunnsfaglige emner.